Jump to content

Dukien

Medlemmer
  • Content Count

    2826
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1986 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

17816 profile views
  1. Litt sånn åff-topic - jeg har forresten også blitt lektor med tillegg i naturfag (når skal denne utdannelsen stoppe?) og sparker litt i nettavisen i dag. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/klimakrisen-humbug-ropes-det-fra-sofaen-for-a-lindre-det-indre-ubehaget/o/5-95-266236?fbclid=IwAR2SMZmTVDCaSJzfsIpcbCHUNDiHo7sPDXK4YGDQ0E1J9ateleiVMw4oYkU
  2. Jeg kan prøve meg på en forklaring. For "yngre" (dvs alt under 50 år) er det en terskel i den menneskelige proteinsyntesen, hvor noen aminosyrer er mer potente enn andre (disse såkalte forgrenende aminosyrene, BCAA), hvor leucin er den kvantifisert viktigste, men er avhengig av nok icoleucin og valin. Bakgrunnen er at disse aminosyrene fungerer som signal-molekyler og slik kan proteinsyntesen illustreres ved dette bildet: Nok tilførsel stimulerer til proteinsyntesen, med en terskel fra ca. 20 g nok fra gode proteinkilder (man pleier ofte å sammenligne mellom soya og melk) - i grafen under ser man at økningen ikke lengre blir lineær, men flater ut. I praksis: Disse tre aminosyrene er nødvendig i livet, fordi de gir vekst i alle cellulære skapninger i biologien - dermed vil all proteinrikt mat fra plante- og dyreriket naturlig inneholde disse. Jeg deler eksempel synet ditt på proteinbrødet, noen av disse smaker fortreffelig og er å anse som en "proteinbombe".
  3. https://forskersonen.no/kronikk-meninger-slanking/regelmessig-fysisk-aktivitet-gir-deg-bedre-helse-selv-om-badevekta-star-stille/1865734?fbclid=IwAR2P23iF1A2iyjczQzH89KOriyYz8lRHTsnFvpffzF6g1AslpuqVtkpL83Y
  4. Godt poeng og enig, det er dessverre der mange legger sine store mentale kapasitet på trening. Artikkelen leste jeg for et par år siden, og den tar opp gode poenger. Debatten var for øvrig også i Norge for to år siden, hvor de "indirekte" positive egenskapene til styrketrening (fysisk aktivitet) løftes opp; appetittregulering, psykisk helse (som vi vet er en faktor for vekt) etc. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/L0zmWp/jo-trening-hjelper-hvis-du-vil-gaa-ned-i-vekt-martin-norum
  5. Meningsløst blir et for sterkt ord. Energi inn er som du riktig påpeker, den største og letteste påvirkelige variabelen. Og høy aktivitet gir høyere forbrenning; skal man løpe, krever cellene mer oksygen og slik øker "omsettingen" (forbrenningen).
  6. Hatt siden november og den krysser av på alle kvalitetstegnene du er ute etter, minus samtalelyd. I bestefall er den "midt på treet", og dessverre ofte blass. Det skyldes jo designet for å få det minimaliste looket, men samtalelyden er pixel sitt svakeste ledd.
  7. Ja, det er en måte å si det på. For kål inneholder jo en god del "snacks" (plantestoffer), og kostfiber som på lik linje med dens fermeterte motpart, har en potensiell positiv effekt på tarmhelsen. Bare hyggelig Pliscin/solid snake.
  8. Absolutt og er for øvrig noe jeg skrev om for 4 år siden: https://bramat.no/kosthold/helse/2401-alternative-kostrad-skaper-forvirring Litt artig, for mine foreldre er fra Polen og jeg er vokst opp med fermetert kost og spiser mye av det den dag i dag. Så jeg tok en titt på litteraturen rundt data i de landene som har et høyt konsum av slike matvarer. Per dags dato er lite som tyder på at fermeterte mat har noe for seg, sammenlignet med lignende gode matvarer : https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1047279718307385?via%3Dihub Som påpekt i reviewen fra 2019, kan en årsak kan være fraværet av menneskestudier; det er bare gjort én, og den er metodisk meget svak. Pga innholdstoffer og type matvarer så er det høyst sannsynlig sunt og bra, men vi vet ikke om det er bra pga fermetering eller ikke, fordi slike matvarer allerede er meget sunne i utgangspunktet: kål vs fermetert kål, rødbete vs fermetert rødbete etc. Innholdet av næringstoffer er det tatt hensyn til at mennesker kan ha store individuelle forskjeller: Dvs eksempel noen vitaminer, som D blir satt med standardavvik som tar hensyn normalfordelingen og potensielle ekstremavvik. Når det gjelder kostråd så mangler vi kunnskap for å gi individuelle forskjeller. Kostrådene er derfor generelle og ikke ment å følges slavisk, men være utgangspunktet slik at en kan koke ned til personlige preferanser. Det er derfor sprikene i anbefalt energiinntak fra fett og karbohydrater ble juster for noen år siden: eksempelvis kan du ha 40% energi fra fett, og fortsatt være "innenfor" rådene. Fremtiden vil gi individuelle kostråd, men der er vi nok minst 10 unna. Det blir da basert på genotypene vi har, men det kreves fortsatt enormt med kartlegging før vi vil komme der (Et gen kan kode for flere forskjellige ting) etc. Men i fremtiden så vil vi nok kunne se at person x tåler mer inntak av eks. mettet fett, mens person y bør spise mindre raske karbohydrater. Sistnevnte har vi allerede nok kunnskap om i noen befolkningsgrupper, som de fra midt-asia. Samfunnet er ansvarlig for å legge til rette for at individet kan ta ansvaret for egen helse. Det nytter ikke å lære befolkningen (individet) å være gode sjåfører, når veiene dem ferdes på som samfunnet har ansvaret for å vedlikeholde, ikke blir gjort. Vi lever dessverre i et såkalt "fedmestimulerende samfunn", som Joacim i Aftenposten nylig skrev om. Jeg underviser også i ernæring på VGS (naturfaget), og det er noe jeg tar opp med elevene hvordan matvareindustrien forsøker å påvirke vår underbevisthet uten at vi selv forstår det. : https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Ga0KKB/staten-maa-ta-mer-ansvar-for-nordmenns-fedme Bildet nedenfor er klippet fra min siste eksamen. Tar årsstudie som lektor for ønsker å forstå bedre hvordan lære å lære.
  9. Det kreves styrke og karakter for å si det du sier hfthomas, så jeg lar meg imponere. Tankegangen er ogås forståelig, for slike påstander florerer i de alternative kostmiljøene. Jeg har selv bidratt til kostrådene og min daværende arbeidsgiver jobbet også med å gi tilbakemeldinger når høringen for bærekraftige kostråd kom ut i 2017 (er sitert der). De siste årene har det kommet oppdateringer for Jod, vitamin D, salt og salterstatninger, mettet fett og bærekraftige kostråd. I 2022 så kommer det helt nye kostråd som bygger på de siste som kom ut i 2011. Nylig kom også den første publiseringen for kostrådene 2022 som beskriver metodikken (se lenke). Helt nytt denne gangen er at pga så mange underfelt, så skal alle som har sine særfelt gå igjennom sine hovedemner. Tar vi meg som et eksempel, har jeg søkt om å bidra til fullkorn, bærekraft og plantestoffer, for det er mine hovedfelter. Andre som eksempler som fordyper seg i mettet fett, tar for seg det etc. Det er et meget imponerende arbeid som foregår i disse dager med akkurat dette. https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf/_/attachment/inline/85a575f7-72d3-4833-9510-d18950f108fb:43aa15d7f6141e0cc0b8230b5fb7aad7cff528c2/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf
  10. Merkelig påstand da det har vært regelmessige kunnskapoppsummeringer de siste årene og rådene er basert på disse. I tillegg utarbeides det helt nye kostråd til 2022 som er den mest omfattende og største hvor hele ekspertisen i skandinavia samarbeider.
  11. Det gir ikke insulin-økning. Hadde det vært tilfelle hadde verdens diabetikere som er avhengige av insulin dødd. Nå er det heller ikke meningen at kroppen skal forbrenne fett ved insulin-utskillelse. Insulin er et metthet- og energiregulerende hormon. Ved høyt inntak av energi, er det meningen at kroppen skal lagre overskuddet og er helt normale fysiologiske reaksjoner. Når det gjelder aspartam er det her snakk om revers kausalitet; dvs motsatt årsaksammenheng. Overvektige går gjerne vekk fra sukkerbrus til sukkerfri brus og det er også det personer her har observert. I kliniske forsøk, når man matcher sukkerfri- mot sukkerbrus og vann, viser det et lite spontant fall i det totale energiinntaket; av og til også sammenlignet med vann. Noen ganger gir erstatningen et lite hopp i energi, men ikke nok til at det matcher det inntaket man ville hatt med sukkerbrus. Det tyder på at søtbehovet vil delvis bli dekt av å skifte ut sukkerbrus mot sukkerfri brus og er å anse som et lite positivt tiltak om målet er å gå ned i vekt. Fenylalanin er den aminosyren med høyest potensielt toksitet av alle. Ved oppkokning av denne aminosyren, så kan den potensielt penetrere blod-hjerne-barrieren og være dødelig. Det er derfor alle sukkerfrie varianter har en advarsel om at det "er en kilde til fenylalanin". Denne aminosyren er også essensiell, som vi må tilført via maten. Alle her har autoamtisk blitt screenet for føllings sykdom/Fenylketonuri/FKU ved fødselen. Det er en sjelden tilstand hvor man mangler enzymet som omdanner fenylalanin til tyrosin. Det er også bakteppet til alle disse dyreforsøkene hvor en unngår fordøyelsen og bokstavelig talt sprøyter urealistiske mengder aspartam rett inn i rottehjerner, for å se hvor høy toksitetet vi snakker om og eventuelle mekanismer. Dessverre blir dette ofte misforstått med at aspartam er farlig, noe det ikke er. For aspartam tross alt, blir effektivt brytet ned i fordøyelsen.
  12. Det er dessverre ikke bare "kcal inn vs kcal ut". Inntak og uttak er to uavhengige (ikke avhengige) variabler og som dermed påvirker hverandre. Videre er en kalori alltid en kalori, men hvordan kroppen metaboliserer kalorien er også en faktor som påvirkes av både miljø (hvordan lever du ellers?) og arv.
  13. Før antok man at man måtte kombinere alle AS (aminosyrer) i et måltid, nå vet vi at det trenger ikke og at så lenge du spiser fra forskjellige proteinkilder i løpet av dagen, også utelukkende fra veganske kilder, så går det også helt fint. I fravær av animalske kilder, så viser data at kalorinntaket går opp ca. 20% for å kompsenere for kvaliteten. "Billig" proteinpulver fra melk er et glimrende alternativ; det er ingen forskjell mellom kasein og myse i det lange løp på muskelvekst. Data på den akutte proteinsyntesen, viser at der myse går "hurtig" og kasein "tregt", har det blitt tolket at det blir da hensiktmessig å ta det "etter" trening og "før kveld". Her viser langtidsdata at "vinningen går opp i spinningen".
×
×
  • Create New...