Penny

Håper virkelig det fortsatt blir mulig å gi unntak. I vårt interne nettverk har vi produkter som er nokså utdatert på sikkerhetsfronten og hvor det ikke lenger leveres oppdateringer, men når vi gjør service er det med våre vanlige laptoper som tidligere på dagen har vært på internett og derfor har oppdaterte nettlesere.

Det er overhodet ikke snakk om 5 W sendeeffekt fra 5G-håndsett. Håndsettene for 5G vil være begrenset til 0.2 W sendeeffekt, mot 0.25 W for 4G og 3G, 1 W for GSM1800, 2 W for GSM 900 og enda mer på gamle NMT (mener å ha sett hele 25 W på bilmontert NMT450, men ikke sikker). Hvis det overhodet var en sammenheng mellom mobilstråling og hjernekreft burde vi sett en nedgang i nyere tid, siden folk nå holder svakere og svakere mobiler opp mot øret.

Link til kilde på det? Det finnes da ingen Leaf med annet enn elmotor?

Jeg forsøkte meg på veteranbilløsningen for 15 år siden, men kunne ikke få veteranbilforsikring når det var min eneste bil, siden de da antar at jeg bruker den til vanlig kjøring. Vet ikke om ting er annerledes i dag.

Så vidt jeg vet er det en generell regel om at det må være 60 unike studiepoeng i hver bachelor. Hvis du har tenkt å fortsette å studere på samme sted er det rimelig enkelt å finne ut hvordan du skal gå frem for å få en ekstra bachelor, grovt sett: Lag en liste over fagene du har. Lag en liste over fagene i den andre graden. Fjern alle overlappende fag. Nå har du en liste over hvilke fag du må ta, og kan lett finne hvor mange studiepoeng dette utgjør. Valgfag kompliserer prosessen litt, men kan også være en fordel. Om den nye bacheloren åpner for 10 sp frie valgfag er det 10 sp som du kan bruke til å importere hva som helst av ikke-overlappende fag fra den gamle bacheloren for å redusere hvor mange fag du må ta, eller du kan melde deg opp til 10 sp i de enkleste "tullefagene" hvis det viser seg at det bare er 50 unike sp og at du trenger 10 sp ekstra for å få skrevet ut en ny bachelor. Hvis du skal bytte studiested blir det også mer komplisert. Et lys i mørket er at du studerer til ingeniør, og min erfaring, samt erfaringen til folk jeg har snakket med, er at man på ingeniørutdanningene vanligvis er ganske løsningsorienterte når det kommer til å innpasse fag fra andre skoler. Dette i motsetning til feks sykepleie, hvor flere bekjente har opplevd at skolene strekker seg langt, langt forbi hva som er rasjonelt og saklig for å klare å komme opp med et negativt svar og tvinge studenten til å omtrent begynne fra null.

Greien med Nord og UiT er at de i motsetning til de sørligere universitetene ikke har skolepenger utover standard semesteravgift under tusenlappen for sine MBA, i hvert fall ikke sist jeg sjekket. Dermed står man igjen med kun kostnader til samlingene, pensumbøker etc. Ikke at det er så veldig billig å fly der oppe, men trolig fortsatt ganske mye billigere enn skolepengene i sør.

Er det virkelig så høye snittkrav til MBA på UiT og Nord?

Selv har jeg satt opp 3-enheters TP-Link Deco M4 både hos meg selv og foreldrene, altså eneboliger på drøyt 200 kvm BRA, og er veldig fornøyd med resultatet. Men, Deco M4 er ikke akkurat usynlige, og det visst veldig mye bra mesh der ute, så kanskje du heller bør velge noe annet enn det jeg er fornøyd med. Kanskje Deco M5 er mer din gate?

Forhåpentlig er du heldigere enn min kollega, som er både telemontør og elektroingeniør (!), men likevel ble avkrevd VG2 + full lærlingtid dersom hen skulle få Gr. L. De kunne evt se nærmere på saken hvis hen meldte seg inn i El & IT og gikk via sin tillitsvalgte, de ville ikke snakke med tillitsvalgte fra NITO (men akkurat den biten fikk vi kun muntlig, aldri skriftlig)... Generelt fremsto det hele litt mafia-/heismontøraktig, her skulle de etablerte og "riktig" organiserte beskytte seg mot enhver konkurranse, uansett hvor faglig kvalifisert vedkommende er. I utgangspunktet tenker jeg du skal ta kontakt med opplæringskontoret i ditt fylke for å forhøre deg om mulighetene.

Olle ja, vinneren av "Årets förvillare" i 2004. Det er ikke en utmerkelse man ønsker seg. Angående bruk av de samme frekvensene til 5G og ADS: ADS opererer på 95 GHz, langt over frekvensene for noe kommunikasjonssystem planlagt innført i nærmeste fremtid. Frekvens alene er dessuten et meningsløst mål på om noe er farlig, man må også vite noe om dosen. Jeg fikk meg en skikkelig karamell av stråling på 3 GHz for mange år siden, og vil veldig gjerne unngå en gjentakelse av det. Jeg anser ikke 3 GHz som farligere enn WiFis 2.4 GHz eller FM-radios 100 MHz, men en sendeeffekt på mange kW er kjipe greier på kloss hold uansett frekvens. ADS er lagt på 95 GHz, men du skal med glede få bestråle meg med 95 GHz og en sendeeffekt på 2 W (makseffekten for en GSM-telefon, 8 ganger makseffekten på en 4G-telefon) så lenge du gidder, men øker du sendeeffekten titusenvis av ganger gjør det vondt i huden, så det vil jeg helst slippe.

Nå er dette (heldigvis) ganske langt fra hva jeg jobber med, men LTE er vel basert på OFDM, så da kan man ha ørten uavhengige bærere inni det som tilsynelatende er én bred bærer (så det fremstår gjerne som 10 MHz sammenhengende, men i virkeligheten ligger det payload på noen kHz her og noen kHz der, mens resten ligger tomt - og de tomme frekvensene kan brukes av nabotårnet), pluss at man har tidsdelte luker slik at tårnene kan unngå å snakke oppå hverandre ved å alternere tidslukene sine.

Reuters er en av mange som rapporterte dette nå i sommer: https://www.reuters.com/article/us-israel-telecoms-5g/israel-holds-5g-mobile-network-tender-aims-for-2020-launch-idUSKCN1U90C4

Israel begynner utrullingen av 5G neste år, på akkurat de samme frekvensbåndene som vi skal bruke her hjemme.

Jeg har jobbet med 29 GHz-sendere i Norge og andre land i nærheten et par år allerede, riktignok med sendeeffekt 25-50 ganger høyere enn de kommende 5G-telefonene. Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg og mine kolleger lavere kreftrate og generelt bedre helse enn gjennomsnittet i befolkningen.

Tja, en ikke-ladbar hybrid vil være gunstigere enn en vanlig bensinbil hvis kjøringen innebærer mye bruk av (motor)brems. Veldig mye opp og ned, eller mye bykjøring, er sånt hvor ikke-ladbare hybrider skal ha en fordel. Men, det er også ting disse er dårligere enn vanlige bensinbiler på: - Mye motorvei/landevei, hvor man ikke bruker (motor)brems - Veldig lange bakker, altså så lange at man lader batteriet fullt opp, og deretter fortsetter nedover uten å kunne utnytte det til lading. Når man deretter skal opp like langt igjen bruker man ekstra bensin på å drasse med seg vekten av hybridsystemet uten at det gjør nytte for seg når batteriet er tømt. Ellers er det jo de vanlige greiene som gjelder: - Kjøre med normal dekkstørrelse, ikke noe superbrede greier - Kjøre med riktig dekktrykk - Ikke drasse på masse unødvendig vekt - Kjøre såpass mykt og forutseende at klossene omtrent ikke blir brukt, bremsing med klosser er å kaste bort energi, man vil at mest mulig av bremsingen går til å lade batteriet - men av og til må man likevel bremse hardt slik at ikke skivene ruster i filler