nor.jorgen

Jeg så ikke dette svaret fra @Rune_says, før jeg svarte på det andre innlegget fra @Rune_says som var et direkte svar på mitt første innlegg. Både Rune_says og jeg henviser til samme regel i eierseksjonsloven som argument for våre standpunkter, så jeg ser at det kan bli rotete. Hadde jeg sett Rune_says sitt første innlegg før jeg svarte ville jeg prøvd å rydde opp i mistolkningene som han fremfører. Dette med "ut over vanlig vedlikehold" er det mange misforståelser rundt og rune_says representerer den klassiske misforståelsen. La oss se nærme på styrets kjerneoppgave slik den er definert i §57: "Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender (...)". Det er altså styret sin jobb å drifte eiendommen, det innebærer å ta vare på bygningsmasse, bomiljø, sikkerhet, drive vedlikehold osv. Et styre gjør stadig nye tiltak for å for å ivareta dette ansvaret. Et år man kanskje plutselig skifte et tak, male en vegg, installerer sikring mot biler som kjører inn i en vegg etc. At et tiltak er nytt, eller noe man sjeldent gjør, betyr ikke at det er utenfor styrets forvaltningsoppgave. La oss så se nærmere på § 49. Paragrafen handler om hvilke saker som krever 2/3 flertall på årsmåte. Avsnitt A sier at dette flertallskravet gjelder ved "ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i det aktuelle sameiet" Det avgjørende punktet for oss her er at tiltaket skal gå ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Som vi har sett har styret allerede et ganske bredt mandat for å forvalte eiendommen. Denne regelen handler om tiltak som går utenfor vanlig forvaltning. Tiltak som går utenfor vanlig forvalting kan f.eks. være å etablere noe helt nytt som et svømmebasseng, et garasjeanlegg, starte en kino for beboerne etc. Kameraovervåking derimot dreier seg om å ivareta sikkerhet på eiendommen og er ikke noe som går utenfor vanlig forvaltning. Ubegrunnet føleri kan vi overlate til Datatilsynet og andre aktivister. Det denne loven faktisk sier er: "Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning,(...). Igjen så er forutsetningen her at tiltaket skal gå ut over vanlig forvalting. Det gjør det ikke. Dette er feil forståelse av "ut over seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser". For det første står det "ut over" i loven, ikke "utover". Reglen handler ikke om at et tiltak skal gå utover, altså påvirke seksjonseierne. Igjen så må vi huske at det er styret sin oppgave å drive med vanlig forvaltning og vedlikehold. Det er i seksjonseierens interesse at styret gjør dette. Men når styret gjør tiltak som ikke er innenfor vanlig forvaltning, da går tiltaket ut over, altså utenfor, vanlig vedlikehold, og da er det også noe som går ut over seksjonseierens interesser. Det er lettere å tolke denne reglene ved å spørre seg om er dette noe som det er naturlig at styret gjør? Eller er dette et tiltak som handler om å ivareta sameiet?

Å ivareta sikkerhet, orden og sørge for at ting ikke blir ødelagt eller herpet av uvedkommende er en kjerneoppgave for styret. At tiltaket ikke er noe sameiet har fra før av, gir det det likevel ingen grunn til å regnes som et tiltak utenfor vanlig vedlikehold. Vanlig vedlikehold handler nettopp om å ivareta bygningsmasse, bomiljø, sikkerhet osv. Alle ting som et styre i sameie eller borettslag gjør kan påvirke beboerne. Nevn noe som et styre gjør som ikke påvirker beboerne? At noen blir påvirket, eller til og med at alle blir påvirket, betyr ikke at det kreves enighet fra de som blir påvirket. At dette skal kreve enighet fra alle seksjonseiere er en ganske absurd påstand. Eierseksjonsloven § 51 lister opp de sakene som kraver enighet fra alle og da dreier det seg f.eks. om oppløsning av sameiet. Enda godt @Rune_says ikke argumenterte utifra Datatilsynet sine påstander, men det er fortsatt mange misoppfatninger her om styrets oppgaver og hva som er "utenfor vanlig vedlikehold".

Forretningsfører er ikke ansvarlig for driften av sameiet eller borettslaget.

Styret har 100 % råderett over fellesområdene, og kameraovervåking ligger da innenfor styres mandat. Innføring av kameraovervåking trengs ikke å behandles på årsmåte. Styrets handlerett begrenes kun av eierseksjonsloven, vedtektene og husordensregler og andre vedtak som er fastsatt av årsmåte. Datatilsynet liker ikke kameraovervåking og som følge av det gir de råd og anbefalinger som er basert på deres holdning, ikke råd som er forankret i lover og regler. Dette er ren aktivisme fra Datatilsynet og er noe av det som gjør at man mister respekt for den offentlige forvaltningen. Når ulike etater og kommuner informerer om lover og regler er det vanlig å henvise til gjeldende paragrafer. Det gjør aldri Datatilsynet når det gjelder kameraovervåking og borettslaget eller sameier. Påstanden fra Datatilsynet om at kameraovervåking i sameier og borettslag må godkjennes av årsmåte og med 2/3-dels flertall er ikke forankret i lov, det er det ren fantasi og aktivisme. Hvilke saker som faktisk krever 2/3-flertall i sameier er listet opp i eierseksjonsloven §49: https://lovdata.no/lov/2017-06-16-65/§49 Selv om styret har lov til å innføre kameraovervåkning på egenhånd, kan det være smart av styret å ta det opp på årsmøte for å faktisk være sikker på at man har seksjonseierne med seg. En seksjonseier kan også foreslå en sak til årsmøtet om at kameraovervåkingen skal avsluttes. Et slik vedtak trenger bare 50 % av stemmene for å få overvåkingen avsluttet. Når styret først har vedtatt kameraovervåking så er det mange regler som overvåkingen må følge. Her kan det også være fristende å se til Datatilsynet, men ha i bakhodet at også her er Datatilsynet råd og fremstilling av regler preget av deres aktivisme.

Vedlikeholdsfond tror jeg var mer vanlig å vurdere tidligere, men noe som de fleste nå har gått bort fra fordi det er mange ulemer med vedlikeholdsfond: Vedlikeholdsfond er ekstremt urettferdig. Det innebærer at ikke bare skal de som bor der i dag skal betalte for dagens drift og fortløpende vedlikehold via felleskostnader, men de skal også betale for fremtidig vedlikehold som de som bor der i fremtiden vil få fordeler av. De som leder borettslaget og sameier er også bare vanlig folk. Vanlig folk bruker penger som om de brenner i lomma, og et styre med mange millioner kroner tilgjengelig vil bli fristet til å bruke pengene på noe annet enn høyst nødvendig vedlikehold. I tillegg til at pengene i de fleste tilfeller vil stå på kontoer med dårligere rente enn. Alle disse problemene unngår man med lån. Man gjør de tiltakene som er nødvendige, og de som får fordelen av tiltakene betaler for det. Både borettslag og sameier kan ta opp lån.

Kommunen tar ikke noe av sparepengene som betaling, men rentene på sparepengene vil telles med i begregningsgrunnlaget til kommunen. Selv om kommunen kan ta potensielt ta mye av rentene, bør en anselig formue uansett være plassert i noen bedre enn bankes laveste innskuddskonto. Si at man har 1 mill kr i banken til 2% og kan øke dette til 4 % rente, altså en økning i renteinntenkter på 20 000 kr, så kan kommunen med maksimal sats på 80 % (trolig mye lavere etter fratrekk etc), gjøre at kommunen får 16 000 kr av økningen på 20 000 kr.

Jeg har et tilsvarende gammelt bad, og for å komme til bunnen av sluket må vi skru opp noen skruer og løfte opp en liten bøtte så det er flere varianter av disse 90-talls løsningene.

Hvis man har en e-epostadresse av typen "[email protected]" så er det lettere for å svindlere å sende e-post til deg. Ville ikke overraskt meg om svindlerne har sendt e-post også til [email protected] eller [email protected]. De vet ikke hvilke epost du bruker, de prøver bare å finne den mest sannsynlige adressen. Det at du får en epost fra dem også i stedet for en melding på FINN er også ganske avslørende. FINN har mange sikkerhetsmekanismer som blokkering av kjente svindlere, sikkert sperring av de som sender mange meldinger osv. Det å få samtalen vekk fra FINN er svindlerens første steg.

Det er neppe et lov krav om det. Du har jobbet overtid og har avtalt avspassering, det er ingen sammenheng med dine feriedager. Systemmessig kan jeg forstå at det kanskje er byråkratisk for lønningsdamen å løse dette riktig, HR-systemer er som regel ganske vanskelig og håpløse. Spiller det noen praktisk rolle for deg? Du som arbeidstaker bør unnsett holde orden på dine feriedager, sykedager, permisjoner osv. Nå får du en feridag minder, men har til gjengjeld en avspasseringsdag til gå. Som du eventuelt kan veksle inn med lønn hvis du ikke har behov for å ta ut avspasseringen senere. Det viktigst er at din avdelingsleder og du må holde oversikt over dette. Din avdelingsleder burde tatt opp dette med lønningsdamen fordi lederen din får jo også forferdelig dårlig oversikt over hva som egentlig er avtalt når lønns-kontoret driver med sin egen praksis.

Beløpsgrensene gjelder normalt for alle overføringer/betalinger som gjøres. Antar at det kan være litt forskjellig fra bank til bank, som om beløpet gjelder for den enkelte konto eller samlet. Når jeg selv endret beløpsgrense sist for å overføre et beløp til en annen bank, så skulle jeg til å sette ned beløpsgrensen igjen etter på men fikk da problemer med den nye beløpsgrensen. Beløpsgrensen gjaldt for måneden vi var inni, og jeg hadde da allerede gjort en støre overføring. Når jeg satte grensen ned til normalt nivå, ble nye betalinger sperret 😞

Mange plusskunder har et overskudd av strøm bare i perioder. Denne energi kan enten lagres eller selges, og det som er spesielt bra med salg-muligheten er at du reduserer lagringsbehovet og slipper et ganske stort batteri som er dyrt å installere for bare noe som trengs midlertidig, et batteri som gir dårligere effekt over tid, og som vli ha begrenset kapasitet fordi behovet ikke var så stort til å begynne med. Ja, den nye ordningen kan misbrukes, men enig med forrige innlegg at omfanget blir noe stort.

Det virker jo bare som at D&B har en feilaktig status. Jeg slet også en gang med å oppheve kredittsperren min fordi selskapet hadde innført et nytt kundesystem eller noe sånt, og ikke overført alle gamle "kunder" riktig. De måtte bare legge meg inn på nytt. Husker ikke hvilket av kredittsjekkfirmaene det var. Uansett, bare kontakt D&B og fortell dem at statusen på nettisden ikke stemmer overens med gjenpartsbrevet, og be de om å oppdatere status. Tipper at de da oppdaterer nettsiden til å vise at h*n har sperre og kan da heve sperren. Det hjelper ikke å være tålmodig, man informerer D&B om feilen og få den rettet.

Kamera på nye Andorid / Samsung telefoner er milevis bedre enn de var for noen generasjoner siden. Batteriene har blitt større og cpu´ene er mye mer strømeffektive. Kan nesten ikke gå feil med en ny Galaxy. Noen brukertips likevel er å redusere lysstyrke på telefonen til passende nivå og slå på dark mode.

Jeg ville ikke gått på det møtet uten å ta med ekstern kompetanse. Har dere ikke en uavhengig prosjektleder? Normalt er man bare et styret som ikke kan så mye byggteknisk, det går ofte greit på mindre prosjekter, men på større prosjekter bør man definitivt ha en prosjektleder som kan følge opp entreprenøren. Styret er også byggherre og er ansvarlig for å ha en SHA-plan. Ingen mangel av en prosjektleder ville jeg kontakt en advokat som dere kan ta med på møtet, en advokat som spesialiserer seg på entreprise-kontrakter. Utover det er jeg helt enig utifra beskrivelsen at entreprenøren er ansvarlig for dårlig utført arbeid og må ta det på sin egen kappe. Det er ingen endringsmelding, jobben er den samme som før: rehabilitering av grunnmuren.

Tilstanden på resten av leiligheten er viktig også. Hvis de andre rommene er preget av oppussingsbehov så vet jeg ikke om oppsussing av badet vil hjelpe så mye, med mindre badet er i tilstand som virker avskrekkende. Budrundene går fort høyt når folk tror at "her det flott og bare å flytte rett inn, uten å gjøre noe oppussing".