Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Gazer75]

Dei kunne heller ha redusert dagens topp til 65 øre før 90% støtte og så sett minste pris til 20 utan mva.

Ein minstepris vil også gjere det enklare å investere og vurdere inntening for kraftverka. Men vil då måtte vere eit system på Nord Pool. Dei har jo allereie ein makspris, så burde vore lett å innføre minimum også.

[sk0yern]

Litt data fra forrige uke:
Magasinfylling i NO2 opp 3,5%. Nå 15,4% under median.
Tilsiget i NO2 var dobbelt så stort som normalt. Denne uken er det forventet endel under normalen.
Netto eksport fra NO2: 280GWh, så ikke full blås denne uken.

[Simen1]

https://www.tu.no/artikler/norgespris-kan-bli-dyrt-for-staten/562692

Anbefaler å lese artikkelen, for her står det en hel del logisk som også har vært diskutert her i tråden.

Hvor lenge tror dere den katastrofale støtteordningen overlever? Ut 2026 også er det slutt?

[kremt]

Makspris på 80-90 øre + mva hadde trolig vært bedre. Nå er det ingen grunn til å ikke bruke så mye som mulig mens spotprisen er som høyest. Det eneste man kan styre er dag og natt forbruk som lading men det skiller kanskje ikke mer enn 10 øre /kwh der heller. Da blir det bare å holde seg i et passe effektledd. 

[fredrik2]

17 minutes ago, Simen1 said:

https://www.tu.no/artikler/norgespris-kan-bli-dyrt-for-staten/562692

Anbefaler å lese artikkelen, for her står det en hel del logisk som også har vært diskutert her i tråden.

Hvor lenge tror dere den katastrofale støtteordningen overlever? Ut 2026 også er det slutt?

Tyckte ikke den var så intressant. Inget nytt eller vansklig att førstå. Som vanligt ignorerar man det som verkligen er den størsta faktorn før prisvariationerna.

Trodde Norges pris och strömstötten var ett sätt att betala tillbaka en del av pengarna som staten får in på grund av de höga priserna, orsaken till priserna är känt för folk flest, og för att jämna ut priset i Norge. Hvorfor det er stora prisforskjeller vet vi också. 

Artikeln verkar ignorera vad målet och orsaken var för strömstötten och istället se det helt ekonomiskt som en utgift. Sen tar de också perspektivet för andra bransjer som vill ha höga priser. 

 

[Simen1]

Gazer75 skrev (21 timer siden):

Dei kunne heller ha redusert dagens topp til 65 øre før 90% støtte og så sett minste pris til 20 utan mva.

Ein minstepris vil også gjere det enklare å investere og vurdere inntening for kraftverka. Men vil då måtte vere eit system på Nord Pool. Dei har jo allereie ein makspris, så burde vore lett å innføre minimum også.

Kraftsystemet trenger at folk har incentiv til at folk flytter forbruk fra timer med 2 kr spotpris til timer med 1 kr. 90% av det incentivet ble fjernet med strømstøtten de siste årene og nå fjernes 100% med Norgespris-støtten. Kraftsystemet trenger også at folk har incentiv til å flytte forbruk fra timer med 20 øre til timer med -20 øre. Slike oppfordringer til adferdsendringer hjelper kraftsystemet både stabilitetsmessig og til å utjevne prisvariasjonene. Fratar man incentiv slik som f.eks norgesprisstøtte + spotavtale så vil det øke prisvariasjonene og i ytterste konsekvens føre til kollaps og utkoblinger, og/eller at fornybare kraftselskaper går konkurs.

Jeg vil heller foreslå å innføre strømstøtte = 50% av spotpris, uansett spotpris. Da bevarer man incentiv over hele prisskalaen og samtidig reduserer prisene for hvermansen.

Alternativt kan Norge erstatte all form for strømstøtte med lettelser innen generell inntektskatt eller redusere generell mva-sats. Som dagligvare-reklamen formaner: Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det blir sikkert upopulært hos de med tunellsyn, så jeg forventer noen sinte stemmer, men alt i alt mener jeg folk tåler å betale en tusenlapp ekstra for strømmen hver måned hvis de får den samme tusenlappen tilbake gjennom redusert mva på alt de kjøper eller lavere skatter. Disse to tingene må selvsagt formidles samlet og folk må forstå at de har en sammenheng. Det må være troverdig og skrevet i stein. Ellers så blir det væpnet opprør i tunellsyn-foreningen.

Endret i går, 07:59 av Simen1

[fredrik2]

Tycker också det er veldigt drøyt att skriva att det er en katastrof för kraftsystemet. Snakke om øverdriven fearmongering øverskrift.

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (27 minutter siden):

https://www.tu.no/artikler/norgespris-kan-bli-dyrt-for-staten/562692

Anbefaler å lese artikkelen, for her står det en hel del logisk som også har vært diskutert her i tråden.

Hvor lenge tror dere den katastrofale støtteordningen overlever? Ut 2026 også er det slutt?

Fra artikkelen:
 

"– Det vil fremdeles være lønnsomt å spare strøm, slår han fast og viser til at med alle avgifter og påslag inkludert vil 1 kilowattime koste mellom 1,20 og 1,30 kroner."

Det kan da ikke stemme. Fastavgiftene må man betale uansett så de kan ikke regnes inn i kWh-prisen når man snakker om hvor mye man kan tjene på å spare på strømmen. Og nettleien vil gå kraftig ned nå som elavgiften senkes, for min del vil vi betale i gjennomsnitt 26 øre/kWh. Det betyr at totalsummen pr. kWh med Norgespris blir 76 øre her, og ikke 120-130 øre. 

 

[J-Å]

18 minutes ago, kremt said:

Makspris på 80-90 øre + mva hadde trolig vært bedre. 

Ja, det bør ihvertfall settes en spotprisstøtte som er gunstigere enn fastpris for de "smarteste" kundene. En makspris på døgngjennomsnitt tror jeg kan fungere bra.

[qualbeen]

Incentiv til måtehold: den billigste strømmen vil fortsatt være den man ikke benytter. De færreste* vil få betalt for å bruke strøm, og det tilkommer nettleie og andre avgifter. Ergo vil det alltid være smart å bruke minst mulig strøm! 

 

Husk: for få år siden, før vi fikk "smarte strømmålere", hadde vi samme pris hele døgnet. Ingen pristopper rundt middagstid. Fungerte ikke det? Hadde vi blackouts og store problemer med at private husholdninger kjørte klesvask samtidig som dusj og middagslaging? Egentlig? 

 

*) Dersom man ramler over en svært gunstig fastpris-avtale, er det teoretisk mulig å få betalt for å bruke strøm. Dette fordi Norgespris følger generell spotpris, og ikke din prisavtale. Ergo kan man prøve å game systemet. Det er mulig. Men det fordrer en svært god fastpris-deal. Lykke til med å finne det!

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (27 minutter siden):

Det kan da ikke stemme. Fastavgiftene må man betale uansett så de kan ikke regnes inn i kWh-prisen når man snakker om hvor mye man kan tjene på å spare på strømmen. Og nettleien vil gå kraftig ned nå som elavgiften senkes, for min del vil vi betale i gjennomsnitt 26 øre/kWh. Det betyr at totalsummen pr. kWh med Norgespris blir 76 øre her, og ikke 120-130 øre.

qualbeen skrev (6 minutter siden):

Incentiv til måtehold: den billigste strømmen vil fortsatt være den man ikke benytter. De færreste* vil få betalt for å bruke strøm, og det tilkommer nettleie og andre avgifter. Ergo vil det alltid være smart å bruke minst mulig strøm! 

Dere glemmer begge to dagens største* utfordring: Prisvariasjoner fra time til time. Kraftsystemet trenger at folk flytter strøm fra timer med høye priser til de med lave priser. Det oppnår man ikke via generell tidsuavhengig strømsparing.

Med størst mener jeg dokumenterbart størst, med priser som målestokk og betalingsvilje fra kraftselskapenes side for å bli kvitt strøm på riktig tidspunkt. Når f.eks et vindkraftverk byr 0 øre for å bli kvitt strømmen når det blåser bra og et annet kraftverk priser seg opp til 2 kr/kWh på et annet tidspunkt fordi det er knapphet i markedet så sier det meg at betalingsviljen har en differanse på 2 kroner. Det er målbart større enn f.eks en gjennomnsittspris på 82 øre. (som er gjennomsnittlig spotpris i NO1 så langt i år)

[fredrik2]

Tror att vanliga forbrukares priselastisitet er så pass liten att det er i det närmast neglisjerbar. Jämfört med forskjellen i import/eksport er den i alla fall det. 

Ser det mest som skrämselpropaganda för att få igenom sin agenda. 

Folk flest dusjar och lagar mat når det passar och värmer huset når de bor där utan att bry sig om strömprisen. Er nog bara noen nerder som liker dingser som går in för att ändra förbruket över tid och noen som tror de tjänar en massa på att dusja på natten. 

Det enda jag tror kan ha en effekt er alla el-bilar. 

[Sjørøver]

sk0yern skrev (19 timer siden):

Litt data fra forrige uke:
Magasinfylling i NO2 opp 3,5%. Nå 15,4% under median.
Tilsiget i NO2 var dobbelt så stort som normalt. Denne uken er det forventet endel under normalen.
Netto eksport fra NO2: 280GWh, så ikke full blås denne uken.

Merker at jeg ikke klarer å bruke en kalori på å bekymre meg nå når jeg har bestilt norgespris. Dette er en politiker skapt krise, og nå håper jeg de får svi.

Fornybar Norge nedbemanner, er det noen som får lest noe om det?
https://www.europower.no/okonomi/troner-pa-ansattetoppen-sa-store-er-fornybar-norge/2-1-1876452
https://www.europower.no/karriere/varsler-nedbemanning-i-fornybar-norge-kutter-nar-en-fjerdedel-av-ansatte/2-1-1875980

https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article18568106.ece

[Jarmo]

Kraftledningen mellom Aurland og Sogndal skulle etter planen være klar for markedet fredag denne uken. Nå utsetter Statnett idriftsettelsen med en uke.

[fredrik2]

Kan visa grafen för produktion og förbruk i Norge de senaste dagarna. Folk kan vel tolka den efter sin agenda men jag tycker ikke problemet verkar vara det norska forbruket hvis man tänker på variation i pris och produktion.

[Jarmo]

Om kort tid åpner det som i øyeblikket er Norges største solcelleanlegg i Eidsvoll. I disse dager legger Solcellespesialisten de siste av totalt 12.000 solcellepaneler på taket av Ahlsells nye hovedlager på Nebbenes.

Med en installert effekt på 7,5 MWp blir anlegget til Pareto solar fund Norges største solclleanlegg både på tak og bakkeplan.

[qualbeen]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Dere glemmer begge to dagens største* utfordring: Prisvariasjoner fra time til time. Kraftsystemet trenger at folk flytter strøm fra timer med høye priser til de med lave priser. Det oppnår man ikke via generell tidsuavhengig strømsparing.

Nei, jeg har ikke glemt det. Jeg tok det tilogmed som et eget avsnitt (se nedenfor). 

Men: Hvor viktig er det egentlig?

Klarer vi ikke å justere litt på vannkraft, slik at det produseres mer i 'peek hour' og mindre resten av døgnet? Hvor mye makt (i MWh eller prosentpoeng) påvirker private husholdninger hele systemet vårt? 

Og fungerer dagens ordning? Tar nordmenn flest å utsetter middag eller klesvask på bakgrunn av prisvariasjoner? 

Hvor mange nordmenn sjekker faktisk strømkurven hvert døgn, for å planlegge dagen/morgendagen? 

Det eneste jeg ser for meg at fungerer sånn passe, er smart-lading av elbil. Dette gjør nemlig mange om natten. Men gitt lavere nettleie på natt, vil ikke folk uansett fortsette med dette, til tross for Norgespris? 

 

qualbeen skrev (19 minutter siden):

Husk: for få år siden, før vi fikk "smarte strømmålere", hadde vi samme pris hele døgnet. Ingen pristopper rundt middagstid. Fungerte ikke det? Hadde vi blackouts og store problemer med at private husholdninger kjørte klesvask samtidig som dusj og middagslaging? Egentlig? 

[Simen1]

qualbeen skrev (15 minutter siden):

Husk: for få år siden, før vi fikk "smarte strømmålere", hadde vi samme pris hele døgnet. Ingen pristopper rundt middagstid. Fungerte ikke det? Hadde vi blackouts og store problemer med at private husholdninger kjørte klesvask samtidig som dusj og middagslaging? Egentlig? 

Kraftsystemet ble kjørt mer "romslig" før i tida. Dvs. at det ble bygget og dimensjonert for framtidig vekst i flere tiår framover. Så nei, det var ikke store problemer egentlig, men vi må også huske at kravet til oppetid har blitt skjerpet med årene samtidig som vedlikeholdsetterslepet har økt og nettet kjøres stadig "strammere". Det har gitt økende behov for å flytte kraft fra timer med "stramt" nett til timer med mer romslighet. Altså fra dyre til billige timer. For høy pris har selvsagt en sammenheng med hvor "stramt" nettet kjøres. Effekt-topper gir pris-topper.

qualbeen skrev (15 minutter siden):

*) Dersom man ramler over en svært gunstig fastpris-avtale, er det teoretisk mulig å få betalt for å bruke strøm. Dette fordi Norgespris følger generell spotpris, og ikke din prisavtale. Ergo kan man prøve å game systemet. Det er mulig. Men det fordrer en svært god fastpris-deal. Lykke til med å finne det!

Jeg ser man får fastprisavtaler i NO2 fra 99 øre og i nord fra 43 øre. Jeg mener det er helt greit gunstig. Om man vinner eller tjener på det kontra spotprisavtale er jo et veddemål mot kraftbransjen og deres eksperter. Dersom snittprisen blir akkurat som forventet så vil det antagelig koste det samme. Måter å "gamle systemet" på er hvis man kan velge bevisst å ha svært høyt forbruk når spotprisen går i taket og kan bevisst strupe inn strømforbruket når spotprisen går mot null. Man må altså ha god kontroll over og styringsevne over kraftforbruket ut fra prisnivå. Reprise av noen grafer jeg lagde basert på reelle fastprisavtaler i NO2 og NO4:

Spoiler

 

[Jarmo]

Statnett redegjorde nylig for de store økningene i systemkostnader. Kostnadene endte på rundt 4 milliarder kroner i fjor, og allerede første halvår er det brukt omtrent like mye.

[Simen1]

Jarmo skrev (7 minutter siden):

Kraftledningen mellom Aurland og Sogndal skulle etter planen være klar for markedet fredag denne uken. Nå utsetter Statnett idriftsettelsen med en uke.

Folk i NO3 bør se an pris-effekten av denne + fyllingsgrad før de vurderer å hive seg på Norgespris. Selv om det er spådd at snittprisen i NO3 vil øke med 35 øre så gjenstår det å se om spådommen slår til i praksis og i så fall om den slår til med en gang eller først når fyllingsgraden synker godt under median (denne krafta vil jo sakte men sikkert overføres til NO5, NO1 og NO2 til prisen balanserer bedre mot NO3). Man kan bytte fra strømstøtte-støtte til norgespris-støtte når som helst, men det er dessverre enveiskjørt med bindingstid så man kan ikke bytte tilbake før tidligst 1.1.2027. Da bør man ha godt grunnlag for å tro at prisene holder seg høye i NO3 til den datoen før man bytter over på Elhub.

fredrik2 skrev (6 minutter siden):

Kan visa grafen för produktion og förbruk i Norge de senaste dagarna. Folk kan vel tolka den efter sin agenda men jag tycker ikke problemet verkar vara det norska forbruket hvis man tänker på variation i pris och produktion.

Du bommer fullstendig på poenget. Det er et lett bevist faktum at prisene varierer sterkt. Uavhengig av hvor årsaken er så er det betalingsvilje i kraftsystemet for at folk flytter forbruk. Betalingsvilje er et mål på hvor nødvendig det er at folk flytter forbruket.

Eksempel: Hvis jeg sparer 1 kWh til 2 kr spotpris og setter på den vasken til 0,2 kr i stedet for, så sparer ikke bare jeg 1,8 kr på det. Kraftprodusentene tjener uansett det samme, men den dyre kWh-en kan selges ut av landet i stedet for til meg. Det bedrer eksportbalansen med 1,8 kroner. Gang tallene med antall forbrukere som tenker likt og antall ganger det skjer årlig så blir det ganske store summer ut av en slik adferdsendring. Både sparte penger og bedre eksportbalanse gir oss bedre kjøpekraft i en push-pull effekt.