Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden

[Wall Dorf]

Trestein skrev (1 time siden):

Hydrogen kommer nok

Ja, det har allerede kommet, mer og mer, for å bli forhåpentlig vis? I første omgang er det tungtransporten som får oppgradering. KOMMENTAR: 100 norske langtransportbiler på hydrogendrift innen 2025? (tungt.no) Og så er det vel snakk om en del ferger og hurtigbåter - kystruten seiler allerede på hydrogen der hvor de får fylt, og resten er batteridrift og gass. De er klarert til å få hydrogendrift 100 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift - SINTEF

Men tross alt er alt dette politisk styrt om hva de vil ha og ikke vi - 8 år med H har gitt mye batteridrift, men det hører liksom ikke helt hjemme på hurtigruteskip som går etter rutetabeller... som i bussrutetrafikken i Oslo. 

[Wall Dorf]

The Avatar skrev (1 time siden):

Overskotsenergi er svært sjeldan

Mens jeg satt og skrev svar tikket det inn denne meldingen: 3. februar 2024 kl. 14:37 

Historisk lav vinterpris: Østlandet og Sørlandet får spotpris på 0 kroner søndag morgen

Spotprisen på strøm faller til null kroner i to prisområder grytidlig søndag morgen. Dette har aldri skjedd før i februar, ifølge statistikk tilbake til 1996.

Så sjeldent er det tross alt, men pussig i dag da!

[nebrewfoz]

On 2.2.2024 at 5:33 PM, Wall Dorf said:

Slik produseres grønt hydrogen

Hydrogen kan fremstilles gjennom elektrolyse av vann. Ved elektrolyse bruker man elektrisk energi til å spalte vann til hydrogen og oksygen. Elektrolyse går ut på å omdanne elektrisk energi til kjemisk energi.

Hvis den elektriske energien kommer fra fornybare kilder, som sol-, vind- eller vannkraft, er denne måten å fremstille hydrogen på, regnet som miljøvennlig og utslippsfri. Hydrogen som produseres på denne måten kalles grønt hydrogen.

ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER ANNONSEN

ANNONSE

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

Dette er kretsløpet til blått og grønt hydrogen. Illustrasjon:  Norsk klimastiftelse

Jeg henter dette herfra: Hydrogen fra A til Å - Tu.no

Det er INGENTING i dette som tilsier at man kan lage hydrogen "direkte fra sollys", som var din påstand.
Hydrogenatomene må være der først. (I vann eller naturgass, f.eks.)

[nebrewfoz]

20 hours ago, Markiii said:

Krever det ikke flere ganger mer energi for å bruke hydrogen fremfor batteri til å lagre strømmen?

Hva om det ikke er praktisk å bruke batterier pga vekten/størrelsen?
Passasjerfly, transportskip, tog, for å nevne noen.

[sk0yern]

https://energiwatch.no/nyheter/olje_gass/article16788799.ece

Sitat

Selv med et prisfall på over 30 euro fra oktober til januar, koster grønn hydrogen 217 euro/MWh. Statnett og NVEs langsiktige markedsanalyser forutsetter kraftig prisfall fremover.

 

[Kalle Klo]

51 minutes ago, nebrewfoz said:

Hva om det ikke er praktisk å bruke batterier pga vekten/størrelsen?
Passasjerfly, transportskip, tog, for å nevne noen.

Litt info her: 
https://www.energy.gov/eere/fuelcells/hydrogen-storage

Til sammenligning ligger Li-ion batterier på rundt 300 Wh/L og 200 Wh/kg. Mao er batterier veldig dårlige på vekt, og dårlig, men ca like bra, som lavtrykks hydrogenlagring i gassform på volum. 

Hydrogen er bedre enn alle andre alternativer på energitetthet/vekt, og kan dermed være et veldig godt alternativ i vektsensitive applikasjoner, slik som fly, gitt at man kan håndtere eksplosjonsfaren. Skip har ikke noen store krav til hverken vekt eller volum, så her vil det vel fort komme ned til pris. Metan har blitt nevnt som alternativ. Tog burde vel med all respekt gå på strøm via kabel, da de faktisk går på skinner, og det er vanlig å dra kabel mange steder i verden. Hvis hydrogen blir dyrere enn strøm i snitt, så lønner det seg veldig fort å kjøre på strøm (slipper da å bruke noe som helst volum eller vekt på energilagring). 

Endret 3. februar av Kalle Klo
manglet et komma

[Wall Dorf]

nebrewfoz skrev (3 timer siden):

Det er INGENTING i dette som tilsier at man kan lage hydrogen "direkte fra sollys", som var din påstand.
Hydrogenatomene må være der først. (I vann eller naturgass, f.eks.)

Forklar hvordan "ingenting" kan produsere hydrogen på båten Energy Observer da?

 

Båten Energy Observer seiler på hydrogen som blir produsert ved hjelp av strøm fra solceller på dekk.

 

 

Nå kan vi suge hydrogen ut av det blå

Hydrogen kan drive eksosfrie biler og varme opp hjem, men er komplisert å utvinne. Nå suger forskere gassen rett ut av luften med en enkel maskin. Gjennombruddet åpner døren for en ny tidsalder med hydrogen som drivstoff.

På et bord i et laboratorium snurrer en liten vindturbin ivrig rundt.

Strømmen går gjennom en svamp, og i et lite vannbad ved siden av den pussige maskinen begynner det å boble.

Boblene er hydrogen, og maskinen er en sensasjon, for hydrogenet har bokstavelig talt blitt trukket ut av det blå.

Hydrogen er valgt ut til en nøkkelrolle som grønt drivstoff, men fram til nå har gassen blitt utvunnet av vann, og det er en langsom og dyr affære.

Alt det endrer seg nå hvis den banebrytende oppfinnelsen fungerer også utenfor laboratoriet.

Metoden kan nemlig gjøre det mulig å utvinne hydrogen hvor som helst på kloden, selv i de tørreste og mest øde områdene.

Men mulighetene stanser ikke der. Den overraskende enkle maskinen kan også bli nøkkelen til å produsere hydrogen i verdensrommet.

Vi kan suge hydrogen ut av luft | illvit.no

Påstanden min er også kopiert herfra:  

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no) - Hovedinnlegg

Endret 3. februar av Wall Dorf
Tillegg

[fredrik2]

1 hour ago, Wall Dorf said:

 Men mulighetene stanser ikke der. Den overraskende enkle maskinen kan også bli nøkkelen til å produsere hydrogen i verdensrommet.

Kan du förklara i lite detalj hur de gör det? 

Det är ändå så att fysiken och kemin sätter en del begränsningar. 

[Jarmo]

fredrik2 skrev (11 minutter siden):

Kan du förklara i lite detalj hur de gör det? 

Det är ändå så att fysiken och kemin sätter en del begränsningar. 

https://snl.no/hydrogen

[Simen1]

I mine yngre dager var jeg på en åpen dag på et universitet og fikk se en brenselcelle. Det ble sagt at den var framtidens drivstoff, fantastisk energilagring og utrolig rent og flott. Det trengte bare litt mer utvikling (=penger) for å øke effektiviteten og øke produksjonen for å hente ut masseproduksjonsfordeler. 30 år senere, derav noen år på universitet der jeg fikk grundig opplæring i nevnte teknologi sine fordeler og utfordringer, så er vi altså fortsatt på samme sted: Hydrogen er fortsatt framtidens drivstoff, fortsatt lovende, fortsatt fantastisk rent osv. Men også fortsatt i sterkt behov for mer penger så det kan utvikles videre til å bli mer effektivt og økonomisk i større skala. 30 år senere!

Nå i 2024 virker det som fusjonskraft er mer nærliggende kommersialisering enn hydrogen er for energilagring i stor skala. Fusjon har alltid vært "fremtidens drivstoff - bare gi det noen tiår". Nå har hydrogen overtatt den rollen som "evig like langt fram i framtiden".

Endret 4. februar av Simen1

[Krig og fred]

Å ha tro på hydrogen er uansett et blindspor. Det er ingen som kommer til å redde oss fra sommeren 2024, hvor det er en sjanse for at vi vil få se +2 grader. 
 

Dette er fra Chile i dag

 

[Wall Dorf]

fredrik2 skrev (1 time siden):

Kan du förklara i lite detalj hur de gör det? 

Det är ändå så att fysiken och kemin sätter en del begränsningar. 

Jeg har noe som er kopiert fra Illustrert Vitenskap som forklarer hvordan denne maskinen kan settes opp i ørkenen og fange hydrogen. Den er fortsatt et laboratorieprosjekt, men lykkes det utenfor dets vegger kan dette være snakk om et gjennombrudd.

Spalter vann med grønn strøm

Hvis vi skal utvinne hydrogen midt i ørkenen, må vi først suge vannet ut av luften og så spalte vannet sik at vi får hydrogen (H₂) og oksygen (O₂) hver for seg.

Det gjøres typisk gjennom en prosess der strøm «trekker» vannmolekylene fra hverandre – elektrolyse.

Elektrolyse krever imidlertid vanligvis mye energi, og så langt har hydrogen først og fremst blitt produsert ved hjelp av gass og kull – med stort CO₂-utslipp som konsekvens. 

Men Melbourne-forskerne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften. Vindturbinen har et vingespenn på bare omtrent 25 centimeter.

Den strømmen vindturbinen genererer, brukes til elektrolysen, der hydrogen og oksygen beveger seg mot hver sin elektrode i det lille kretsløpet.

Resultatet er at hydrogenbobler strømmer ut i et lite vannbad.

Svovelsvamp er hydrogenmaskinens hjerte

Forskere har badet et svamplignende materiale i svovelsyre. Kombinasjonen av materialet og svovelsyren gjøt at svampen suger til seg vann fra luften. Vannet kan så spaltes i sine bestanddeler, oksygen og hydrogen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Svamp fanger inn vanndamp fra luften

Svampen er veldig porøs og har derfor en stor indre overflate der vannet kan absorberes. Svampen er fuktet med svovelsyre (H₂SO₄), som binder vannmolekyler fra luften og senere hjelper til med å spalte dem.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Vindturbin bidrar med strøm

En vindturbin er koblet til den positive og den negative elektroden som sitter på hver sin side av en svamp som suger opp vann fra luften. Strøm fra vindturbinen, altså negative ladninger i form av elektroner, går rundt i kretsløpet og gjennom svampen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Strøm spalter vann i hydrogen og oksygen

De positive hydrogenionene (H⁺) vandrer mot den negative elektroden øverst, der de to og to danner vanlige hydrogenmolekyler (H₂). Samtidig vandrer oksygenionene (O^{2−) i vannet mot den nederste elektroden, som har positiv ladning.}

Forskerne som står bak hydrogenmaskinen, klarte å få apparatet til å produsere hydrogen ved en relativ luftfuktighet på bare fire prosent, og dermed kan prosessen fungere selv i verdens tørreste områder.

Forskerne i Melbourne sier derfor at oppfinnelsen kan bidra til en klimavennlig omstilling av energiproduksjonen i hele verden, også for eksempel i ørkenområder.

Vindturbin skaper hydrogenbobler

Forskere ved universitetet i Melbourne i USA har vist at apparatet de har lagd, kan produsere hydrogen enten ved hjelp av strøm fra en vindturbin, som i denne videoen, eller ved hjelp av strøm fra solceller.

 

I ett forsøk produserte en prototype av hydrogenmaskinen om lag 745 liter hydrogen om dagen. Det er ifølge forskerne nok hydrogen til å dekke en husstands daglige energibehov.

Men det er ikke bare her på jorden det nye apparatet kan komme til nytte. Hydrogen og oksygen har i mange år blitt brukt i raketter, og apparatet kan derfor også brukes til å produsere rakettdrivstoff.

Maskinen kan faktisk fungere på andre planeter – så lenge det enten er vind eller sollys å utnytte.

På en fremmed klode med vanndamp i atmosfæren – det finnes for eksempel i små mengder på Mars – vil hydrogenmaskinen derfor i prinsippet kunne fylle opp tankene på de bemannede romfartøyene som lander på planeten.

En liten forsøksoppstiling med en vindturbin og en svamp kan med andre ord vise seg å være avgjørende for å sikre hjemreisen for framtidige astronauter.

[Mannen med ljåen]

Hva er spesielt med strøm fra denne lille vindmøllen, kontra strøm fra stikkontakten i et land med vannkraft, kullkraft eller atomkraft? Hvordan fungerer den innendørs? Kunne de bygge en sånn på Fosen for å oppnå samme mål, uten negative konsekvenser og kontrovers?

Å kunne drive hydrogenproduksjon på en industriell skala, drevet av en liten bordvifte er imponerende.

[Inspector]

fredrik2 skrev (7 timer siden):

Kan du förklara i lite detalj hur de gör det? 

Det är ändå så att fysiken och kemin sätter en del begränsningar. 

Wall Dorf «glemmer» at verdensrommet hovedsaklig er tomt.
Hvis man finner feks vann på andre planeter, kan man kanskje håpe……

[fredrik2]

9 hours ago, Wall Dorf said:

Jeg har noe som er kopiert fra Illustrert Vitenskap som forklarer hvordan denne maskinen kan settes opp i ørkenen og fange hydrogen. Den er fortsatt et laboratorieprosjekt, men lykkes det utenfor dets vegger kan dette være snakk om et gjennombrudd.

Spalter vann med grønn strøm

Hvis vi skal utvinne hydrogen midt i ørkenen, må vi først suge vannet ut av luften og så spalte vannet sik at vi får hydrogen (H₂) og oksygen (O₂) hver for seg.

Det gjøres typisk gjennom en prosess der strøm «trekker» vannmolekylene fra hverandre – elektrolyse.

Elektrolyse krever imidlertid vanligvis mye energi, og så langt har hydrogen først og fremst blitt produsert ved hjelp av gass og kull – med stort CO₂-utslipp som konsekvens. 

Men Melbourne-forskerne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften. Vindturbinen har et vingespenn på bare omtrent 25 centimeter.

Den strømmen vindturbinen genererer, brukes til elektrolysen, der hydrogen og oksygen beveger seg mot hver sin elektrode i det lille kretsløpet.

Resultatet er at hydrogenbobler strømmer ut i et lite vannbad.

Svovelsvamp er hydrogenmaskinens hjerte

Forskere har badet et svamplignende materiale i svovelsyre. Kombinasjonen av materialet og svovelsyren gjøt at svampen suger til seg vann fra luften. Vannet kan så spaltes i sine bestanddeler, oksygen og hydrogen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Svamp fanger inn vanndamp fra luften

Svampen er veldig porøs og har derfor en stor indre overflate der vannet kan absorberes. Svampen er fuktet med svovelsyre (H₂SO₄), som binder vannmolekyler fra luften og senere hjelper til med å spalte dem.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Vindturbin bidrar med strøm

En vindturbin er koblet til den positive og den negative elektroden som sitter på hver sin side av en svamp som suger opp vann fra luften. Strøm fra vindturbinen, altså negative ladninger i form av elektroner, går rundt i kretsløpet og gjennom svampen.

 

© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Strøm spalter vann i hydrogen og oksygen

De positive hydrogenionene (H⁺) vandrer mot den negative elektroden øverst, der de to og to danner vanlige hydrogenmolekyler (H₂). Samtidig vandrer oksygenionene (O^{2−) i vannet mot den nederste elektroden, som har positiv ladning.}

Forskerne som står bak hydrogenmaskinen, klarte å få apparatet til å produsere hydrogen ved en relativ luftfuktighet på bare fire prosent, og dermed kan prosessen fungere selv i verdens tørreste områder.

Forskerne i Melbourne sier derfor at oppfinnelsen kan bidra til en klimavennlig omstilling av energiproduksjonen i hele verden, også for eksempel i ørkenområder.

Vindturbin skaper hydrogenbobler

Forskere ved universitetet i Melbourne i USA har vist at apparatet de har lagd, kan produsere hydrogen enten ved hjelp av strøm fra en vindturbin, som i denne videoen, eller ved hjelp av strøm fra solceller.

 

I ett forsøk produserte en prototype av hydrogenmaskinen om lag 745 liter hydrogen om dagen. Det er ifølge forskerne nok hydrogen til å dekke en husstands daglige energibehov.

Men det er ikke bare her på jorden det nye apparatet kan komme til nytte. Hydrogen og oksygen har i mange år blitt brukt i raketter, og apparatet kan derfor også brukes til å produsere rakettdrivstoff.

Maskinen kan faktisk fungere på andre planeter – så lenge det enten er vind eller sollys å utnytte.

På en fremmed klode med vanndamp i atmosfæren – det finnes for eksempel i små mengder på Mars – vil hydrogenmaskinen derfor i prinsippet kunne fylle opp tankene på de bemannede romfartøyene som lander på planeten.

En liten forsøksoppstiling med en vindturbin og en svamp kan med andre ord vise seg å være avgjørende for å sikre hjemreisen for framtidige astronauter.

Där stod det ju på slutet vad de faktiskt menade, fra atmosfären på planer med vanndamp i atmosfären. 

Tänk om du noen gang kunde skrive noe själv så det ser ut som du förstår något av det du copy pastar?

Intressant forskning men tvivlar på att det kommer bli bra och billigt i stor skala. Så väldigt mycket vanndamp är det ikke i atmosfären. 

[Wall Dorf]

Inspector skrev (5 timer siden):

Wall Dorf «glemmer» at verdensrommet hovedsaklig er tomt.
Hvis man finner feks vann på andre planeter, kan man kanskje håpe……

Nei, faktisk ville jeg aldri ha påstått noe slikt uten å ha sjekket om det faktisk var slik at det ikke fantes hydrogen i verdensrommet, men det behøver jeg heller ikke, for jeg vet på forhånd at hydrogen finnes over alt. Men for din og andre som lurer på det legger jeg det ut her.

Viste du at nesten alle atomene i Universet er hydrogen eller heliumatomer? Ikke mindre enn 99.9 % av atomene utgjøres av disse to grunnstoffene. Resten av grunnstoffene utgjør kun 1 promille av alle atomer. I masseprosent utgjør hydrogen og helium til sammen 97.9 %.

Fordelingen av antall atomer i Universet.

De aller fleste atomene i universet er hydrogenatomer, ca. 89 %. Dette har vitenskapere funnet ved å undersøke lyset fra stjernene i vår og andre galakser. Vi kan se at stjernene er bygget opp av de samme grunnstoffene vi finner på jorden og at fordelingen av grunnstoffer er den samme i hele universet. Denne gjennomsnittlige fordelingen finner vi også i vår egen galakse. Men kalde kloder slik som jorda skiller seg ut. Det er ikke mye hydrogen og helium på jorda. Hele 98.6% av jordas masse utgjøres av de åtte grunnstoffene oksygen, silisium, aluminium, jern, kalsium, natrium, kalium og magnesium. Det er dessuten store forskjeller mellom den aller ytterste delen av jorda, skorpen, og jordas indre. Mens jordskorpen inneholder 5.8 masse-% jern så inneholder jorda i gjennomsnitt 34.6 masse-% jern. Jordens kjerne består nemlig i all hovedsak av jern.

Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe.

 

Fordelingen av antall atomer i hele jorden.

 

 

[Wall Dorf]

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Där stod det ju på slutet vad de faktiskt menade, fra atmosfären på planer med vanndamp i atmosfären. 

Tänk om du noen gang kunde skrive noe själv så det ser ut som du förstår något av det du copy pastar?

Intressant forskning men tvivlar på att det kommer bli bra och billigt i stor skala. Så väldigt mycket vanndamp är det ikke i atmosfären. 

Jeg tror du mistolker dette, man kan gjøre begge deler. Man produserer hydrogen enten rett fra rent vann ved elektrolyse som krever strøm, eller man tar det rett fra lufta som kan inneholde vanndamp helt ned til 4% og lar vanndampen passere gjennom en svamp som er fuktet med svovelsyre som binder vannmolekylene og senere hjelper til med spaltingen. Viften må til for å tvinge luft med vanndamp gjennom svampen. 

Man tenker seg å ta hydrogenet enten rett fra verdensrommet eller fra lufta på planeter, i verdensrommet er det jo skikkelig kaldt, så når det kommer inn i en farkost så vil fuktighet ikke være noe problem siden man har det godt og varmt på innsiden og hydrogenet som fanges inn vil slå seg og avgi fukt. Om dette er hva man har ment, så er det først og fremst en teori. Så det får man jo vente og se om det kommer. Alt som planlegges for romferder tar jo skikkelig lang tid.

[Wall Dorf]

Mannen med ljåen skrev (9 timer siden):

Hva er spesielt med strøm fra denne lille vindmøllen, kontra strøm fra stikkontakten i et land med vannkraft, kullkraft eller atomkraft? Hvordan fungerer den innendørs? Kunne de bygge en sånn på Fosen for å oppnå samme mål, uten negative konsekvenser og kontrovers?

Å kunne drive hydrogenproduksjon på en industriell skala, drevet av en liten bordvifte er imponerende.

Det som er spesielt med denne lille vindmøllen er at den gjør 2 ting samtidig dersom den står ute i ørkenen hvor det ikke finnes stikkontakter. Den skaffer strøm til elektrolysen og den blåser luft som inneholder vanndamp gjennom en svamp som er fuktet med svovelsyre og som bidrar til å binde vannmolekylene og spalte dem. 

Den som er vist ovenfor er bare en prototype, men under forsøk gjort med denne produserte den 745liter pr dag og som er nok til forbruk for en bolig. Eskalerer man den opp vil den produsere mye mer.

[Kalle Klo]

2 hours ago, Wall Dorf said:

Nei, faktisk ville jeg aldri ha påstått noe slikt uten å ha sjekket om det faktisk var slik at det ikke fantes hydrogen i verdensrommet, men det behøver jeg heller ikke, for jeg vet på forhånd at hydrogen finnes over alt. Men for din og andre som lurer på det legger jeg det ut her.

Viste du at nesten alle atomene i Universet er hydrogen eller heliumatomer? Ikke mindre enn 99.9 % av atomene utgjøres av disse to grunnstoffene. Resten av grunnstoffene utgjør kun 1 promille av alle atomer. I masseprosent utgjør hydrogen og helium til sammen 97.9 %.

Fordelingen av antall atomer i Universet.

De aller fleste atomene i universet er hydrogenatomer, ca. 89 %. Dette har vitenskapere funnet ved å undersøke lyset fra stjernene i vår og andre galakser. Vi kan se at stjernene er bygget opp av de samme grunnstoffene vi finner på jorden og at fordelingen av grunnstoffer er den samme i hele universet. Denne gjennomsnittlige fordelingen finner vi også i vår egen galakse. Men kalde kloder slik som jorda skiller seg ut. Det er ikke mye hydrogen og helium på jorda. Hele 98.6% av jordas masse utgjøres av de åtte grunnstoffene oksygen, silisium, aluminium, jern, kalsium, natrium, kalium og magnesium. Det er dessuten store forskjeller mellom den aller ytterste delen av jorda, skorpen, og jordas indre. Mens jordskorpen inneholder 5.8 masse-% jern så inneholder jorda i gjennomsnitt 34.6 masse-% jern. Jordens kjerne består nemlig i all hovedsak av jern.

Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe.

 

Fordelingen av antall atomer i hele jorden.

 

 

I verdensrommet mellom stjernene er det ned mot 1 hydrogenatom per kubikkmeter, blir ikke mye energi av det... Hørt om vakuum?

Mesteparten av hydrogenet i universet er enten inne i stjerner eller i store gasskyer; den nærmeste store (Oriontåken) er ca 1500 lysår unna...

Hvis man skal ha tak i hydrogen i solsystemet vårt, så bør man dra til Jupiter og så trekke det ut av atmostfæren der, trenger ikke noen fancy duppedingser for det. Det er det masse rent hydrogen i gassform, mye mer enn det finnes vanndamp. 

Men, såvidt jeg skjønte så er denne tråden om situasjonen her på jorden, og ikke om romfart. Her på jorden er det så å si ikke hydrogen i fri form, mesteparten er bundet i vann. Og får å få hydrogen ut av vann, så bruker man elektrolyse... 

[Wall Dorf]

Kalle Klo skrev (1 time siden):

I verdensrommet mellom stjernene er det ned mot 1 hydrogenatom per kubikkmeter, blir ikke mye energi av det... Hørt om vakuum?

Mesteparten av hydrogenet i universet er enten inne i stjerner eller i store gasskyer; den nærmeste store (Oriontåken) er ca 1500 lysår unna...

Hvis man skal ha tak i hydrogen i solsystemet vårt, så bør man dra til Jupiter og så trekke det ut av atmostfæren der, trenger ikke noen fancy duppedingser for det. Det er det masse rent hydrogen i gassform, mye mer enn det finnes vanndamp. 

Men, såvidt jeg skjønte så er denne tråden om situasjonen her på jorden, og ikke om romfart. Her på jorden er det så å si ikke hydrogen i fri form, mesteparten er bundet i vann. Og får å få hydrogen ut av vann, så bruker man elektrolyse... 

Du har nok rett i at det kan være langt i mellom hydrogenatomene i verdensrommet, for det er jo voldsomme avstander mellom stjernene som også vil trekker det til seg. Som du nevner så er det nok det hydrogenet som er her nede på jorden som er det best tilgjengelige til bruksområdene vi vil forsøke å bruke det til. Noen tror visst at det er meg personlig som har meninger når det egentlig er artikler som er klipt og limt inn, og hvor det ofte kan følge med litt vyer der som gjerne pirrer til mer diskusjon, men sånn er det bare. Gjør ingen ting for min del.