barfoo

Ingen bruker desktop-CPUer for å dytte 100Gb/s data.

Du har ikke 100Gb for pushe data fra en maskin. 100Gb er enten for spesielle miljøer, eller for trunks mellom ulike nettverkskomponenter. Forøvrig er det stor forskjell på 40Gb/s og 100Gb/s. 40Gb/s er på det nivået at de fleste CPUer greier det. 100Gb/s er på det nivået at de færreste greier det.

Test med iperf3, ikke med filkopiering eller lignende. Iperf er spesifikt laget for å teste båndbredde over nettverkshardware, uten å være avhengig av andre faktorer. Det finnes et par andre teknikker, som sparse files og en http-server, men det er for spesielle formål. I lokalnettverk bør du bruke iperf. Ang. 40Gb/s pusher du det meste med det. På en i7-8550U-laptop greier jeg å pushe ca. 55Gb/s over loopbackinterfacet. Sannsynligvis vil en Rysen7 greie 40Gb/s, men det er i det området at jeg ville vurdert mer egnet hardware.

Hvorfor spør du, om du allerede vet svaret? Slipingen på enden er forskjellig på APC og UPC. Det kan føre til skader om du plugger APC inn i utstyr laget for UPC. Ikke bland inn GPON her. Det har ingenting med protokoll, kun med fysisk grensesnitt på kabelen.

Eneste brukerfeilen jeg kan se for meg med vanlig utstyr er stortsett APC vs. UPC, men det er relativt marginalt problem. Ellers er du dyktig - men om du regelmessig ødelegger ethernetkort er det jo tenkelig... Og da fungerer den ikke mer. Det er innefor det jeg kaller ødelagt.

Hvorfor i alle dager er dette et spørsmål? For det første er det å sjekke bølgelengde det enkleste i verden. Det er to tall, som må være like, for at ting skal virke. Er de ulike kan du spare deg bryet med å forsøke; det vil ikke virke. For det andre. Hvordan i alle dager ødelegger du ethernetkort? Bruker du etherkiller? For det tredje. Singelmode? Går i bølger? Hæ? Kort sagt: bruker du de som tenkt, ødelegger du de ikke. Begynner du å herje med å prøve å få 10 gigabit til laserpekeren din kan du kanskje greie å skade de. Største trusselen er nok støv.

Det er ikke der du bør begynne. Du bør begynne med å lære deg hvordan nettverk er bygd opp. Det kan du lære med 10Mb/s ethernet om du vil. Jeg lærte en del av å sette opp PPP over seriell til en Raspberry Pi, med en hastighet på hele 57600bps... Jeg har stortsett aldri opplevd at nettverksutstyr ikke leverer anonnsert hastighet. De få gangene jeg har sett det har det vært kablingen; aldri nettverkskortet eller switcher. Lær deg hvordan TCP/IP fungerer. Lær deg hvordan rutere videresender trafikk. Hva skiller for eksempel en ruter og en switch?

Ja, via wifi vil du slite med å nå 500Mb/s - uavhengig av levrandør. 802.11ac med 2x2 kan gi 350-500Mb/s under optimale forhold. For å forbedre det er det kun accesspunkt du trenger å bytte når ny teknologi kommer på markedet.

Helt enig. Som bruker trenger man to timer for å lære forskjellene mellom Windows og Ubuntu. Men lmh1 ønsker altså å bruke det som server og potensielt router, med manuelt nettverksoppsett og alt som hører til. Og da trenger man et par hundre timer. Netfilter er ikke så kjapt gjort å sette seg inn i... spesielt ikke når man ikke forstår nettverk.

20.04 bruker ikke /etc/network/interfaces. Siden 17.10 har standarden vært Netplan. https://www.tecmint.com/configure-network-static-ip-address-in-ubuntu/ @LMH1 med mindre du er villig til å bruke et par hundre timer på å faktisk lære deg Linux, og ikke bare lime inn tilfeldige ting og klage på at det ikke virker, så er ikke Linux tingen for deg. Ingenting avansert er tingen for deg med den holdningen.

Først av alt. Ignorer LMH1. Han kan ingenting om nettverk. For det andre - jeg ville kjørt ubiquity. Noe ala dette burde fungere. Antallet accesspoint kommer an på arealet du vil dekke. Det kan du utvide senere ved behov, og du kan vurdere billigere eller dyrere Unifi AP alt etter behov. Stortsett burde Lite dekke det - det er lite utstyr som støtter mer uansett. Link til liste Dette er varenummer hos itegra/komplett. Du kan evt. kjøpe første generasjons cloudkey, så sparer du en tusenlapp - eller sette opp kontroller på en pc du allerede har; det er gratis. Sett opp to nettverk, ett for deg og et for leietager. Det vil ta deg noen timer, men det er ikke rakettforskning.

Jo, det finnes oppgradering. Det har det gjort i alle år. Men igjen. Hva hvar det du hoppet over? Hva er problemet? At du ikke får logget inn? I så fall anbefaler jeg å installere på nytt - og IKKE hoppe over noen steg. På et nyinstallert system mister du ikke noe uansett ved å gjøre det, og det er enkleste utvei. Om du vil diskutere pfsense foreslår jeg at du lager en tråd om det. Jeg tror ikke det å sause sammen tusen ulike ting i samme tråd vil hjelpe deg på noen som helst måte. Konsentrer deg heller om å lese svarene du har fått - og svare på eventuelle spørsmål. Jeg har stilt et par spørsmål, og du har svart på nøyaktig ingen av de. Om du forventer å få hjelp må du greie å forklare problemstillingen på en slik måte at det er mulig å vite hva problemet er - og hvilke steg som ledet deg til der du er nå.

Ta ti steg tilbake. Glem ophcrack. Forklar hva du faktisk gjorde. Installerte du det over Ubuntu 19.04 uten å formatere disker? Kjørte du en oppgradering? Hva var det du hoppet over? Og ikke bland inn pfsense. Om planen din er å bruke Ubuntu som router må jeg nok skuffe deg; det er mer komplekst enn pfsense. Det er ikke umulig eller ekstremt vanskelig, men du må kunne mer om systemet enn du må kunne for å bruke webgrensesnittet til pfsense.

Begynn fra starten. Nøyaktig hva har du gjort, og hva er problemet? Er det Ubuntu eller Win10 du ikke får logget på? Hvordan installerte du det? Det er ikke noe standard brukernavn eller passord; du setter det opp under installasjonen.

Herregud. Du snakker om routingsoftware for faen, ikke et spill. Du trenger ikke M2. Du trenger disk. Diskhastighet er revnende likegyldig - en ruter bruker kun disken til å lese inn OSet under boot, og lagring av logger. Dette er konstruerte innvendniger. Om det er et problem med manglende hardwaresupport tilbyr forøvrig netgate ferdig HW, der ALT fungerer. Prisnivået er ikke spesielt høyt sammenlignet med hva du får heller. Nå har jeg tilfeldigvis satt opp noen hundre pfsense-systemer. For å få opp tilsvarende funksjonalitet som folk har på hjemmenettverket sitt tar det ca. 5 minutter. Standardinstall uten mer konfigurering får deg på nett. Vil du ha flere features tar så klart det tid å konfigurere. Jeg har heller ikke opplevd at pfsense har skapt problemer i etterkant. Jeg har rutere i et komplekst oppsett (flere VPN-tunneller, tusentalls NAT-regler og tusentalls brannmurregler, med DHCP og DNS utenfor pfsense, også videre også videre). Oppetid er på et par hundre dager, uten problemer. Grunnen til at det er enklere å rote til pfsense er at det gir deg tilgang til flere innstillinger. Hjemmeruteren din eksponerer ikke den funksjonaliteten for deg. Så ja, det er lettere å drepe seg selv med hagle enn med sprettert, men sprettert fungerer dårlig i elgjakta. Utsagn som det er forøvrig grunnen til at jeg gang på gang på gang har repetert at du ikke kan nettverk, og at førsteprioritet for deg bør være å lære deg nettverk, ikke kjøpe mer hardware eller prøve flere softwareløsninger. Nå sammenligner du epler og bananer. Ja, Linux kan rute. Ja, Linux har brannmur. Men pfsense er spesialisert distro for det, og fungerer til sitt bruk. Er du mer komfortabel med iptables? Glimrende, bruk det om du vil. Men jeg vil påstå pfsense er vesentlig enklere å sette opp til ruting enn Linux.