Penny

Skal ikke se bort fra at atombomben er det som har holdt stormaktene fra å fly i tottene på hverandre opptil flere ganger siden WW2.

Hadde nesten vært morsomt å se hvor spektakulært resultatet ville blitt om feks halvparten av bombeflyene i USAF tok turen: 38 B-52H 31 B-1B 10 B-2A Sammen med SEAD/DEAD-støtte fra F-15E/F-16 og hva enn US Navy har tilgjengelig i nabolaget.

Nja, nå er det lenge siden jeg leste boken, men er det ikke der slik at WP rykker frem med stort hell frem til MiG-piloten US Navy fisker opp utenfor Island avslører at WP er i en veldig anstrengt forsyningssituasjon spesifikt knyttet til drivstoff, hvorpå NATO begynner å gå målrettet etter drivstoffdepoter/tankbiler og lykken vender?

Slik jeg forsto det var det snakk om kampkjøretøy som primært er kjent for å være tilknyttet avdelingene som beskytter atomvåpen, men de brukes også av visse andre avdelinger. Så da er det to enkle forklaringer som ikke direkte involverer atomvåpen på vei mot vest: - Avdelinger som vanligvis beskytter atomvåpen har isteden fått nye oppgaver nærmere/i Ukraina, uten at atomvåpnene er med dem (vi har jo allerede sett "overflødige" marinesoldater fra svartehavsflåten bli satt inn som utrent infanteri i Ukraina). - Avdelinger som bare har samme kjøretøy, men ingen bånd til atomvåpen overhodet, er underveis mot Ukraina.

Som Dragavon har beskrevet er dette propaganda, men jeg kan ta litt om rekkevidde: Russland har, som "alle andre" atomvåpenstater, en variert meny. De har virkelig store raketter på mange titalls tonn (fysisk masse, ikke yield på stridshodene), enkelte over 100 tonn, som avfyres vertikalt fra siloer eller store ubåter, og kan treffe mål på andre siden av planeten. Alle disse er "ballistiske", altså at de flyr i en slags enkel høy bue som gjør det lett å beregne for noen som observerer raketten underveis hvor den til slutt vil lande, men samtidig flyr de veldig fort, som gjør dem vanskelige å skyte ned selv om man vet nøyaktig hvor de er og hvor de skal. De har også mindre raketter, noen av disse er ballistiske (bare at buen er lavere og kortere enn for de store), andre er krysserraketter som flyr omtrent som et jagerfly, potensielt i svært lav høyde og i relativt lav fart. Krysserraketter er realistiske å treffe med moderne luftforsvarssystemer, men utfordringen der de kommer snikende i lav høyde er at man ikke oppdager dem før det er for sent. De små har ikke rekkevidde til å nå mål på andre siden av planeten, tidligere var 500 km en typisk maksrekkevidde, men noen av de nyere strekker dette betydelig. Så for disse mindre rakettene er det definitivt relevant å fraktes til sørvestlige deler av Russland, det er feks ca 750 km fra Moskva til Kyiv, altså for langt for de små rakettene. Litt interessant er det også at de store har en betydelig minimumsrekkevidde, de klarer rett og slett ikke fly en kort nok bue til å kunne brukes mot mål i nærheten. Nøyaktige tall for slike minimum er selvfølgelig noe som voktes godt av dem som vet, men man tar ikke feil hvis man sier "minst 1000 km" for de helt store rakettene som har maksimum på over 10,000 km. Dermed er det en hel del av de største russiske rakettene som ikke kan brukes mot Ukraina fordi de står plassert for nære allerede.

Var det ikke Kadyrov som sørget for å bli fotografert i bønn "på slagmarken", bortsett fra den fiffige detaljen at man i bakgrunnen kunne se en bensinstasjon tilhørende en kjede som ikke finnes i Ukraina? Tipper sønnene får en tilsvarende ferie til ikke-Ukraina.

Så vidt jeg vet er LNG mye snillere enn sjøvann, men kan godt være jeg tar feil. Klimaeffekten tipper jeg russerne bryr seg null, niks og ingenting om, annet enn hvis de slipper den ut uforbrent nettopp fordi det irriterer miljøbevisste vestlige.

Kan det tenkes å være et forsøk på å redusere korrosjon? En annen mulighet er at de ikke har noe sted å gjøre av gassen, og da er det kanskje hipp som happ for dem om de kjører gassen i røret eller fakler den.

Tjenesteytende virksomheter var like ille: Feks jernbanen hadde måltall for "tonnkilometer", altså at mengden gods ganget med distansen den ble transportert måtte være minst et visst tall. Det som ikke var et krav var at transporten skulle gi mening eller dekke andre virksomheters behov. Så da foretrakk man å frakte sand. Sand kan enkelt lastes maskinelt ved at en dertil egnet kjempe-støvsuger forsyner seg fra en binge full av sand og dumper denne oppi en åpen vogn for transport av løsmasser, uten at særlig mange mennesker trenger å være involvert, og det går fort. Deretter kjører man en passe lang tur, og når man er fremme åpner man luken nede langs siden av vognen, og sanden renner ut helt av seg selv, assistert kun av tyngdekraften. At skofabrikken som har produsert en million herresko i størrelse 44 ikke klarer å formidle disse til trengende herrer pga mangel på ledig jernbanekapasitet fordi jernbanen er opptatt med komfortabel, ikke-stressende sandfrakt ingen har bedt om er ikke jernbanens problem. Som de hipsterne de var drev Sovjetunionen med NPM før det ble kult.

Jeg lurer på om det overhodet eksisterer én eneste komplett og kampklar T-14. Kan tenke meg at de har produsert noen titalls som er i stand til å kjøre, og mange av disse er nok også utrustet med våpen som kan avfyres. Samtidig jeg ser ikke bort fra at de ennå ikke har klart å utruste én vogn med hele pakken av kostbart og trolig delvis utenlandsk utstyrspakke for samband og sikter, og "pakket" den slik at den fungerer mer enn et kvarter om gangen selv når den er bemannet av andre enn tre doktoringeniører som har tilbrakt halve livet med å utvikle denne modellen.

Det trenger ikke endre noe, men det kan også ses på som en mulighet, rett og slett et påskudd. Hvis gjenlevende russiske ledelse er villige til å trekke seg ut av Ukraina for å få slutt på tapene kan jeg levende forestille meg en situasjon hvor russisk, ukrainsk og vestlig ledelse blir enige om at den offisielle konklusjonen er at alt er Putins feil, og at nå som han er død må vi heller se fremover. Ja, det blir symbolpolitikk og en altfor lettvint omgang med sannheten, men det får slutt på at folk dør, og gir fast track til oppheving av sanksjoner.

Tritiumet må skiftes. Plutonium klarer seg fint, med en halveringstid på over 24000 år og henfall til fissil uran 235. Det er verre med tritium, som halveres på 12 år og henfaller til ikke-fissil helium 3. Ikke bare er helium 3 ikke-fissilt, men det er en skikkelig nøytronsvamp som inni et våpen vil absorbere nøytroner som ellers ville fisjonert plutonium (eller uran), og blir til stabil, ubrukelig helium 4. Så henfallet av tritium reduserer ikke bare hvor mye tritium som kan fusjonere, men blir også en bremsekloss for plutoniumets evne til å fisjonere.

SS-25/27/29 går på fast brensel, da snakker vi godt over 200 raketter, hvorav noen sikkert er deployert, i tillegg til de på ubåtene. Jeg liker ikke det sjansespillet.

Lyman er et viktig jernbaneknutepunkt.

Ja, jeg skjønner hvor du vil, og jeg mener ikke at hverken Russland eller USA gjør feil her, jeg bare syns det er artig at USA velger å gå ut mot at Russland oppfører seg på samme måte som dem selv. Men, nå skal det jo sies at amerikanere i utlandet er enda verre enn nordmenn i utlandet når det kommer til å forvente at de skal være fritatt fra å følge lovverket i landene de befinner seg i, og at myndighetene skal komme og hjelpe dem uansett hvor ille de roter ting til for seg selv.