Jump to content

Dukien

Medlemmer
  • Content Count

    2791
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1951 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

17340 profile views
  1. Det er et valg for noen samfunn. For andre store geografiske områder, er det ingen alternativer for å spise kjøtt. Din lenke tar for seg helseaspektet - det er det ingen som protesterer på.
  2. Det skyldes (og som forfatterne selv anerkjente) fravær av livsløp-analyser (LCA); Via "jord til bord", har vi et datagrunnlag for husdyrsektoren, mens for transportsektoren eksisterer det ikke. Uavhengig av det, er det forskjell mellom naturlige biologiske prosesser og fossile prosesser: Husdyrsektoren har en "omsetning" (inn <--> ut) med karbonbinding, gjødsel til planteproduksjon, albioeffekten etc, mens transport er utelukkende utslipp (ut). 5% er direkte utslipp, mens samlet blir det som du er innpå (ca. 11%). Det avhenger av metodikken. Et eksempel som illustrerer dette godt, er mens CO2 og andre klimagasser har økt, viser tall fra eksempel USA (og Norge) at metan har hatt stabile nivåer med en liten nedgang - det skyldes bedre avl og effektiv fór, til tross for en enorm økning i antall husdyr. https://www.epa.gov/ghgemissions/inventory-us-greenhouse-gas-emissions-and-sinks (se graf 3) https://cfpub.epa.gov/ghgdata/inventoryexplorer/ (samme tallsett i graf 3, men annerledes fremstilt). Nå som fagdebatten om GWP100 VS GWP* er belyst, så vil man i fremtiden ta større hensyn til at metan er en kortlevet klimagass. Godt poeng det andre du drar fram; innmarks områder og enkelte grass-arealer vil nok forbli det, men det er nok et potensiale å dyrke poteter (og grønt) der hvor det i dag dyrkes grass. Som du også er innpå, er antall husdyr økt enormt, mens i Norge, Europa har antallet gått ned (øker enormt i mellom-amerika, USA og Asia). Andelen som beiter er for øvrig høyere, du siterer en rapport fra 1997 (om jeg husker riktig i farten). Nå har det i det siste årene publisert en serie rapporter på "status quo", og skal se om jeg kan finne fram de oppdaterte. Ikke at det tar vekk poenget ditt; all husdyrproduksjon bør basere seg på beiting og det er et av hovedproblematikken per dags dato. Enjoy work.
  3. Med dagens kalkulator, så bidrar husdyrsektoren med 14% av klimautslipp, men her blir konteksten feiltolket: Sammenligningen med transport er ikke reell og misvisende; IPCC (FNs klimapanel) anslår at direkte utslipp fra transport utgjør, omtrent 14% av alle utslipp fra mennesker. Til sammenligning utgjør husdyr ca.5% av totalen. De består av metan og lystgass fra fordøyelsen av vommen og håndtering av gjødsel. I motsetning til transport er landbruk basert på et stort utvalg av naturlige prosesser som avgir (eller lekker) metan, lystgass og karbondioksid fra flere kilder. Selv om det er mulig å "avkarbonisere" transport, er utslipp fra arealbruk og jordbruk mye vanskeligere å måle og kontrollere. Bruker man en CLA-analyse, så utgjør husdyrsektoren ca. 14,5%, mens tall for for transport er ikke tilgjengelig. Derfor blir sammenligningen feil og hovedforfatterne har tatt selvkritikk for dette. Videre har medforfattere med FNs klimapanel, sammen med den norske avdelingen CICERIO utviklet en ny metodikk som tar bedre hensyn til at metan er en kortlivet klimagass. Ved bruken av GWP* (før GWP100) for å omgjøre metan til CO2, ble dette ikke tatt hensyn til. Med andre ord faller direkte metan-utslipp ned med 40-50% (andre klimagasser fra husdyr forblir det samme). Til slutt tas det ikke hensyn til at husdyrsektoren også binder karbon via beiting, mens albedoeffekten bidrar til at sollys blir reflektert ut. Globalt og som lenken din viser, defineres 77% av verdens arealer som "grassland". Majoriteten av disse går det ikke an å dyrke noe annet enn grass (ca 40-50%). På disse store enorme arealene regner det og FAO sine tall viser også 86% av husdyrfóret ikke egner seg til mennesker (grass, restprodukter fra sukkerrør, degradert korn etc). Det er en av grunnene til at husdyrproduksjonen har blitt en utrolig stor utfordring: For store skogarealer brennes og hogges ned for å omgjøres til gras og/eller husdyrproduksjon; såkalt "billig kjøtt" som blir eksportert globalt i store kvanta. I Norge brukes altså (stort sett, det finnes dessverre unntak) områder som ikke er egnet til noe annet til grass til husdyrproduksjon,
  4. Det handler ikke om å ha rett eller galt - ernæringsinfo er meget vanskelig å navigere i fordi det er et emne som påvirker oss alle sammen. Det er forståelig at av og til så oppleves det som å "reise uten kart." Er det virkelig nødvendig med ordlegging i retning "verge" og føringer "han synes sikkert matvare x også er sunt?" Du er innpå det selv@Cruzhernandez21 : Og det er også slik det skal vurderes - en svane gjør ingen sommer og "oasen" må vurderes kritisk på lik linje med alle ernæringsstudier. Jeg prøver ikke å snakke ned animalsk mat, som er en viktig matvaregruppe i Norge. Som jeg har skrevet om tidligere har husdyrdrift i Norge også en serie rekke positive aspekter med seg.
  5. Tvert imot, om det gjøres riktig, så genererer det stor styrke. Den helt vannvittige store single studiene er derimot fort å miste oversikten over. Men ikke uenig at flere meta-analyser genererer potensielt støy pga for stor heterogenitet for å sammenligne. Det handler igjen om studiedesign. Er for så vidt designet mange av slike som du nevner: eksempel inntak av kjøtt vs fullkorn. Før så man også på raffinert korn vs fullkorn. https://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs00394-012-0340-6.pdf Fordi fullkorn inneholder stoffer som blir "fraktet som gratispassasjerer" ned til tarmen, så kan det spekuleres i at om man spiser korn med kjøtt, så vil det potensielt kunne beskytte mot de skadelige effektene kjøtt over en lengre perioder gir. Akkurat sistnevnte har fått en høy forskningsaktivitet og det foregår mye spennende for å forstå dette best mulig. Om du så på min publikasjon, så kartla jeg at korn inneholder enormt plantestoffet fenolsyre og i motsetning til frukt og grønt, er bindet så sterk til fiber at det blir fraktet ned til tykktarmen. Her er beskrivelse over mulige molekylære prinsipper: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0306987718304328 Det er en en del misoppfatninger gjort av bloggere, basert på omega-6 som viste seg å være sterk pro i dyremodeller om en "gønnet" på, mens i humanmodeller så en det motsatte. Ha i bakhodet at normal inflammasjon er gunstig og er en del av kroppens naturlige forsvarsverk. Det blir først en utfordring når kroppen ikke lengre klarer å ha balansen, som ved overvekt som anses som en "langvarig lav-proinflammasjon". Matvarer som sukker, fint bakverk og rødt kjøtt kan da øke betennelsen, mens andre har egenskaper som gjør at de kan bli sunket, både via et lite vekttap og tilførsel av plantestoffer fra gode matvaregrupper. Med andre ord; om du er overvektig og spiser lavkarbo i form av animalsk mat - så viser litteraturen klart at betennelsemarkører går ned. Det forklares av vekttapet som er gunstig. Da blir det et bedre/sunt valg fordi det fører til vekttap. Når man videre sammenligner disse med lavkarbo-kost fra planteriket (nøtter, etc) ser man de samme nedgangene i markørerene pga vekttap hos overvektige, men i tillegg sees også en bedre lipidprofil og risikoen for hjertesykdommer (blant annet) går enda mer ned. En fersk konsensus-kommentar fra European Atherosclerosis Society om emnet er å lese her: https://www.eas-society.org/page/Commentary_ResiduaL_inflammatory_risk
  6. Min egen systematiske oversikt hvor jeg peker på mulige mekanismer: https://www.ntfe.no/i/2017/2/tfe-2017-02b-20
  7. Selvsagt (se lenke for to av de nyere) Jeg vil tilføye at fordi humankonsumet av korn har vært så høyt over så lengre tid, så er også korn den matgruppen med høyest publikasjoner bak seg. Det finnes selvsagt publikasjoner hvor korn øker inflammasjon og annet som finner negative funn, men det lar seg ofte forklare av studiedesign og formålet. https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1003053 https://bmccardiovascdisord.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12872-020-01337-z
  8. Inflammasjonen senkes - det vises klart når man gjør meta-analyser i studier hvor metodikken er god nok. Det er heller ikke overraskende mtp på at fullkorn inneholder en god del plantestoffer (såkalte fytokjemikalier), fiber og enkelte andre næringsstoffer som er assosiert med reguleringen.
  9. For friske mennesker er fullkorn, også hvete positivt - det er kjempelett å finne studier på det du hevder, men fortolkningen derimot kreves innsyn. Mye eksperimentelle studier har som hensikt å kartlegge mekanismer og ofte er ikke inntaket presentabelt for hva befolkningen spiser. Med god metodikk viser intervensjonsstudier at de klassiske markører for inflammasjon faller ved et regelmessig inntak av fullkorn. Kjøtt er i utgangspunktet en gunstig matvare, og hvorvidt det er sunt eller usunt avgjøres av konteksten. Pga kjøtt er en god kilde til flere næringsstoffer er det gunstig å innta noe. Erstattes kjøtt med matvarer i planteriket som gir de samme næringsstoffene, går risikoen for livsstilsykdommer ned. Byttes det ut med raffinerte karbohydrater og lignende, går risikoen opp. De siste årene har vi stadig økt innsikt i mekanismene. En kollega av meg startet nylig et PhD-forskningsprosjekt ved UiO for å kartlegge de to svovelrike aminosyrene metionin og glutamin og dens rolle for kreft. Animalsk protein har et stort innhold av disse to og er to "kandidater" for mulige negative helseffekter. Nå blir dette utforsket og piloten for å se på mekanismer ble publisert for to dager siden. https://bmcresnotes.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13104-020-05222-y Samtidig har vårt kjøttkonsum tredoblet seg siden 60-tallet og det er gode holdepunkter for at konsumet bør gå noe ned. Muligens jeg igjen kan oppklare - globalt er det enorme beitearealer som bare kan utnyttes av husdyrhold, nærmere 800 millioner mennesker i rurale områder er helt avhengige av husdyrhold for matsikkerhet og økonomi med ingen andre alternativer. Norge er et av de landene, hvor det lar seg gjøre å opprettholde/øke husdyrproduksjon. Det som dessverre har skjedd er at noen gode korn-soner har blitt gjort om til grass-produksjon. Takeaway-budskapet er at der hvor det er ingen alternativer til plantemat, bør husdyr brukes til matproduksjon. Har også skrevet i tidsskriftet for ernæring: bærekraft er mer enn klima: https://www.ntfe.no/i/2018/2/tfe-2018-02b-2474 Nå føles det som jeg lager skamløs reklame for tidsskriftet for ernæring, men jeg har også skrevet om matproduksjon under klimaendringer i samarbeid med norske forskningsmiljøer. Del 1 tar for seg det globale bakteppet, mens del 2 som jeg jobber med nå fokuserer på norske løsninger. Ta gjerne å les den om det skulle være av interesse : https://www.ntfe.no/i/2020/2/m-1081
  10. Jeg har jobbet med å analysere data på næringsinnholdet i kjøtt og melk; det er svært liten forskjell. Melk og kjøtt er ikke en god kilde til W-3. Man må drikke eller spise store mengder H-melk for å få dekt behovet, hvor det finnes klart bedre alternativer. Generelt har husdyrdrift store variasjoner i fór-ratioen; grovfór: kraftfór og beiting. Med andre ord er det fór-sammensetningen, ikke nødvendigvis økodrift i seg selv som er årsaken. Tall fra den engelske husdyrsektoren viser for øvrig at konvensjonelt melk har et litt høyere innhold av jod og selen, sammenlignet med økodrift. Jeg har også publisert tall på plantestoffer på korn (og så på rådata på frukt & grønt). Forskjellene i innhold går begge veier, og har ingen betydning for humanhelsen. Det er også kunnskapsstatus i ernæringsvitenskapen. Størst betydning er å spise frukt, grønt og fullkorn irrelevant av produksjonsmetoden. Under studiene skrev jeg en fagartikkel om hvorfor næringsinnholdene varierer mellom produksjonsmetodene: https://www.ntfe.no/i/2016/3/c-10
  11. Jeg kopierte direkte fra rapporten - (59) er selve referansen.
  12. Absolutt Arbeidet er i startfasen, og redaktør i Norsk tidsskrift i Ernæring var medforfatter for den første som beskriver selve metodikken bak prosjektet. Kortfattet referat her og publikasjonen i food & nutrition er her. Å spise mer plantebasert på bekostning av animalsk er som du er nevner bedre for miljø og helse, men i Norge så har det også positive sider som planteproduksjonen tjener på. For aller første gang blir bærekraft implementert i de nye kostrådene, hvorav den første rapporten kom i 2017. Jeg var for øvrig til stede under presentasjonen, i ledd i jobben hvor vi ga tilbakemeldinger til det første utkastet. Under presentasjonen var budskapet at matsikkerhet er et aspekt som må tas hensyn til. Hentet fra rapporten: Men da ble samtidig helseaspektene vurdert til å veie tyngst og rådet om å redusere kjøttinntaket ble beholdt.
  13. Med den logikken så har ingen rett. "Tannlege tar feil: fluor fungerer ikke mot hull", fordi de er betalt. Alle tjener penger, men å forske på spennende felt og få betalt er ofte et drømmscenario. Ingen benekter at lobbyvirksomhet skjer og at det foregår økonomiske interessekonflikter. Heldigvis er alt transparent og andre kan gå igjennom forskningen og basert på metodedelen påpeke faktorer. I tillegg må en nå erklære interessekonflikter. Sponset forskning behøver heller ikke å være negativt, og gir også høy studiekvalitet. Takker for hyggelige ord. Litt usikker på hvilken konklusjon du egenlig uenig med? Om du tenker på risiko for kreft og melk, så er det konsensus basert på tilgjengelig og systematisk gjennomgang av all publikasjoner. Ingen enkeltmennesker klarer alene å sette seg inn i alle de meget komplekse emnene. Om du tar meg som et eksempel, så har jeg søkt om å bidra til revidering av de nye kostrådene 2022. Mer spesifikt kapittelene for fullkorn, plantestoffer (fytokjemikalier) og bærekraft, for det er mine hovedfelt. Mens andre jeg studerte med, har sitt særkompetanse på B-vitamin-metabolisme, Vitamin D, mettet fett etc. Det er emner jeg har basalkunnskaper, men fortsatt begrenset oversikt. Det er også slik man sammenstiller og går igjennom den helt vanvittige store databasen. Du er innpå det, det er noen usikkermonumenter i ernæringsvitenskap, men noen emner er kartlagt og forstått at en kan si at "vi vet". Det hersker ikke så mye uenighet i ernæringsvitenskapen som media har gitt inntrykk av. På generell basis. Ingen gås legger gullegg og ingen matvare gir bare enten "godt eller dårlig". Sunt eller usunt avhenger av hvilken kontekts. For en med underernæring, er mcdonald sunt fordi det gir energi, enkelte vitaminer og proteiner, men matvaregruppene i seg selv er assosisert med livstilsykdommer. Å bytte ut mettet fett med flerumettet senker risikoen, mens å bytte ut mettet fett med raske karbohydrater øker risikoen for livstilsykdommer. Det er bakteppet for kostrådene; som per dags dato er generelle og pragmatiske, dvs at de gir rom for mye individuell variasjon for hvordan å ha et sunt kostmønster.
  14. For meg som har jobbet med slike problemstillinger, også tidligere i matindustrien og samarbeidet med blant annet melk.no, så kan jeg muligens oppklare. Men først vil jeg si at ernæringsforskning er utrolig kompleks, og stiller høye krav til kompetanse for å klare å få gode tolkninger av. Utfordringer som upresis rapportering av eksponering, at alle kostholdsendringer endrer på mange ulike ting samtidig, substitusjonseffekter og mye mer, er viktig å ha med seg når man leser ernæringslitteratur. Det er dessverre raskt å komme skjevt ut om man skal sette seg inn i dette alene, uten den inngående forkunnskapen som kreves. Når det kommer til et høyt inntak av meieriprodukter, så er det assosiert med økt risiko for prostatakreft - men meieriprodukter er også assosiert med en beskyttende effekt mot tarm- og brystkreft. Om det er en årssaksammenheng vet vi ikke enda - trolig er det en dose/respons her og tar man litteraturen samlet, så kommer meieriprodukter svakt positivt ut. Trenden går mot "foodmatrix", hvor enkelte meierivarer ser ut til å være positive enn andre. Videre er alt levende "full av hormoner" - men i EU er det forbudt å tilføre hormoner til husdyrsektoren og tilskudd til kalven gis ved behov på lik linje til mennesker. En "grown ass man" kan fint drikke kumelk - tross alt er det en matkilde som vi kan nyttegjøre oss av. Når det gjelder den såkalte ligningen, så er det er ikke slik vi jobber med hverken klima- eller ernæringsforskning. Her bruker vi systematriske oversikter og meta-analyser for å samle studier og analysere hvor sterk den samlete effekten er.
×
×
  • Create New...