Gå til innhold

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden


Anbefalte innlegg

Wall Dorf skrev (14 timer siden):

Du har nok rett i at det kan være langt i mellom hydrogenatomene i verdensrommet, for det er jo voldsomme avstander mellom stjernene som også vil trekker det til seg. Som du nevner så er det nok det hydrogenet som er her nede på jorden som er det best tilgjengelige til bruksområdene vi vil forsøke å bruke det til. Noen tror visst at det er meg personlig som har meninger når det egentlig er artikler som er klipt og limt inn, og hvor det ofte kan følge med litt vyer der som gjerne pirrer til mer diskusjon, men sånn er det bare. Gjør ingen ting for min del.

Og da blir det ekstra viktig å ha tunga rett i munnen, forholde seg til realiteter og ikke la seg helt ukritisk bli blendet av fancy overskrifter.

Det er faktisk mange årsaker til at hydrogensamfunnet fortsatt er en fremtidsvisjon.
Årsaker og muligheter vil du finne ved å bruke et par år til på skolebenken….

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Inspector skrev (3 timer siden):

Og da blir det ekstra viktig å ha tunga rett i munnen, forholde seg til realiteter og ikke la seg helt ukritisk bli blendet av fancy overskrifter.

Det er faktisk mange årsaker til at hydrogensamfunnet fortsatt er en fremtidsvisjon.
Årsaker og muligheter vil du finne ved å bruke et par år til på skolebenken….

Linken jeg viste til, stammer fra Illustrert Vitenskap som handler om en ny hydrogenmaskin for høsting av hydrogen og er en prototype for laboratorieforsøk. Denne har altså klart å produsere 745 liter pr dag som er nok til et forbruk til en bolig. Min fortsettelse av skolebenken er Illustrert Vitenskap, skolebenken er ikke kjapp nok til å informere om nyvinninger. Det er forresten mange ting i dette bladet som det ikke blir noe av, men det skjer også fra skolebenken. Men denne burde jo kunne klare det. Men hold meg unna avgjørelsen om det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 2/3/2024 at 10:24 PM, Wall Dorf said:

Forklar hvordan "ingenting" kan produsere hydrogen på båten Energy Observer da?

Sukk. De lager ikke hydrogen "direkte fra sollys". De skiller ut hydrogenet fra VANN ved hjelp av elektrolyse. Men for å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse trenger man noe som allerede inneholder hydrogenatomer, og da er det enklere å forholde seg til vann enn til svovelsyre (f.eks.)

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (5 timer siden):

Sukk. De lager ikke hydrogen "direkte fra sollys". De skiller ut hydrogenet fra VANN ved hjelp av elektrolyse. Men for å produsere hydrogen ved hjelp av elektrolyse trenger man noe som allerede inneholder hydrogenatomer, og da er det enklere å forholde seg til vann enn til svovelsyre (f.eks.)

Dobbelt sukk! Bare send det videre til universitetet i Oslo også, så slipper vi flere som påstår det samme!

Sitat fra hovedinnlegg:
Ved Universitetet i Oslo blir det forsket på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende.
Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys.

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no)

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
22 hours ago, Wall Dorf said:

Dobbelt sukk! Bare send det videre til universitetet i Oslo også, så slipper vi flere som påstår det samme!

Sitat fra hovedinnlegg:
Ved Universitetet i Oslo blir det forsket på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende.
Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys.

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no)

Trippelsukk ...  Forskning.no forklarer ingenting om hvordan de vil lage hydrogen direkte fra sollys, men andre steder på nettet skriver de i det minste at det dreier seg om en form for fotolyse, der de spalter vann til hydrogen og oksygen uten å gå veien via elektrolyse. Vann inneholder som kjent hydrogen fra før.

"Hydrogen direkte fra sollys" er en upresis beskrivelse som man ikke skal ta bokstavelig.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
22 hours ago, Wall Dorf said:

Dobbelt sukk! Bare send det videre til universitetet i Oslo også, så slipper vi flere som påstår det samme!

Sitat fra hovedinnlegg:
Ved Universitetet i Oslo blir det forsket på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende.
Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys.

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no)

Du visar om och om igen att du ikke har peiling på vad du copy pastar ... 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (1 time siden):

Trippelsukk ...  Forskning.no forklarer ingenting om hvordan de vil lage hydrogen direkte fra sollys, men andre steder på nettet skriver de i det minste at det dreier seg om en form for fotolyse, der de spalter vann til hydrogen og oksygen uten å gå veien via elektrolyse. Vann inneholder som kjent hydrogen fra før.

"Hydrogen direkte fra sollys" er en upresis beskrivelse som man ikke skal ta bokstavelig.

I artikkelen fremgår det hva forskerne driver på med, hvis du leser mellom linjene kan du faktisk få til å mene at de driver med andre ting.

Altså når artikkelen beskriver at de ved universitetet i Oslo og prøver seg på (å få til) hydrogen laget av direkte sollys, så aksepterer jeg at de i virkeligheten forsker på å få til det. Jeg har aldri oppfattet det som noe annet, men om de får til dette er en helt annen sak.

Forskerne fra Melbourne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften i stedet for hydrogenatomer fra vann. Vindturbinen skaffer strøm, men den kan også erstattes med solpanel. 

Endret av Wall Dorf
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
23 minutes ago, Wall Dorf said:

Altså når artikkelen beskriver at de ved universitetet i Oslo og prøver seg på (å få til) hydrogen laget av direkte sollys, så aksepterer jeg at de i virkeligheten forsker på å få til det.

Er du interessert i å kjøpe ei bro i New York?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (3 timer siden):

Altså når artikkelen beskriver at de ved universitetet i Oslo og prøver seg på (å få til) hydrogen laget av direkte sollys, så aksepterer jeg at de i virkeligheten forsker på å få til det. Jeg har aldri oppfattet det som noe annet, men om de får til dette er en helt annen sak.

For alle med et visst nivå av fysikk-kunnskap er det åpenbart at man ikke kan lage atomer av kun elektromagnetisk stråling (sollys), og at ingen forskere jobber med å få til dette.

Så du er nok offer av en artikkel som er upresis og forenkler alt for mye.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (På 5.2.2024 den 11:21 AM):

Linken jeg viste til, stammer fra Illustrert Vitenskap som handler om en ny hydrogenmaskin for høsting av hydrogen og er en prototype for laboratorieforsøk. Denne har altså klart å produsere 745 liter pr dag som er nok til et forbruk til en bolig. Min fortsettelse av skolebenken er Illustrert Vitenskap, skolebenken er ikke kjapp nok til å informere om nyvinninger. Det er forresten mange ting i dette bladet som det ikke blir noe av, men det skjer også fra skolebenken. Men denne burde jo kunne klare det. Men hold meg unna avgjørelsen om det.

Illustrert Vitenskap retter seg mot et publikum som har tilnærmet grunnskolenivå innen historie, fysikk, kjemi osv
Tidsskriftet er ikke en fortsettelse av skolegangen, kun en populærvitenskapelig måte for å begeistre og skape interesse for å studere disse fagene.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Capitan Fracassa skrev (2 timer siden):

For alle med et visst nivå av fysikk-kunnskap er det åpenbart at man ikke kan lage atomer av kun elektromagnetisk stråling (sollys), og at ingen forskere jobber med å få til dette.

Så du er nok offer av en artikkel som er upresis og forenkler alt for mye.

Har aldri drevet med fysikk, men følger med og vet at Higgs partikkel, eller også kalt Guds partikkel er blitt funnet for snart 12 år siden ved Cern, og handler om hva verden er bygget opp av, som atomer, elementærpartikkler som kvarker og elektroner som er innenfor kvantefysikkens verden. Så det kan jo skje at hydrogenatomets minste kvarker kan fortelle fysikken hva som skal til for å bedre utnyttelse for hydrogenproduksjon. Det er enten stillstand innenfor området, eller så er det nye oppdagelser som verden ennå ikke vet om.

Men jeg er nok ikke noe offer for noen, men tror gjerne på fremgang innenfor fysikkens verden som nok ikke passer å diskutere om her sammen med så mange høyskoleutdannede.😀

Lenke til kommentar
Inspector skrev (2 timer siden):

Illustrert Vitenskap retter seg mot et publikum som har tilnærmet grunnskolenivå innen historie, fysikk, kjemi osv
Tidsskriftet er ikke en fortsettelse av skolegangen, kun en populærvitenskapelig måte for å begeistre og skape interesse for å studere disse fagene.

Ok, så du abbonerer på dette du også siden du vet så mye hva de tar opp? Eller er dette noe du har snekret sammen for å kunne gi svar? Jeg leser det jo selv, så det er lite nytt for meg hva det inneholder.

Skolegangen er jeg ferdig med for lenge siden, så den er uaktuell nå liksom. Men mener det tar opp det meste av nyvinninger selv på grunnskolenivå, så da fortsetter jeg med det så jeg ikke blir overskolert, jeg er ikke ute etter en forlengelse av skolegang som var ditt påfunn.

Lenke til kommentar

I hydrogenatomet, som består av et proton og et elektron, er det en enorm avstand mellom de to partiklene. Hvis vi forstørrer atomet opp slik at protonet får en diameter på 2,2 cm, vil avstanden ut til elektronet bli på 541 meter. Det aller meste atomet er altså tømt for materie.

Tomrommet syder av aktivitet

Partikler oppstår av ingenting, eksisterer et øyeblikk og vender igjen tilbake til intetheten. Det lyder som ren magi, men er faktisk også en konsekvens av kvantemekanikken. Den tillater nemlig at to partikler med motsatt ladning kan oppstå spontant i et kvantevakuum og utslette hverandre etter ganske kort tid.

Fysikerne snakker om fluktuasjoner av «virtuelle partikler». Jo større og tyngre partiklene er, desto kortere tid får de lov til å eksistere. For eksempel kan et elektron og et eksemplar av antipartikkelen positron oppstå spontant og forsvinne igjen etter 10-21 sekund. Det er så raskt at lys på den tiden bare ville rekke å reise en strekning som svarer til en tusendel av diameteren til et hydrogenatom.

De virtuelle partiklene er altså veldig flyktige, men til gjengjeld oppstår de hele tiden. Det gjelder overalt i universet – og altså også i vår lille terning med «ingenting». Vi kan betrakte kvantevakuumet som en sydende suppe av virtuelle partikler som med alle tenkelige bølgelengder ruller rundt i alle retninger i terningen.

Eksistensen av de virtuelle partiklene ble forutsagt allerede tidlig på 1900-tallet, men først i 1996 ble de bevist i eksperimenter som den nederlandske fysikeren Hendrik Casimir hadde foreslått så tidlig om 1948. Ideen var å plassere to metallplater i et kvantevakuum og langsomt la dem nærme seg hverandre.

Når avstanden blir veldig liten, vil de to platene begynne å tiltrekke hverandre. Årsaken er at avstanden mellom platene nå bare passer til de virtuelle partiklene som har korte bølgelengder, mens alle mulige bølgelengder kan eksistere i resten av vakuumet.

Resultatet er at virtuelle partikler utøver et høyere trykk på platenes utside enn innsiden, slik at platene blir presset mot hverandre. Fenomenet er kjent som casimir-effekten.

De eksperimentelle bekreftelsene av kvantemekanikkens spådommer er et viktig grunnlag for den såkalte standardmodellen, som er fysikernes beskrivelse av alt i universet. Den inneholder både de partiklene som utgjør materien, og de partiklene som bærer kreftene.

Etter hvert har nesten alle partiklene i standardmodellen blitt påvist, men fram til 2012 var det et alvorlig hull i puslespillet. En helt sentral brikke, higgspartikkelen, manglet – og dermed en forklaring på hvorfor det finnes masse i universet.

Dette er forskning som også opptar Universitet i Oslo, kanskje på noe som kan bidra med noe? En vakker dag kan nåla i høystakken komme frem? Og hva vet vi om høystakken?

Universitetet i Oslo Uttak 30.01.2016 142 artikler Nyhetsklipp

30. jan. 2016 ... Men å oppdage nye partikler er fortsatt som å lete etter nåla i høystakken. - Fenomenene vi ser etter ... forskerne de siste årene kan vise til...

 

Endret av Wall Dorf
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (12 timer siden):

Ok, så du abbonerer på dette du også siden du vet så mye hva de tar opp? Eller er dette noe du har snekret sammen for å kunne gi svar? Jeg leser det jo selv, så det er lite nytt for meg hva det inneholder.

Skolegangen er jeg ferdig med for lenge siden, så den er uaktuell nå liksom. Men mener det tar opp det meste av nyvinninger selv på grunnskolenivå, så da fortsetter jeg med det så jeg ikke blir overskolert, jeg er ikke ute etter en forlengelse av skolegang som var ditt påfunn.

Å bli overskolert er nok ikke den største risikoen her.

Ved å uttale seg ukritisk imponert og bombastisk påståelig på populærvitenskapelig og overfladisk grunnlag, blir man raskt avkledd og satt på plass….

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, Wall Dorf said:

I hydrogenatomet, som består av et proton og et elektron, er det en enorm avstand mellom de to partiklene. Hvis vi forstørrer atomet opp slik at protonet får en diameter på 2,2 cm, vil avstanden ut til elektronet bli på 541 meter. Det aller meste atomet er altså tømt for materie.

Tomrommet syder av aktivitet

Partikler oppstår av ingenting, eksisterer et øyeblikk og vender igjen tilbake til intetheten. Det lyder som ren magi, men er faktisk også en konsekvens av kvantemekanikken. Den tillater nemlig at to partikler med motsatt ladning kan oppstå spontant i et kvantevakuum og utslette hverandre etter ganske kort tid.

Fysikerne snakker om fluktuasjoner av «virtuelle partikler». Jo større og tyngre partiklene er, desto kortere tid får de lov til å eksistere. For eksempel kan et elektron og et eksemplar av antipartikkelen positron oppstå spontant og forsvinne igjen etter 10-21 sekund. Det er så raskt at lys på den tiden bare ville rekke å reise en strekning som svarer til en tusendel av diameteren til et hydrogenatom.

De virtuelle partiklene er altså veldig flyktige, men til gjengjeld oppstår de hele tiden. Det gjelder overalt i universet – og altså også i vår lille terning med «ingenting». Vi kan betrakte kvantevakuumet som en sydende suppe av virtuelle partikler som med alle tenkelige bølgelengder ruller rundt i alle retninger i terningen.

Eksistensen av de virtuelle partiklene ble forutsagt allerede tidlig på 1900-tallet, men først i 1996 ble de bevist i eksperimenter som den nederlandske fysikeren Hendrik Casimir hadde foreslått så tidlig om 1948. Ideen var å plassere to metallplater i et kvantevakuum og langsomt la dem nærme seg hverandre.

Når avstanden blir veldig liten, vil de to platene begynne å tiltrekke hverandre. Årsaken er at avstanden mellom platene nå bare passer til de virtuelle partiklene som har korte bølgelengder, mens alle mulige bølgelengder kan eksistere i resten av vakuumet.

Resultatet er at virtuelle partikler utøver et høyere trykk på platenes utside enn innsiden, slik at platene blir presset mot hverandre. Fenomenet er kjent som casimir-effekten.

De eksperimentelle bekreftelsene av kvantemekanikkens spådommer er et viktig grunnlag for den såkalte standardmodellen, som er fysikernes beskrivelse av alt i universet. Den inneholder både de partiklene som utgjør materien, og de partiklene som bærer kreftene.

Etter hvert har nesten alle partiklene i standardmodellen blitt påvist, men fram til 2012 var det et alvorlig hull i puslespillet. En helt sentral brikke, higgspartikkelen, manglet – og dermed en forklaring på hvorfor det finnes masse i universet.

Dette er forskning som også opptar Universitet i Oslo, kanskje på noe som kan bidra med noe? En vakker dag kan nåla i høystakken komme frem? Og hva vet vi om høystakken?

Universitetet i Oslo Uttak 30.01.2016 142 artikler Nyhetsklipp

30. jan. 2016 ... Men å oppdage nye partikler er fortsatt som å lete etter nåla i høystakken. - Fenomenene vi ser etter ... forskerne de siste årene kan vise til...

 

Det er ingen motsetning mellom det du copy-paster her og det andre har påpekt om at du i praksis ikke kan generere hydrogen ut av ingenting. 

SÅ vidt meg bekjent, så er det eneste stedet i universet at virtuelle partikler faktisk resulterer i større mengder virkelige partikler, nær event horizon i svarte hull, der den ene partikkelen faller inn i hullet og den andre forblir utenfor. Steven Hawking teoretiserte at dette vil føre til at svarte hull gradvis mister masse på grunn av dette, men det har aldri blitt bevist på noen måte, så det er fortsatt bare teori. 

Fikser du dette på Jorden under laboratorieforhold, så vanker det nok fort en Nobelpris i fysikk...

Du er også klar over at "Blått Hydrogen" ikke faktisk har fargen blå? Det brukes en god del upresist språk i populærframstillinger...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...