Gå til innhold

Ytringsfrihetens skranker


Gjest be02e...0a4

Anbefalte innlegg

Gjest be02e...0a4

På flere områder ligger det begrensninger i ytringsfriheten i Norge. En arbeidstaker som mottar oppsigelse og sluttpakke får feks i sluttavtalen som hovedregel beskjed om at han må være taus om forhold på arbeidsplassen. Det samme gjelder avgjørelser i barnefordelingssaker. Slike saker er det heller ikke lov til å ytre seg om i media. 

Har vi full og reell ytringsfrihet i Norge?

Anonymous poster hash: be02e...0a4

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Guest be02e...0a4 said:

Slike saker er det heller ikke lov til å ytre seg om i media. 

Joda. Det er det. Det er ikkje lov å gjengi dommen offentleg, men du kan snakke om saka. Om du gjengir private detaljar om motparten kan du bikke over i det ulovlege, men å snakke om saka er definitivt lovleg.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest be02e...0a4 skrev (1 time siden):

På flere områder ligger det begrensninger i ytringsfriheten i Norge. En arbeidstaker som mottar oppsigelse og sluttpakke får feks i sluttavtalen som hovedregel beskjed om at han må være taus om forhold på arbeidsplassen. Det samme gjelder avgjørelser i barnefordelingssaker. Slike saker er det heller ikke lov til å ytre seg om i media. 

Har vi full og reell ytringsfrihet i Norge?

Anonymous poster hash: be02e...0a4

Denne tror jeg du må tenke mer over og få mer kunnskaper om. Akkurat som arbeideren er beskyttet av rettsstaten er også arbeidsgivere det. 

Men du har et poeng; husker du intervjuet der Piers Morgan snakket med Cristiano Ronaldo? Det skulle tilsi at dersom du har et renomè og navn at du lettere går fri enn mannen i gaten.
 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest be02e...0a4 skrev (1 time siden):

Har vi full og reell ytringsfrihet i Norge?

Ja det har vi, men som du påpeiker så har vi ikkje ein absolutt ytringsfriheit.

Det er masse ting som du ikkje kan ytre utan å risikere straffeansvar, herunder ting som er underlagt tausheitsplikt enten gjennom avtale eller via lovpålegg som forbod mot hatefulle ytringar, osv.

 

Kva slags samfunn ein ynskjer blir sjølvsagt ein politisk debatt der ein på den eine sida må vekte samfunnsnytten av at folk får ytre seg fritt og på den andre sida ulempen som ein må tole om alle får ytre seg heilt utan konsekvensar.
Eg for min del lever fint med at alle aller meste av saklege ytringar er beskytta av ytringsfriheita, til og med ting som du har skrevet under tausheitsplikt på kan være straffefritt å ytre om dersom det er snakk om forhold som er så alvorlege at du får status og beskyttelse som varslar.

Ein heilt absolutt ytringsfriheit betyr i praksis eit samfunn der ingenting anna enn dine eigne tankar er private. Ein absolutt ytringsfriheit vil gi legen din rom for å selge dine helseopplysningar, det vil være lov å oppfordre/påvirke ustabile personar til å drepe andre mennesker (det vil då til og med være beskytta av ytringsfriheita og gi detaljerte instruksar om korleis ein skal drepe). Det vil med ein absolutt ytringsfrigheit i praksis bli både lovleg og oppfordra til å drive spionvirksomheit mot bedrifter og statar, osv. Det er mange gode grunnar for at det bør være nokon avgrensingar for kva ein kan ytre seg om.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (4 minutter siden):

Ja det har vi, men som du påpeiker så har vi ikkje ein absolutt ytringsfriheit.

Det er masse ting som du ikkje kan ytre utan å risikere straffeansvar, herunder ting som er underlagt tausheitsplikt enten gjennom avtale eller via lovpålegg som forbod mot hatefulle ytringar, osv.

 

Kva slags samfunn ein ynskjer blir sjølvsagt ein politisk debatt der ein på den eine sida må vekte samfunnsnytten av at folk får ytre seg fritt og på den andre sida ulempen som ein må tole om alle får ytre seg heilt utan konsekvensar.
Eg for min del lever fint med at alle aller meste av saklege ytringar er beskytta av ytringsfriheita, til og med ting som du har skrevet under tausheitsplikt på kan være straffefritt å ytre om dersom det er snakk om forhold som er så alvorlege at du får status og beskyttelse som varslar.

Ein heilt absolutt ytringsfriheit betyr i praksis eit samfunn der ingenting anna enn dine eigne tankar er private. Ein absolutt ytringsfriheit vil gi legen din rom for å selge dine helseopplysningar, det vil være lov å oppfordre/påvirke ustabile personar til å drepe andre mennesker (det vil då til og med være beskytta av ytringsfriheita og gi detaljerte instruksar om korleis ein skal drepe). Det vil med ein absolutt ytringsfrigheit i praksis bli både lovleg og oppfordra til å drive spionvirksomheit mot bedrifter og statar, osv. Det er mange gode grunnar for at det bør være nokon avgrensingar for kva ein kan ytre seg om.

Strålende!!!

Lenke til kommentar
42 minutes ago, The Avatar said:

Eg for min del lever fint med at alle aller meste av saklege ytringar er beskytta av ytringsfriheita, til og med ting som du har skrevet under tausheitsplikt på kan være straffefritt å ytre om dersom det er snakk om forhold som er så alvorlege at du får status og beskyttelse som varslar.

Jeg lever fint med friheten til å si det aller meste av usaklige ytringer. Et samfunn der bare saklige ytringer er tillatt er det samme som diktatur uten frihet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tror dette kan bli en avsporing, men ikke en større avsporing enn hva vi allerede er innepå. Vi har god ytringsfrihet i Norge tenker jeg, men den kan alltid bli bedre. Men for å ha ytringsfrihet må vi ha en god informasjonsfrihet. Her tenker jeg Norge kan bli bedre. Det er flere eksempler fra de siste årene om forsøk på hva mange tolker som innskrekning av innsynsmuligheter. Innsynsmuligheter er det som legger grunnlaget for innformasjonsfriheten og derfor også ytringsfriheten.

En ting som blir fremhevet som positivt i Norge er antallet vi har av lokale medier. Det kan i utgangspunktet virke veldig positivt, men for en person som rett og slett ikke har penger til å ha abonnement på fem aviser for å kunne følge med på hva som skjer og derfor danne gode ytringer, så vil det være en innskrekning av deres ytringsfrihet føler jeg.

Diskusjonen over tar for seg hva jeg tolker som lojalitetsplikt i et arbeid. Jeg vil anbefalle å lese intervjuer og samtaler med Anine Kierulf om det problematiske ved lojalitetsplikt, varsling og ytringsfrihet. Vet hun har løftet problematiske sider ved lojalitetsplikten i intervjuer.

Uansett, ytringsfriheten i Norge er god tenker jeg, men langt fra perfekt.

Mvh.
Arkivar

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tressern skrev (6 minutter siden):

En ting som blir fremhevet som positivt i Norge er antallet vi har av lokale medier. Det kan i utgangspunktet virke veldig positivt, men for en person som rett og slett ikke har penger til å ha abonnement på fem aviser for å kunne følge med på hva som skjer og derfor danne gode ytringer, så vil det være en innskrekning av deres ytringsfrihet føler jeg.

Det som eg synes er litt problematisk er at sjølv om ein har innsynsrett i offentlege dokument, så er det som du er inne på nesten berre lokalavisene som har kapasitet til å sette seg inn i dokumenta. I seg sjølv er det positivt at media kan sette seg inn i saker og vidareformidle ein kortfatta versjon til innbyggarane, problemet er kanskje helst at også lokalavisene har blitt tabloide for å kunne selge aviser, og då har journalistikken ein tendens til å vinkle sakene på ein slik måte at ein får mest mogleg engasjement og ikkje nødvendigvis for å få fram eit balansert bilde av saka. 

På dette området så synes eg at offentlegheitslova er verken fugl eller fisk. Mykje av dokumenta som blir lagt ut ligg ikkje opent tilgjengeleg, det ein får er overskrifta og moglegheit til å be om innsyn. Dette gjer terskelen for å faltisk lese dokumentet blir langt høgare enn det burde være. På den andre sida så blir det lagt ut mykje på postlistene som ikkje hadde trengt å være offentleg som søkarlister, søknad om kommunal bustad, søknad om å bytte skule, og liknande saker som ikkje burde være av offentleg interesse. (Ikkje forstår eg heilt kvifor lokalavisene absolutt skal liste opp kven som er søkarar til ledige stillingar når dei verken følger opp med å offentleggjere kven som fekk jobben, og at ofte så er dei mest interessante søkarane uansett blitt unntatt offentlegheit. Det burde ikkje være så interessant å sjå ei liste over alle ukvalifiserte søkarane som heilt sikkert ikkje får jobben uansett). 

Lenke til kommentar

Kommer an på hva man legger i "full og reell ytringsfrihet". Hvis det du legger i det er "hvem som helst skal kunne gi uttrykk for hva som helst uten noen form for negative konsekvenser fra hverken offentlige eller private aktører", så nei - det har vi ikke. Det har ingen samfunn hatt, ingen har det i dag, og ingen vil noensinne ha det i fremtiden. 

Frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. Din rett til å fritt svinge nevene dine der du måtte ønske slutter der andre personers fysiske integritet begynner. På samme måte avgrenses din rett til å slenge med leppa. 

Eksempelet ditt om arbeidstakeren som inngår en avtale om sluttpakke innebærer en balansegang mellom å respektere arbeidstakerens ytringsfrihet og arbeidstakerens avtalefrihet. Ett grunnleggende aspekt av en rettighet er tross alt at man kan gi avkall på den, og i eksempelet ditt har arbeidstakeren blitt betalt delvis for å gjøre nettopp det. Da vil normalt hensynet til respekten for inngåtte avtaler (avtalefriheten) veie tyngre enn hensynet til ytringsfriheten. 

I ekteskapssaker og barnefordelingssaker følger det av domstolloven § 129 at det er et referatforbud fra rettsforhandlingene. Det vil si at det ikke er tillatt for noen å offentliggjøre forhandlingene med mindre retten gir tillatelse. Etter § 130 kan rettsavgjørelser i slike saker bare offentliggjøres anonymisert. Dette er en balansegang mellom den enkeltes ytringsfrihet og den andre partens rett til vern om sitt privatliv. I barnelovsaker gjelder det også barnas rett til privatliv. 

Ytringsfrihet forstås også forskjellig i forskjellige tradisjoner. I amerikansk tradisjon forstås den i samsvar med amerikanske samfunnsprinsipper om at frihet betyr frihet fra offentlig inngrep. Andre private aktører kan begrense din ytringsfrihet så mye de vil. Europeisk tradisjon bygger på at staten har en positiv sikringsplikt for rettigheter, noe som vil si at staten ikke bare skal ligge unna selv, den skal også sørge for at private aktører ligger unna. Arbeidstakereksempelet ditt kan derfor ikke en gang karakteriseres som et ytringsfrihetsproblem i amerikansk målestokk (med mindre det er snakk om en offentlig arbeidsgiver). 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Gjest be02e...0a4
krikkert skrev (På 2.3.2024 den 7:05 AM):

Kommer an på hva man legger i "full og reell ytringsfrihet". Hvis det du legger i det er "hvem som helst skal kunne gi uttrykk for hva som helst uten noen form for negative konsekvenser fra hverken offentlige eller private aktører", så nei - det har vi ikke. Det har ingen samfunn hatt, ingen har det i dag, og ingen vil noensinne ha det i fremtiden. 

Frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. Din rett til å fritt svinge nevene dine der du måtte ønske slutter der andre personers fysiske integritet begynner. På samme måte avgrenses din rett til å slenge med leppa. 

Eksempelet ditt om arbeidstakeren som inngår en avtale om sluttpakke innebærer en balansegang mellom å respektere arbeidstakerens ytringsfrihet og arbeidstakerens avtalefrihet. Ett grunnleggende aspekt av en rettighet er tross alt at man kan gi avkall på den, og i eksempelet ditt har arbeidstakeren blitt betalt delvis for å gjøre nettopp det. Da vil normalt hensynet til respekten for inngåtte avtaler (avtalefriheten) veie tyngre enn hensynet til ytringsfriheten. 

I ekteskapssaker og barnefordelingssaker følger det av domstolloven § 129 at det er et referatforbud fra rettsforhandlingene. Det vil si at det ikke er tillatt for noen å offentliggjøre forhandlingene med mindre retten gir tillatelse. Etter § 130 kan rettsavgjørelser i slike saker bare offentliggjøres anonymisert. Dette er en balansegang mellom den enkeltes ytringsfrihet og den andre partens rett til vern om sitt privatliv. I barnelovsaker gjelder det også barnas rett til privatliv. 

Ytringsfrihet forstås også forskjellig i forskjellige tradisjoner. I amerikansk tradisjon forstås den i samsvar med amerikanske samfunnsprinsipper om at frihet betyr frihet fra offentlig inngrep. Andre private aktører kan begrense din ytringsfrihet så mye de vil. Europeisk tradisjon bygger på at staten har en positiv sikringsplikt for rettigheter, noe som vil si at staten ikke bare skal ligge unna selv, den skal også sørge for at private aktører ligger unna. Arbeidstakereksempelet ditt kan derfor ikke en gang karakteriseres som et ytringsfrihetsproblem i amerikansk målestokk (med mindre det er snakk om en offentlig arbeidsgiver). 

Du stengte en tråd like tidligere her. På mange måter forteller dette meg at det er en divergens mellom det du skriver her og den måten du reelt sett praktiserer ytringsfrihet. 
 

Det var også mitt poeng med denne tråden, at nordmenn generelt sett har en type enighetskultur hvor annerledeshet ikke respekteres. 
 

- Men nå jeg være forsiktig, ellers stenges vel denne tråden for personangrep? 
 

Knock’m down Mr. Snowflake.

 

❄️❄️❄️

Anonymous poster hash: be02e...0a4

Lenke til kommentar

På dette forumet avgrenses din ytringsfrihet av forumeiernes eiendomsrett, et annet eksempel på at frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. 

Siden poenget ditt med denne tråden var at "nordmenn generelt sett har en type enighetskultur hvor annerledeshet ikke respekteres", så er den strengt tatt ikke on-topic for Juss. Jeg har derfor flyttet den til en mer passende kategori. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...