Vedum vil gi folk bedre fastpris på strøm

[Mr.M]

Morten Simonsen skrev (1 time siden):

sånn passe fornøyd med en 12mnd-avtale som jeg inngikk i siste halvdel av sep 2021 til 80 øre/kWh.

selv 80 øre/kwh er egentlig en kraftig overpris vs. hva det burde vært hvis prisene hadde vært anstendige.

se på dags-prisen i midt-Norge og nord-Norge

selv med under 20 øre, tjener aktørene det de skal ha.

Staten kunne med letthet tilby hele landet en fastpris på eks. 40 øre. (evt. en to-pris modell, med billigst på et grunnforbruk pr. husholdning, og litt dyrere på "overforbruk"

 

[Ketill Jacobsen]

Mr.M skrev (10 minutter siden):

selv 80 øre/kwh er egentlig en kraftig overpris vs. hva det burde vært hvis prisene hadde vært anstendige.

se på dags-prisen i midt-Norge og nord-Norge

selv med under 20 øre, tjener aktørene det de skal ha.

Staten kunne med letthet tilby hele landet en fastpris på eks. 40 øre. (evt. en to-pris modell, med billigst på et grunnforbruk pr. husholdning, og litt dyrere på "overforbruk"

 

Hva slags system er Nord Pool egentlig når tre uavhengige strømområder ender opp med nøyaktige samme pris på hundredels øre! Her er det noe som lukter svært dårlig!

[TAC-2]

16 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Hva slags system er Nord Pool egentlig når tre uavhengige strømområder ender opp med nøyaktige samme pris på hundredels øre! Her er det noe som lukter svært dårlig!

De er koblet sammen med kabler som kan overføre nok til å kompensere for dagens forskjell i tilbud og etterspørsel i de tre områdene.

Endret 17. februar 2022 av TAC-2

[Uderzo]

Ketill Jacobsen skrev (20 minutter siden):

Hva slags system er Nord Pool egentlig når tre uavhengige strømområder ender opp med nøyaktige samme pris på hundredels øre! Her er det noe som lukter svært dårlig!

De er ikke uavhengige. Alle regioner i sør er koblet til Europa med mange kabler, det er ikke midt-norge og Nord-Norge. Så de handler i stor grad lokalt.
Hvis politikerne får viljen sin og øker kapasiteten nordover så vil de også havne i samme uføret.

Endret 17. februar 2022 av Uderzo

[Svein M]

Det en må gjøre er å hindre å sende for mye strøm til utlandet om ikke vannbasengene har mer enn nok vann. Prisene i Norge bør være lave og stabile.

[Ketill Jacobsen]

TAC-2 skrev (3 minutter siden):

De er koblet sammen med kabler som kan overføre nok til å kompensere for dagens forskjell i tilbud og etterspørsel i de tre områdene.

En HHH-professor (Helen Bjørndal) påstår at det kun er strømprodusenter innen strømområdet som kan tilby strøm (ikke det at jeg et sekund har trodd at dette er riktig). På hvilken måte kompenserer kablene for forskjell i tilbud og etterspørsel?

[Reg2000]

1 hour ago, Silvern said:

Skjønner Vedum at behovet for handling er NÅ!

Personlig ser jeg heller at de bruker mer tid på et mer langsiktig system. Vintern er snart over og har ikke det helt store behovet for mer støtte. 

[Svein M]

På kort sikt så kan staten ta kostnaden for priser over f.eks 50 øre, men på lenger sikt så bør en ha et system som virker for å gi lave og stabile priser.

[TAC-2]

14 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

En HHH-professor (Helen Bjørndal) påstår at det kun er strømprodusenter innen strømområdet som kan tilby strøm (ikke det at jeg et sekund har trodd at dette er riktig). På hvilken måte kompenserer kablene for forskjell i tilbud og etterspørsel?

En produsent i område A kan ikke selge strøm direkte i område B, men strømmen kan flyte via Statnetts kabler. Selv bare det at muligheten finnes er med på å redusere prisdifferanser.

Eks: Du kan selge dine egenproduserte epler til noen 200 meter unna for 30 kr kg. Naboen din vil kjøpe epler men bare gi 15, men det at du har et alternativ gjør at naboen må betale mer. Hvis det ikke er mulig å frakte eplene de 200 metrene så er situasjonen helt annerledes. 

Endret 17. februar 2022 av TAC-2

[likferd]

Hvordan eksakt mener Vedum at fastpris vil hjelpe på for høye strømpriser? Fastpris vil alltid være dyrere i snitt enn spotpris. Vedum kan likegodt si "vi vil fikse energiprisene med å gi folk rimelige kredittkortrenter"

Endret 17. februar 2022 av likferd

[Ketill Jacobsen]

Her er et godt innlegg:

"De norske vannkraftmagasinene har ekstremt lite vann før vinteren. Husholdningene og industrien er avhengige av vannkraft. 99 % av den norske strømproduksjonen er vannkraft og uten nok vann i magasinene, er det ikke mulig å produsere nok strøm om vinteren. Deler av strømbehovet må derfor dekkes ved å importere sterkt forurenset kullkraft med høyt europeisk prisnivå.

Allerede 25. august i år varslet Industri Energi om alarmerende lav magasinfyllingsgrad. Likevel har Statnett valgt å eksportere strøm i hele høst, med NVE sin velsignelse. Med andre ord er det med åpne øyne de har styrt magasinfyllingsgraden til under 65 % oppfyllingsgrad. Normalt skal magasinfyllingsgraden være nærmere 90 % på denne årstiden. I oktober fortalte Adm. Dir i Statnett, til Teknisk Ukeblad at det mangler vann omregnet til hele 16 TWh i magasinene. For å klargjøre dimensjonen og alvoret, kan jeg opplyse om at 16 TWh tilsvarer det årlige strømforbruket i minst 500 000 norske husholdninger.

Sjekk her for ukentlig oppdatering av fyllingsgraden i vannmagasinene.

Tappet for strøm om høsten

Krafteksport og nedtapping av vannkraftmagasinene foregående høsten sammen med nedstengte svenske atomkraftverk, førte til import av strøm med høye priser hele forrige vinter og langt ut på sommeren. Også nå i høst har de norske strømprisene blitt holdt oppe gjennom å eksportere kraft ut av landet med følge at vi har fått et høyere strømprisnivå for norske strømkunder hele høsten. Krafteksporten har skjedd mens vi har hatt en periode med ekstremt vannfattige vannkraftmagasiner. Markedet styrer, sier kraft- og nettselskapene - og til dels de politikerne som har dristet seg til å si noe om fenomenet krafteksport.

Med respekt å melde: Dette svaret er å fraskrive seg både vilje og evne til å sikre et fornuftig vannivå i norske kraftmagasin før vinteren. Det er et alvorlig signal til norske strømkunder! Når det nå ser ut til å gå mot tomme magasin og høye strømpriser også i vinter, betyr dette samtidig at kraftselskapene tjener i bøtter og spann – året rundt. Resultatgraden for vannkraftselskap var om lag 70 % i året før og blir neppe lavere i år. Samtidig må norske strømkunder betale økte strømpriser og høyere nettleie.

Kullkraft og atomkraft om vinteren

Det er faktisk gode grunner til å rette et kritisk blikk på det som er i ferd med å skje. Er samfunnet tjent med en utvikling hvor strømpriser og nettleien øker dramatisk for husholdningene og næringslivet?

– Hva med sosiale fordeling? For strømprisen som offentlig inntektskilde har ingen rettferdig fordelingsmekanisme.

– Hva med industri og arbeidsplasser i distriktene? For høye strømpriser svekker konkurransekraft og investeringsgrunnlag i næringslivet.

– Hva med miljø og klima? For det er ikke verken miljøvennlig eller klimavennlig å basere store deler av det norske strømforbruket om vinteren på europeisk kullkraft ispedd under 10 % vindkraft og noe mer gasskraft.

– Eller hva med svensk atomkraft som Norge er blitt avhengige av. Et avhengighetsforhold som bekreftes når Olje- og energiministeren begrunner mye av den anstrengte strømsituasjonen vi hadde i Norge sist vinter, nettopp med at de svenske atomkraftverkene hadde stengt ned.

I forhold til de holdninger vi har til kullkraft og atomkraft i Norge virker det til å være en underlig og ikke helt bra form for moral som preger kjøremønsteret i den norske strømforsyningen for tiden.

Hvem ivaretar strømkundenes interesser

Den lave magasinfyllingsgraden vi nå ser, kunne vært mindre kritisk dersom det ble spart mer på vannet om høsten - både i fjor og i år. Et interessant tema som er lite berørt hittil bør handler om kraft og nettselskapenes store annonse, sponsor og reklamebudsjetter. I hvilken grad kan enorme annonse og reklameinntekter bidra til å påvirke medier og andre aktørers holdninger og meninger? I lys av Eidsiva og Troms kraft sin kritikkverdige og meget medieomtalte pengestøtte til Senterpartiet er det viktig å være sikker på at medier ikke selv opptrer slik at inntektsstrømmer kan etterlate seg uheldige inntrykk. Har vi en kritisk uavhengig presse dersom den samme pressen for eksempel skulle vise seg å være avhengig av reklame, annonse eller sponsorinntekter fra kraft eller nettselskap? Når Statsforvaltningsselskapet Statnett etter sigende bruker 10 millioner kroner på en enkelt reklamekampanje, bør det i seg selv være grunn nok til å reise et slikt spørsmål. Hvordan kan landets aviskjøpere og strømkunder være sikret et objektivt og kritisk innsyn i hva som driver opp strømprisene og nettleien.

Vinteren gir oss svar

Mange spørsmål besvares i løpet av vinteren vi står foran. Blant annet: Hvilke temperaturer får vi? Hvor mye nedbør vil det falle? Hvor store mengder kull og atomkraft må vi importere? Hvor høye blir strømprisene? Hvor store blir strømprisforskjellene mellom landsdelene? Hvor mye kommer kraftselskapene til å tjene?

Mer krafteksport i fremtiden

Vi går en spennende strømvinter i møte. Mye takket være Statnett, NVE og kraftselskapene som i sammen må ta ansvaret for den strømsituasjonen vi får i vinter. Skulle vi få en mild vinter preget av mye nedbør er det gledelig, ikke minst med tanke på strømprisene og forsyningssikkerheten. Flaks er ikke ulovlig, men det er en dårlig strategi i forvaltningssammenheng. Det virker som at våre ledende politikere er villig til å spille en form for politisk pokerspill med høy risiko der verdien av vannkraften ligger i potten. For når Statnett planlegger hele 5- 6 nye gigantiske sjøkabler til utlandet er det nettopp dette som er i ferd med å skje. De nye sjøkablene planlegges med en samlet teoretisk kapasitet tilstrekkelig til å transportere halvparten av den norske vannkraften ut av landet. Ut fra den krafteksporten vi har vært vitne til om høsten de senere år og de høye strømprisene dette har bidratt til om vinteren, så er det i hvert fall ingen grunn til å bygge flere kabler.

Markedet styrer strømeksporten

Når de eneste svarene vi får er at markedet styrer vannkraftdisponeringen alene og at ingen kan gripe inn, er det vanskelig å skjønne at en økning i kapasiteten for krafteksport på kanskje hele 150 % innen 2020 er forenlig med en fornuftig strømpris for husholdninger og næringsliv i Norge. Det er faktisk helt ubegripelig for oss som i disse dager betaler en strømregning for den nasjonale, rene, fornybare og klimavennlige strømmen vi forbruker. For strømprisene har faktisk økt med hele 40 % siden samme tid i fjor. Tenk om det var bensinpriser som økte med 40 % for å dempe bruk av ”fossile” ressurser. Eller tobakkspriser som økte like mye for å dempe helseskader. Da ville vi neppe akseptert det. Når vi aksepterer økte strømpriser er det derfor nærliggende å tro at klimavennlig strømforbruk basert på fellesskapets ressurs ansees som mer uheldig. Eller"?

Dette ble skrevet i november 2010 (bladet Fri fagbevegelse (LO)). Intet nytt under solen! Noen årstall redigert bort!

[Ketill Jacobsen]

TAC-2 skrev (10 minutter siden):

En produsent i område A kan ikke selge strøm direkte i område B, men strømmen kan flyte via Statnetts kabler. Selv bare det at muligheten finnes er med på å redusere prisdifferanser.

Eks: Du kan selge dine egenproduserte epler til noen 200 meter unna for 30 kr kg. Naboen din vil kjøpe epler men bare gi 15, men det at du har et alternativ gjør at naboen må betale mer. Hvis det ikke er mulig å frakte eplene de 200 metrene så er situasjonen helt annerledes. 

Du må altså selge strømmen i en annet strømområde for å få ønsket pris (hvilket i følge HHH-professoren ikke kan skje)! Du må nok forklare meg den eksakte mekanismen som får dette til å skje. Vi får jo ikke danske og tyske nullpriser når de to landene oversvømmes av vindkraft og vi har masse importkapasitet. Selektive mekanismer?

 

[TAC-2]

15 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Du må altså selge strømmen i en annet strømområde for å få ønsket pris (hvilket i følge HHH-professoren ikke kan skje)! Du må nok forklare meg den eksakte mekanismen som får dette til å skje. Vi får jo ikke danske og tyske nullpriser når de to landene oversvømmes av vindkraft og vi har masse importkapasitet. Selektive mekanismer?

 

Gitt mitt eple-eksempel får du se for deg at all epletransport må skje via Statnett. Du kan ikke selge epler i et annet område direkte fordi du ikke kan frakte noe selv. Hvis noen vil gi nok for eplene et annet sted og Statnett har transportkapasitet så kjøper de eplene og selger de til prisen der kjøper er. Hvis det er tilstrekkelig transportkapasitet mellom områder så vil prisen bli lik , ellers får du en prisforskjell og Statnett tjener penger på transporten (prisdifferanse minus transporttap).

[Hans Reier Sigmond]

Subsidier? Det er ikke det det er. Strømprisen på spotmarkedet er kunstig høy i forhold til produksjonskostnadene. Det det er er at folket skal få tilbake pengene som kraftbransjen stjeler fra oss.

[asicman]

16 minutes ago, Hans Reier Sigmond said:

Subsidier? Det er ikke det det er. Strømprisen på spotmarkedet er kunstig høy i forhold til produksjonskostnadene. Det det er er at folket skal få tilbake pengene som kraftbransjen stjeler fra oss.

De burde kalle det for hva det er «tilbakebetaling av utilsiktet skatt»

Vi har ikke strømkrise. Vi har politikerkrise.
Så lenge vi har kraftoverskudd og ikke eksporterer med tapspriser så er det et vinn vinn for Norges del.
Produksjonsprisen er det samme. Kraftselskapene i Norge er  eid av stat og kommune. Økte priser er bare en ekstraskatt til strømkundene.

[qualbeen]

Har nevnt det før, og nevner det igjen: vann og kloakk handles ikke på børs. Det tilbys - som den livsnødvendigheter det er - direkte fra produsent til forbruker, uten børser eller andre fordyrende mellomledd. 

I tillegg tar kommunene på seg ansvaret med å forvalte og selge nevnte vann og kloakk. 

Dette må jo gjøre vondt i et Høyre-hjerte, og vi har en situasjon hvor boligeier har null valg. Vi tvinges til å kjøpe vann fra kommunen vi bor i, og pålegges også å levere kloakk samme sted. Samt at vi avkreves penger. Og alt sammen helt uten valgfrihet. 

Kan en slik infrastruktur fungere? JAAAA!!

La de som produserer energien selge den til forbruker. Dropp fordyrende mellomledd. Slutt med fjasete børser; eller la hvertfall en god del av strømmen distribueres utenfor børs. Direkte til forbruker. 

Kommunene selger ikke vann og kloakk med underskudd. Statlig kontrollerte* kraftverk kan fint få lov til å hente ut profitt. Jeg ønsker ikke at kraftverkene skal blø, gå tom for penger, og begynne å spinkle og spare mtp vedlikehold eller lignende. 

Men dersom de tjente kun 10-20 øre pr kWh, så ville strømmen hjemme hos deg og meg kostet ca 15-35 øre ...! Produksjonskost er nemlig svært lav. Også om vinteren og om det er altså så kaldt; selvkost endres ikke; vannet renner like lett gjennom turbinen - gitt at vi ikke har tømt ned magasinene og solgt all energi. (Kanskje et argument for hvorfor strøm ikke må gjøres for billig? Begrense sløsing? Det problemet kan vi dog vente med å løse til det evnt. ser ut til å inntreffe. Var ikke et nevneverdig problem siste 15 årene, selv om prisen var lav.)

 

*) Med statlig kontrollerte kraftverk, så mener jeg egentlig bare regler vedr. utsalgspris. I dag er det allerede regler opp og ned i mente, bl.a at all strøm MÅ selges til NordPool, som så selger den videre til forbruker gjennom hundrevis av mindre (og unyttige) selskaper. Selve eierforholdet er ikke viktig for meg. Kan gjerne være i privat eie for min del. Men leveransen på livsnødvendig energi, bør styres politisk.

Hadde vi hatt flere utsalgssteder, og ikke én sentral børs, kunne vi kanskje klart oss uten for mye politisk innblanding. Men der er vi ikke. Dersom jeg er misfornøyd med spotprisen jeg får fra NordPool, så finnes det ingen andre selgere som har andre spotpriser. 

Samtlige kjøper strøm fra NordPool. Det er monopol! Forbrukermakten er ikke reell. Jeg kan shoppe ymse oppsalgsprodukter, makspris-garantier, prøve å lande langsiktige fastpris-avtaler, men i bunn og grunn kommer energi fra samme bøtta. Til forskjell fra lokalbutikken; er jeg ikke fornøyd med prisen på gulrot hos Rema, kan jeg kjøpe fra Coop som får sine grønnsaker fra en helt annen grossist. Ikke bare det, jeg kan til og med velge å kjøpe en potet eller litt havregryn i stedet, for å bli mett. Valgmulighetene mine er langt bedre. Innen strøm er det derimot ikke slik. Spot-pris er og blir lik for alle, og det finnes nesten ingen alternative kilder. (Beste alternativ er vel solceller på eget hustak?)

[sverreb]

2 hours ago, qualbeen said:

Har nevnt det før, og nevner det igjen: vann og kloakk handles ikke på børs. Det tilbys - som den livsnødvendigheter det er - direkte fra produsent til forbruker, uten børser eller andre fordyrende mellomledd.

Vann og kloakk, i likhet med elnettet er monopoler fordi man ikke har noen praktisk måte å unngå at det er monopoler (Se forøvrig naturlig monopol)

Kraftproduksjon er ikke et naturlig monopol og dermed trenger vi ikke belemres med de ineffektivitetene slike gir. Kan man nasjonalisere kraftprodusentene? Ja så avgjort er det mulig (Kanskje ikke lovlig, men mulig). Vil det gi dyrere strøm: Absolutt, og om den økte kostnaden ikke kom direkte over strømregningen så ville den komme over skatteseddelen.

Og om det er stabile priser du vil ha, så er muligheten der til å kjøpe en fastprisavtale. Den muligheten har eksistert lenge.

Monopoler er ikke en god ting. Vi unngår de der vi kan. Der vi ikke kan unngå de må vi inn med tunge reguleringer for ihvertfall prøve å unngå overdreven korrupsjon og ineffektivitet.

2 hours ago, qualbeen said:

Samtlige kjøper strøm fra NordPool. Det er monopol!

NordPool er en børs, ikke en selger eller kjøper av kraft. Alt Nordpool gjør er å administrere IT systemene som lar kraftkjøpere og kraftselgere inngå avtaler. Konkurransen i spotmarkedet (som er bare ett av markedene) foregår ved at kraftprodusentene legger inn bud i form av en funksjon av produksjon og pris for hver time i døgnet. I.e. de inrapporterer en funksjon E=f(P) hvor P er pris og E er produsert enegimengde (F(x) må her være monotonisk økende. Så regner NordPool ut en fordeling som dekker etterspørselen gitt overføringsbegrensinger med en pris P som er slik at summen av alle bud gjør at den forutsatte etterspørselen akkurat dekkes. Siden alle leverer eksakt samme vare får de betalt det samme (innenfor samme prisregion), men hvor mye de produserer er gitt av budet de ga, og hva prisen ble er avhengig av den kobinerte effekten av alle budene. I.e. nordpool løser ligningen Etotal=sum,n (fn(P))for alle n, for å finne P og Etotal er kjent. hvor fn() er budet gitt av kraftleverandør n.

2 hours ago, qualbeen said:

Jeg kan shoppe ymse oppsalgsprodukter, makspris-garantier, prøve å lande langsiktige fastpris-avtaler, men i bunn og grunn kommer energi fra samme bøtta.

Du er i ferd med å forstå forskjellen på et kommoditetsmarked og et marked med diffrensierte produkter.

Ett tips til her: Grunnen til at det nesten ikke er prisforskjeller mellom strømselgerne på spotavtaler er at de har nesten ingen kostnadsøkende overhead med seg. I.e. de er svært effektive. Hadde det vært dyrt og vanskelig å drive en strømselger så ville du sett mye større forskjeller i påslagene ettersom de mer effektive ville utkonkurrert de mindre effektive. Slik det er ser vi egentlig effekten av at marginene på strømsalg har plitt presset ned til praktisk talt null slik økonomisk teori forutser vil skje i svært effektive markeder.

2 hours ago, qualbeen said:

Spot-pris er og blir lik for alle

Men du må ikke kjøpe spot.

TIl sist kommer du ikke unna at kraft har en pris. Den må til settes dithen at det alltid er slik at kraft kan leveres. Det er det som tilkjennegir et fungerende marked. Høye priser incentiverer på sikt sparing og mer produksjon. Lave priser incentiverer mer forbruk. Er det knapphet på energi må nødvendigvis prisene opp slik at vi ikke ender med å prøve å forbruke mer enn vi kan produsere.

Støtteordninger og subsidier er farlige siden de kan forrykke dette markedet og kan i verste fall bety tomme magasiner og strømutkoplinger. Det er et par hakk verre enn høye priser.

[elysium74]

Norge har nå en glimrende mulighet til å gjøre endringer som ville øke næringslivets konkurranseevne og gi bedre råd til alle. 1) Vi burde fullstendig kutte avgitsregimet på drivstoff, staten trenger ikke disse pengene for å bygge og drifte veier som jo var den opprinnelige begrunnelsen da Norge var et ganske 'fattig' land. 2) Siden strøm er en ressurs ingen kan leve uten, burde innlagt strøm som sådan i en husstand være gratis. Man kan deretter lage et forholdsvis raust system hvor man som privatperson betaler ekstra for OVERforbruk, også den raust definert. 3) Kraftkrevende industrier må som nå ha svært gunstige strømavtaler.

 

Når det er sagt har jeg ingen troa på at dette vil skje.Nostalgikerne i Sp foretrekker å møte fremtiden med ryggen først mens Ap befinner seg svært langt fra sitt utgangspunkt som arbeidernes parti. Ap er først og fremst statens parti. Disse to skal høyst sannsynlig danne flertall med enda mere ekstreme sosialister i Sv som ikke engang kan tenke på avgiftsreduksjoner uten å få smerter i sjelen.

Endret 18. februar 2022 av elysium74

[qualbeen]

sverreb skrev (6 timer siden):

Men du må ikke kjøpe spot.

Hvorfor i alle dager skulle jeg ønske noe annet enn spot?

All teori tilsier at fastpris eller andre løsninger over tid blir dyrere enn spot. Selvfølgelig kan man ha flaks, og treffe en langsiktig avtale som slår spot-pris. Men den muligheten kommer ikke tilbake hvert år.

Selger ønsker ikke å prise seg lavere enn forventet spot-snitt, og dette veddemålet kan man vinne en gang i blant - men ikke over tid. 

[qualbeen]

elysium74 skrev (41 minutter siden):

Norge har nå en glimrende mulighet til å gjøre endringer som ville øke næringslivets konkurranseevne og gi bedre råd til alle. 1) Vi burde fullstendig kutte avgitsregimet på drivstoff, staten trenger ikke disse pengene for å bygge og drifte veier som jo var den opprinnelige begrunnelsen da Norge var et ganske 'fattig' land. 2) Siden strøm er en ressurs ingen kan leve uten, burde innlagt strøm som sådan i en husstand være gratis. Man kan deretter lage et forholdsvis raust system hvor man som privatperson betaler ekstra for OVERforbruk, også den raust definert. 3) Kraftkrevende industrier må som nå ha svært gunstige strømavtaler.

 

Når det er sagt har jeg ingen troa på at dette vil skje.Nostalgikerne i Sp foretrekker å møte fremtiden med ryggen først mens Ap befinner seg svært langt fra sitt utgangspunkt som arbeidernes parti. Ap er først og fremst statens parti. Disse to skal høyst sannsynlig danne flertall med enda mere ekstreme sosialister i Sv som ikke engang kan tenke på avgiftsreduksjoner uten å få smerter i sjelen.

Gratis strøm var nå litt drøyt. Vannet fra mitt forrige eksempel er heller ikke gratis. 

Men du betaler kostpris (med et lavt påslag), i stedet for å betale 100-gangen. 

Når en strømprodusent har kostpris på 15-20 øre pr kWh, men helt fint kan selge denne til 150 øre og mer, er det noe galt. Markedet fungerer ikke. Reell konkurranse mellom aktørene er ikke til stede.

I dag presses ikke prisen nedover av konkurrentene. Hva skal vi da med «konkurransen»?