Gå til innhold

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Skrevet
Brother Ursus skrev (3 timer siden):

Tenk å være så desperat etter kanonføde at du "rekrutterer" turister. Man kan spørre seg hvem i all verden som fremdeles reiser til Russland, men det er altså mange fra tidligere Sovjet-land som har familie og business der. Får tro og håpe de også forstår å holde seg unna nå.

I dette tilfellet er det vel snakk om russiske turistar som vil ut av Russland.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Markiii skrev (5 minutter siden):

Det er ikke vi som går langt. Vi bare støtter Ukraina, som er de som faktisk kjemper en krig.

Det er slike som deg som går langt, ved at dere forsvarer og støtter Russland, krig, diktatur og imperialisme.

Du kan ta gaslightingen din og stappe den en viss plass.  

Dette er ikke et ekkokammer bare fordi du ikke liker fakta og støtte til demokratiet Ukraina etter at de ble invadert av nazidiktaturer Russland.

Du prøver bare å manipulere folk.

Ta deg sammen. Nå er du bare usakelig.
Du påstår at jeg støtter og forsvarer Russland, krig og diktatur. 
Fordi jeg foreslår en diskusjon rundt hvordan man skal avslutte krigen? 

Da bekrefter du bare det jeg prøvde å belyse, heldigvis så var de andre åpne for diskusjon og det er kun du som har fortsatt angrepet.



 

Endret av Homba
  • Liker 2
Skrevet
torbjornen skrev (22 timer siden):

Er denne avtalen meir verd enn Budapest-memorandumet frå 1994?

Den kan vel kanselleres av presidenten selv, så hvis Trump vinner valget så kan han bare kutte det ut igjen.

 

  

freedomseeker skrev (19 timer siden):

Man kan helle ikke kan vinne over Russland militært uten å gå aktivt inn med egne styrker

Jo det kan man. Husk at Ukraina tok tilbake enorme landområder i 2022. Den eneste grunnen til at de ikke gjentok dette var at de ikke fikk utstyret og våpnene de trengte. Hvis vi gir dem det de trenger, så vil de knuse Russland.

  • Liker 5
Skrevet
Markiii skrev (1 minutt siden):

Jo det kan man. Husk at Ukraina tok tilbake enorme landområder i 2022. Den eneste grunnen til at de ikke gjentok dette var at de ikke fikk utstyret og våpnene de trengte. Hvis vi gir dem det de trenger, så vil de knuse Russland.

Jeg tror ikke de kommer til å få det utstyret de trenger til å knuse russerne. Amerikanerne fin balanserer eskaleringen slik at det blir en frosset konflikt. 
Det vi kaller vestlig treghet i våpenleveranser er en balansering av risiko der man prøver å fryse frontlinjen. 
 

Håper jeg tar feil, og jeg er enig at Ukrainerne bestemmer selv når de skal forhandle. Men jeg tror ikke det blir bedre for dem lenger frem i tid. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet

Komponisten og forfatteren Ketil Bjørnstad om krigen i Aftenposten. 07.06.2024

Hva kan begrunne en ny verdenskrig?

Sitat

Det har ikke vært noen reell debatt om Norges rolle i dramaet som utspiller seg mellom Russland og Ukraina.

Sitat

 

Det føltes som å måtte gå under jorden da Russland invaderte Ukraina for mer enn to år siden. Ingen forklaringsmodeller tilhørte motparten. Alt ble sett med vestlige øyne.

«Må drepe disse svina»

USA og Nato hadde aldri provosert Russland. Maidan-opprøret var demokratisk, helt uten støtte fra USA, og USAs store oppkjøp og økonomiske investeringer i Ukraina hadde ingenting med saken å gjøre.

At Krym og Donbas hadde et flertall av russisktalende og russiskvennlige innbyggere betydde heller ingenting. Ukraina hadde heller ikke hatt nærmere halvparten av sine innbyggere som erklærte Nato-motstandere før invasjonen startet.

At Ukraina ble regnet som et av de mest korrupte landene i Europa, var uvesentlig. At Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov ga Krym til Ukraina så sent som i 1954, med en henvisning til økonomi, geografi og kulturelle bånd, selv om 70-75 prosent av befolkningen regnet seg som russere, akkurat som det store flertallet sør og øst i Ukraina, hadde heller ingen betydning.

At Hunter Biden, Joe Bidens sønn, hadde utnyttet korrupsjonen og farens posisjon som visepresident under Barack Obama til å skaffe seg penger og posisjoner i landet, hadde heller ingenting med saken å gjøre. Heller ikke at Russland ligger der og venter, med enorme naturressurser.

Som en venn sa til oss denne dramatiske senvinteren for mer enn to år siden: «Hvis dere ikke er enige i at vi må drepe disse svina (russerne), kan jeg dessverre ikke komme på besøk til dere mer.»

Og slik ble det.

Hevnens lovmessighet

Fredsforhandlingene som ble forsøkt i ukene som fulgte etter invasjonen, ble motarbeidet av Storbritannias statsminister Boris Johnson, som plutselig var fysisk til stede i Ukraina. På samme måte som da hans forgjenger Tony Blair fikk en aktiv rolle i Irak-krigen, ble Storbritannia nok en gang en viktig og aggressiv medhjelper for USA.

Alt dette satt jeg stille hjemme i stuen og registrerte. Jeg regnet med at i hvert fall ett av de to partiene jeg hadde stemt på de siste årene, SV og Rødt, ville kjempe for fredsforhandlinger fremfor våpenleveranser, men det skjedde ikke. Og deretter har det ikke vært noen reell debatt om Norges rolle i dette dramaet frem til nå.

«Fred er ei det beste, men at man noget vil», skrev Bjørnstjerne Bjørnson.

Men hva vil man? Få en FN-velsignet anledning til å bombe Russland sønder og sammen? Få Moskva til å se ut som Berlin i 1945? Den endelige USA- og Nato-seier som kan viske ut de forsmedelige minnene fra Vietnamkrigen, Balkan, Afghanistan, Irak og bombingen av Libya? Vise at militarismen har hatt et ufortjent dårlig rykte, på grunn av uheldige omstendigheter?

At det aldri kan være snakk om penger og antall milliarder når målet skal være militær kontroll og kampen for «høg moral»? Troen på generalene, nok en gang.

Hevnens lovmessighet.

Den kulturelle nedgangen i Europa

I et slikt mareritt-scenario er det ikke mye et fåtall av dissentere kan gjøre. Men man kan lese Stefan Zweig. Verden av i går. Før den østerrikske, jødiske forfatteren tok livet sitt i Brasil i 1942, i fortvilelse over de to verdenskrigene og det han opplevde som den kulturelle undergangen i Europa, skrev han sine memoarer.

Siden han var født i 1881, kunne han skrive detaljert om både utbruddet av første og andre verdenskrig.

På side 234 i Aschehougs nyeste utgave kan vi lese:

«Det var ikke på grunn av særlig klarsyn eller nøkternhet at jeg ikke selv lå under for denne plutselig patriotiske rus … To dager i forveien hadde jeg vært i «fiendeland» og hadde selv sett at det belgiske folk var like fredelig og intetanende som vårt eget. Dessuten hadde jeg levd for lenge som kosmopolitt til at jeg på en eneste natt kunne begynne å hate en verden som jeg følte meg like hjemme i som fedrelandet mitt.

I mange år hadde jeg hatt mistro til politikken, og særlig de siste årene hadde jeg hatt utallige samtaler med mine franske og italienske venner om krigens utenkelighet.

Jeg var altså innpodet med mistro mot den sykdom som heter patriotisk begeistring og forberedt på de første dagenes feberanfall, derfor holdt jeg fast på min overbevisning om at Europas enhet var nødvendig og ikke måtte bli forspilt fordi dårlige diplomater og en brutal rustningsindustri hadde kastet landene ut i broderkrig.»

Hva kan begrunne en ny verdenskrig?

Ja, krigens utenkelighet. Noe av det sterkeste i Oliver Stones unike intervju-serie med Vladimir Putin fra 2017 er scenen der han sitter sammen med presidenten og ser Stanley Kubricks mesterverk Dr. Strangelove fra 1964.

En apokalyptisk tragikomedie med Peter Sellers i storform i forskjellige roller, der han også forutser Henry Kissingers komme, globalrådgiveren som før han døde rakk å si at eneste løsning på Ukraina-Russland-konflikten var at Russland fikk beholde kontrollen over Krym og Donbas.

Putin satt tankefull og så at verden ble sprengt i stykker av en amerikansk cowboy med bredbremmet hatt som satt og red på selve atombomben som om den var en hest, stupende fra flyet ned mot jordskorpen, mens han skrek «Yippie!» av full hals.

Deretter kom den store, altødeleggende soppen, som inspirerte den like humoristiske protestsangeren Tom Lehrer til en av sine beste viser: We Will All Go Together When We Go. De militære systemene hadde en logikk som gjorde en slik undergang mulig.

«Kunne dette skje også i dag?» spør Stone.

«Ja», svarer Putin etter noen sekunders nøling.

Hva kan begrunne en ny verdenskrig? At Ukraina, i sin utsatte posisjon, skal få kontrollen over Donbas og Krym igjen? En verdenskrig for dette? Og en verdenskrig for at Ukraina må bli medlem av Nato og EU uansett, selv om mange hundre tusen ukrainere rømmer fra sitt eget land og deserterer, fordi de mener krigen ikke er verdt drapene, bombene, lemlestelsene og lidelsene?

Russland betoner ofte viktigheten av en dypere og kulturell tilhørighet. Men hvilken kulturell tilhørighet hadde USA til Chile langt der sør, da marinen la en stor militærøvelse til Santiago i samme tidsrom som landets lovlig valgte, men marxistiske president Salvador Allende ble myrdet?

Regjeringen ble styrtet og, med full amerikansk støtte, erstattet av en av de verste fasciststatene i moderne historie.

«Dette uhyggelige, hysteriske hatet»

Zweig skriver (side 229 og deretter 240):

«Neste morgen i Østerrike! På hver eneste stasjon var det slått opp plakater om alminnelig mobilisering. Togene ble fylt med rekrutter som nettopp var ankommet, fanene vaiet, musikken skrattet, og da jeg kom til Wien, var byen et eneste virvar.

Den første skrekken over denne krigen som ingen hadde villet, ikke folket og ikke regjeringen, denne krigen som diplomatene hadde spilt og bløffet med, og som nå plutselig var sluppet ut av de klossete hendene deres, var nå slått over i en plutselig begeistring. Man gikk i tog i gatene, plutselig var det faner, flagrende bånd og musikk overalt, de unge rekruttene marsjerte av sted i triumf med lysende ansikter …

I 1914 levde alle krigførende folk i en tilstand av ekstase, det mest tvilsomme rykte ble øyeblikkelig forvandlet til sannhet og en trodde på den mest sinnssvake bakvaskelse. Dusinvis av mennesker i Tyskland svor på at de med sine egne øyne hadde sett biler lastet med gull på vei fra Frankrike til Russland like før krigsutbruddet …

En kan ikke koordinere krig med forstand og ærlig følelse. Krigen har bruk for overopphetede følelser, den trenger begeistring for landets egen sak og hat til motstanderen …

Det var ikke nok at tusenvis av fredelige borgere fra disse landene drepte hverandre ved fronten hver dag, bak fronten æreskjelte og tilsvinte man motstanderens store avdøde, mennesker som hadde ligget stumme i sine graver i hundrevis av år.

Denne åndsforvirringen ble verre og verre. Kokkepiker som aldri hadde satt sine ben utenfor fødebyen og ikke slått opp i et atlas siden skoledagene, mente fullt og fast at Østerrike ikke kunne leve uten ’Sansschak’, (et lite grenseområde i Bosnia eller et annet sted), kuskene på gata kjeklet om hvor stor skade-erstatning Frankrike burde ut med … Det var ingen by og ingen gruppe som ikke lå under dette uhyggelige, hysteriske hatet.»

Hva vet vi om Russland utenfor Kreml?

Verden av i går. Hva er verden av i dag? Hva vet vi om hva folk egentlig tenker om denne krigen? Om Ukraina vet vi mye. Forferdelige lidelser. En umenneskelig og brutal invasjon. Vi vet altså at hundretusener flykter og deserterer.

Men hva vet vi om menneskene på Krymhalvøya? Hva vet vi om Russland utenfor Kreml?

Den militære selvsikkerheten har overtatt styringen av verden. En selvsikkerhet som gjør at en gjeng med barskinger i uniform, og forbausende ofte med bart, kan bestemme hvordan kloden skal se ut i årene fremover. Den dypere kunnskapen om de landområdene det nå kjempes om, har måttet vike for milliardkronerullingen fra politikere i en militær opphisselsestilstand.

Hatets såkalte demokrati har overtatt. Våpenfabrikkene og land som USA og Norge tjener flere milliarder enn de gir. Hater jeg Amerika? Nei. Men jeg fortviles av en regjering og et storting som har gjort Norge til et område der USA kan etablere militærbaser over hele landet.

Hvor ble det av kampen for atomvåpenfrie soner? Hvor ble det av menneskene i Tyskland som lenket seg sammen, mil etter mil, da Pershing II-rakettene skulle utplasseres?

Vi er blitt redde. Ja, mange av oss er vettskremte.

Ytringsfriheten finnes knapt lenger

Den ytringsfriheten som vi jubler for hver 17. mai, finnes knapt lenger. Politikerne har med sin enorme selvsikkerhet overtatt styringen. De militære også. Jeg lider med Ukrainas befolkning. Jeg lider med Russlands også.

Og i mellomtiden, mens jeg venter på «Den Store Krigen» som varsles fra alle kanter, kjøper jeg sovepose og bygger opp det kriselageret myndighetene har bedt meg om å gjøre, mens jeg leser Stefan Zweig, igjen og igjen, ved teltet nær det lokale leirbålet.

Zweig var igjennom dette helvetet to ganger. Deretter valgte han å ta sitt eget liv. Men jeg opplevde hverken første eller andre verdenskrig. Derfor håper jeg fortsatt.

Maktens mål er makt. Fredens mål er fred.

 

 

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, Subara said:

Komponisten og forfatteren Ketil Bjørnstad om krigen i Aftenposten. 07.06.2024

Hva kan begrunne en ny verdenskrig?

 

Aftenpostens debattredaktør skriver her hvorfor kronikken ble publisert: https://www.aftenposten.no/meninger/i/Eyw6Ka/skulle-vi-ikke-ha-publisert-bjoernstads-kronikk

Interessante betraktninger og det er lenket andre kronikker som kom som tilsvar på det Bjørnstad skrev.

  • Liker 6
Skrevet (endret)

 

  

On 13.6.2024 at 9:59 PM, torbjornen said:

Er denne avtalen meir verd enn Budapest-memorandumet frå 1994?

 

Nei i grunnen ikke - administrasjonen i det i det hvite hus kan legge avtalen død om de ønsker. Forklaring i videoen under, starter rett på dette med USA's sikkerhetgaranti til Ukraina. 

Ferdig spola ;)

 

 

Endret av bojangles
  • Liker 2
Skrevet
Homba skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke de kommer til å få det utstyret de trenger til å knuse russerne. Amerikanerne fin balanserer eskaleringen slik at det blir en frosset konflikt. 
Det vi kaller vestlig treghet i våpenleveranser er en balansering av risiko der man prøver å fryse frontlinjen. 
 

Håper jeg tar feil, og jeg er enig at Ukrainerne bestemmer selv når de skal forhandle. Men jeg tror ikke det blir bedre for dem lenger frem i tid. 

Hva er det amerikanske endgamet her, i så fall?

Skrevet
Entern skrev (49 minutter siden):

Får sterke 5. kolonist vibber av typen…

Veldig sterke.

Det som forundrer meg i argumentasjonen er hvilket ståsted han har? Er han en kommunist i troen, eller har vi med en nazi  gjøre? Rettferdigjøre urett fordi han har et politisk standpunkt? Eller er han bare en feiging som ikke tør å gjøre det riktige?

  • Liker 2
Skrevet
Entern skrev (10 minutter siden):

Får sterke 5. kolonist vibber av typen…

Veldig sterke.

Jeg tror Bjørnstad først og fremst er pasifist, som Jens Stoltenberg var i ungdomstiden. Og kanskje han har russiske kunstnervenner som han ikke vil slå hånden under.

Samtidig som krigen herjer, er folk opptatt av å leve vanlige live.

De som kan, flykter fra Ukraina og bosetter seg i andre land. Byer blir bombet og mennesker blir drept eller invalidisert på begge sider.

Krig koster adskillig mer enn det smaker.

  • Liker 1
Skrevet
sjamanen skrev (9 minutter siden):

Hva er det amerikanske endgamet her, i så fall?

Fredsforhandlinger. 

Utfordringen her er at ukrainerne vet at Putin kommer tilbake for mer på et senere tidspunkt. 

Skrevet
Sitat

 

Roman Hrybov (34) og medsoldatene har vært på vakt i 16 timer. Nå er de sikre på at døden er rett rundt hjørnet.

De siste ti timene har de sett en gigantisk motstander sirkle seg stadig nærmere. En motstander de vet at de ikke har noen mulighet til å vinne over.

Det russiske krigsskipet «Moskva».

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/0V4BPG/snake-island-dramaet-ba-russerne-dra-til-helvete

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...