🥣 Et stille måltid som protest mot matprisene.

[Tussi]

leticia skrev (6 minutter siden):

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe boka for å ta opp diskusjonen med deg. Men ser at en av forfatterne bl.a var bonde, så det er ikke sikkert at nøytraliteten angående det som er skrevet i boka er så stor. Boka var visstnok fra 2013, derfor syns jeg det blir naturlig å hente inn denne kommentaren fra 2012. 

https://www.forskning.no/landbruk-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-samfunnsmessig-gevinst-av-stordrift/1176782

Jeg er likevel enig med deg (og tydeligvis dermed boka) i at det er kjøpmennene som stikker av med det største kakestykket. 

Jeg ser tankegangen din om at livsgrunnlaget til bonden forsvinner, men er ikke de aller fleste bønder i full jobb ved siden av virksomheten som bonde da? Derav uttrykket "hobbybønder". Jeg ønsker som nevnt færre hobbybønder, og heller flere bønder som kan leve av dette viktige yrket på fulltid. Altså at vi subsidierer heltidsbønder mer, og at hobbybøndene får lov å holde på som det, nettopp en hobby som ikke bør subsidieres i samme grad. 

Det med dyrevelferden er et viktig poeng. Men finnes det noen holdepunkter at dyrene som holdes nedover Europa har det verre enn dyrene her hjemme? At det f eks brukes mer antibiotika i andre land enn i Norge er vel det eneste jeg kan se per nå som er en fordel med norsk landbruk. 

Så trenger vi andre bønder enn de som bare driver med dyr også. Produksjon av korn, frukt, grønnsaker f.eks. 

Det er ting som tyder på at dyrbhar det bedre, f eks lever 99% av norske griser på betong, mens det tilsvarende tallet i England tror jeg er 60-70%

[Atib Azzad]

9 minutes ago, leticia said:

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe boka for å ta opp diskusjonen med deg. Men ser at en av forfatterne bl.a var bonde, så det er ikke sikkert at nøytraliteten angående det som er skrevet i boka er så stor. Boka var visstnok fra 2013, derfor syns jeg det blir naturlig å hente inn denne kommentaren fra 2012. 

https://www.forskning.no/landbruk-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-samfunnsmessig-gevinst-av-stordrift/1176782

Jeg er likevel enig med deg (og tydeligvis dermed boka) i at det er kjøpmennene som stikker av med det største kakestykket. 

Jeg ser tankegangen din om at livsgrunnlaget til bonden forsvinner, men er ikke de aller fleste bønder i full jobb ved siden av virksomheten som bonde da? Derav uttrykket "hobbybønder". Jeg ønsker som nevnt færre hobbybønder, og heller flere bønder som kan leve av dette viktige yrket på fulltid. Altså at vi subsidierer heltidsbønder mer, og at hobbybøndene får lov å holde på som det, nettopp en hobby som ikke bør subsidieres i samme grad. 

Det med dyrevelferden er et viktig poeng. Men finnes det noen holdepunkter at dyrene som holdes nedover Europa har det verre enn dyrene her hjemme? At det f eks brukes mer antibiotika i andre land enn i Norge er vel det eneste jeg kan se per nå som er en fordel med norsk landbruk. 

Så trenger vi andre bønder enn de som bare driver med dyr også. Produksjon av korn, frukt, grønnsaker f.eks. 

Nei, jeg kan ikke diskutere dette noe mer inngående uansett, jeg kan bare gjengi det boken fortalte meg.

Jeg ønsker meg at man går igjennom hele løsningen slik at den som produserer sitter igjen med større del av inntjeningen enn mellommannen, som forhåpentligvis ville bidratt til at bøndene i mindre grad var avhengig av å ha en annen jobb i tilegg.

Å sammenligne dyrevelferden i ulike land er et ganske omfattende oppgave, da det er så mange ulike variasjoner, her er en oversikt som garantert er ganske mangelfull men likevel danner et bilde. men her er et ganske tabloid og forhåpentligvis avvikende eksempel.

[leticia]

Atib Azzad skrev (2 minutter siden):

Jeg ønsker meg at man går igjennom hele løsningen slik at den som produserer sitter igjen med større del av inntjeningen enn mellommannen, som forhåpentligvis ville bidratt til at bøndene i mindre grad var avhengig av å ha en annen jobb i tilegg.

Det er jeg enig i 🙂 

[Atib Azzad]

1 minute ago, leticia said:

Det er jeg enig i 🙂 

Jeg er redd en slik løsning havner i konflikt med å åpne for konkurranse fra utlandet.

Jeg tror konkurranse fra utlandet-løsningen er løsningen kjøpmennene foretrekker.

[leticia]

Atib Azzad skrev (2 minutter siden):

Jeg er redd en slik løsning havner i konflikt med å åpne for konkurranse fra utlandet.

Jeg tror konkurranse fra utlandet-løsningen er løsningen kjøpmennene foretrekker.

Hvorfor tror du konkurranse fra utlandet er løsningen kjøpmennene foretrekker? De vil da måtte konkurrere mot utenlandske kjøpmenn som kan levere varer til rimeligere priser. 

[Atib Azzad]

25 minutes ago, leticia said:

Hvorfor tror du konkurranse fra utlandet er løsningen kjøpmennene foretrekker? De vil da måtte konkurrere mot utenlandske kjøpmenn som kan levere varer til rimeligere priser. 

Av disse to løsningene er det denne som bevarer kjøpmannens plassering i hierarkiet, de blir fremdeles vår mellommann mellom utlandet og oss, og subsidieringsordningen de har med norske bønder fortsettes, selv om konkurransen med utlandet antagelig vil utkonkorrere den norske bonden i lengden, er det likevel et bedre alternativ enn å gå inn og endre subsidieringsordningen slik at den favoriserer produsenten, fremfor mellommannen, slik den i utgangspunktet var tiltenkt å gjøre.

Edit: Jeg har ikke belegg for å komme med påstander om subsidieringens intensjoner, kanskje var den designet for å berike kjøpmannen for alt jeg vet, jeg burde omformulert det til noe mer i gaten; slik vi gjerne ser for oss at subsidieringsordningen var ment å funke.

Endret 12. november av Atib Azzad

[TheKims]

Svenskene har vært EU medlem i 20 år å økonomien vokser. Vi i Norge skal beskytte lakse miliardærene og de flytter til Sveits. Hvem er det vi beskytter?

[Noxhaven]

Det hadde vært artig å visst hvordan inntektsfordelingen er i et eksempel på f.eks. melk fra bonden helt til kjøleskapet i KIWI.
Er det noen her som har noe innside informasjon?

Bonden: Ta vare på dyrene, melke dem, flytte melken til en tank, kjøle tanken.
Kost 1,6 kr/L, salg 2 kr/L? Tenker 20% fortjenste i de fleste ledd er rimelig?

Tine kjører ut til bonden, flytter melken fra bondens tank til bil og kjører melken for å bli behandlet.
Kost 4-9 kr/L basert på avstand til bonden? Om vi sier snittet er 5 kr/L så selges det for 6 kr/L etter påslaget. 

Forvalte melken. Fordele den på fetprosent til drikke melk/fløte/smør/ost.
Kost 1 kr/L, salg 1,2 kr/L

Kjøre melken pakking om det ikke skjer på samme sted.
Kost kjøring 1 kr/L salg 1,2 kr/L
Innkjøp kartong 1 kr/L salg 1,2 kr/L
Maskinell prosess for å tappe melk i kortong, forsegle og stable på brett - Kost 1,5 kr/L salg 1,8 kr/L
Stable brett på bil og sende til butikk - kost 3 kr/L salg 3,6 kr/L

Anslag:
2+6+1,2+1,2+1,2+1,8+3,6= 17 kr.
Hylleplass hos angitt butikk 5%? Tror dette er en greie.. = 17,85 kr
Påslag salg hos f.eks. KIWI 5% = 18,74 kr
Mva 15% = 21,55 kr

Nå er alle disse tallene bare antagelser fra min side.. jeg har ingen erfaring eller kunnskap rundt dette. Men tror det er noe sånt som gjør at de fleste matvarene ender opp med å koste veldig mye mer i butikk enn det bonden blir betalt når de selger råvarene.
Når strømprisen går opp så koster kjøling av melken mer, produksjon av kortonger koster mer, elektrifisering av bilene som frakter melken koster mer osv osv.

[leticia]

Noxhaven skrev (22 minutter siden):

Det hadde vært artig å visst hvordan inntektsfordelingen er i et eksempel på f.eks. melk fra bonden helt til kjøleskapet i KIWI.

Har ikke hele inntektsfordelingen. Men bøndene får betydelig mindre nå i prosent av det melka koster i butikken enn tilfellet var i 1985.

– I 1985 fikk bonden 49 prosent av prisen på 1 liter melk. Nå er denne andelen under 25 prosent

[Colin.]

Det virker å være slik at man ville fortsette med venstresosialistiske partier etter valget. Da har man ingen grunn til å klage over staus quo. Dette er følgene etter hvilken politikk som styres. Selv spiser jeg på nåværende tidspunkt sjeldent middag, da jeg med trygden min må prioritere huslån. Kanskje jeg en dag leier ut huset når etterspørselen blir enda større enn den allerede er, siden politikken som føres, gjør at etterspørselen blir stor. Så flytter jeg nok etterhvert til utlandet og kan spise middag hver eneste dag. 🍛🥕🥗🥚🥫

[Duriello]

Colin. skrev (1 minutt siden):

Det virker å være slik at man ville fortsette med venstresosialistiske partier etter valget. Da har man ingen grunn til å klage over staus quo. Dette er følgene etter hvilken politikk som styres. Selv spiser jeg på nåværende tidspunkt sjeldent middag, da jeg med trygden min må prioritere huslån. Kanskje jeg en dag leier ut huset når etterspørselen blir enda større enn den allerede er, siden politikken som føres, gjør at etterspørselen blir stor. Så flytter jeg nok etterhvert til utlandet og kan spise middag hver eneste dag. 🍛🥕🥗🥚🥫

Da er det jo greit at du ikke har ung ufør tillegget som de sinte feministene nektet deg, for det hadde de tatt fra deg så fort du flyttet utenlands uansett. 👍😁

[Colin.]

3 minutes ago, Duriello said:

Da er det jo greit at du ikke har ung ufør tillegget som de sinte feministene nektet deg, for det hadde de tatt fra deg så fort du flyttet utenlands uansett. 👍😁

Hvorfor tenker du det er greit at jeg skal gå glipp av mange hundre tusen, fordi jeg måtte forholde meg til feminister? Det ville kommet godt med før jeg eventuelt flytter ifra dette landet.

Jeg er fullt klar over at man ikke kan ta med seg det tillegget. Så jeg har alt å tjene på å flytte til et land med billigere hverdagskoster.

[Duriello]

Colin. skrev (15 minutter siden):

Hvorfor tenker du det er greit at jeg skal gå glipp av mange hundre tusen, fordi jeg måtte forholde meg til feminister? Det ville kommet godt med før jeg eventuelt flytter ifra dette landet.

Jeg er fullt klar over at man ikke kan ta med seg det tillegget. Så jeg har alt å tjene på å flytte til et land med billigere hverdagskoster.

Jeg påpekte kun sannheten i at de tar det fra deg så fort du passerer landegrensen. 👍

Ting kunne jo ha gått andre veien dersom du hadde fått dette tidligere, men er noe som gjør at jeg tviler litt.

[halnes1]

Hvis dere og jeg vil ha lavere mat kostnader så må kostnadene ned.
Altså kostnadene som staten tar inn for det er staten som er den store stygge grisen/ulven her.
Nå vil AP øke dieselavgiften med 117 kr. og SV var det vel som vil øke den enda mer, dette er en kostnad på transport av varer.
Sverige har billigere kostnader men også lavere lønn.
Norge er et fjell og fjord land uten tog som virker særlig og med høye fraktkostnader.
I Norge er median lønnen 41% høyere enn Sverige, men det hjelper jo ikke de som sliter.
Men butikk kjedene har et overskudd på 3-4% og det er ikke mye men det blir mye pga. antall butikker.

[Colin.]

1 minute ago, Duriello said:

Jeg påpekte kun sannheten i at de tar det fra deg så fort du passerer landegrensen. 👍

Ting kunne jo ha gått andre veien dersom du hadde fått dette tidligere, men er noe som gjør at jeg tviler litt.

Jeg får bare velge å se positivt på tilværelsen og det som har skjedd. Det kan ha gjort at jeg tok min beste avgjørelse under dugnadsperioden. Så litt morsomt at feministene kan ha formet meg til å ha tatt den riktige beslutningen akkurat der. Ingenting er så gale at det ikke er godt for noe. 😜

[Iki]

Hva med å flytte alle uføre nordover, vekk fra storbyene, slik at boligprisene faller, og husleie blir billigere.

Deretter bygge opp jernbanen og strømnettet, slik at prisene på frakt, produksjon og elektrisitet går ned.

Så kan vi også prøve å få flere bønder, kanskje vi kan få noen av de uføre til å gjøre noe av arbeidet her. Vi har jo god plass til flere gårder.

Samtidig som vi fjerner denne beskyttelsen av varene våre, slik at utenlandske leverandører kommer til, og vi får god konkurranse.

 

Høres ikke det rimelig ut? Skulle jo løse alle problemene.

[Tussi]

Iki skrev (1 minutt siden):

Hva med å flytte alle uføre nordover, vekk fra storbyene, slik at boligprisene faller, og husleie blir billigere.

Deretter bygge opp jernbanen og strømnettet, slik at prisene på frakt, produksjon og elektrisitet går ned.

Så kan vi også prøve å få flere bønder, kanskje vi kan få noen av de uføre til å gjøre noe av arbeidet her. Vi har jo god plass til flere gårder.

Samtidig som vi fjerner denne beskyttelsen av varene våre, slik at utenlandske leverandører kommer til, og vi får god konkurranse.

 

Høres ikke det rimelig ut? Skulle jo løse alle problemene.

Jeg håper dette er sarkasme 

[Inge Rognmo]

Atib Azzad skrev (På 12.11.2025 den 17.44):

Jeg har ingen kunnskap om dette utover å ha plukket med meg og lest en nasjon av kjøtthoder (delvis fordi jeg trodde den tok for seg noe annet enn norsk landbrukskritikk), men den tilbakeviser mye av det du hevder, blant annet finner den ikke noe belegg for fordelene med stordrift, og peker på hvordan landene som før oss pekte på fortreffeligheten av stordrift ikke finner de store dokumentasjonene på dette etter det er innført.

Den plasserer også skylden for de høye matvareprisene på kjøpmannen, som er den som drar fordeler av subsidieringen da de kan kjøpe billige matvarer av bonden, som får dekket mellomlegget av statlige subsidiseringer (skatten vi betaler), for deretter legge på sitt eget mellomlegg, som vi betaler igjen, boken hevder altså at vi betaler to ganger for maten, og begge ganger til kjøpmannen, mens bonden etter subsidieringen likevel har en lønn på nivå med en industriarbeider fra 1970-tallet (eller når det var).

Kilden for alt dette er som sagt, en nasjon av kjøtthoder, med forbehold om at jeg gjengir noe feil, eller boken ikke aner hva den snakker om.

Bekymringen min for å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet, er at livsgrunnlaget for bonden forsvinner, og en dyrevelferd som ikke er perfekt, men likevel lovende, også forsvinner til fordel for aktører som konkurrerer på pris, og dermed i enda større grad neglisjerer dyras behov, samt slike innsigelser som sprøytevernsrestriksjoner og alle disse tingene som kommer med mindre kontroll over produksjonen.

Det handler i all hovedsak om at matkjedene (og alle andre butikker, verden rundt...) setter prisene etter a) kundenes betalingsvilje (herunder norsk lønnsnivå), og b) egne kostnader. Herunder kommer åpenbart innkjøpspriser (men hvor mye disse ville gå ned om vi fjernet tollvernet er diskutabelt), og alle andre varer og tjenester i hele verdkjeden, derunder norsk lønnsnivå hos alle underleverandører. Og selvsagt valutakursen på det som er importert, med eller uten toll. (Subara skriver noe om "Toll fra USA", jeg vil påpeke at vi ikke har svart på Trump's tollkrig (bl.a. på norsk laks) med å ilegge amerikansk mat ekstra toll fordi den er amerikansk. 

Og som gjentatt til det kjedsommelige, justert for kjøpekraft, PPP, "Big Mac Index" og alle forskjellige navn på samme begrep, så er norske matpriser egentlig helt gjennomsnittlige, i alle fall i forhold til den vestlige verden, hvor normalen er å bruke 10-13% av gjennomsnittsinntekten på mat, og norge ligger rundt 11,5-12,5 avhengig av hvilket år man ser på. (I øst-europa, russland, og diverse andre "ikke-vestlige industri-land" er det nærmere 30-35%. Bolig i landene med de høye prisene i forhold til lønna er forhåpentlig billigere...

Jeg leste forøvrig noe interessant i dagens eller gårdagens papir-nordlys; en sak om antallet turister i Tromsø, og hvem som la igjen mest penger pr døgn (amerikanere brukte mer enn asiater), men det jeg la merke til der som er relevant akkurat her er et intervju de gjorde med et amerikansk par. De syntes naturligvis prisen for en halvliter øl var skyhøy, mens prisen på mat (det gikk ikke frem om det var på restaurant,kiosk eller butikk) mente de var omtrent som i sitt hjemland. Og kvaliteten på McDonalds-burgeren mente de var mye bedre enn i USA, hvor de i hovedsak styrte unna nettopp McDonalds...

https://www.nationen.no/nar-den-tollfrie-maten-stiger-mest-i-pris-er-tollkutt-et-darlig-verktoy-for-a-kutte-matprisene/o/5-148-819002 (emnefeltet/linken sier egentlig alt som trenger å sies...)
 

Sitat

 

– Matmomskutt er dyrt og lite treffsikkert, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i Politisk kvarter på NRK. Hun mistenker at momsmilliardene havner i lomma på matvarekjedenes eiere og ikke forbrukerne.

Den dagen momsen kuttes kan alle se det på prisen, men etter hvert som tiden går, er det vanskelig å vite om prisene stiger mer enn de ellers ville gjort. En studie fra 2003 som så på matmomskuttet i 2001 fant at «deler av den umiddelbare prisnedgangen forsvant etter hvert som markedsaktørene tilpasset seg den nye avgiftssatsen.» *

Argumentet til Myrseth er godt. Det kan også brukes mot det anbefalte grepet fra Finansdepartementet. De mener at kutt i importvernet vil gi folk billigere mat. Finansdepartementet mener at vernet «er den viktigste forklaringen på prisforskjellen mellom Norge og Sverige».

I så fall er det veldig rart at det er produkter uten toll, og som ikke lages i Norge, som har økt mest i pris den siste tiden.

Som tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) påpeker, importeres det aller meste av maten til Norge tollfritt. Den er likevel dyrere enn i Sverige. Noe av prisforskjellen skyldes at det er dyrere å drive butikk i Norge. En god del skyldes at kundene må betale for at de norske matvarekjedene har langt flere butikker enn det finnes i Sverige.

Og en god del kan skyldes at kjedene utnytter at nordmenn har høyere kjøpekraft enn svensker.

Redusert grensevern og økt import vil neppe gi særlig billigere mat. Sikkert er det at det vil rasere landbruket i store deler av landet.

*) Noe som flere her i tråden allerede har påpekt. Kanskje går prisene ned ca. 15% om vi kutter hele matmomsen, eller 10% på de varene som har tollvern om vi kutter det, men etterhvert (om det vil ta år eller måneder kan diskuteres...) vil kjedene øke prisene (mer enn innkjøpsprisutviklingen skulle tilsi) og tilpasse seg kundenes betalingsvilje på nytt, og effekten av både moms- og tollkuttene blir borte. (Så har du dem som drømmer om at det ville bli mange flere (ønskedrømmen er utenlandsk eierskap/kjeder, som vi egentlig ikke vil ha; det blir jo rama-skrik når norske bedriftseiere/rikinger flytter ut...) og billigere matvarekjeder i Norge om de bare kan få lov å ta med seg sine egne EMV-varer og logistikk-løsninger fra utlandet; jeg har ikke stor tiltro til det...)

Endret 15. november av Inge Rognmo

[Duriello]

Colin. skrev (12 minutter siden):

Jeg får bare velge å se positivt på tilværelsen og det som har skjedd. Det kan ha gjort at jeg tok min beste avgjørelse under dugnadsperioden. Så litt morsomt at feministene kan ha formet meg til å ha tatt den riktige beslutningen akkurat der. Ingenting er så gale at det ikke er godt for noe. 😜

Sånn som du tidvis skriver så virker det jo ikke helt sånn. Men det sagt, jeg håper virkelig at du finner lykken der du endag flytter. 👍🙂🙂🙂

Forøvrig enig i siste linjen. 😄

Endret 12. november av Duriello

[DukeRichelieu]

Spiser stort sett som før, men de siste årene har jeg begynt å se mer på prisene og tenker meg nok om to ganger. Synes det har blitt meget dyrt. Skjønner ikke hvordan familier eller mennesker i lavtlønnede jobber overlever, men antar mange har det tøft.