Usunt forhold til penger, sparer for mye, hoarder penger?

[Gjest ff8a5...c8b]

Jeg kommer fra en familie hvor vi samler på alt, og alltid studerer prislappen før vi kjøper noe. Helst skal det være kjøpt på tilbud på en billig butikk. 

Jeg har levd slik lenge. Som student kom det godt med. Etter studietiden har jeg fått god jobb, og tjener godt. Bor fint og er fornøyd der jeg er. Nå har jeg kommet dit at jeg tror det er usunt. Eksen min reagerte på at jeg hadde særs god økonomi men ville ikke alltid unne meg de beste råvarene på butikken. Jeg kan si at et grovt estimat av økonomien min er slik at av 60k utbetalt i måneden, går 20k til bolig, 20k til sparing (mest til fond, litt til reiser) og 20k går til "alt annet", dvs jeg bruker det jeg trenger eller vil og så går trolig mesteparten inn som ekstrabetaling til fond eller sparekonto på slutten av måneden.

Jeg har oppriktig ingenting jeg sparer til, men likevel setter jeg av 20k i måneden til sparing i tillegg til avdrag på bolig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal bruke pengene på, og jeg blir stresset av tanken på å skaffe meg hytte med mye dyrt vedlikehold, eller skaffe dyr bil (holder med en enkel bil), stresset av å skulle kjøpe dyre matvarer når de billige duger mer enn nok. 

Kjenner tanken på å havne i et forhold stresser meg kanskje aller mest, da jeg sannsynligvis vil slite med å finne noen som ikke syns det er stusselig å leve slik jeg lever. Og penger er jo egentlig til for å brukes, til å leve livet, eller? Føler jeg har en hoarder-mentalitet på penger, jeg bor i en flott bydel og har en kjempeflott bolig, men klarer likevel ikke gi slipp på at jeg burde investere pengene bedre, at jeg burde ha investert i x istedetfor y (når jeg ser x stiger), får fysisk vondt inni meg av å gjøre dårlige kjøp/investeringer selv om jeg vet at jeg har ekstremt romslig økonomi.

Er det andre som har det lignende her inne? Jeg regner med mange har dette i moderate former, men jeg merker at spesielt i det siste har det blitt altoppslukende og gir meg dårligere livskvalitet. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

[obygda]

Jeg har vel alltid litt levd slik. Ble fort gjeldfri bolig av det. Men det ble veldig fort formue og en formueskatt som da gjør at jeg,sett opp mot inntekten,betaler 50% av inntekten i skatt...og det bare øker for hvert år..

Jeg finner ingen glede i å kjøpe noe dyrt. Det er mye morsommere å gjøre et kupp på noe man trenger. Dyr mat trenger jeg aldri..det viktige er at maten er sunn.

Jeg betaler for alt familien trenger..jeg bremser ikke hva de kjøper i butikken,men bare betaler. Men ingen av oss synes det er noe poeng i å "unne" oss noe dyrt. Samboer disponerer egne tjente penger som hun vil..har null anelse hva hun bruker privat eller hva hun bruker penger på. Ettersom jeg betaler alt..inklusiv bil og alt bilhold for 2 biler som hun kan disponere som hun vil og jeg har et svær,svært lavt personlig forbruk så er det naturligvis aldri noen diskusjon om penger i vår familie.

Så prisen jeg betaler er i bunn og grunn bare satans mye skatt..men null økonomisk bekymring for vår familie. Fruen sløser heller ikke når vi handler inn mat og det vi trenger i det daglige..som da jeg betaler..Så mitt levesett bidrar til et liv uten økonomiske bekymring..

Jeg tror ikke jeg hadde vært noe lykkeligere om jeg hadde brukt eller unnet meg mye..det viktige er at de rundt meg har det de trenger og at vi slipper diskusjon om økonomi. 

 

[Jarmo]

obygda skrev (3 minutter siden):

Jeg har vel alltid litt levd slik. Ble fort gjeldfri bolig av det. Men det ble veldig fort formue og en formueskatt som da gjør at jeg,sett opp mot inntekten,betaler 50% av inntekten i skatt...og det bare øker for hvert år..

Jeg finner ingen glede i å kjøpe noe dyrt. Det er mye morsommere å gjøre et kupp på noe man trenger. Dyr mat trenger jeg aldri..det viktige er at maten er sunn.

Jeg betaler for alt familien trenger..jeg bremser ikke hva de kjøper i butikken,men bare betaler. Men ingen av oss synes det er noe poeng i å "unne" oss noe dyrt. Samboer disponerer egne tjente penger som hun vil..har null anelse hva hun bruker privat eller hva hun bruker penger på. Ettersom jeg betaler alt..inklusiv bil og alt bilhold for 2 biler som hun kan disponere som hun vil og jeg har et svær,svært lavt personlig forbruk så er det naturligvis aldri noen diskusjon om penger i vår familie.

Så prisen jeg betaler er i bunn og grunn bare satans mye skatt..men null økonomisk bekymring for vår familie. Fruen sløser heller ikke når vi handler inn mat og det vi trenger i det daglige..som da jeg betaler..Så mitt levesett bidrar til et liv uten økonomiske bekymring..

Jeg tror ikke jeg hadde vært noe lykkeligere om jeg hadde brukt eller unnet meg mye..det viktige er at de rundt meg har det de trenger og at vi slipper diskusjon om økonomi. 

 

Mye av det samme her, men har 4 (voksne)unger som har fått og får hjelp til å etablere seg og barnebarn følger med på lasset.

Har man 1000 kroner til overs før lønn/pensjon pengene kommer inn på konto klarer man seg ok. Men mangler man 1000 kroner for å  betale husleie og eller få mat på bordet så har man det jævlig. Små marginer..

[Salvesen.]

Tror det er Sundt å bruke mye penger jeg, da må en hele tiden jobbe for å øke inntekten for å få ett bedre liv. Det er mye lærdom i dette.

Selv har jeg alltid brukt majoriteten av pengene mine, men en god del har også gått til bolig som til tider har vært god sparing slik at jeg likevel har en god slant med penger. I tillegg har 'jaget' i arbeidslivet gitt meg muligheter for gode investeringer ift kjøp av selskap og senere salg. 

Men jeg kan også være gjerrig, jeg er fast inventar i dato disken... Men så må en også kose seg. Jeg kan gjerne betale en 50 lapp for frokost for så å betale 5000 for middag samme dagen. 

Har også brukt alt for mye penger på bil, men det har også gitt meg mye i retur.

Men vi er alle forskjellige, gjør det som er viktig for deg.

Er en redd for kommende generasjoner så er det bare å ha gode forsikringer og private pensjonsordninger. Samt spare regelmessig fra de er små såklart, men det krever ikke store summer.

[leticia]

Gjest ff8a5...c8b skrev (1 time siden):

Jeg har oppriktig ingenting jeg sparer til, men likevel setter jeg av 20k i måneden til sparing i tillegg til avdrag på bolig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal bruke pengene på, og jeg blir stresset av tanken på å skaffe meg hytte med mye dyrt vedlikehold, eller skaffe dyr bil (holder med en enkel bil), stresset av å skulle kjøpe dyre matvarer når de billige duger mer enn nok. 

Jeg har forsåvidt en økonomi tilsvarende din egen, altså som et "kommuneregnskap", at det er meningen at det skal gå i 0. Men årsaken til at det går i 0 er at jeg setter det som er til overs på fond / sparing. Jeg har et sparemål da, fordi jeg bruker sykt mye penger årlig på ferier. 

Men det du beskriver her, høres ikke sunt ut. Jeg mener, det er ikke noe galt i å ikke ville kjøpe hytte pga vedlikehold, dyr bil fordi den du har er mer enn bra nok, eller billig mat fordi den er bra nok. Men det at du blir stresset hvis du tenker på å ta annerledes valg, det er ikke bra for deg. 

Men for å gi deg et råd utover evt terapi, så kunne du kanskje ha betalt ned litt mer på boligen hver måned? 

Gjest ff8a5...c8b skrev (1 time siden):

Kjenner tanken på å havne i et forhold stresser meg kanskje aller mest, da jeg sannsynligvis vil slite med å finne noen som ikke syns det er stusselig å leve slik jeg lever.

Dette kan løses ved å ha separat økonomi. Veldig mange par har et forskjellig syn på penger og pengebruk. Men da må du godta at kjæresten din tar annerledes valg enn deg selv økonomisk. Og det er kanskje det som kan bli vanskeligst for deg slik jeg leser deg. 

[nor.jorgen]

Jeg vil heller si at en person som tjener så godt som deg, og har bare seg selv å ta ansvar for, skal klare å spare like mye som deg uten altfor stor innsats.

Det er så vanskelig å sammenligne med andre. Folk flest har ikke øknomisk sans. De opplever at pengene brenner i lomma eller man bruker kortet til det er tømt.

Hva er er det aller vanligste rådet til folk som skal begynne å spare? Du har sikkert sett dette tipset mange steder, man aldri hatt behov for å følge det selv. Anbefalingen til vanlig folk, er å ha fast trekk fra lønnskonto til sparekonto. At man starter med "å betale seg selv", fordi vanlig folk klarer ikke å sitte igjen med noe etter en måned, de bruker det som er tilgjengelig. Dette er det motsatte av deg, så kan sitte igjen med 20.000 kr uten å tenke noe særlig over det.

Vi som klarer å leve et liv, på en måte som folk som andre ikke evner å forstille seg, blir alltid uglesett av andre. Det gjelder enten du dropper å ha bil, velger å bli vegeterianer, eller følge canivore-dietten eller dropper alkohol, står frem som homofil eller har en høy spareevne.

Jeg vet ikke hvordan du skal overleve forholdet, men forbered deg på å være families finansminister  

[obygda]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Tror det er Sundt å bruke mye penger jeg, da må en hele tiden jobbe for å øke inntekten for å få ett bedre liv. Det er mye lærdom i dette.

Selv har jeg alltid brukt majoriteten av pengene mine, men en god del har også gått til bolig som til tider har vært god sparing slik at jeg likevel har en god slant med penger. I tillegg har 'jaget' i arbeidslivet gitt meg muligheter for gode investeringer ift kjøp av selskap og senere salg. 

Men jeg kan også være gjerrig, jeg er fast inventar i dato disken... Men så må en også kose seg. Jeg kan gjerne betale en 50 lapp for frokost for så å betale 5000 for middag samme dagen. 

Har også brukt alt for mye penger på bil, men det har også gitt meg mye i retur.

Men vi er alle forskjellige, gjør det som er viktig for deg.

Er en redd for kommende generasjoner så er det bare å ha gode forsikringer og private pensjonsordninger. Samt spare regelmessig fra de er små såklart, men det krever ikke store summer.

Det er ikke sunt for miljø og klima og forbruke mye...Men jeg ser jo noen gir f..hele tiden..og så klager de på rikinger som de tror bruker mer enn dem selv.........

[Salvesen.]

obygda skrev (13 minutter siden):

Det er ikke sunt for miljø og klima og forbruke mye...Men jeg ser jo noen gir f..hele tiden..og så klager de på rikinger som de tror bruker mer enn dem selv.........

Tja, det kommer vell an på hva en bruker pengene på? Og du må gjerne sitere meg der jeg klager på de 'rike' sitt miljøavtrykk... Om du mente meg liksom... 

[VifteKopp]

obygda skrev (1 time siden):

Det er ikke sunt for miljø og klima og forbruke mye...Men jeg ser jo noen gir f..hele tiden..og så klager de på rikinger som de tror bruker mer enn dem selv.........

Det er bare å forbruke miljøvennlig det. 

[leticia]

obygda skrev (2 timer siden):

Det er ikke sunt for miljø og klima og forbruke mye...Men jeg ser jo noen gir f..hele tiden..og så klager de på rikinger som de tror bruker mer enn dem selv.........

Rikinger gjør som regel det da, du kan ikke bruke deg selv som eksempel. Verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen

[Gjest 9be80...8d2]

Sparing i seg selv er en kilde til både trygghet og en god øvelse for å unngå overraskelser i hverdagen og på sikt. Det som kanskje kan bli en utfordring ut i fra hva du beskriver er hvordan man skal gi slipp på egne oppsparte midler i de rette situasjonene. Der kan det være lurt å utfordre seg selv og egne tankemønstre om forbruk. 

Det er absolutt bra å leve sparsommelig på nivået du nevner. Men det er nok behov for noen justeringer. 

Anonymous poster hash: 9be80...8d2

[BadCat]

6 hours ago, leticia said:

Rikinger gjør som regel det da, du kan ikke bruke deg selv som eksempel. Verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen

Det er vel ikke privat forbruk som er problemet men at folk bruker ressurser for profitt.

Det kan ikke være noe krise siden man ikke går fra vekst og profitt til behov og nytte. Ingen kan gjøre en forskjell i en økonomi som trenger kontinuerlig vekst for ikke å kollapse. Vekst fører til gjentatte doblinger i forbruk enten det er råvarer eller energi.
 

Quote

Luxury brands may destroy unsold clothes and goods to maintain their brand's exclusivity and perceived value, preventing items from being sold at discounts or appearing on the "grey market" where they could be resold by unauthorized vendors

. While some companies have faced criticism and pressure to stop the practice, it is seen by some as a strategic business decision to protect brand prestige and command high prices, rather than diluting their image through sales.

https://www.theguardian.com/fashion/2024/jan/18/its-the-industrys-dirty-secret-why-fashions-oversupply-problem-is-an-environmental-disaster

Endret 16 timer siden av BadCat

[minim]

Det høres ut som en båt er løsningen på alle dine problemer. Begynn med å abonnere på et båt Magasin å se om du får interessen. Når du har kjøpt din første båt så trenger du ikke å bekymre deg over for mye til sparing lenger da det fort forsvinner i neste års ekstra 3 fot

[Mag ne]

obygda skrev (11 timer siden):

Det er ikke sunt for miljø og klima og forbruke mye...Men jeg ser jo noen gir f..hele tiden..og så klager de på rikinger som de tror bruker mer enn dem selv.........

Ja. Men det mest miljøvennlige valget dersom man har unødvendig god økonomi vil ikke være å spare/investere pengene, men å jobbe/tjene mindre. F.eks jobbe deltid. 

[kåre b]

leticia skrev (9 timer siden):

Rikinger gjør som regel det da, du kan ikke bruke deg selv som eksempel. Verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen

Nå står de vel også for 2/3 av alle arbeidsplasser, så det er vel ganske naturlig. 

--- 

 

Selv har jeg personlig ett ganske forsiktig pengebruk og lever vel egentlig litt under evne, jeg sparer rundt 400k i året. Til hva? Vet ikke. 

Jeg har samboer, to barn og bor fint i eid enebolig.

Det jeg selv har fokus på  er å spare på "personlige" ting, altså jeg kjøper ikke drit jeg ikke trenger. Når det gjelder husholdningen, utstyr til ungene, ferier, gaver etc så spares det ikke. Har ikke lyst til å bli stemplet som noen gnier.  Ungene kjører motorcross og samboer får stort sett det hun ønsker seg.  

Ser trådstarter er alene, hadde jeg vært i situasjonen at jeg skulle funnet meg ny kjæreste hadde raushet og gavmildhet vært ett viktig parameter. Ingen har lyst til å bli sammen med en skikkelig gnier, men alle ønsker noen som har orden i økonomien sin. Finn en mellomting og lær deg og også bruke penger. 

 

[Subara]

Businessfolk mener at man må bruke en del penger, for da ønsker man å tjene mer.
Man kan spare seg til fant, sier ordtaket.

Det gjelder å finne middelveien mellom å være «gnier» og å nyte livet. Er man gnier i mot seg selv, er man ofte det mot andre også. 

Hvis man aldri tar kjæresten med på restaurant og bare kjøper FirstPrice koteletter, vil hun merke det.

Samtidig trenger man ikke å bekymre seg over økonomien og vil alltid kunne betale for seg. Det burde være en dyd i seg selv, men man fremstår som litt kjedelig og en som ikke tar for seg av livet.

Vi er forskjellige og personligheten vises i forbruket. 
 

 

Endret 13 timer siden av Subara

[Gavekort]

Gjest ff8a5...c8b skrev (13 timer siden):

Er det andre som har det lignende her inne? Jeg regner med mange har dette i moderate former, men jeg merker at spesielt i det siste har det blitt altoppslukende og gir meg dårligere livskvalitet. 

Jeg regner jo med at det er en slags komfortabel og selvforsterkende effekt, så gir det deg virkelig dårligere livskvalitet når du gjør dette helt alene?

Hvorvidt det vil bli akseptert av en partner handler jo om å ha felles verdier. Da er det enten kompromisser eller sette det som et krav til en partner.

Å være sparsommelig er ikke en dårlig egenskap å ha, men om du blir oppfattet som en asketisk gjerrigknark så bør du kanskje gi litt slipp på de økonomiske valgene en gang i blant og heller sette deg harde "boundaries" på hvor mye av inntekt som skal spares og din toleranse for lån osv.

[Mag ne]

Gjest ff8a5...c8b skrev (14 timer siden):

Jeg kommer fra en familie hvor vi samler på alt, og alltid studerer prislappen før vi kjøper noe. Helst skal det være kjøpt på tilbud på en billig butikk. 

Jeg har levd slik lenge. Som student kom det godt med. Etter studietiden har jeg fått god jobb, og tjener godt. Bor fint og er fornøyd der jeg er. Nå har jeg kommet dit at jeg tror det er usunt. Eksen min reagerte på at jeg hadde særs god økonomi men ville ikke alltid unne meg de beste råvarene på butikken. Jeg kan si at et grovt estimat av økonomien min er slik at av 60k utbetalt i måneden, går 20k til bolig, 20k til sparing (mest til fond, litt til reiser) og 20k går til "alt annet", dvs jeg bruker det jeg trenger eller vil og så går trolig mesteparten inn som ekstrabetaling til fond eller sparekonto på slutten av måneden.

Jeg har oppriktig ingenting jeg sparer til, men likevel setter jeg av 20k i måneden til sparing i tillegg til avdrag på bolig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal bruke pengene på, og jeg blir stresset av tanken på å skaffe meg hytte med mye dyrt vedlikehold, eller skaffe dyr bil (holder med en enkel bil), stresset av å skulle kjøpe dyre matvarer når de billige duger mer enn nok. 

Kjenner tanken på å havne i et forhold stresser meg kanskje aller mest, da jeg sannsynligvis vil slite med å finne noen som ikke syns det er stusselig å leve slik jeg lever. Og penger er jo egentlig til for å brukes, til å leve livet, eller? Føler jeg har en hoarder-mentalitet på penger, jeg bor i en flott bydel og har en kjempeflott bolig, men klarer likevel ikke gi slipp på at jeg burde investere pengene bedre, at jeg burde ha investert i x istedetfor y (når jeg ser x stiger), får fysisk vondt inni meg av å gjøre dårlige kjøp/investeringer selv om jeg vet at jeg har ekstremt romslig økonomi.

Er det andre som har det lignende her inne? Jeg regner med mange har dette i moderate former, men jeg merker at spesielt i det siste har det blitt altoppslukende og gir meg dårligere livskvalitet. 

Anonymous poster hash: ff8a5...c8b

Å bruke penger er en "ferdighet" som må trenes opp og holdes ved like.

Å ha mye penger etter et liv med sparsommelighet resulterer nok oftere at man blir redd for pengene sine, som du er inne på, mer enn trygghet, som man skulle håpe.

De som har spart mye til de blir pensjonister bruker vanligvis aldri de pengene. De fortsetter å spare. Triste greier egentlig. 

[Gavekort]

Mag ne skrev (18 minutter siden):

De som har spart mye til de blir pensjonister bruker vanligvis aldri de pengene. De fortsetter å spare. Triste greier egentlig. 

Det skriver du jo med en forutsetning om at de ikke er lykkelige med levestandarden sin. De pensjonistene er også et produkt av etterkrigstiden, så de lever ganske komfortabelt med mer enkle kår.

Jeg vil heller rette kritikken mot endeløs konsumerisme der penger sitt mål er å gi oss dingser og greier, som skal være nøkkelen til et lykkelig liv. Tror ikke du hadde gjort disse pensjonistene noe mer lykkelige om du hadde gitt dem fritidsbåter og luksusbiler.

Jeg kan fint dø med flere millioner på konto, så lenge de pengene har gitt meg økonomisk trygghet.

[obygda]

minim skrev (4 timer siden):

Det høres ut som en båt er løsningen på alle dine problemer. Begynn med å abonnere på et båt Magasin å se om du får interessen. Når du har kjøpt din første båt så trenger du ikke å bekymre deg over for mye til sparing lenger da det fort forsvinner i neste års ekstra 3 fot

Kjøpte selv en stor cabin cruiser ett år og trodde det var veien å gå for en familie med barn..det viste seg fort at ingen av oss hadde noen glede av dette. For egen del ble det satans styr med båtpuss..skaffe lagerplass,båtplass osv.osv..Så en av mine beste dager var når jeg solgte hele skiten.

Eier heller ikke hytte..har tenkt noen ganger at det kanskje kunne vært greit å ha en..og så får man skjermet mye formue på den måten også..Men jeg tror ikke det vil gi oss noe lykke. Har spurt og hverken barn eller samboer vil ha hytte..Så det er dødfødt vil jeg tro. Man blir ikke nødvendigvis lykkeligere av å forbruke penger er min livserfaring så langt . Men man blir faktisk ulykkelig av skatteregler som slår hardt ned på de som sparer vs de som forbruker. Jeg elsker å jobbe..men jo mer jeg jobber..jo mer skal staten ha..så hver nye krone tjent..krever mer innsats enn den forrige. Og jeg mener at de sære av oss som ikke finner glede i forbruk faktisk blir uglesett og straffet for vår livsførsel. Jeg tenker som så at mitt bidrag til samfunnet gjennom skatt er blant de høyeste pr krone tjent..vi får ikke en klapp på skuldrene av f.eks venstresiden for vårt bidrag,men blir mobbet og utskjelt. Jeg føler meg definitivt ikke inkludert i samfunnet. Så er du en person som ikke bruker det du tjener..eller velger å ikke leve på forskudd ved å ta opp gjeld..så må du dessverre forvente at jo rikere du blir..jo mer negativ omtale vil du oppleve å få av samfunnet rundt.  Så å være forsiktig med forbruk er også en egenskap som kan gi negative konsekvenser dessverre.