Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[kremt]

Kraftlinjene betales for hvert eneste år. Kundene har betalt for disse mange ganger allerede, nettselskaper gjør bare det aller nødvendigste, overskuddet blir sugd ut av kommuner, som regel hundrevis av millioner per år. Så klager de på at de ikke tjener nok. 

[Jotun]

Simen1 skrev (1 time siden):

@qualbeen

Jeg prøvde å kaste inn en brannfakkel og bensin på bålet for å fyre i gang litt mer diskusjon her. Er det ingen som biter på agnet om å avskaffe all strømstøtte?  Kan jeg bare konkludere med at alle er enige i at dette er en god idé?

Kanskje det ikke er så mange som gidder lese med lykt og lupe i disse lange innleggene dine som stort sett gjentar det samme uten noe nytt? Og som tilsynelatende mener at alt fungerer knallbra i dette landet.....

Registrerte et annet forslag om 50 prosent strømstøtte..

Nydelig. Svært intelligent og godt forslag........

Da hadde vi hatt priser på 2-5 kroner i vinter. Støttes herfra!!

[Simen1]

Jotun skrev (15 minutter siden):

Registrerte et annet forslag om 50 prosent strømstøtte..

Nydelig. Svært intelligent og godt forslag........

Da hadde vi hatt priser på 2-5 kroner i vinter. Støttes herfra!!

I stedet for bare syrlig sarkasme, prøv å regn på hva det ville betydd for dine regninger f.eks det siste året.

Og hva synes du om forslaget om å avskaffe all strømstøtte? Erstatte det med andre skatteletter sånn at "sluttsummen på kassalappen" blir omtrent som før?

[Jotun]

For meg må du foreslå hvilke tiltak du ønsker om støtte. 

Hjelper ikke andre enn meg og privatpersoner. 

Det er ødeleggende for det som betyr noe. Bedriftene.

Syrlig sarkasme? Hvordan i huleste ellers skal vi reagere på slike forslag?

[fredrik2]

Tänkte på vilka dingsar man trenger för att flytta förbruket. Er ju ikke så många eftersom det knappt finns noe att flytta ...

Det vi bruker ström till.

Oppvärming -> kanske ikke opptimalt att värme opp når vi ikke trenger värme för att spara till når vi trenger det.

Varmtvann -> med en stor beredare kan man sikkert flytta en del förbruk. Synd om alla vill dusja når strömmen varit dyr ett tag och det ikke finns vann.

lys, mat, tv, dator -> föredrar att bruke ström når jag vill göra noe ...

vaskeklär -> tar så pass lång tid och kan låta en del så ikke många alternativ

oppvask -> tar nog ikke speciellt mye ström men låter en del så natten er ikke optimal

el-bil (har hybrid) -> går att flytta men kan vara opraktiskt att göra det efter spotprisen. 

Så vad annat bruker folk ström på som går att flytta och som gir en effekt?

[fredrik2]

Man kan lägga till hur enormt mye man sparar på att flytta förbruket med vasken. 

"Hvor mye strøm bruker en vaskemaskin og tørketrommel?

Hvor mye strøm en vaskemaskin bruker per vask kommer helt an på hva slags maskin du har hjemme hos deg. Nyere modeller er mer energieffektive enn eldre modeller. Ifølge Enova krever en nyere vaskemaskin om lag 0,5 kWt på en 40-graders vask. En 60-graders vask krever omtrent 1 kWt.

Tørketrommelen bruker langt mer strøm enn vaskemaskinen og kan bruke så mye strøm som 1,5 til 3 kWt ved hver bruk."

[Gazer75]

Simen1 skrev (8 timer siden):

Hvis folk kan planlegge sitt strømforbruk bare litt bedre så kan det spare hundrevis av millioner i turbin-utvidelser.

Sorry, men då er systemet for dårleg. 99,9% av vanlege folk vil ikkje bruke tid på slikt tull.

Om nettselskapa vil unngå toppar så får dei investere i automasjon for forbrukaren. Dette bør ikkje vere folk flest sitt ansvar sidan det slår svært skeivt ut økonomisk. Dei som har råd til å investerte gjer det for å "spare", men dei som har dårleg råd kan ikkje investere.
Denne Enova avgifta er noko skammeleg tull som burde vore avvikla for lenge sidan. Ein ekstra skatt for dei med lite frå før slik at dei med god råd skal få støtte til å investere i sparetiltak.
Og så deler dei ut milliardar til diverse prosjekt. Hywind Tampen fekk vel ein god del om eg hugsar rett.

For min del ryk alt anna av ekstra ting å bruke pengar på før eg bryr meg med å flytte forbruk. Eg testa dette for eit par år sidan og vart heilt tullete av det. Var rett og slett lei og i dårleg humør av alt jaget for å sjekke pris og finne ut når eg skulle ta dusjen og om eg skulle lage varm mat eller ikkje osv.

Investering i smarte løysingar fann eg ut ville teke 30+ år å spare inn og noko ein kan sjå langt etter når ein leiger bustad. Mest sannsynleg er det ikkje spart inn før eg er i grava uansett.
For meg er største forbrukt 2kW på varmtvasstank og varmekabel i stova. Om eg flyttar desse så kunne eg kanskje spart 10-20 kr/mnd. Ville sikkert vore meir å spare om vi ikkje hadde noko støtte, men uansett ikkje noko eg kan gjere som leigetakar.
Hadde faktisk ein timer på den gamle tanken slik at den ikkje var på dei timane som normalt hadde høg pris, men så vart den bytta og då vart stikken på veggen fjerna.
Spurte om smart tank, men den var vist dobbelt så dyr og uaktuelt så klart. Er jo ikkje eigar som betalar for straumen.

Endret 6 timer siden av Gazer75

[Jarmo]

Gazer75 skrev (15 minutter siden):

Sorry, men då er systemet for dårleg. 99,9% av vanlege folk vil ikkje bruke tid på slikt tull.

Om nettselskapa vil unngå toppar så får dei investere i automasjon for forbrukaren. Dette bør ikkje vere folk flest sitt ansvar sidan det slår svært skeivt ut økonomisk. Dei som har råd til å investerte gjer det for å "spare", men dei som har dårleg råd kan ikkje investere.
Denne Enova avgifta er noko skammeleg tull som burde vore avvikla for lenge sidan. Ein ekstra skatt for dei med lite frå før slik at dei med god råd skal få støtte til å investere i sparetiltak.
Og så deler dei ut milliardar til diverse prosjekt. Hywind Tampen fekk vel ein god del om eg hugsar rett.

For min del ryk alt anna av ekstra ting å bruke pengar på før eg bryr meg med å flytte forbruk. Eg testa dette for eit par år sidan og vart heilt tullete av det. Var rett og slett lei og i dårleg humør av alt jaget for å sjekke pris og finne ut når eg skulle ta dusjen og om eg skulle lage varm mat eller ikkje osv.

Investering i smarte løysingar fann eg ut ville teke 30+ år å spare inn og noko ein kan sjå langt etter når ein leiger bustad. Mest sannsynleg er det ikkje spart inn før eg er i grava uansett.
For meg er største forbrukt 2kW på varmtvasstank og varmekabel i stova. Om eg flyttar desse så kunne eg kanskje spart 10-20 kr/mnd. Ville sikkert vore meir å spare om vi ikkje hadde noko støtte, men uansett ikkje noko eg kan gjere som leigetakar.
Hadde faktisk ein timer på den gamle tanken slik at den ikkje var på dei timane som normalt hadde høg pris, men så vart den bytta og då vart stikken på veggen fjerna.

Ja, helt enig. Noen kloke ord her..

[Simen1]

Gazer75 skrev (1 time siden):

Sorry, men då er systemet for dårleg. 99,9% av vanlege folk vil ikkje bruke tid på slikt tull.

Jeg tror du overdriver. Si 98% så er jeg mer enig. Men jo høyere toppene blir og større overskriftene i riksmeda blir desto mer bryr folk seg. Prosenten er altså dynamisk. Som sagt så trengs det ikke mange prosentene forskjell i forbruket før det kan påvirke prisene betydelig. Pris og forbruk er ikke lineært. Det er særlig ved pris-topper og negative priser at små forskjeller i forbruk kan påvirke prisen mye.

Gazer75 skrev (1 time siden):

Om nettselskapa vil unngå toppar så får dei investere i automasjon for forbrukaren. Dette bør ikkje vere folk flest sitt ansvar sidan det slår svært skeivt ut økonomisk. Dei som har råd til å investerte gjer det for å "spare", men dei som har dårleg råd kan ikkje investere.

Helt enig. Her kan f.eks staten investere i smart reléstyring i sikringsskapet på VVB-kursen, i stedet for å bruke milliarder på strømstøtte.

Gazer75 skrev (1 time siden):

Denne Enova avgifta er noko skammeleg tull som burde vore avvikla for lenge sidan. Ein ekstra skatt for dei med lite frå før slik at dei med god råd skal få støtte til å investere i sparetiltak.

Enig i det også. Elavgiften bør styres tilbake til markedssegment. Det husholdninger betaler bør gå tilbake til husholdninger. For eksempel kan dette investere ovennevnte prosjekt i sikringsskapene til folk. Eller til ting som virker bredt som f.eks mva-fritak på varmepumper.

Husk at smartmålere er på vei inn i hele Europa og de fleste land har allerede fullført slik som Norge. Så nå varer det vel ikke lenge før husholdningselektronikk kan vise prisen for f.eks en vask i displayet på oppvaskmaskinen og foreslå timerfunksjonen dersom man sparer på det, og vise hvor mye man i så fall sparer. Det samme med vaskemaskiner og termostaten på varmekablene. Velg øko-program og maskinen setter seg selv på den rimeligste timen. Pris vises i displayet. Trykker man "kjør nå" så får man opp en annen pris.

Jo mer informativt og enkle valg man får på hvert apparat desto større sjans for at man velger smart-programmet.

[fredrik2]

11 minutes ago, Simen1 said:

 Velg øko-program og maskinen setter seg selv på den rimeligste timen. Pris vises i displayet.

kl. 00.00-03.00 -> 1 kr, eller i morgen 10:00-13:00 -> 1 kr, husk at ta ut vasken i tid!

11 minutes ago, Simen1 said:

Trykker man "kjør nå" så får man opp en annen pris.

18:00 - 21:00 -> 1.5 kr

[Simen1]

fredrik2 skrev (5 timer siden):

1. Oppvärming -> kanske ikke opptimalt att värme opp når vi ikke trenger värme för att spara till når vi trenger det.
2. Varmtvann -> med en stor beredare kan man sikkert flytta en del förbruk. Synd om alla vill dusja når strömmen varit dyr ett tag och det ikke finns vann.
3. lys, mat, tv, dator -> föredrar att bruke ström når jag vill göra noe ...
4. vaskeklär -> tar så pass lång tid och kan låta en del så ikke många alternativ
5. oppvask -> tar nog ikke speciellt mye ström men låter en del så natten er ikke optimal
6. el-bil (har hybrid) -> går att flytta men kan vara opraktiskt att göra det efter spotprisen. 

1. De fleste nye termostater i dag har display og appstyring. Både varmepumper og til varmekabler på badet. Maskinvaren er på plass. Det eneste som trengs er at produsenten programmerer et smart/øko-program og leverer det med alle nye termostater og varmepumper. Pga ~20 år levetid vil ca 5% av installasjonene byttes ut årlig. Uten at det koster noe mer enn å kjøpe termostat uten denne funksjonen. Dette går sin gang sakte men sikkert. Så om 20 år er dette implementert utover hele landet uten at det kostet noe ekstra. Siden oppvarming er den største posten for folk flest så vil dette monne ganske massivt. Vi snakker fort i størrelseorden 1 GW om 20 år.
2. Varmtvann er den nest største forbrukeren. Samme historie her. Det er lett å kreve smartstyring på alle nye beredere sånn at de ikke kan ta seg fett betalt mellomlegg bare for denne funksjonen, som har en produksjonskostnad i størrelseorden tikroner. Eneste grunn til at den store prisforskjellen i dag er melking av kundene og knivskarp konkurranse på bunnmodellene. Gjett hvilken situasjon varmtvannstanken er tom? Det er når alle i familien har dusjet. Hvorfor tror du at hele familien skal dusje i to runder rett etter hverandre? PS. Vet ikke helt om du forstår hvordan en slik tank fungerer. Det tar ca 4-8 timer å varme opp en tank fra 100% kaldt vann. Varmen holder seg godt i 1-2 døgn hvis strømmen slås av. Litt mer lunk på døgn 3 men ikke tomt ennå. VVB er et ganske stort varmelager og ganske godt isolert så det blir ikke kaldt med en gang. Det tar laaaang tid.
3. Disse tingene er bare idiotforklaring. Det er ingen som styrer dette etter prisene.
4. Folk flest er hjemme og våken 30-70 timer i uka og kjører vaskemaskin i 3-12 av de. Det gir litt rom for fleksibilitet.
5. Samme her. Av 30-70 timer er det forholdsvis lett å finne tid til 3-12 timer med oppvaskmaskin. Gjerne samtidig som vaskemaskinen går. Vaskemaskin og oppvask bør kun kjøres når man er hjemme og våken.
6. Samme her. Ofte kan man styre lading fra appen. Man lader når man finner det praktisk. De aller fleste parkerer for natta, plugger inn og styrer i appen når lading skal starte. Strømprisappen trenger ikke være mer enn et ikon unna appen for å starte lading. Eller man kan bruke lader med innebygget smart styring etter pris. Lading om natta er trygt så her er det større rom for fleksibilitet enn i 4 og 5.

[sk0yern]

På tide å dra frem den her igjen tydeligvis:
https://www.europower.no/forbruker/norge-har-veldig-lite-fleksibelt-stromforbruk/2-1-1120567
 

Sitat

I den kortsiktige kraftmarkedsanalysen for 2021 til 2026 som Statnett la frem på fredag i forrige uke kommer det frem at Norge har veldig lite fleksibelt strømforbruk. Det bekrefter også Gunnar G. Løvås, direktør for kraftmarked og system i Statnett.

 

[fredrik2]

4 minutes ago, Simen1 said:

1. De fleste nye termostater i dag har display og appstyring. Både varmepumper og til varmekabler på badet. Maskinvaren er på plass. Det eneste som trengs er at produsenten programmerer et smart/øko-program og leverer det med alle nye termostater og varmepumper. Pga ~20 år levetid vil ca 5% av installasjonene byttes ut årlig. Uten at det koster noe mer enn å kjøpe termostat uten denne funksjonen. Dette går sin gang sakte men sikkert. Så om 20 år er dette implementert utover hele landet uten at det kostet noe ekstra. Siden oppvarming er den største posten for folk flest så vil dette monne ganske massivt. Vi snakker fort i størrelseorden 1 GW om 20 år.
2. Varmtvann er den nest største forbrukeren. Samme historie her. Det er lett å kreve smartstyring på alle nye beredere sånn at de ikke kan ta seg fett betalt mellomlegg bare for denne funksjonen, som har en produksjonskostnad i størrelseorden tikroner. Eneste grunn til at den store prisforskjellen i dag er melking av kundene og knivskarp konkurranse på bunnmodellene. Gjett hvilken situasjon varmtvannstanken er tom? Det er når alle i familien har dusjet. Hvorfor tror du at hele familien skal dusje i to runder rett etter hverandre? PS. Vet ikke helt om du forstår hvordan en slik tank fungerer. Det tar ca 4-8 timer å varme opp en tank fra 100% kaldt vann. Varmen holder seg godt i 1-2 døgn hvis strømmen slås av. Litt mer lunk på døgn 3 men ikke tomt ennå. VVB er et ganske stort varmelager og ganske godt isolert så det blir ikke kaldt med en gang. Det tar laaaang tid.
3. Disse tingene er bare idiotforklaring. Det er ingen som styrer dette etter prisene.
4. Folk flest er hjemme og våken 30-70 timer i uka og kjører vaskemaskin i 3-12 av de. Det gir litt rom for fleksibilitet.
5. Samme her. Av 30-70 timer er det forholdsvis lett å finne tid til 3-12 timer med oppvaskmaskin. Gjerne samtidig som vaskemaskinen går. Vaskemaskin og oppvask bør kun kjøres når man er hjemme og våken.
6. Samme her. Ofte kan man styre lading fra appen. Man lader når man finner det praktisk. De aller fleste parkerer for natta, plugger inn og styrer i appen når lading skal starte. Strømprisappen trenger ikke være mer enn et ikon unna appen for å starte lading. Eller man kan bruke lader med innebygget smart styring etter pris. Lading om natta er trygt så her er det større rom for fleksibilitet enn i 4 og 5.

1. så om 20 år har alla det men vad men det fundamentala, når strömmen er billig trenger vi ikke värmen och tvärtom. Kanske ikke sikkert att det bästa blir att värme opp når det er billigt och sen låta varmen vara kvar når vi trenger den. 

2. Så om 20 år kanske alla har det. Din fysiologiska om hur länge värmen håller er ju meningslös och inte alls problemet. Hvis man har en tank som er ungefär tillräckligt vill man gärna att den ska värmas upp efter att alla har dusjat på for eksempel morgonen hvis man vill ha varmt vann på kvällen. 

3. Kan du sluta med alla dina stråmen för att sen komma med påhopp? Det jag gjorde var att ta upp saker som finns i ett normalt hjem och förklarade vad man kan och ikke kan styra. 

4. Tänk om du kunde läsa vad andra skriver och inte mest svara på annat? hvis en cykel med vaskemaskin og torketrommel tar 5-6 timmar som jag tror den normalt gör så finns det ikke så väldigt mye flexibilitet hvis man ska vaska når man er hjemme og er vaken och priset er lavt. På en vardag startar man når man kommer hjem och då er strömmen dyr. På helgen kan man vaske hvis det er sol och vind på kontinenten, annars får man vänta en uke. 

Man bör väl också påpeka att en familj antagligen bruker klart mer tid än 3-12 timmar i uken med vask. 

5. Samma som 4 men oppvasken er raskare. 

6. Ja, el-bil på natten fungerar hvis det er billigt då

Så slutsatsen er att hvis man investerar pengar så kan man kanske spara lite på de två första och 6. 

De andra er gratis men fungerar knappt i praktiken och sparingen er minimal.

[fredrik2]

12 minutes ago, sk0yern said:

På tide å dra frem den her igjen tydeligvis:
https://www.europower.no/forbruker/norge-har-veldig-lite-fleksibelt-stromforbruk/2-1-1120567
 

 

Hvis man ser på talen kan man notera at vi ofta eksporter 6 GW under de dyra perioderna men det framställs som att man kan ändra priset merkbart hvis de i sør vaskar klär på en annan tidspunkt. Det er verkligen noe med storleken på ting som man bör tänka på. 

[Simen1]

sk0yern skrev (19 minutter siden):

På tide å dra frem den her igjen tydeligvis:
https://www.europower.no/forbruker/norge-har-veldig-lite-fleksibelt-stromforbruk/2-1-1120567

Den er like lite relevant som de andre gangene du har dratt den fram. Folk var totalt ubevisst i forhold til strømpriser i 2021 før priskrise, store overskrifter, protester og politisk press og allskens opprørske greier som har skjedd senere. I 2021 var prisene rekordlave i hele landet hele året. Det var ingen grunn til å bry seg med prisene da. Det var først på senhøsten året etter at prisene steg til nivåer der folk begynte å bry seg. Nå i 2025 er folk i det minste obs på at det finnes timepriser og noen følger også med på det. Ellers så hadde det f.eks ikke vært en sånn banner-ticker på TU.no og andre steder. Men det er jo ikke så mange som har giddet å ta grep når 90% av prissignalet forsvinner over 75 øre. Da er det kun under 75 øre man får noe særlig incentiv og da er prisen uansett såpass moderat at det ikke er så mange som bryr seg. Snart forsvinner 100% av prissignalet for store deler av landet over hele pris-spekteret og da blir det i hvert fall lite priselastisitet.

Priselastisitet er en bra ting og det gjør Norgespris til en av de dummeste påfunnene i hele krafthistorien.

Endret 4 timer siden av Simen1

[MegaMann2]

1 hour ago, Simen1 said:

Jeg tror du overdriver. Si 98% så er jeg mer enig. Men jo høyere toppene blir og større overskriftene i riksmeda blir desto mer bryr folk seg. Prosenten er altså dynamisk. Som sagt så trengs det ikke mange prosentene forskjell i forbruket før det kan påvirke prisene betydelig. Pris og forbruk er ikke lineært. Det er særlig ved pris-topper og negative priser at små forskjeller i forbruk kan påvirke prisen mye.

 

Kanskje det kan krype ned mot 90%, best case. 

I stede med å plage 10% av befolkningen med dette, kan man implementere automatikk i 10 fryselagere for å flytte forbruk og oppnå samme, eller bedre effekt.

[qualbeen]

Simen1 skrev (11 timer siden):

@qualbeen

Jeg prøvde å kaste inn en brannfakkel og bensin på bålet for å fyre i gang litt mer diskusjon her. Er det ingen som biter på agnet om å avskaffe all strømstøtte?  Kan jeg bare konkludere med at alle er enige i at dette er en god idé?

Jeg tar gjerne imot brannfakler! 🔥 Bare gøy det!

Det finnes alltid rom for forbedring. Alltid.
Så også når det gjelder strømstøtte. Her finnes det masse rom for forbedring! 

Dagens støtte er basert på forbruk, og sånn sett kan man argumentere for at de som forbruker mye får mer støtte, enn de som forbruker lite. Det er jo tross alt korrekt. Samtidig vil de som forbruke lite strøm, uansett komme mye bedre ut av det, siden de har så mye lavere regninger totalt sett, men ...

Hva om … 

• Vi kunne kjøpt strøm direkte fra lokal produsent, og slapp å ta det via både NordPool og et eget «strømselger»-selskap? Skal vi være såpass røde i tankegodset at man ser for seg statlig regulerte priser? Eller at alle kraftverk defineres som såpass viktig infrastruktur, at staten legger sin klamme hånd på de, også selger de strømmen direkte til oss? 
  • Høres det rart ut? 
  • OK: Fortell meg hvordan du får rent vann i springen ... og hva som skjer med kloakk!
  • Ikke overbevist? Hva med lignende modeller som renovasjon, da?
• Eller: Omfordeling av strømoverskudd! ❤️ Penger fordeles ut til alle som eier strømmåler. F.eks. en årlig engagssum på kr 15000,- pr måler. Hvorvidt du så velger å bruke pengene på dyre svømmebasseng midtvinters, eller nedbetaling av studiegjeld, er en privatsak. 
• Eller: Nok en omfordeling: denne gang til hver innbygger. Har du norsk personnummer, så voila; 10k rett inn på konto den 1. januari. Barnefamilier kommer ekstra godt ut av dette, siden foreldre tross alt disponerer kidza's strømpenger. Igjen; null annen støtte, så helt frivillig å sløse det bort på dyr strøm .. (Kjipt for alle leietager/tilreisende uten norsk personnr.?)
• Eller: bare behold den gamle strømstøtten, men kanskje senket innslagspunkt og prosentsats noe? (F.eks. at den kun dekker 80%, men at det gjelder allerede fra 50 øre eks mva?)

Et problem som jeg ikke tar tak i, er den blodige kommunale urettferdighet som plutselig har reist seg opp. Noen kommuner tjener seg styrtrike på å selge strøm. Andre kommuner har ingen lokale produsenter, og må se på naboen strø om seg med millarder 💸🤑! Årsaken til at strømkommunene er rike, er at de eier kraftverkene, og får usakelig store utbytter akkurat nå. Ja, også skattlegges jo bedriften greit også, så selv uten et utbytte, drypper det godt..! 

Apropos det å gi folk spenn: 

• Hva om alle flyreiser ble kr 1000,- dyrere (statlig avgift), men til gjengjeld fikk alle nordmenn (inkl. barn) kr 6000,- utbetalt fra staten hvert år? Hvorvidt jeg velger å fly vekk mine seks reiser eller ei, blir opp til meg. Og voila: plutselig får jeg kanskje litt mer lyst til å vurdere grønnere alternativer? Samtidig som vi ikke forbyr reiser, og så lenge man holder seg innenfor de seks reisene, så koster det ei heller noe mer.. 
• Dette kan gjøres på mye mer enn kun strøm og flyreiser. Tenk så mange forbruksvaner som kan endres, bare vi får en saftig gulrot og føler at valgene staten ønsker vi skal ta, plutselig gir personlig mening?! 

 

Men er slik omfordeling gjennomførbart i praksis?

Og uansett: på tide å slukke brannfakkelen?! 💦

[Simen1]

Jeg liker spenstige forslag! Dette er konstruktivt og nytenkende! Det burde vi ha mer av.

Generelt og fra helt andre debatter mener jeg vi bør dreie skattesystemet over fra beskatning av ønsket adferd (som det å ha en inntekt) og mot beskatning på uønsket adferd. Forurensende, usunne, farlige og uetiske aktiviteter. Så forslaget om fly var absolutt ikke dumt.

Hopper vi tilbake til strøm så mener jeg det er viktig å ha et prissignal og legge til rette for at det blir enkelt å følge prissignalet. Men prissignalet må være basert på reellt ønskelige og uønskede ting som f.eks effektbegrensning i det lokale nettet eller ting som påvirker kjøpekrafta vår.

[qualbeen]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Hopper vi tilbake til strøm så mener jeg det er viktig å ha et prissignal og legge til rette for at det blir enkelt å følge prissignalet. Men prissignalet må være basert på reellt ønskelige og uønskede ting som f.eks effektbegrensning i det lokale nettet eller ting som påvirker kjøpekrafta vår.

I tillegg så ønsker jeg at totale kostnader ikke skal gå opp. Altså at staten (eller andre) ikke skal berike seg på vårt strøm-konsum. 

Omfordeling, slik at det lønner seg å bruke lite: joda, ok. Men få det til på en måte som ikke skaper fiskale avgifter til stat fra de som "overforbruker". 

De siste fem årene har jeg egentlig følte på en form for ny og ekstra skatt, bare at den trekkes inn over strøm/nettleie, og ikke via den årlige ligningen . Kanskje derfor jeg så lett lar meg fyre opp av strøm-snakk? At pengene stort sett sendes bort fra kommunen jeg bor i, og over til naboen, som har begynt å servere kaviar og hummer i sine barnehager og eldresentre*, hjelper ei heller på.

 

*) OK, det var en kraftig overdrivelse.