Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sykt å se.

Uansett hvor billig energi blir i Europa, presterer vi å stå igjen på perrongen som en av nasjonene med høy strømkost.

Denne gang hadde både Italia og Øst-Europa høyere pris enn oss. For all del. 

Neste gang er det kanskje Tyskland eller Frankrike som har dyrere strøm enn oss? 

Vi er ikke dyrest. Men vi er jevnt blant de dyre. Også det for en nasjon som var kjent for å ha lav energi-kost!! 

Norge var kjent for sin billige vannkraft. 

På tide å våkne opp, og å innse at vi har blitt rund-lurt! Europa har klart å kvitte seg med en brysom konkurrent innenfor el-kost. Strømhungrig produksjon har rett og slett ikke nubbesjans sør for Trøndelag! 

 --

Vi vet hvorfor: prissmitte. 

Vi vet hva som skaper smitten: overkapasitet på utenlandskabler. 

Hadde man halvert effekten på kablene et halvårs tid, kun for å eksperimentere, hadde vi sett lavere smitte. (Vi har tross alt «alltid» hatt kabler mot utland, men de var av en helt annen dimensjon før, hvilket betydde svært mye lavere prissmitte.)

 

Skrevet (endret)
qualbeen skrev (9 timer siden):

Vi vet hva som skaper smitten: overkapasitet på utenlandskabler. 

Jeg er enig i det.

Så rent prinsipielt, hva kan og bør vi gjøre med det? Personlig mener jeg vi må satse på økt kraftkrevende industri i Norge for å ha noe å falle tilbake på når det blir stadig mindre olje og gass å hente opp. Vi bør avvise MDG sitt forslag om å kutte olje og gass før tida, rett og slett av hensyn til miljø og klima. (Ja, det ekkokammeret har misforstått totalt).

Hva skjer dersom vi struper kapasiteten på kablene? Jo, da struper vi også en eksportnæring som gir oss et titalls milliarder årlig. Vi får også lavere priser og mindre grunn til å gjøre energisparetiltak som etterisolering, varmepumper osv. Det er jo en uheldig bieffekt uansett hvordan man snur på det. Det er også fort gjort at økt energioverskudd på vår side av Skagerak ikke senker prisene fordi det brae åpner for mer produksjon i Norge. Det er igjen en positiv bieffekt. Jeg tror vi må være forberedt på å beholde relativt høye priser framover og at vi må bekjempe strømregning-problemet på en annen måte. Disse pengene må komme mer synlig til nytte for det norske folk. Ikke nødvendigvis via strømstøtte eller norgespris, men tilbake til samfunnet som andre skatter og avgifter. Ting som støtter det norske levesettet og industrien vår. For eksempel hvis det synliggjøres at en strømregning på 1000 kr/mnd mer enn før, per husstand også kutter f.eks inntektskatten tilsvarende 1000 kr/mnd per husstand sånn at folk forstår at totale levekostnader er det samme som alternativet så tror jeg det støtter oss bedre enn å gjøre motsatt.

Jeg har sagt det før i helt andre typer diskusjoner om miljø og skatter: Skattemodellen vår bør redusere skattetrykket på ting som er ønskelig at folk gjør, som det å jobbe, mens skattetrykket bør øke tilsvarende på ting som er uønsket at folk gjør, som å forurense og belaste miljøet. Så lenge man klarer å holde en nullsum-balanse der så vil en slik dreining av skatter påvirke vår adferd i en mer ønsket retning. Jeg mener også at det er feil å sette likhetstegn mellom forbruk og miljøbelastning. Forbruk kan være så mangt. Noe er ganske så miljøvennlig og noe er miljøsvineri. Hvis skattemodellen målretter adferdsendringer så oppnår vi mer samfunnsnytte enn å bare passivt finansiere Norge. Så hvis vi ser strømregning som en form for miljøskatt til Norge så bør den opprettholdes, mot at vi oppnår skattelettelser på andre områder. Dette bør synliggjøres med øremerkinger, regnestykker og forklaringer, i stedet for at folk bare skal oppleve det som en ekstra skatt.

Til slutt må jeg presisere at jeg snakker om strøm som en form for skatt fordi det er en nasjonal ressurs som tilhører folket og bør komme oss til nytte. Profitten må fylle på statskassa og kommunekassene. Privateid kraftproduksjon bør skje etter en modell der staten eier og tar profitten, mens det private selskapet får en forutsigbar avanse på tjenestene de utfører på statens vegne. Private, f.eks vindkraftselskaper, skal ikke kunne høvle superprofitt på nasjonale ressurser og heller ikke kunne unndra seg regninga for frekvensreserver og andre balansetjenester.

Endret av Simen1
Jarmo skrev (25 minutter siden):

At kraftsystemet er blitt en proveny kilde for staten og det offentlige burde være godt kjent nå. Det er derfor vanskelig å endre noe her. Ingen politikere vil gi bort makt..makt til å definere hverdagen til folk flest. Hele systemet er designet ut fra EU sine prinsipper om fri flyt av kapital på en finurlig måte slik at det tar penger fra den norske innbygger..gir en stor andel til staten og billigere strøm til EU.

 

obygda skrev (1 time siden):

At kraftsystemet er blitt en proveny kilde for staten og det offentlige burde være godt kjent nå. Det er derfor vanskelig å endre noe her. Ingen politikere vil gi bort makt..makt til å definere hverdagen til folk flest. Hele systemet er designet ut fra EU sine prinsipper om fri flyt av kapital på en finurlig måte slik at det tar penger fra den norske innbygger..gir en stor andel til staten og billigere strøm til EU.

 

https://www.abcnyheter.no/stemmer/okonomi/2025/05/12/196089717/kablene-er-bra-for-norsk-naeringsliv

Jarmo skrev (3 minutter siden):

Skrevet av fornybar norge.
For i bakvendtland, der kan alt gå an.
Det er selvfølgelig klart at vi bør bruke kraften på det som gir mest mening samfunnsøkonomisk.

Er det lurt å bruke selge subsidiert kraft til datasenter på norsk jord, der all omsetning foregår i Irland?
Som betaler skatt for et par vaktmestere og vaskepersonale?
Nei, da er det trolig mye bedre å selge kraften til en god pris til utlandet.

Det vanskelige er å få gjort dette uten å pålegge bedrifter i Sør-Norge en stor ulempe konkurransemessig.
Vi vil for all del ikke miste lokale bedrifter og arbeidsplasser som følge av at strømmen er blitt for dyr.
 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1

Det er jo et generelt problem i Norge at vi lever svært lavt på næringskjeden. Vi selger råvarer i stedet for ferdige produkter (som har høyere verdi enn innsatsfaktorene). Strøm er på en måte det ultimate her (i tillegg til olje) - det er til og med lavere på næringskjeden enn aluminium, som bruker strøm som innsatsfaktor.

Ja, vi kan tjene penger på å selge strøm, men vi ville tjene mye mer penger på å selge ting som bruker strøm som innsatsfaktor. I noen tilfeller så vil det ikke stemme, feks. så er jeg personlig tvilende til at Tik-tok/Google datasentre faktisk vil lønne seg, da de har gode avtaler på strøm, veldig få ansatte og er veldig flinke til å unngå å betale skatt. Da ender vi opp med å få mindre igjen enn vi ville fått ved å selge strømmen. Det er heller unntaket og bare de mest håpløse tilfellene.

Ved å mikrooptimalisere for strøminntekter, så får man en lite optimal løsning på samfunnsnivå. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Kalle Klo skrev (1 time siden):

Ved å mikrooptimalisere for strøminntekter, så får man en lite optimal løsning på samfunnsnivå. 

Enig i det. Verdiskapning er et komplekst system. Det bør simuleres ulike scenarier slik at vi kan optimalisere på samfunnsnivå.

Kalle Klo skrev (1 time siden):

Strøm er på en måte det ultimate her (i tillegg til olje) - det er til og med lavere på næringskjeden enn aluminium, som bruker strøm som innsatsfaktor.

Enig i det, men husk at Norge er et land som er særdeles rikt på energiressurser, men også tilsvarende fattig på arbeidskraft. Vi har rett og slett ikke bemanning nok til å kunne satse på næringer som krever mye arbeidskraft. Derfor er norsk industri allerede svært automatisert i global sammenheng. Skal vi foredle produktene våre mer så må vi også automatisere mer. I den sammenhengen er kanskje ikke datasentere og kryptogruver helt dumt i vår situasjon, men vi må passe på at disse næringene ikke bare blir rene energisnyltere uten å legge igjen skattekroner i Norge. Verdiskapning som skjer i Norge med våre naturressurser bør selvsagt legge igjen en konkurransedyktig mengde skattekroner her, ellers så burde vi optimalisere oss mot andre typer kraftkrevende industrier.

2 hours ago, Simen1 said:

Enig i det, men husk at Norge er et land som er særdeles rikt på energiressurser, men også tilsvarende fattig på arbeidskraft. Vi har rett og slett ikke bemanning nok til å kunne satse på næringer som krever mye arbeidskraft. Derfor er norsk industri allerede svært automatisert i global sammenheng. Skal vi foredle produktene våre mer så må vi også automatisere mer. I den sammenhengen er kanskje ikke datasentere og kryptogruver helt dumt i vår situasjon, men vi må passe på at disse næringene ikke bare blir rene energisnyltere uten å legge igjen skattekroner i Norge. Verdiskapning som skjer i Norge med våre naturressurser bør selvsagt legge igjen en konkurransedyktig mengde skattekroner her, ellers så burde vi optimalisere oss mot andre typer kraftkrevende industrier.

Tja. Politikerne (og kraftbransjen) snakker om energikrise, så vi begynner å bruke opp energireservene våre, i hvertfall hvis disse tvilsomme prosjektene går igjennom. Når det gjelder arbeidskraft, så må vi huske at vi har en enorm offentlig sektor. Det er grunn til å spørre hva alle disse offentlige ansatte bidrar med. Det er mangel på sykepleiere og lærere, ja, men det sitter enorme mengder papirflyttere og byråkrater i offentlig sektor. Disse kunne med fordel ha blitt satt til mer produktivt arbeid. https://www.faktisk.no/faktasjekk/feil-om-offentlig-ansatte-i-finland/112103

Jeg er forsåvidt enig i at man må se an type industri, det er ikke gitt at arbeidskraftintensiv industri gir mening i Norge. Vi har et høyt utdannelsesnivå, og det bør reflekteres inn i de bransjene det satses på. Em høy grad av automasjon gir mening. 

  • Liker 2

Stoltenberg rydder opp:

https://www.dn.no/kommentar/stoltenberg-knuser-havvinddrommen/2-1-1818962
 

Sitat

Til DN sier Stoltenberg:

– Flytende havvind er et eksempel på at det står store interesser bak fra både industri, fagforeninger og næringsorganisasjoner.

Krisestemning hos fornybar norge.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Skrevet (endret)
Kalle Klo skrev (På 12.5.2025 den 19.11):

Jeg er forsåvidt enig i at man må se an type industri, det er ikke gitt at arbeidskraftintensiv industri gir mening i Norge. Vi har et høyt utdannelsesnivå, og det bør reflekteres inn i de bransjene det satses på. Em høy grad av automasjon gir mening. 

Jeg tror de fleste hadde sagt farvel til Hydro om de hadde visst hvor mange kwh det gikk for hver arbeidsplass. Så får de en del støtte, så det er ikke veldig lukrativt for staten. 

Endret av Sjørøver
On 5/12/2025 at 10:17 AM, Simen1 said:

...Hva skjer dersom vi struper kapasiteten på kablene? Jo, da struper vi også en eksportnæring som gir oss et titalls milliarder årlig. Vi får også lavere priser og mindre grunn til å gjøre energisparetiltak som etterisolering, varmepumper osv. Det er jo en uheldig bieffekt uansett hvordan man snur på det. Det er også fort gjort at økt energioverskudd på vår side av Skagerak ikke senker prisene fordi det brae åpner for mer produksjon i Norge...

Energioverskudd er en ting, men kapasiteten på utenlandskablene bør være slik at de ikke kan skape effektunderskudd på vår side. Å strupe kablene blir vanskelig, så da mener jeg vi bør prioritere enda mer å øke effektkapasiteten på regulerbar kraft.

Effektkjøring kan være uheldig i endel vassdrag, så vi må kanskje se mer på tilpassede kraftanlegg, hvor utløpet går rett ut i en stor innsjø, eller rett i havet. Eller ihvertfall avlastningstunneler på kritiske strekninger, som gjør at vannføring i elver kan holdes på et jevnere nivå.

Pumpekraft fra og til sjø kan også være et alternativ, hvis vi kan bygge sjøvannsmagasin i høyden, som ikke får uheldige utslipp til omliggende natur. Her kan vi kanskje få litt hjelp av tidevann, hvis vi pumper til høydebassenget fra et magasin utlignet mot høyvann, mens  turbinutløp går til et magasin utlignet mot lavvann.

J-Å skrev (2 minutter siden):

Å strupe kablene blir vanskelig, så da mener jeg vi bør prioritere enda mer å øke effektkapasiteten på regulerbar kraft.

Enig i det. Økt regulerbar effekt her hjemme vil redusere prissmitten på samme måte som redusert kapasitet på kablene.

J-Å skrev (3 minutter siden):

Pumpekraft fra og til sjø kan også være et alternativ, hvis vi kan bygge sjøvannsmagasin i høyden, som ikke får uheldige utslipp til omliggende natur. Her kan vi kanskje få litt hjelp av tidevann, hvis vi pumper til høydebassenget fra et magasin utlignet mot høyvann, mens  turbinutløp går til et magasin utlignet mot lavvann.

Et par meter fra eller til vil neppe utgjøre noen stor forskjell. Fallhøyde bør jo ideelt være hundrevis av meter så de to meterne er bare prosenter i forskjell. Samt at det krever to egne lukkede sjøvannsmagasiner nede, i stedet for å bare la fjorden være magasinet. Da får man heller legge inn i algoritmen at man får en prosent mer ut av krafta 2-4 ganger i døgnet og prioritere produksjon/pumping ørlite høyere akkurat da.

Er det disse viktige, internasjonale avtalene som alle nordmenn er kjempefornøyd med, og Norge er avhengig av, igjen? 

I 1945 fikk folk straff for landssvik. Nå er vi forpliktet til selvskading lenge etter at vi er våknet, og de korrupte politikerne som undertegnet avtalene får godt betalte stillinger.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...