nor.jorgen

Jeg er enig et at det bør foreligge en god grunn til kameraovervåkingen, og det kan være mange gode grunner til det. Vi har ikke fått vite hva grunnen er i denne sammenhengen, men trådstarter opplyser at styret har presentert dette for årsmøtet. Vi må legge til grunn at personvernlovgivningen følges, den har flere regler som regulerer omfanget. Det som imidlertid denne tråden handler om i hovedsak er styrets myndighet. Kameraovervåking er i dag utbredt og en vanlig måte å sikre særlig garasjeanlegget på. Sikring av eiendom er en kjerneoppgave for styret og innenfor vanlig forvaltning. Ditt svar avslører din aktivistiske holdning. Selv Datatilsynet argumenterer ikke ut i fra eierseksjonslovens eller borettslagslovens pargrafer om "vanlig forvaltning og vedlikehold", og jeg tror grunnen til det er det rett og slett er et for søkt argument for de som kjenner godt til forvaltning av boligselskaper.

Jeg så ikke dette svaret fra @Rune_says, før jeg svarte på det andre innlegget fra @Rune_says som var et direkte svar på mitt første innlegg. Både Rune_says og jeg henviser til samme regel i eierseksjonsloven som argument for våre standpunkter, så jeg ser at det kan bli rotete. Hadde jeg sett Rune_says sitt første innlegg før jeg svarte ville jeg prøvd å rydde opp i mistolkningene som han fremfører. Dette med "ut over vanlig vedlikehold" er det mange misforståelser rundt og rune_says representerer den klassiske misforståelsen. La oss se nærme på styrets kjerneoppgave slik den er definert i §57: "Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender (...)". Det er altså styret sin jobb å drifte eiendommen, det innebærer å ta vare på bygningsmasse, bomiljø, sikkerhet, drive vedlikehold osv. Et styre gjør stadig nye tiltak for å for å ivareta dette ansvaret. Et år man kanskje plutselig skifte et tak, male en vegg, installerer sikring mot biler som kjører inn i en vegg etc. At et tiltak er nytt, eller noe man sjeldent gjør, betyr ikke at det er utenfor styrets forvaltningsoppgave. La oss så se nærmere på § 49. Paragrafen handler om hvilke saker som krever 2/3 flertall på årsmåte. Avsnitt A sier at dette flertallskravet gjelder ved "ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet" Det avgjørende punktet for oss her er at tiltaket skal gå ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Som vi har sett har styret allerede et ganske bredt mandat for å forvalte eiendommen. Denne regelen handler om tiltak som går utenfor vanlig forvaltning. Tiltak som går utenfor vanlig forvalting kan f.eks. være å etablere noe helt nytt som et svømmebasseng, et garasjeanlegg, starte en kino for beboerne etc. Kameraovervåking derimot dreier seg om å ivareta sikkerhet på eiendommen og er ikke noe som går utenfor vanlig forvaltning. Ubegrunnet føleri kan vi overlate til Datatilsynet og andre aktivister. Det denne loven faktisk sier er: "Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning,(...). Igjen så er forutsetningen her at tiltaket skal gå ut over vanlig forvalting. Det gjør det ikke. Dette er feil forståelse av "ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser". For det første står det "ut over" i loven, ikke "utover". Reglen handler ikke om at et tiltak skal gå utover, altså påvirke seksjonseierne. Igjen så må vi huske at det er styret sin oppgave å drive med vanlig forvaltning og vedlikehold. Det er i seksjonseierens interesse at styret gjør dette. Men når styret gjør tiltak som ikke er innenfor vanlig forvaltning, da går tiltaket ut over, altså utenfor, vanlig vedlikehold, og da er det også noe som går ut over seksjonseierens interesser. Det er lettere å tolke denne reglene ved å spørre seg om er dette noe som det er naturlig at styret gjør? Eller er dette et tiltak som handler om å ivareta sameiet?

Å ivareta sikkerhet, orden og sørge for at ting ikke blir ødelagt eller herpet av uvedkommende er en kjerneoppgave for styret. At tiltaket ikke er noe sameiet har fra før av, gir det det likevel ingen grunn til å regnes som et tiltak utenfor vanlig vedlikehold. Vanlig vedlikehold handler nettopp om å ivareta bygningsmasse, bomiljø, sikkerhet osv. Alle ting som et styre i sameie eller borettslag gjør kan påvirke beboerne. Nevn noe som et styre gjør som ikke påvirker beboerne? At noen blir påvirket, eller til og med at alle blir påvirket, betyr ikke at det kreves enighet fra de som blir påvirket. At dette skal kreve enighet fra alle seksjonseiere er en ganske absurd påstand. Eierseksjonsloven § 51 lister opp de sakene som kraver enighet fra alle og da dreier det seg f.eks. om oppløsning av sameiet. Enda godt @Rune_says ikke argumenterte utifra Datatilsynet sine påstander, men det er fortsatt mange misoppfatninger her om styrets oppgaver og hva som er "utenfor vanlig vedlikehold".

Forretningsfører er ikke ansvarlig for driften av sameiet eller borettslaget.

Styret har 100 % råderett over fellesområdene, og kameraovervåking ligger da innenfor styres mandat. Innføring av kameraovervåking trengs ikke å behandles på årsmåte. Styrets handlerett begrenes kun av eierseksjonsloven, vedtektene og husordensregler og andre vedtak som er fastsatt av årsmåte. Datatilsynet liker ikke kameraovervåking og som følge av det gir de råd og anbefalinger som er basert på deres holdning, ikke råd som er forankret i lover og regler. Dette er ren aktivisme fra Datatilsynet og er noe av det som gjør at man mister respekt for den offentlige forvaltningen. Når ulike etater og kommuner informerer om lover og regler er det vanlig å henvise til gjeldende paragrafer. Det gjør aldri Datatilsynet når det gjelder kameraovervåking og borettslaget eller sameier. Påstanden fra Datatilsynet om at kameraovervåking i sameier og borettslag må godkjennes av årsmåte og med 2/3-dels flertall er ikke forankret i lov, det er det ren fantasi og aktivisme. Hvilke saker som faktisk krever 2/3-flertall i sameier er listet opp i eierseksjonsloven §49: https://lovdata.no/lov/2017-06-16-65/§49 Selv om styret har lov til å innføre kameraovervåkning på egenhånd, kan det være smart av styret å ta det opp på årsmøte for å faktisk være sikker på at man har seksjonseierne med seg. En seksjonseier kan også foreslå en sak til årsmøtet om at kameraovervåkingen skal avsluttes. Et slik vedtak trenger bare 50 % av stemmene for å få overvåkingen avsluttet. Når styret først har vedtatt kameraovervåking så er det mange regler som overvåkingen må følge. Her kan det også være fristende å se til Datatilsynet, men ha i bakhodet at også her er Datatilsynet råd og fremstilling av regler preget av deres aktivisme.

Vedlikeholdsfond tror jeg var mer vanlig å vurdere tidligere, men noe som de fleste nå har gått bort fra fordi det er mange ulemer med vedlikeholdsfond: Vedlikeholdsfond er ekstremt urettferdig. Det innebærer at ikke bare skal de som bor der i dag skal betalte for dagens drift og fortløpende vedlikehold via felleskostnader, men de skal også betale for fremtidig vedlikehold som de som bor der i fremtiden vil få fordeler av. De som leder borettslaget og sameier er også bare vanlig folk. Vanlig folk bruker penger som om de brenner i lomma, og et styre med mange millioner kroner tilgjengelig vil bli fristet til å bruke pengene på noe annet enn høyst nødvendig vedlikehold. I tillegg til at pengene i de fleste tilfeller vil stå på kontoer med dårligere rente enn. Alle disse problemene unngår man med lån. Man gjør de tiltakene som er nødvendige, og de som får fordelen av tiltakene betaler for det. Både borettslag og sameier kan ta opp lån.

Kommunen tar ikke noe av sparepengene som betaling, men rentene på sparepengene vil telles med i begregningsgrunnlaget til kommunen. Selv om kommunen kan ta potensielt ta mye av rentene, bør en anselig formue uansett være plassert i noen bedre enn bankes laveste innskuddskonto. Si at man har 1 mill kr i banken til 2% og kan øke dette til 4 % rente, altså en økning i renteinntenkter på 20 000 kr, så kan kommunen med maksimal sats på 80 % (trolig mye lavere etter fratrekk etc), gjøre at kommunen får 16 000 kr av økningen på 20 000 kr.

Jeg har et tilsvarende gammelt bad, og for å komme til bunnen av sluket må vi skru opp noen skruer og løfte opp en liten bøtte så det er flere varianter av disse 90-talls løsningene.

Hvis man har en e-epostadresse av typen "[email protected]" så er det lettere for å svindlere å sende e-post til deg. Ville ikke overraskt meg om svindlerne har sendt e-post også til [email protected] eller [email protected]. De vet ikke hvilke epost du bruker, de prøver bare å finne den mest sannsynlige adressen. Det at du får en epost fra dem også i stedet for en melding på FINN er også ganske avslørende. FINN har mange sikkerhetsmekanismer som blokkering av kjente svindlere, sikkert sperring av de som sender mange meldinger osv. Det å få samtalen vekk fra FINN er svindlerens første steg.

Det er neppe et lov krav om det. Du har jobbet overtid og har avtalt avspassering, det er ingen sammenheng med dine feriedager. Systemmessig kan jeg forstå at det kanskje er byråkratisk for lønningsdamen å løse dette riktig, HR-systemer er som regel ganske vanskelig og håpløse. Spiller det noen praktisk rolle for deg? Du som arbeidstaker bør unnsett holde orden på dine feriedager, sykedager, permisjoner osv. Nå får du en feridag minder, men har til gjengjeld en avspasseringsdag til gå. Som du eventuelt kan veksle inn med lønn hvis du ikke har behov for å ta ut avspasseringen senere. Det viktigst er at din avdelingsleder og du må holde oversikt over dette. Din avdelingsleder burde tatt opp dette med lønningsdamen fordi lederen din får jo også forferdelig dårlig oversikt over hva som egentlig er avtalt når lønns-kontoret driver med sin egen praksis.

Beløpsgrensene gjelder normalt for alle overføringer/betalinger som gjøres. Antar at det kan være litt forskjellig fra bank til bank, som om beløpet gjelder for den enkelte konto eller samlet. Når jeg selv endret beløpsgrense sist for å overføre et beløp til en annen bank, så skulle jeg til å sette ned beløpsgrensen igjen etter på men fikk da problemer med den nye beløpsgrensen. Beløpsgrensen gjaldt for måneden vi var inni, og jeg hadde da allerede gjort en støre overføring. Når jeg satte grensen ned til normalt nivå, ble nye betalinger sperret 😞

Mange plusskunder har et overskudd av strøm bare i perioder. Denne energi kan enten lagres eller selges, og det som er spesielt bra med salg-muligheten er at du reduserer lagringsbehovet og slipper et ganske stort batteri som er dyrt å installere for bare noe som trengs midlertidig, et batteri som gir dårligere effekt over tid, og som vli ha begrenset kapasitet fordi behovet ikke var så stort til å begynne med. Ja, den nye ordningen kan misbrukes, men enig med forrige innlegg at omfanget blir noe stort.

Det virker jo bare som at D&B har en feilaktig status. Jeg slet også en gang med å oppheve kredittsperren min fordi selskapet hadde innført et nytt kundesystem eller noe sånt, og ikke overført alle gamle "kunder" riktig. De måtte bare legge meg inn på nytt. Husker ikke hvilket av kredittsjekkfirmaene det var. Uansett, bare kontakt D&B og fortell dem at statusen på nettisden ikke stemmer overens med gjenpartsbrevet, og be de om å oppdatere status. Tipper at de da oppdaterer nettsiden til å vise at h*n har sperre og kan da heve sperren. Det hjelper ikke å være tålmodig, man informerer D&B om feilen og få den rettet.

Kamera på nye Andorid / Samsung telefoner er milevis bedre enn de var for noen generasjoner siden. Batteriene har blitt større og cpu´ene er mye mer strømeffektive. Kan nesten ikke gå feil med en ny Galaxy. Noen brukertips likevel er å redusere lysstyrke på telefonen til passende nivå og slå på dark mode.

Jeg ville ikke gått på det møtet uten å ta med ekstern kompetanse. Har dere ikke en uavhengig prosjektleder? Normalt er man bare et styret som ikke kan så mye byggteknisk, det går ofte greit på mindre prosjekter, men på større prosjekter bør man definitivt ha en prosjektleder som kan følge opp entreprenøren. Styret er også byggherre og er ansvarlig for å ha en SHA-plan. Ingen mangel av en prosjektleder ville jeg kontakt en advokat som dere kan ta med på møtet, en advokat som spesialiserer seg på entreprise-kontrakter. Utover det er jeg helt enig utifra beskrivelsen at entreprenøren er ansvarlig for dårlig utført arbeid og må ta det på sin egen kappe. Det er ingen endringsmelding, jobben er den samme som før: rehabilitering av grunnmuren.

Tilstanden på resten av leiligheten er viktig også. Hvis de andre rommene er preget av oppussingsbehov så vet jeg ikke om oppsussing av badet vil hjelpe så mye, med mindre badet er i tilstand som virker avskrekkende. Budrundene går fort høyt når folk tror at "her det flott og bare å flytte rett inn, uten å gjøre noe oppussing".

Det er klart at det skaper rabalder og fremstår urimelig når styret beviliger seg selv penger. Det er det styrehonoraet er til for. Styret kunne f.eks. ha bedt å mer penger, et ekstra honorar på kommende generalforsamling for utført arbeid. Det er ganske vanlig praksis hvis et borettslag må gjennomføre f.eks. større rehabiliteringsprosjekter. Styret kunne også kalt inn til en ekstraordinære generalforsamling og bedt om godkjenning før arbeidet ble utført. Styret har uten tvil gått utover sine fullmakter ved å tildele seg selv mer penger og kan holdes ansvarlig for det. Men det er nok ikke nødvendigvis så lurt av nåværende styre å forfølge dette videre. Det gamle styret vil være dekket av styreansvarsforsikringen, som inngår i det fleste bygningsforsikringer som borettslaget har. Nåværende styre blir fort sittende med egenandelen både for å sakesøke det gamle styret og egenandelen som slår til når det gamle styret bruker ansvarsforsikringen til å forsvare seg. Noen som har erfaring med dette? Kan ikke skjønne annet at det gamle styret må være dekket av ansvarsforsikringen. Også får borettslaget en dårligere forsikringshistorikk, med høye kostnader/utbetaling, som vil gi dyrere forsikring i årene som kommer.

Det spiller egentlig ikke noen står rolle siden ledelsen er ute etter å gjøre kutt over hele linjen. Innsparing er målet, ikke å flytte folk rundt. En arbeidsgiver har alltid tro at dette vil de klare uten deg :D Svakt og rart argument. Som nærmeste personalleder ville nok syns at dette var uforskammet, og ville kanskje heller lat være å inkludere deg på de gode sluttpakkene i denne runden. Uansett mitt syn på det, skjønner ikke ut i fra argumentasjonen hvorfor de skulle tilby deg en høyere sluttpakke. Mange ansatte vil nok føle at de er uvurderlige. I praksis i slike saker som hvor "alle" får tilbud på sluttpakker så har ledelsen ofte gjort en avtale med sentrale ansatte om at sluttpakken ikke gjelder dem er gitt de et ekstra tilbud for å bli værende.

OBOS har ikke noen regel om å nekte alle å leie ut leilighetene sine etc. For det første så er det regulert av borettslagsloven og det er borettslagenee som behandler leiesøknader (selv om en slik søknad ofte sendes til borettslaget via OBOS av administrative årsaker). Men det er en annen OBOS-regel som jeg tror kanskje din kompis blander med. Et OBOS-medlem kan bare eie en leilighet på tvers av borettslag i OBOS. Hvis du eier en leilighet i et borettslag som er medlem av OBOS, så kan du ikke eie en leilighet til i et annet OBOS-borettslag (unntatt for en vis periode i forbindelse med kjøp og salg). Disse reglene er en del av OBOS sitt medlemsregelverk og noe man ha akseptert når man blir OBOS-medlem. Det betyr at hvis din kompis bor i sin egen OBOS-leilighet, og skulle arve sin mors leilighet så må den selges relativt tidlig, man kan ikke holde på den andre leiligheten for utleie i tre år i allefall.

Dette er ekstremt svakt utsagn fra Datatilsynet. Datatilsynet har et ønske å om redusere kameraovervåkning eller regulere det strengre, og det gir utslag i uttalelser som dette som er ren aktivisme og ikke jurdisk basert. Styret kan på egenhånd vedta overvåking på fellesområdene og sette opp den lovpålagte merkingen som er nødvendig. I borettslagsloven er det flere eksplisette saker som er vil kreve 2/3 flertall, som endring av vedtektene men det er ikke nøvendig her. Styret bør selvfølgelig ikke gjøre ting som beboerne ikke ønsker, og man bør gjerne ha støtte fra generalforsamlingen, men det er ikke nødvendig eller lovpålagt her.

Bra regnestykke! "Å kjøpe seg opp" handler nok mye om status. Når man ser hvor presset marginene er i ditt regnestykke, så kan det åpne øynene for å se at det er lett å bli overinvestert i bolig og hvorfor mange er senstitive er for renteoppgang. For at det skal være gunstig med å kjøpe en sekundærbolig for utleie eller å "kjøpe seg opp", så er man som regel avhengig av en god prisstigning i markedet og lave renter for 1) at prisene i markedet skal presses videre oppover og 2) for å ha råd til å betjene høyere lån. Med økte renter de siste par årene, er det mange profesjonelle utleiere som har kastet inn håndklet og solgt hele bygårder fordi rentene gjør det ikke så lønnsomt å leie ut lengre.

Jeg vil heller si at en person som tjener så godt som deg, og har bare seg selv å ta ansvar for, skal klare å spare like mye som deg uten altfor stor innsats. Det er så vanskelig å sammenligne med andre. Folk flest har ikke øknomisk sans. De opplever at pengene brenner i lomma eller man bruker kortet til det er tømt. Hva er er det aller vanligste rådet til folk som skal begynne å spare? Du har sikkert sett dette tipset mange steder, man aldri hatt behov for å følge det selv. Anbefalingen til vanlig folk, er å ha fast trekk fra lønnskonto til sparekonto. At man starter med "å betale seg selv", fordi vanlig folk klarer ikke å sitte igjen med noe etter en måned, de bruker det som er tilgjengelig. Dette er det motsatte av deg, så kan sitte igjen med 20.000 kr uten å tenke noe særlig over det. Vi som klarer å leve et liv, på en måte som folk som andre ikke evner å forstille seg, blir alltid uglesett av andre. Det gjelder enten du dropper å ha bil, velger å bli vegeterianer, eller følge canivore-dietten eller dropper alkohol, står frem som homofil eller har en høy spareevne. Jeg vet ikke hvordan du skal overleve forholdet, men forbered deg på å være families finansminister

Når man kjøper en leilighet i et borettslag, så vil man bli ansvarlig for en del av borettslagets gjeld. Borettslaget har tatt opp et lån i en bank, og det er borettslaget som er lånetaker og som følger bankens nedbetalingsplan. Alle kostnader i et borettslaget må imidlertid dekkes av andelseierne og det er gjøres via felleskostnadene. Så du som andelseier trenger ikke tenke så veldig mye på fellesgjelden, men det er viktig at du vet hvor mye felleskostnadene vil være på. 800 000 kr er en ganske høy fellesgjeld på en leilighet, så felleskostnadene vil være ganske høy også for å dekke borettslagets lån. Når det gjelder ditt eget lån, så gjelder det lånet bare deg og brukes for å dekke kjøpet av leiligheten. Men hvor mye fellesgjeld det er på leiligheten vil kunne påvirke hvor mye banken er villig til å låne ut til deg. Si at en bank kommer til at basert på din inntekt så kan du håndtere et lån på 2.000.000 kr. Fra denne potensielle lånesummen vil banken trekke fra det du har i studiegjeld, kredittgrense på kredittkort og fellesgjeld på boligen du vurderer å kjøpe. La oss si at du har 150.000 kr i studiegjeld, et kredittkort med en ramme på 50.000 og boligen har en fellesgjeld på 800.000, da vil banken maks låne ut 1.000.000 kr til deg.

De fleste nettsider har ulike løsninger for når du har glemt passordet, eller som i dette tilfellet - glemt epostadressen til kontoen din. Undersøk hvilke alternativer de har for påloggingen, tast gjerne inn feil epostadresse og se om de har en "glemt epost"-alternativ. Du kan også kontakte nettstedet sin support, og bare forklare at du har denne eposten som backup - kan de sende deg en påminnelse om login etc.

Full nedbetaling av fellesgjeld er ikke noe man bør gjøre. En leilighet med fellesgjeld på en million får ikke automatisk økt salgsverdi med en million. På papiret kan det se slik ut, men det er ikke slik markedet eller mennesker fungerer. Det er normalt at leiligheter selges med fellesgjeld og når man sammenligner salgsverdi mot andre leiligheter, så vil din leilighet bare se dyr ut. Full nedbetaling av fellesgjeld er rett og slett en gave til kjøper. Du som selger taper på det. Det man eventuelt kan vurdere hvis fellesgjelden er veldig høy, er å betale ned til et nivå rundt 400.000-500.000 kr. Et nivå som er litt mer enn vanlig gjeld, men ikke så mye høyere. Hvis man også er en posisjon hvor borettslagets fellesgjeld fortsatt har en avdragsfri periode, så er det bare planen om å nedbetale gjelden ved salg.