Vanlige folk har ikke råd til bolig i Oslo

[Theo343]

Det er nok mange i dette landet som egentlig aldri har kjent ordentlig på hvordan det er å "klare seg selv". Man har privilegiet av foreldre og besteforeldre og kanskje flere generasjoner som sørger for at man får en myk start på livet. Kombinert med at utdanning og helsehjelp i Norge koster lite så er det mye som ligger bak hvem som har råd og hvordan de har fått råd til det. Selvsagt flere faktorer enn dette, men mange "fordeler" feies nok under bordet. Når man blir kjent med folk og kommer litt under huden på dem så får man høre mye om hvordan de faktisk har klart seg og hvor mye hjelp de faktisk har fått. Likevel får man så og si aldri høre alt av opplagte årsaker.

Det er også mange som bor i Oslo som ikke har råd til å kjøpe bolig der av like opplagte årsaker.

Det som er dumt med dette er at så lenge man aldri er ærlig om hvordan man egentlig har kommet seg opp og frem i livet så tegner det et feilaktig bilde av situasjonen i landet. Samt ikke minst at denne mentaliteten fører til helt urealistiske forventninger fra de som er på vei inn i voksenlivet (18+, ikke 25+). Det forsterker også de negative trendene SOME har bragt med seg.

Endret 4. april av Theo343

[KalleKanin]

Simen1 skrev (1 time siden):

.....

Kollektivtilbudet styrer boligprisene mer enn mange er klar over. Løsningen sånn jeg ser det er å knytte distriktene til byene med så gode kollektivtilbud (raskt, hyppig, billig) at bosettingen i distriktene øker kraftig. Men da må man også tilrettelegge for det med regulering av tomter, nye tettsteder, infrastruktur, skoler, butikk-tomter etc.

Dette tror jeg er helt nødvendig.

Man må bygge ut transport (vei og bane), slik at det blir mer realistisk og mulig å bo litt lenger unna sentrum. Med gode toglinjer og gode veier kommer man langt på 45 min, som ikke er en uvanlig reisetid for de fleste i Osloområdet.

I tillegg burde man flytte ut enkelte institusjoner fra bykjernen.

F.eks. kunne man fint lagt universiteter og høyskoler litt lenger unna sentrum. Det hadde vært en vinn-vinn. (Man frigjør mer plass i sentrum, samt gjør at det blir billigere å skaffe bolig nærmere studiestedet)

[Theo343]

4 minutes ago, KalleKanin said:

Dette tror jeg er helt nødvendig.

Man må bygge ut transport (vei og bane), slik at det blir mer realistisk og mulig å bo litt lenger unna sentrum. Med gode toglinjer og gode veier kommer man langt på 45 min, som ikke er en uvanlig reisetid for de fleste i Osloområdet.

I tillegg burde man flytte ut enkelte institusjoner fra bykjernen.

F.eks. kunne man fint lagt universiteter og høyskoler litt lenger unna sentrum. Det hadde vært en vinn-vinn. (Man frigjør mer plass i sentrum, samt gjør at det blir billigere å skaffe bolig nærmere studiestedet)

Man skaper problemet ved å putte alt inne i hovedstaden. Få statlige og offentlige arbeidsplasser ut av bykjernene og spre de rundt i landet. Gjerne det samme med universiteter og høyskoler. På den måten løser man mange problemer fremfor å skape problemer. Dette har nærmest vært en hjertesak for min del siste tiåret.

Endret 4. april av Theo343

[KalleKanin]

Theo343 skrev (13 minutter siden):

Man skaper problemet ved å putte alt inne i hovedstaden. Få statlige og offentlige arbeidsplasser ut av bykjernene og spre de rundt i landet. Gjerne det samme med universiteter og høyskoler. På den måten løser man mange problemer fremfor å skape problemer. Dette har nærmest vært en hjertesak for min del siste tiåret.

Jeg tror noe av problemet er at man fort snakker om å flytte ting langt vekk, typ Alta eller Mo i Rana. Da blir et motargument at det blir vanskeligere å få tak i nok kompetanse.

For det første, blir jo dette en selvoppfyllende profeti hvis alle tenker sånn, men så må man ikke nødvendigvis flytte _alt_ så lang ut. Flyttet man mer til Ås eller Kløfta ville det fortsatt være i brukbar avstand fra Oslo Øst. Gitt at mange da ville kjørt "mot køen", ville man heller ikke trengt å bygge ut veiene så mye.

(Så kunne man også flyttet _noe_ til Alta eller Mo i Rana)

[Krig og fred]

38 minutes ago, Theo343 said:

Man skaper problemet ved å putte alt inne i hovedstaden. 

Det er ingen som "putter alt inne " i hovedstaden. Enhver hodestad har en viss gravitas små tettsteder eller Bergen ikke har. Dette gjelder alle land. 

[del_diablo]

27 minutes ago, Krig og fred said:

Det er ingen som "putter alt inne " i hovedstaden. Enhver hodestad har en viss gravitas små tettsteder eller Bergen ikke har. Dette gjelder alle land. 

Nja.
Sannheten er at det var i sin tid politikk at hovedkontorene skulle til Oslo, og da havnet de i Oslo. Så har du en del konsekvensen av dette, spesielt for bosetningsmønstereret i Storviken.

For å ta parallellen: Problemet i distriktspolitikken er at ingen flytter til en plass uten infrastruktur, derav stanser ikke fraflyttingen så lenge det sentrale østlandet og de urbane områdene rundt om i landet får 95% av kaka.

[Theo343]

45 minutes ago, del_diablo said:

Nja.
Sannheten er at det var i sin tid politikk at hovedkontorene skulle til Oslo, og da havnet de i Oslo. Så har du en del konsekvensen av dette, spesielt for bosetningsmønstereret i Storviken.

For å ta parallellen: Problemet i distriktspolitikken er at ingen flytter til en plass uten infrastruktur, derav stanser ikke fraflyttingen så lenge det sentrale østlandet og de urbane områdene rundt om i landet får 95% av kaka.

Korrekt. Dette var en bevisst sentraliseringspolitikk som pågikk over mange år. Dårlig planlagt. Man fikk da også stadig økende fraflytting fra distriktene når arbeidsplassene ble borte gjennom siste 20 år med denne type politikk.

Endret 4. april av Theo343

[Krig og fred]

2 hours ago, del_diablo said:

Nja.
Sannheten er at det var i sin tid politikk at hovedkontorene skulle til Oslo, og da havnet de i Oslo.

Kan du vise til et land, hvor hovedkontorene ikke har blitt lagt til hovedstaden? 

[onkel_jon]

52 minutes ago, Krig og fred said:

Kan du vise til et land, hvor hovedkontorene ikke har blitt lagt til hovedstaden? 

Nederland har vel en del statlige kontorer utenfor amsterdam bla hague, sør Afrika har spredd statlige ting over flere byer.

Endret 4. april av onkel_jon

[tigerdyr]

58 minutes ago, Krig og fred said:

Kan du vise til et land, hvor hovedkontorene ikke har blitt lagt til hovedstaden? 

Det kan da umulig være uvanlig.  Vestas f.eks. har fortsatt hovedkontor i Randers, langt ute på bydga i Danmark.  Nomeco (svær legemiddelgrossist) holder til i Køge, 4 mil sør fra København, Jysk (som jo er dansk og har hovedkontor i Brabrand, litt utenfor Århus), Arla Foods (det meste av mejeriprodukter i Danmark og Sverige) har hovedkontor i Viby, Århus - bare for å komme med et par eksempler. 

Volvo har hovedkontor i Gøteborg, SAAB i Linköping, ...

Det virker mer særnorsk politikk at alt liksom skal ligge i Oslo; det er der ingen fornuftig grunn til. 

Endret 4. april av tigerdyr

[d'espresso]

12 hours ago, wampster said:

• Per 1.1.2023 hadde Oslo kommune 709 037 innbyggere. (Tall fra Oslo kommune)
• Nesten 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid. (Tall fra Eiendom Norge)

edit: Statistisk sett så ja, med mindre du mener det er omtrent ~300.000-500.000 "uvanlige" folk i Oslo

Og hvor mange eier Tollefsen? Hehe  

[trikola]

Krig og fred skrev (8 timer siden):

Kan du vise til et land, hvor hovedkontorene ikke har blitt lagt til hovedstaden? 

Frankfurt er bankenes hovedstad i Tyskland. Også den europeiske sentralbanken ligger der og ikke i Brüssel.

Tør ikke gjette hvor mange store firmaer eller organisasjoner har hovedkontorene i München, Hamburg eller i Ruhrområdet (Düsseldorf, Essen, Dortmund)

Endret 5. april av trikola

[wampster]

d'espresso skrev (1 time siden):

Og hvor mange eier Tollefsen? Hehe  

Boligmengden. Ved inngangen til 2022 var det 348 252 boliger i Oslo  (Hentet fra Oslo kommune sin tall)
Tollefsen eier ca 4000 av dem (Hentet fra denne artikkelen i DN

Så han eier da ~1,1% av dem (foreløpig, han skal jo mest sannsynlig selge halvparten somd et står)
edit: rettet tall

Endret 5. april av wampster

[sedsberg]

Good news, everyone!

https://www.nrk.no/stor-oslo/skrekktall-for-boligmarkedet-i-oslo---spar-hoye-boligpriser-i-hele-landet-1.16841213

[Krig og fred]

On 5.4.2024 at 8:26 AM, trikola said:

Frankfurt er bankenes hovedstad i Tyskland. Også den europeiske sentralbanken ligger der og ikke i Brüssel.

Tør ikke gjette hvor mange store firmaer eller organisasjoner har hovedkontorene i München, Hamburg eller i Ruhrområdet (Düsseldorf, Essen, Dortmund)

Joda, nå er også Frankfurt en sentrum i seg selv, og har vært det i århundrer, og Tyskland er en forbundsrepublikk. 

[Kajac]

sedsberg skrev (37 minutter siden):

Good news, everyone!

https://www.nrk.no/stor-oslo/skrekktall-for-boligmarkedet-i-oslo---spar-hoye-boligpriser-i-hele-landet-1.16841213

Når man trodde Oslo ikke kunne bli et mindre attraktivt sted å bo...

Lurer på hva politikerne kommer til å gjøre. Med pris på 8 mill ++ blir det svært vanskelig selv for par med godt over normal inntekt. Single kan bare glemme å kjøpe, med mindre de er direkte rik.

For all del, jeg oppfordrer alle til å bosette seg andre steder enn Oslo, men de må jo gjøre noe snart. Ellers ender Oslo opp som Norges svar på San Fransisco, byen i USA med både høyest snittlønn og samtidig størst antall hjemløse. 

[DIYDari]

Theo343 skrev (På 4.4.2024 den 8:11 PM):

Det er nok mange i dette landet som egentlig aldri har kjent ordentlig på hvordan det er å "klare seg selv". Man har privilegiet av foreldre og besteforeldre og kanskje flere generasjoner som sørger for at man får en myk start på livet. Kombinert med at utdanning og helsehjelp i Norge koster lite så er det mye som ligger bak hvem som har råd og hvordan de har fått råd til det. Selvsagt flere faktorer enn dette, men mange "fordeler" feies nok under bordet. Når man blir kjent med folk og kommer litt under huden på dem så får man høre mye om hvordan de faktisk har klart seg og hvor mye hjelp de faktisk har fått. Likevel får man så og si aldri høre alt av opplagte årsaker.

Det er også mange som bor i Oslo som ikke har råd til å kjøpe bolig der av like opplagte årsaker.

Det som er dumt med dette er at så lenge man aldri er ærlig om hvordan man egentlig har kommet seg opp og frem i livet så tegner det et feilaktig bilde av situasjonen i landet. Samt ikke minst at denne mentaliteten fører til helt urealistiske forventninger fra de som er på vei inn i voksenlivet (18+, ikke 25+). Det forsterker også de negative trendene SOME har bragt med seg.

Vil ikke si at det hørtes ut som mine besteforeldre hadde det så jævlig tungt heller og måtte "klare seg selv" noe mer enn det majoriteten gjør i dag. ( Klart noen få får altfor mye drahjelp..understrek på få)

Min bestefar jobbet på sjøen, fikk forskudd på årslønn. 10.000kr.  Kjøpte en obos leilighet midt i Oslo til 8000kr, Bestemor var hjemmeværende. Året etter, forskudd igjen.  Hyttekjøp ved vannet.
etter det tok han seg en jobb på land og holdt det gående..

Farfar, kjøpte også en leilighet i Oslo til 12000kr. 2 år etter kjøpte han naboleiligheten som moren skulle bo i.
Farmor også hjemmeværende.  Tid for å spare? 3 år.
2 Leiligheter..60 og 80 kvm..3 år sparing. 


 

[sedsberg]

33 minutes ago, DIYDari said:

Farfar, kjøpte også en leilighet i Oslo til 12000kr. 2 år etter kjøpte han naboleiligheten som moren skulle bo i.
Farmor også hjemmeværende.  Tid for å spare? 3 år.
2 Leiligheter..60 og 80 kvm..3 år sparing. 

Som siste samboeren til min mor da han var ung. Han jobba hele sommeren for å få råd til eget hus i en by. 😛

[Theo343]

3 hours ago, DIYDari said:

Vil ikke si at det hørtes ut som mine besteforeldre hadde det så jævlig tungt heller og måtte "klare seg selv" noe mer enn det majoriteten gjør i dag. ( Klart noen få får altfor mye drahjelp..understrek på få)

Min bestefar jobbet på sjøen, fikk forskudd på årslønn. 10.000kr.  Kjøpte en obos leilighet midt i Oslo til 8000kr, Bestemor var hjemmeværende. Året etter, forskudd igjen.  Hyttekjøp ved vannet.
etter det tok han seg en jobb på land og holdt det gående..

Farfar, kjøpte også en leilighet i Oslo til 12000kr. 2 år etter kjøpte han naboleiligheten som moren skulle bo i.
Farmor også hjemmeværende.  Tid for å spare? 3 år.
2 Leiligheter..60 og 80 kvm..3 år sparing. 


 

At husly var billigere kontra lønn på 1900-1990 tallet (med noen unntak i perioden er det ingen tvil om. Men å jobbe på sjøen var ganske så godt betalt den gang. Min far jobbet på fabrikk deler av 70-tallet og fikk ikke så godt betalt. Min bestefar var skogsarbeider og lå langt under min fars lønnsnivå igjen så han måtte faktisk bygge et bittelite hus selv av et forfallende uteskjul med vrakmaterialer. Bestemor var hjemmeværende med 5 barn på under 30kvm inntil hun fikk MS og bestefar måtte ta over alt. Min andre bestefar jobbet i jernbanen og hans kone var hjemmeværende. De hadde aldri råd til å kjøpe egen bolig men bodde i ganske så slitte jernbaneleiligheter. De hadde også 3 generasjoner under samme tak helt til de eldste døde og de yngste var godt voksne. De fikk etterhvert råd til en hytte på sørlandet midt inni skogen, en hytte som de fleste i dag ville kalt et "uteskjul" eller spikertelt. Den ble forøvrig revet etter noen år og tomten var ikke eid. 

Så det er ikke slik at alle hadde det "enkelt" i den perioden.

På 1970 tallet var kjøp av leilighet greit nok for et par med barn. Min far jobbet som sagt på fabrikk og min mor jobbet litt strøjobber i matbutikk ol. Noen ganger hadde hun også vaskejobb om natten. Det gjorde at de fint hadde råd til å ta et fullfinansieringslån og kjøpe en 3-roms blokkleilighet som i pris kostet litt ca. 2-3x av deres samlede årsinntekt. Det var ikke en vanskelig tid ift. boliglån men det var mange andre ting som ikke var så enkelt som i dag.

La oss ta for oss 1970 og utover for gjennomsnittet av arbeiderklassen
- å kjøpe en bolig var vesentlig mer overkommelig, men selv den gang var det ikke en selvfølge å klare seg alene. Rentenivået fra den gang husker jeg ikke.
- man hadde ikke nødvendigvis råd til å spise ute og det gikk alltid i matpakker - selv i kantiner.
- ferie i utlandet var det som regel bare "sossene" som hadde råd til. Altså de med godt over vanlig arbeiderlønn.
- ikke alle hadde råd til TV fra 1960-70 og utover. Jeg husker mange som ikke fikk TV før på begynnelsen av 80 tallet.
- videomaskiner som eks. Beta var heller ikke noe alle hadde råd til.
- videokamera var også noe kun de med god råd kunne unne seg.
- Man passet på å få gjort unna det meste av tannlege arbeid (gratis) mens man gikk på skole (noe mange angrer på i dag).
- fine og dyre klær var som regel noe bare "sossene" fikk mens mange arvet klær og hadde ikke råd til merkeklær.
- Å gå til legespesialist var ofte en dyr affære man ikke alltid tok seg råd til.
- bil var absolutt ikke noe alle tok seg råd til eller hadde råd til som 18-20.
- vaskemaskin var gjerne luksus så de fleste som bodde i blokk brukte fellesvaskerier i kjelleren. (5 etasjer uten heis)
- På 80-tallet hadde hadde de færreste råd til oppvaskmaskin. Man vasket opp på gamlemåten.

Og mye annet. Men fantes det også den gang folk som hadde vært heldig med hvilken familie man var født inn i! Selvsagt. Og heldig med hvilke jobber man fikk. Man hadde familier som hadde god råd også den gang og hadde råd til alt ovenfor. Derfor var det ofte en faktor når man skulle gifte seg. Mange forsøkte å "gifte seg til bedre kår".

Endret 12. april av Theo343

[Gouldfan]

Theo343 skrev (På 12.4.2024 den 4:00 PM):

At husly var billigere kontra lønn på 1900-1990 tallet (med noen unntak i perioden er det ingen tvil om. Men å jobbe på sjøen var ganske så godt betalt den gang. Min far jobbet på fabrikk deler av 70-tallet og fikk ikke så godt betalt. Min bestefar var skogsarbeider og lå langt under min fars lønnsnivå igjen så han måtte faktisk bygge et bittelite hus selv av et forfallende uteskjul med vrakmaterialer. Bestemor var hjemmeværende med 5 barn på under 30kvm inntil hun fikk MS og bestefar måtte ta over alt. Min andre bestefar jobbet i jernbanen og hans kone var hjemmeværende. De hadde aldri råd til å kjøpe egen bolig men bodde i ganske så slitte jernbaneleiligheter. De hadde også 3 generasjoner under samme tak helt til de eldste døde og de yngste var godt voksne. De fikk etterhvert råd til en hytte på sørlandet midt inni skogen, en hytte som de fleste i dag ville kalt et "uteskjul" eller spikertelt. Den ble forøvrig revet etter noen år og tomten var ikke eid. 

Så det er ikke slik at alle hadde det "enkelt" i den perioden.

På 1970 tallet var kjøp av leilighet greit nok for et par med barn. Min far jobbet som sagt på fabrikk og min mor jobbet litt strøjobber i matbutikk ol. Noen ganger hadde hun også vaskejobb om natten. Det gjorde at de fint hadde råd til å ta et fullfinansieringslån og kjøpe en 3-roms blokkleilighet som i pris kostet litt ca. 2-3x av deres samlede årsinntekt. Det var ikke en vanskelig tid ift. boliglån men det var mange andre ting som ikke var så enkelt som i dag.

La oss ta for oss 1970 og utover for gjennomsnittet av arbeiderklassen
- å kjøpe en bolig var vesentlig mer overkommelig, men selv den gang var det ikke en selvfølge å klare seg alene. Rentenivået fra den gang husker jeg ikke.
- man hadde ikke nødvendigvis råd til å spise ute og det gikk alltid i matpakker - selv i kantiner.
- ferie i utlandet var det som regel bare "sossene" som hadde råd til. Altså de med godt over vanlig arbeiderlønn.
- ikke alle hadde råd til TV fra 1960-70 og utover. Jeg husker mange som ikke fikk TV før på begynnelsen av 80 tallet.
- videomaskiner som eks. Beta var heller ikke noe alle hadde råd til.
- videokamera var også noe kun de med god råd kunne unne seg.
- Man passet på å få gjort unna det meste av tannlege arbeid (gratis) mens man gikk på skole (noe mange angrer på i dag).
- fine og dyre klær var som regel noe bare "sossene" fikk mens mange arvet klær og hadde ikke råd til merkeklær.
- Å gå til legespesialist var ofte en dyr affære man ikke alltid tok seg råd til.
- bil var absolutt ikke noe alle tok seg råd til eller hadde råd til som 18-20.
- vaskemaskin var gjerne luksus så de fleste som bodde i blokk brukte fellesvaskerier i kjelleren. (5 etasjer uten heis)
- På 80-tallet hadde hadde de færreste råd til oppvaskmaskin. Man vasket opp på gamlemåten.

Og mye annet. Men fantes det også den gang folk som hadde vært heldig med hvilken familie man var født inn i! Selvsagt. Og heldig med hvilke jobber man fikk. Man hadde familier som hadde god råd også den gang og hadde råd til alt ovenfor. Derfor var det ofte en faktor når man skulle gifte seg. Mange forsøkte å "gifte seg til bedre kår".

Helt riktig det du sier, hvorfor må dessuten folk bo midt i byen? Det er mye mer behagelig og tryggere å bo feks på Ski og slippe værste forurensningen. Bo grønt og heller pendle 15-20 minutter til byen med bil, tog eller buss.

Om noe skal endres så må det bygges fler boliger, det hjelper ikke å gi lån til alle, da vil prisene eksplodere og bli mye høyere.

Det er reglene i markedet om tilbud og etterspørsel.

Endret 14. april av Gouldfan