Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det er kaldt i store deler av landet, og mange fyrer med ved. Derfor dette snedige spørsmål (kjæresten min og jeg er uenige om hva som er mest varmeøkonomisk):

 

Hvordan utnytter man veden best,

• ved å brenne opp kubbene raskt med god trekk (høy varme)?

• ved å bremse på trekken slik at kubbene varer lengre (lavere varme)?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For min del så funker det best når det brenner sakte og gjerne kombinert med en Ecofan. Spørs jo også hva slags ved man bruker og hva slags ovn man har. Min Jøtul F100 er ikke det beste jeg har vært borti, men det ble bedre så fort jeg fikk hevet den litt fra gulvet.

 

Om man har lavere trekk så betyr ikke det at det blir lavere varme heller?

Endret av Demonfudge
Lenke til kommentar

Jeg har bodd i både villa og blokkleilighet med vedfyring som hovedvarme, og lav trekk er definitivt alfa og omega. Om huset er riktig isolert trenger man sjelden fyre hardt for å hardt for å holde en behagelig romtemperatur, og alt man vil oppnå med høy trekk er et vanvittig vedforbuk.

 

Og hvis huset er stort er nevnte Ecofan er mer effektiv måte å spre varmen på enn å fyre hardere.

Lenke til kommentar

Det er kaldt i store deler av landet, og mange fyrer med ved. Derfor dette snedige spørsmål (kjæresten min og jeg er uenige om hva som er mest varmeøkonomisk):

 

Hvordan utnytter man veden best,

• ved å brenne opp kubbene raskt med god trekk (høy varme)?

• ved å bremse på trekken slik at kubbene varer lengre (lavere varme)?

Utnytter best, som i får ut mest energi per kubbe? Ny eller gammel ovn?

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvordan utnytter man veden best,

• ved å brenne opp kubbene raskt med god trekk (høy varme)?

• ved å bremse på trekken slik at kubbene varer lengre (lavere varme)?

Det enkle svaret er at ved god trekk blir forbrenningen mer fullstendig og mer av energien i veden blir omgjort til varme.

 

Det som kompliserer problemstillingen er hva som skjer med varmen etterpå. Hvis veden brennes fort og effektivt vil rommet raskere varmes opp. Dette gir en økt temperaturgradient gjennom ytterveggen og derfor økt varmetap. Derfor kan det være gunstigere å brenne veden sakte slik at passe mengde varme tilføres rommet til enhver tid. Jeg har ikke forsøkt å regne på dette, så jeg vet ikke hva svaret er. Du kan antakelig anta at varmeledningsevnen er uavhengig av temperaturen slik at varmetapet avhenger lineært av temperaturdifferansen. Dermed skulle ikke regnestykket være spesielt vanskelig.

Lenke til kommentar

Det enkle svaret er at ved god trekk blir forbrenningen mer fullstendig og mer av energien i veden blir omgjort til varme.

 

Det som kompliserer problemstillingen er hva som skjer med varmen etterpå. Hvis veden brennes fort og effektivt vil rommet raskere varmes opp. Dette gir en økt temperaturgradient gjennom ytterveggen og derfor økt varmetap. Derfor kan det være gunstigere å brenne veden sakte slik at passe mengde varme tilføres rommet til enhver tid. Jeg har ikke forsøkt å regne på dette, så jeg vet ikke hva svaret er. Du kan antakelig anta at varmeledningsevnen er uavhengig av temperaturen slik at varmetapet avhenger lineært av temperaturdifferansen. Dermed skulle ikke regnestykket være spesielt vanskelig.

Jo, men det igjen spørs hva du vil oppnå, om man vil oppnå en viss komforttemperatur og ser på dette som jobben til varmesystemet, så taper du mer energi før du når temperaturen jo lengre tid du bruker på det. Det ideelle i så måte er jo å tilføre hundretusenvis av watt, så rommet varmes opp på rekordtid uten nevneverdig tap i den korte oppvarmingsperioden. Men igjen kommer ting som kompliserer, svært høy forbrenning vil man kunen anta fører til varmere avgasser fra en vedovn, og det er alltid ett større tap med varmere avgasser (avhengig av lengden på røykrør, pipetype osv)

 

AtW

Lenke til kommentar

Avgassene går ut gjennom pipa på taket. Det har overhodet ingenting å gjøre med temperaturen i selve rommet, AtW

 

Jeg skjønner ikke hva du mener her? Det vi snakker om er jo energieffektivitet, varme som går til noe annet enn oppvarming av innvendige rom er tap. Avgasser går i utgangspunktet som tap, men man får igjen endel i røyrøret, og med feks teglstein, så får man også endel varme igjen via avstråling fra pipa, så avgasstapet er mindre.

 

AtW

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hva du mener her? Det vi snakker om er jo energieffektivitet, varme som går til noe annet enn oppvarming av innvendige rom er tap. Avgasser går i utgangspunktet som tap, men man får igjen endel i røyrøret, og med feks teglstein, så får man også endel varme igjen via avstråling fra pipa, så avgasstapet er mindre.

 

AtW

 

Likevel, med mindre trekk vil avgassen gå mere gradvis, og dermed føre til varmeresistans i teglpipa. Igjen vil dette føre til en bredere metning i materialet, en seigere slags varmeoverføring, hvis du vil.

Lenke til kommentar

Hvis avgassene er varme når de går ut er jo det et større varmetap enn om de er kjølige.

 

Ja, men jeg ser nå at det opprinnelige spørsmålet ikke gjaldt for en hytte eller i ett rom og da er spørsmålet sådan opp i været igjen. Tror det kommer helt ann på materialet, hvor varmeledende det er og ikke minst hvordan den aktuelle pipa er lagt opp.

Lenke til kommentar

Hva er det sannsynelig at hadde skjedd dersom Norge bestemte seg for å bli en republikk? Hva hadde man gjort med den tidligere kongefamilien og "deres" eiendom?

 

Den tidligere kongefamilien hadde blitt privatpersoner. Deres personlige eiendom hadde forblitt i familiens eie, mens "hoffeiendom", som i realiteten er statens eiendom som Kongen får bruke, hadde forblitt statens eiendom.

Lenke til kommentar

Av og til hvis et musikkorps (tenk 17.mai!) står i ro og venter el.l., spiller de en slags "ventemusikk". Trommene holder takten, og noen av de andre instrumentene vil av og til spille litt. Jeg ble en gang forklart at korpset på denne måten "holder seg varme", og dette kalles noe spesielt. Noen som vet hva jeg snakker om?

Lenke til kommentar
Hva er det sannsynelig at hadde skjedd dersom Norge bestemte seg for å bli en republikk? Hva hadde man gjort med den tidligere kongefamilien og "deres" eiendom?

Fint lite forskjell. Kongen har i praksis ikke reell makt i dag. Han er en representasjonsperson for landet og kunne beholdt den stillingen i en republikk. Han og familien ville sannsynligvis fått lov til å fortsatt å bo på statens eiendom.

 

Forskjellen blir mest på papiret (grunnloven og andre lover refererer til stortinget i stedet for kongen) og at ritualene rundt regjeringsskifte endres så de ikke trenger kongens godkjennelse.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Det er kaldt i store deler av landet, og mange fyrer med ved. Derfor dette snedige spørsmål (kjæresten min og jeg er uenige om hva som er mest varmeøkonomisk): Hvordan utnytter man veden best, • ved å brenne opp kubbene raskt med god trekk (høy varme)? • ved å bremse på trekken slik at kubbene varer lengre (lavere varme)?

Jeg tror ikke det er noen stor forskjell, men rask forbrenning gir mer fullstendig forbrenning (til CO2 i stedet for CO som gir sot, uforbrent karbon, i pipa) og er dermed mer effektiv. Men hva som er raskt nok komer an på ovnen, veden, pipa og sikkert flere ting.

 

Når vi først er inne på ved vil jeg tilføye at fuktighet i veden stjeler mye varme for å tines, varmes opp og fordampes. Knusktørr ved gir altså en god del mer varme enn den samme mengden ved med for eksempel 10% fuktighet (maks tillatt fuktighet i kjøpeved er hele 17%). Ved med over ca 30% fuktighet brenner ikke en gang (taper mer varme enn forbrenningen ville frigitt). Veden bør tørkes utendørs fordi innendørs tørking stjeler varme fra huset. Ved er nesten like karbonrik som kull men frigir faktisk litt mer CO2 som kull, målt per kWh avgitt varme på grunn av vanlig fuktighet i veden. Vedfyring gir også så mye NO2 og askestøv at astmatikere kan bli kraftig plaget av det i bystrøk (kaldt, vindstille og inversjon). Ved er vanligvis veldig dyr energi. Det tilsvarer rundt 70-140 øre/kWh avhengig av ovnestype, fyringsmønster osv. Det er bedre for både miljø og lommebok å ha innstallert nok panelovner, varmekabler etc. Hvis det ikke strekker til på de kaldeste dagene er komfyren et godt supplement. Det er vanlig at den kan avgi rundt 4 kW effekt. Åpen dør, viftefunksjon og 100 grader er en rask og god måte å varme kjøkkenet på når man kommer hjem fra jobb. El-verkene er riktignok ikke så glad i slike topplaster, men så lenge det ikke er noen fare for overbelastning på kraftnettet så er det en helt grei metode.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at ved er en veldig dyr oppvarming, det har noen fordeler også. 1 Spon-blokker er endel billigere enn ved (vedbrikketter eller hva det heter), 2. Effekten er svært høy 3. Selv med normal ved så vil en moderne ovn ha ok energipris, 70 øre med nettleie er ikke spesielt dyrt for strøm midt på vinteren.

 

AtW

Lenke til kommentar

Er sponblokker billigere enn ved? Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket prisen.

 

70 øre forutsetter forresten en ny, effektiv, effekttilpasset, rentbrennende ovn og 1000L-sekker. Ovnen er en investering som ofte koster 10-20 tusenlapper. Veden må betales forskuddsvis, det slipper man med strøm. Et par panelovner koster til sammenligning en tusenlapp eller to i investering og kan plasseres mer spredt i huset, etter behov.

 

For folk i kystnære strøk av landet vil luft/luft varmepumper i praksis gi en strømpris på 20-30 øre/kWh avgitt varme. Ved koster det mangedobbelte, ved omtrent samme investeringspris i oppvarmingskilde. Selv på norske steder med langvarig ekstremkulde vil luft/luft varmepumper være gunstig regnet over hele året grunnet gunstige høst og vårperioder. Men i den kaldeste tida bør man ha tilleggsvarme og da er panelovner og varmekabler gunstig både på grunn av energipris, investeringspris og lokal luftforurensing.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...