Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.

[BMWCoupeFtw]

Hva tenker dere om dette her ang det å trekke skuldrene bladene sammen? 

 

[Dufen]

http://www.dagbladet.no/2016/05/18/nyheter/landbruk/innenriks/mat/44258335/

GMO kort omtalt, Dukien har sikkert fått dette med seg i litt bedre kontekst enn DB.no klarer å levere på "tre linjer"?

[Dukien]

Den oppsummerer fint og er i tråd med de andre systematiske oppsummeringer. Det er ingen molekylære forskjellerer eller mekanismer som tilsier at GM mat utgjør større fare enn konvensjonell avl. Bioteknologi er kanskje det emnet som er størst polarisert med gedigne feiloppfatninger. Det er også her størst forskjell mellom forskningsfeltet og befolkningens oppfatning. Teknologien i seg selv er nøytral og det finnes gode og dårlige metoder å bruke dette på. 2. generasjons GM-produkter som tørråte-poteten er en fin eksempel på samfunnsnytte og GM-raps for å berike andelen omega-3 fór til laks er en annen. 1.generasjon fokuserte på å fase ut plantevernmidler på bekostning av én og fikk slik raskt en dårlig rykte.

Tørråte på verdensbasis utgjør det største problemet for potet-industrien. I tillegg har vi insulin for diabetikere, papaya som ble vaksinert mot virus og hadde blitt utryddet uten denne teknologien. Dette er også det samme som skjer med bananen, som har en liten genetisk variasjon og dermed blir raskere utsatt for sykdommer.http://www.motherjones.com/blue-marble/2015/12/hate-gmos-then-prepare-kiss-bananas-goodbye  

Vil tilføye at resistens i seg selv er et generelt problem for landbruket, uavhengig av driftform. Planter produserer egne insektmidler, om det svir i munnen av at vi spiser chilli, tenk deg når skadeinsekter som en flue forsøker å ta en jafs. Noen 1. generasjon planter har blitt designet for å produsere enkelte selv som bakterien Bt. Bt er et insektmiddel. Det brukes i høy grad i økologisk drift i USA blant annet, da som sprøytemiddel, eller det injiseres rett inn i plantene på tomat og squash. Det er mye bedre at plantene selv produserer dette via bioteknologi, enn å sprøyte fra fly, kanner, traktorer som igjen forbruker mer drivstoff og arbeidskraft. Dette er fordi insektene faktisk må spise av Bt-planter for å bli forgiftet, men om man sprøyter med Bt på tradisjonelt vis rammes alle insekter som er på åkeren, inkludert nytteinisekter som også skadeinsekter. 

Vil også tilføye at WHO og FAO mener at bioteknologi er en av flere verktøy for å nå fremtidens mål om en bærekraftig matproduksjon. 

Endret 18. mai 2016 av Dukien

[Dufen]

Kina hadde det beste verktøyet for bærekraftig matproduksjon en stund. Ettbarnspolitikken. Litt usaklig, men jorda tåler snart ikke den befolkningsveksten vi har per i dag.

Mindre mat å bli swole på... 

[Akse]

Et vel så stort problem er vel mengden av mat som blir kastet. 

[War]

Hadde ikke feitingene spist så mye, så hadde det vært nok til alle. 

[Dufen]

Helt enig, det kastes mengder av mat som kunne vært utnyttet i mye større grad. Jeg er selv en synder på det området, mye mat kunne vært brukt som rester...

[Smooshball]

Enig med mat kastingen, men generelt i Asia og Afrika burde det nesten settes en liiiiiten brems snart.

 

[fox]

Spesielt Asia, det er jo flere befolkning i India og Kina enn resten av verden. Hvor sykt er det egentlig???

[Dufen]

Mye bra løftere fra Kina da. 

[Dukien]

Kina hadde det beste verktøyet for bærekraftig matproduksjon en stund. Ettbarnspolitikken. Litt usaklig, men jorda tåler snart ikke den befolkningsveksten vi har per i dag.

 

Mindre mat å bli swole på... 

Enig, befolkningsveksten har kommet på et nivå som gjør det utfordrende. Hans Rosling er en statistiker fra Sverige og verdens befolkningen kommer til å stabilisere seg rundt år 2050. Dette er en av grunnene til at matproduksjonen må betydelig opp samtidig med dette. https://tv.nrk.no/program/KOID27002813/hans-rosling-om-befolkningseksplosjonen

 

Fra et matproduksjon perspektiv og det faktum at de fleste mulige arealer for matjord er tatt samt at matjord aktivt blir bygget ned globalt gjør at vi må produsere mer mat på samme areal. I Norge kom den første rapporten om matsvin og nordmenn hiver i snitt 46,6 kg helt spiselig mat hvert år. Det er med andre ord store muligheter for å forhindre matsvin ved å være smartere angående matkjøp. Politikerne i Norge ser kortsiktig og bygger aktivt ned god matjord som aldri kan komme tilbake. I Norge er det kun 3% dyrkbar mark og det kjempes om å verne det matjordet som er igjen. I tillegg har vi logistikk hvor også her kan mye forberedes. Fra Canada:

 

 

• Individuals waste some $14.6 billion worth of food every year, about 47 per cent of the total. This mainly consists of food items that Canadians buy with the intention of using in their homes, but never do, so it ends up eventually in a landfill or composted.

http://www.cbc.ca/news/business/food-waste-costs-canada-31b-a-year-report-says-1.2869708

 

Rapporten " Security in a World of Natural Resource Scarcity' " analyseres forskjellige dyrkingsmetoder med tanke på i hvilken grad de vil bidra til å fø verden fram mot 2050. IFRPI er sammen med FAO (WHO) verdens to største mat-etater konkluderte i 2014 at øko-landbruk ikke er egnet for å brødfø verden. Årsaken er konsistent lave avlinger på tvers av forskjellige vekster.  og større arbeidsintensitet i form av betydelig mer maskinell og manuell innsats for bekjempelse av ugras og insekter, enn konvensjonelt jordbruk gjør. Men grunnet suksessen til det konvensjonelle landbruket så har den "vestlige elite" valgt å plukke fra øverste hylle til enhver tid. Politisk er det eksempel et mål om å øke øko-produksjonen, samtidig som landbruksvitenskapen som helhet ikke ønsker et ideologisk landbruk hvor opphavet er naturfilosofisk.  

 

Beklager lang post, men for meg med familiebakgrunn innen landbruk er jeg opptatt av fremtidig mattrygghet. Mat i gode tider neglisjeres, men i dårlige tider er det uerstattelig og det gjør mat til en unik vare. Se også min facebook-status fra ifjor hvor det nå er dokumentert at akkurat dårlige avlinger med elendig landbrukstrategi bidro til konflikten vi så i Syria idag, samt Egypt i 2008 : 

https://www.facebook.com/Dukien/posts/10156165592090254?viewas=100000686899395

 

Om du skulle ha mer interesse av dette emnet har en agronom skrivet en kort artikkel om utfordringene her :

http://www.manifesttidsskrift.no/miljofiendtlig-okomat/

 

Leste et sitat som var interessant, den som tror på på en uendelig vekst på en jordklode med ikke-fornyebare ressurser er enten gal, eller en økonom. 

[Bjarnemann]

Begynner man å se på ost som mat istedenfor pålegg, er det jaggu meg mye proteiner og kalorier for penga ~320 kcal og 27g protein til under 70 kr kiloen (billigostene til Rema og Coop er minst like gode som Norvegia). Kommer ikke på så mye kjøtt- og fiskemat som kan hamle opp med det.

Endret 20. mai 2016 av Bjarnemann

[Akse]

Trodde pålegg var mat jeg 

[Dufen]

Vil tro han mente å spise ost uten at man bruker det som pålegg

Mozzarella er forøvrig å anbefale for curlbros, smaker utrolig godt på pizza

[Dukien]

Anbefaling lesing og et godt eksempel på hva som skjer når synsere er toneavgivende i kostholddebatten. Vips er det et kjempemarked for glutenfrie produkter eller etikker med "glutenfritt" for å få matvaren til å bli fremstilt som "sunnere". http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Ikke-blir-du-tynnere-Ikke-blir-du-sunnere-Men-selger_-det-gjor-det--Ingeborg-Senneset-8472254.html

Endret 20. mai 2016 av Dukien

[Akse]

Er ikke noe nytt dette. Samfunnet hiver seg på den ene trenden etter den andre fordi mediene skaper et inntrykk av at dette er noe man trenger. I tillegg har alle en bekjent som føler seg mye bedre etter at han/hun byttet hvetemel med glutenfritt mel, hvor effekten antagelig bare er placebo. 

[Dufen]

Var ikke den colaen med grønn label merka "gluten free"?

Har sett glutenfritt smør, det er "litt" vanskelig å skjønne. Man blir som et rådyr i fjernlys av sånt.

[Bjarnemann]

Glemmer aldri den danske moren på Folkeopplysningen som mente at sønnen hadde blitt fri for autisme etter at familien kutta ut gluten  Har forøvrig en venninne som har reell gluten-allergi. Har måttet anstrenge meg litt for å ikke le av henne og å ta henne alvorlig.

 

Akse: jada.. Pålegg er mat, det også  Mente, som Dufen sa, å spise ost som mer enn pålegg. Har det på alt, til alt og ofte bare alene. Spiser minst 300g dagen nå, genialt. Billig og enkelt.

 

Also: jeg vet at det riktige svaret her er å øke kcal til vekta begynner å øke, men jeg spiser bokstavelig talt som en gris om dagen og går ikke opp i vekt. Har tatt utg i 2700 kcal som dagsbehov, plusser på det jeg forbrenner under trening og slenger på 1000 kcal på toppen av det igjen. Ligger på ~5k kcal dagen uten at vekta øker  Har lest noen steder at etterforbrenninga etter en styrkeøkt tilsvarer omtrent det man har brent under økten. Stemmer dette? Hvis jeg feks brenner 500 på en økt (etter pulsklokkas beregninger, beste beregninga jeg har), bør jeg da spise ~1000 kcal for å kompensere for det jeg har brent under treninga? Hvis svaret på dette er et ja, kan jo det forklare noen av de manglende gainsa. 

 

Edit: når jeg "bare" løfter, og kanskje løper litt her og der, så funker det ganske greit å ta utg i 2700 kcal + kompensasjon for trening +/- det som skal til for å treffe ønsket over-/underskudd. Men trener jeg mye mer funker dette altså på trynet (har opplevd det før også). Kan det være slik at det generelle kaloribehovet øker med veldig høy aktivitet, noen som vet?

Endret 21. mai 2016 av Bjarnemann

[Smooshball]

Dukien, har du noe input på denne artikkelen?

 

I følge Ori Hofmekler skal du vente 30-60 min etter trening før man hiver innpå en protein-shake (100%whey) og deretter 30-60min etter dette enda en shake eller rene proteiner.
grunnen er at når du trener frigjøres fett fra fettcellene som flyter fritt i blodet og blir absorbert i timen etter trening. 

http://chadwaterbury.com/the-truth-about-post-workout-nutrition/

 

Eller er det bare broscience

[Countryman]

 

Also: jeg vet at det riktige svaret her er å øke kcal til vekta begynner å øke, men jeg spiser bokstavelig talt som en gris om dagen og går ikke opp i vekt. Har tatt utg i 2700 kcal som dagsbehov, plusser på det jeg forbrenner under trening og slenger på 1000 kcal på toppen av det igjen. Ligger på ~5k kcal dagen uten at vekta øker  Har lest noen steder at etterforbrenninga etter en styrkeøkt tilsvarer omtrent det man har brent under økten. Stemmer dette? Hvis jeg feks brenner 500 på en økt (etter pulsklokkas beregninger, beste beregninga jeg har), bør jeg da spise ~1000 kcal for å kompensere for det jeg har brent under treninga? Hvis svaret på dette er et ja, kan jo det forklare noen av de manglende gainsa. 

 

Noen ganger er det enklest å se den motsatte veien - trening med fettforbrenning som mål, trodde man tidligere at kondisjonstrening og høyreps-"styrketrening" var det eneste gjeldende.

Det fant man heldivis ut var totalt feilslått.

 

Fordelene er at man er lengre tid under "tension" som der og da brenner mer kalorier, enten grunnet lang og moderat jogging på en mølle eller enkelt og greit at settene tar lengre tid. I tillegg trener man opp kroppen til å bruke fett som  energi under hvile.

Bakdelene, eller motsetningene, er at musklene, som er kroppens største fettforbrennere ikke får nok stimuli grunnet for lette vekter, som må være hovedmålet om man ønsker å kvitte seg med fett - energiunderskudd og vedlikehold av muskelmasse.

-Derfor har man i mange tilfeller "mast" om at man må legge om treningen til et mer styrkebasert opplegg i denne tråden når folket starter deff.

 

Så gjorde de noen tester da (Med Sci Sports Exerc. 2002 Apr; 34 (4):71522): Høyrepstrening med lett belastning viste hvileforbrenning på 170kcal 2 timer etter treningen i motsetning til 370kcal for de som hadde trent tungt og opp mot 3-1RM.

En styrkebasert myo-repslingnende metode (rest-pause) viste også høye forbrenningstall de kommende 24t.

 

Til slutt kom man frem til at kroppens hormontilstand var den aller viktigste faktoren, derav folk "som sliter" når de spiser for lite.

 

Det jeg egentlig skulle si i dette innlegget.. ...er at det blir helt uvesentlig egenlig, så lenge man spiser nok eller for lite vil man til slutt få de resultatene man er ute etter, og selv ser jeg ikke behovet for å drive og surre med "spise mer på treningsdager" osv da det er totalen over tid som teller uansett.

-Det sagt, i ditt tilfelle hvor inntaket er så høyt at du sannsynligvis føler deg "proppa" hver dag uansett og mest sannsynlig ikke vil føle noe behov for ekstra mat på disse treningsdagene.

 

Og poenget: Ja som du sier, hvileforbrenninga de neste 24t øker drastisk ved muskelstimuli og da logisk i form av tung, lavrepetisjonstrening siden stimuli på musklene/fettforbrennerne da er sterkest.

Når man går fra deff til bulk er det fort gjort å tenke at man bare legger til 1000kcal pr. dag - men ofte øker man i tillegg treningsmengden drastisk også som må med i regninga.

Endret 21. mai 2016 av Countryman