Ungdommer uten konsekvenser på skolen.

[LD93]

Jeg kjenner intet mer enn 5 lærere i min omkrets, 
De er lærere på forskjellige steder og klassetrinn.

Men det er helt horribelt å høre på historiene de deler om hvordan skoledagen har blitt.

De forteller om ungdommer som utagerer daglig, fysisk og psykisk "mobbing" mot lærere er en normalitet i hverdagen.
Nå er alle lærere på skoler i og nærme Oslo rikignok.

Alt fra å bli kastet stol/pult/bøker/sekk/telefon på til å bli truet på livet av venner/familie av barna utenfor skoletid.
Politiet har så mye saker om dette alene at det ikke engang skjer noe lenger, kun i de mest alvorlige tilfellene, 1 av de forteller at skolen han jobber på har 1-3 slike saker daglig hvor politiet innblandes.
Og da rapporteres det om ofte det dobbelte til skolen, samt at mørketallene er der da flere av lærerne ikke gidder å rapportere inn alt ettersom det verken er "alvorlig" nok eller at man kommer noe vei, eneste som skjer er bare at man skaper merarbeid for seg selv da det ikke har noe å si om barnet har 30 rapporter på seg, eller 100.

Jeg tenkte i starten at de må jo overdrive litt, det kan ikke være sånn.
men så ble jeg med et par dager på jobben til han ene hvor jeg da skulle fortelle om min jobb under karriereuke de hadde.
jeg var vel innom 14 klasserom, det var bråk og herjing i alle.

Det jeg så var en håndfull bråkmakere, og 15-20 andre barn som satt der og ikke fikk mye ut av det som skjedde mens gutta holdt på under sitt verste.

Mitt i min "fortelling"  så begynte 2 av ungene å tenne seg en røyk ( de er vel 12-13 år gamle) de blir bedt om å forlate klasserommet, noe de gledelig gjør mens de kaller læreren "jævla bøg og meg en skitten potet"
På gangen kan vi høre de løpe rundt og dunke på dørene før de smetter ut i skolegården og forsvinner ned til hjørnet av skolegården hvor et par biler står med noen eldre karer som da deler sikkert det ene og det andre, det går ikke mer enn noen minutter før det kommer flere unger ut til disse fra andre klasser.
De får ikke komme inn i klasserommet igjen og blir bedt om å gå til rektor sitt kontor, usikkert om de gjorde det eller gikk hjem.

Jeg spør om dette er normalt og det er det visstnok. Daglig, flere ganger også dersom de ikke er så "ille"

Og det var en øyeåpner dette her. Som sagt bare ett tilfelle jeg nevner over, det var bråk i hver klasse, vi var 5 stk som hadde en 5-8 minutter forelesning om våre forskjellige jobber.

Så jeg tok praten videre med de andre lærerne jeg kjenner også, og alle sier det samme, det er vanskelig å få bukt med noe som helst.
Halvparten av klassene i dag har en eller annen form for diagnose, og det er alltid for mange bråkmakere.

Jeg kan jo bare tenke på min tid (17 år siden), vi hadde 2 bråkmakere i klassen fra 8-10 klasse, det var meg og kameraten min..hvordan vi var bråkmakere? Jo vi pratet litt for mye, var ikke glad i skolen og gjorde det dårlig på de fleste prøver. Prøvde å være klassens klovn et hakk for mye. 

Nå er det å være bråkmaker å gå med kniv i baklomma og deale dop i gårdsplassen mens du vurderer hvilke unge som skal ranes den dagen.

Bup, bip, bap, bop, ptt, barnevern..Ja you name it..Alle instanser vi klarer å lage, er involvert men likevel skjer det jo ikke noe? Det blir faktisk bare verre.

Hvor er konsekvensene til disse barna? Og hva ville vært riktig tror du? 
 

[Bastu]

Jeg kjenner igjen det du beskriver fra skoledebatten i Sverige. For ikke lenge siden ble en gravid lærer sparket i magen, noe som førte til at hon miste fostret. I et annet tilfelle oppfordret en grovt kriminell sina gjengmedlemmer til å søke på forskjellige skoler for å underlette rekruttering. Kaos er bare fornavnet.

Hva skolens situasjon bero på er sannsynligvis en kombinasjon av forskjellige faktorer. Delvis har pedagogikken endret seg. Læreren er ikke lenger sett på som en autoritet som besitter kunnskap. I stedet har sosialkonstruktivisme tatt over, der barn oppfordres til å søke kunnskap på egenhånd gjennom gruppearbeid og samtaler. Læreren bør ha en veiledende, men ikke kontrollerende, rolle. Barn får et ansvar de ikke er modne nok til å håndtere.

Et annet problem er digitalisering. Det sier seg selv at en lærer ikke kan gi de samme dopaminkickene som en padde/data/telefon kan gi. Konsekvensen bli at stadig flere barn viser symptomer på ADHD. Konsentrasjon er en ferdighet som må trenes, men verken på skolen eller i fritiden er det mulig. Til tross for dette slukte skolemyndighetene de digitale konsulentenes salgsargumenter helhjertet. De ønsket å være moderne og la elevene få ''digital kompetanse''.

Synet på foreldreansvar har også endret då foreldre vil ikke lenger håndtere konflikter. Dette gjelder spesielt skjermtid, å sette grenser fører til krangler man ikke vilje håndtere. Da blir det lettere å skylde atferden på en diagnose, fordi den kan ikke endres og man unngår ansvar.

Så det er en sammensurium av problemer som ingen voksne vil/tør/kan håndtere. Det ideelle ville være om de mest forstyrrende elevene fikk sitte i mindre klasser med større ressurser. I tillegg til at det koster penger, mener dagens pedagoger at det er utpekande og stigmatiserende. Som om å være verste i klassen ikke allerede er det..

Endret mandag kl 19:29 av Bastu

[:utakt]

Hva mener lærerne du kjenner burde være løsningen? Jeg liker å høre fra de som står midt oppe i det.

Uten å røpe for mye, men nærskolen her hadde utfordringer med grenseløse tøff i trynet-unger i fjor. Jeg skal ikke si problemet er helt borte, men det har hjulpet veldig å øke lærertettheten og få inn en miljøarbeider på det trinnet det gjelder. 

For mange lærere står alene i klasserommet. Når man da må hanskes med tre med ulike atferdsdiagnoser, og fire som bare kjeder seg og lager helvete, da blir det vanskelig.

[Neptun1]

"Vi" har valgt det selv.
Og spesielt lærerne. Så ingen sympati fra meg.

Nå får lærere og andre betale prisen for grenseløs naivitet og dumskap når de legger stemmeseddelen i urnen.
Det er for sent å angre nå.

Endret mandag kl 19:45 av Neptun1

[trn100]

Jeg har veldig ofte lyst til banke skiten ut av disse "ungene" som beskrives her, men enn så lenge krysser jeg fingrene for at det finnes et slags håp.

Da jeg var russ på begynnelsen av 80 tallet hadde vi også en "klikk" litt på siden. Russebilen til en klassekamerat ble beskutt med revolver og det var bare flaks at ingen ble skadet.

Dette er altså ikke et nytt fenomen, selv om det nok har blitt mer utbredt, ikke minst kanskje pga. sosiale media og sosial status?

Det skal mye til for dagens ungdom å oppnå "respekt", og jeg tror kanskje noen som ikke oppnår dette på andre måter tyr til sånne kriminelle handlinger, selv om respekten i stor grad bunner i frykt?

En av de som deltok i den i skyte-episoden nevnt over kom hjem til meg på en "hjemmealene" fest en stund senere, og det var en viss frykt for at det skulle bli bråk. Det endte med at han ble sittende på rommet mitt hele kvelden og studere et tegnekurs jeg hadde gått på.

Forsøker ikke å unnskylde noen, men å forstå.

Var med i elevrådet på ungdomskolen på slutten av 70 tallet og hadde blant ansvar for å holde holde folk utenfor som f.eks. var beurset eller kjent for å lage kvalm. Ved en anledning i døren etter å ha avvist en gjeng fikk jeg beskjed om at de ville vente på meg...

Det var selvsagt med viss frykt jeg gikk hjem den kvelden, men det fantes ingen utenfor. Så tenkte jeg meg litt om og gikk hjem til den ene personen som jeg kjente og var den største bråkmakeren for å oppklare saken.

Da jeg kom hjem til vedkommende var det et voldsomt spetakkel rundt adressen han bodde på. På litt avstand så jeg en mann kaste en lenestol gjennom et stort vindu i stuen, så jeg gjemte meg i hekken utenfor.

Til min store overraskelse lå "drittsekken" i samme hekk. Det var faren hans som banket moren...

Så igjen, ikke som en unnskyldning for den type oppførsel, men litt forståelse bør man kunne ha?