Ny nettleie fra nyttår: – Vil ikke hjelpe for kraftnettet [Ekstra]

[Gazer75]

4 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Ikke et eneste tilfelle i landet er det rapportert at nett/transformator har måttet bli oppgradert fordi det siste fem år har blitt masse elbiler

Fordi dette blir utført av nettselskapet på områdekonsesjonen. Difor kan dei utføre dette i stillheit utan at andre får vite om det. Kapasitet i ein nettstasjon er noko NVE ikkje bryr seg om. Ansvaret for nok kapasitet ligg på nettselskapet som ein del av konsesjonen. Dei er pliktig til å levere.

[sverreb]

33 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Hvorfor skal vi ikke vite at NVE og dine påstander er veldig konstruerte? Med statistikk fra strømboksene kunne vi en gang for alle slå fast at økt effektbruk i husholdningene er noe som ikke skjer i praksis (derfor vil ikke NVE vise slik statistikk). Netteieren kan jo rapportere det på samme måte som mitt forbruk rapporteres. Jeg kan finne mitt forbruk time for time siden 2019 på elhub. Hvorfor skulle jeg ikke kunne se det samme for min strømboks? Jeg har ikke lenger tillit til NVE (ikke total mistillit) så nå stoler jeg bare på de virkelige tall og ikke på NVE's løgnaktige retorikk.

Ah, konspirasjonsteorier altså. Da tror jeg vi er ferdige her. 

[Ketill Jacobsen]

sverreb skrev (1 time siden):

Ah, konspirasjonsteorier altså. Da tror jeg vi er ferdige her. 

Ja, det er sikkert lettere for deg å slutte av slik enn å dokumentere dine påstander!

[Inspector]

Ketill Jacobsen skrev (På 24.11.2021 den 13.48):

Helt enig med sverreb. En må som NVE gå ut fra anta at alle lader bilen når de kommer hjem kl 16 med 22 kW. Om noen lader annerledes så er jo det fint mener NVE. Ironi kan forekomme.

Så klart er det interessant hvordan folk flest lader sine elbiler! Det er sikkert mange steder hvor så godt som alle husholdningene knyttet til en transformator har en elbil eller flere. Ikke et eneste tilfelle i landet er det rapportert at nett/transformator har måttet bli oppgradert fordi det siste fem år har blitt masse elbiler. Om det er slik som sverreb tror/mener at mange lader samtidig og med stor effekt så måtte det å fått som utslag at nettet til husholdningene måtte oppgraderes. Dette har ikke skjedd, ikke en eneste gang noen sted i landet siste 9 år (etter at elbilene begynte å komme)!

Grunnen til at ebillading har lite konsekvenser for nettet, er egentlig enkel. Mens elbiler har et behov for 6 kWh per døgn (som verken varierer så mye fra en bilmodell til en annen og fra en billeier til en annen), så behøver et hus med vanlig oppvarming (panelovner eller varmepumper) ca 40 kWh til 120 kWh per døgn til oppvarming en spesielt kald dag og det er denne dagen som bestemmer dimensjoneringen av det lokale nettet. Og da snakker jeg om eneboliger på fra 90 m2 og opp til 150 m2, altså ikke palasser som kan bruke ti ganger mer. Når i tillegg de fleste lader om natten, så skjønner en at elbillading aldri vil være utslagsgivende for dimensjonering av nettene til husholdningene (lading vil alltid være i skyggen av oppvarming). En må også huske at varmvannsberedere bruker i området 10 til 20 kWh per døgn (vi med to personer ligger på 15 kWh i snitt per døgn. Altså ca 5.000 kWh per år) og slår inn på de mest ugunstige tider (om en ikke styrer dem). Varmvannsberedere er derfor mye mer problematisk enn elbillading. Et enkelt tiltak vil være at disse stort sett bare er aktive på natten og i det miste ikke aktive morgen og ettermiddag. Skal selv sette inn tidsur på min bereder.

Selv når alle har biler er elbiler, vil de ikke trekke mer enn ca 7 TWh, altså ca 5% av total strømbruk. Da skjønner en at heller ikke for region eller sentralnettet vil elbillading bety noe fra eller til (heller ikke høyspent distribusjonsnettet).

Kjetil går i den klassiske fella og blander effekt og energi. Han ser ikke hvilken av disse som er dimensjonerende for ledningsnettet.
Påstandene om at det ikke investeres i nettet etter elbilenes inntog viser også at resten av innsikten er mangelfull.

For egen del ligger mitt effektuttak maksimalt på ca 5-7 kW på en kald vinterdag. I sommer monterte jeg en 11 kW lader. Tror du at denne effekten «forsvinner» i dine gjennomsnittsberegninger ? 

[Wisd0m]

On 11/22/2021 at 9:56 PM, Simen1 said:

Ja takk til lavere nettleie om natta, men det incentivet har vi jo egentlig fra før gjennom vanligvis lavere energipriser på natta. Å spare noen øre på nettleia om natta er bare fint, men kanskje unødvendig. Men at man skal straffes i en hel måned for å passere f.eks 5 kWt/t om natta henger ikke på greip. Hva blir det neste? Belønning for å lade kl 17? Det er like dustete.

Det er som å bli belastet 30 dager med bompassering fordi man passerte bommen midt på natta en onsdag. Forbruk for natt bør ha redusert kW prising siden det i mindre grad er en utfordring. Personlig så må jeg passe på at oppvaskmaskinen eller tørketrommel ikke blir kjørt på kveld/natt samtidig som jeg lader elbilen. Får jeg et overlapp der går jeg inn i trinn 5-10 kW. Det er totalt håpløst, spesielt siden det er trinn og ikke en ren glidende prising med kr/kW. Evt. kan jeg sette oppvaskmaskinen på timer til å starte morgenen etterpå når bilen er ferdigladet og dermed bidra til "morgenrushet". For meg blir det billigere enn å kjøre begge dele på kveld/natt.

Endret 26. november 2021 av Wisd0m

[Kahuna]

sverreb skrev (På 24.11.2021 den 10.17):

Dette holder ikke som noe argument. Befolkningen i ett område kan utmerket godt ha en sammensetning som avviker markant fra noe slags snitt. Vi har også trender i bruk av utstyr som gjør at et øyeblikksbilde sier lite om hvordan installert utstyr vil se ut om noen år. 

Gjennomsnitt og lignende statistiske begreper er her lite intressante. 

Sprø ide, kanskje NVE og/eller nettleverandør kan finne ut konkret hvilke trafostasjoner det gjelder? At gjennomsnittet har små ladere betyr at for de aller fleste trafokretser vil ikke dette være et problem. Når NVE likevel velger en tariff som later som dette er et problem *overalt* må man jo lure på hvorfor. Vrangvilje? Elbilhat? Latskap?

[sverreb]

13 minutes ago, Kahuna said:

Sprø ide, kanskje NVE og/eller nettleverandør kan finne ut konkret hvilke trafostasjoner det gjelder? At gjennomsnittet har små ladere betyr at for de aller fleste trafokretser vil ikke dette være et problem. Når NVE likevel velger en tariff som later som dette er et problem *overalt* må man jo lure på hvorfor. Vrangvilje? Elbilhat? Latskap?

Fordeling. 

Man lar de som har en opptreden som tenderer til å drive høyere kostnader få betale ekstra fremfor å bare la de som er uheldig og bor akkurat der det blir et problem akkurat nå få veldig høye momentane kostnader. 

 

[Kahuna]

sverreb skrev (2 timer siden):

Fordeling. 

Man lar de som har en opptreden som tenderer til å drive høyere kostnader få betale ekstra fremfor å bare la de som er uheldig og bor akkurat der det blir et problem akkurat nå få veldig høye momentane kostnader. 

 

Fordeling kan man gjøre over skatteseddelen. Dette er en grunnløs ladeavgift.

[Wisd0m]

21 minutes ago, Kahuna said:

Fordeling kan man gjøre over skatteseddelen. Dette er en grunnløs ladeavgift.

Du blander fordelingspolitikk og brukerbetaling

[Ketill Jacobsen]

Inspector skrev (11 timer siden):

For egen del ligger mitt effektuttak maksimalt på ca 5-7 kW på en kald vinterdag. I sommer monterte jeg en 11 kW lader. Tror du at denne effekten «forsvinner» i dine gjennomsnittsberegninger ? 

Med 5-7 kW som gjennomsnitt så ligger døgnforbruket ditt fra 120 til 168 kWh. Din bil behøver i snitt 6 kWh per døgn. Om du lader 42 kWh om gangen med din 11 kW lader (ca 4 timer), så går det altså 7 dager før neste gang du må lade. Om dine 31 naboer også lader en gang i uken og på nøyaktig samme dag og time med 11 kW, så har vi et problem. Da vil ekstra belastning være 11 kW. Omvendt om alle sprer lading likt over alle døgnets timer, så vil ekstra belastning pga elbillading være 0,25 kW (6 kWh/24). Så den ekstra belastning på nettet vil være mellom minimalt 0,25 kW og og maksimalt 11 kW (per husholdning). Enkelte er overbevist om at 11 kW er svaret og det forutsetter at alle (32 husholdninger) innenfor 168 timer lader samtidig 4 timer. For min del tror jeg at lading fordeler seg ganske jevnt over ukens 7 dager og mest om natten. Noen vil lade når effekttopper inntreffer (ved middagstider) men tillegget vil nok ligge langt under 1 kW i snitt for de 32 strømbrukerne.

 

[Inspector]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Med 5-7 kW som gjennomsnitt så ligger døgnforbruket ditt fra 120 til 168 kWh. Din bil behøver i snitt 6 kWh per døgn. Om du lader 42 kWh om gangen med din 11 kW lader (ca 4 timer), så går det altså 7 dager før neste gang du må lade. Om dine 31 naboer også lader en gang i uken og på nøyaktig samme dag og time med 11 kW, så har vi et problem. Da vil ekstra belastning være 11 kW. Omvendt om alle sprer lading likt over alle døgnets timer, så vil ekstra belastning pga elbillading være 0,25 kW (6 kWh/24). Så den ekstra belastning på nettet vil være mellom minimalt 0,25 kW og og maksimalt 11 kW (per husholdning). Enkelte er overbevist om at 11 kW er svaret og det forutsetter at alle (32 husholdninger) innenfor 168 timer lader samtidig 4 timer. For min del tror jeg at lading fordeler seg ganske jevnt over ukens 7 dager og mest om natten. Noen vil lade når effekttopper inntreffer (ved middagstider) men tillegget vil nok ligge langt under 1 kW i snitt for de 32 strømbrukerne.

 

Forutsetningene i regnestykket ditt er utopiske. Tror du elbilen min står stille  og på lading 24 timer i døgnet?  Eller at ladeeffekten er regulert til maks 1 kW ? Eller at alle lader maks 6 kWh pr døgn ?
Til din info er effekttoppene høyest om morgenen. 

Uten en bevisst effektstyring og hvis elektrifiseringen og elbilutviklingen fortsetter som i dag risikerer man at nettet kollapser i store deler av Norge. Husk at mesteparten av dagens nett er dimensjonert og bygget for flere tiår siden…..

[sverreb]

5 hours ago, Kahuna said:

Fordeling kan man gjøre over skatteseddelen. Dette er en grunnløs ladeavgift.

Da antar jeg at du er selvassurandør også. Forsikringer er også kun fordeling.

[TorHansen]

Kahuna skrev (6 timer siden):

Fordeling kan man gjøre over skatteseddelen. Dette er en grunnløs ladeavgift.

Dette er ingen avgift. Du betaler for tilgang til nettkapasitet fra en leverandør og betaler ut fra hvor mye nettkapasitet du bruker. Og det er helt frivillig å bruke strøm fra nettet.
 

Det er helt utrolig så mye elbileiere syter og klager og forventer at andre skal betale for dem. Ikke vil de betale mva og vanlig skatt ved kjøp av elbilen, ikke vil de betale veiavgift, ikke vil de betale bompenger, ikke vil de betale for parkering og ikke vil de betale for lading. Isteden ønsker de å sende regningen som de selv skulle ha betalt, til fattigere pensjonister, sosialhjelpsmottakere og småbarnsfamilier som ikke har elbil. Det er vanskelig å kalle dette noe annet enn grådighet og egoisme. 

Endret 26. november 2021 av TorHansen

[sedsberg]

De redder jo verden så noen goder må de jo ha.

[Ketill Jacobsen]

Inspector skrev (11 timer siden):

Kjetil går i den klassiske fella og blander effekt og energi. Han ser ikke hvilken av disse som er dimensjonerende for ledningsnettet.
Påstandene om at det ikke investeres i nettet etter elbilenes inntog viser også at resten av innsikten er mangelfull.

For egen del ligger mitt effektuttak maksimalt på ca 5-7 kW på en kald vinterdag. I sommer monterte jeg en 11 kW lader. Tror du at denne effekten «forsvinner» i dine gjennomsnittsberegninger ? 

Det er klart det er makseffekt som er dimensjonerende for ett hvert nett! Det er ikke dermed sagt at makseffekt skal bestemme hva vi betaler for transportarbeidet. Transportarbeidet er effekt ganger tid, hvor for eksempel tid er en måned. Om en transformator kan levere for eksempel 400 kW så kan nettet levere et transportarbeid på 400 x 24 x 30 = 288.000 kWh i løpet av en måned. Noen vil ha oss til å tro at om du bruker 400 kW i en time i tidsperioden (400 kWh) så har du brukt opp hele dette nettets transportkapasitet og må tilsvarende betale en pris som tilsvarer nettets månedlige kapasitet (288.000 kWh) for de 400 kWh. Dette er naturligvis fullstendig meningsløst!

Om vi antar at 32 husholdninger har tilgang til denne kapasiteten (400 kW) og alle bruker det samme og like mye i alle månedens timer, så behøver de i snitt 58 kW (antar 16.000 kWh per husholdning per år). Nå varierer imidlertid strømbehovet både over døgnet og året slik at på en meget kald vinterdag behøver en husholdning ca 110 kWh (enebolig). For 32 husholdninger betyr dette et behov på 147 kW (jevnt fordelt over døgnet) eller kanskje en spiss på 200 kW. Når spissen opptrer (morgen eller ettermiddag) er det unødvendig å både lade elbilen og la varmtvannsberederen stå på. Begge disse strømbrukere er, kan være og bør være av underordnet betydning i forhold til effektspisser som er dimensjonerende for nettet. Men NVE forfekter konsekvent at alle lader med fra 11 til 22 kW i middagstiden (de forfekter dette i større eller mindre grad), noe som all erfaring og statistikk så langt viser er feil.

inspector bør ikke bekymre seg over mine kunnskaper om effekt og energi! Han bør heller argumentere for at elbillading faktisk bidrar til effektspisser og at det kan skje enhver av årets 8760 timer (effekttariffpisken gjelder hver eneste time i året, dag og natt, sommer og vinter!)!

En ser her at jeg bruker en kapasitet på 400 kW når behovet maksimalt er 200 kW. Men noen margin må en jo ha, så la oss si at 250 kW hadde vært tilstrekkelig. Så hvor mye mer koster et nett på 400 kW i forhold til 250 kW. Uansett må en sette opp en strømboks og en må grave grøfter. En må bruke kabler som har 27% større diameter og en transformator som er kanskje 30% dyrere. Så la oss si at hele nettet blir 15% dyrere ved å øke effektkapasiteten med 60%.

Nå er det noe som heter tilknyttingsavgift. For en ny bolig krever NVE at en betaler (til netteier) 100% av anleggsbidrag som er nødvendig. Om dette anleggsbidrag også gir fordeler for øvrige nettbrukere, må disse dele på utgiften. Men prinsippet i grunnen er altså at enhver utvidelse av kapasiteten i et nett skal dekkes av en engangsinnbetaling. Det vil si at all vår nettleie er forutsatt å dekke bare drift og vedlikehold (vi har allerede betalt for anleggskost). Begge deler har minimalt med effektkapasitet å gjøre!

Inspector skriver: "Påstandene om at det ikke investeres i nettet etter elbilenes inntog viser også at resten av innsikten er mangelfull". Hva mener inspector med "nettet" her? Jeg snakker for det meste om nettet ut til husholdningene og at jeg ikke kan se at nettselskapene har investert noe ut fra nye behov knyttet til elbillading (og andre "nyheter"). Naturligvis er det blitt investert masse i "nettene" de senere år, Midt-Norge og Hardanger med hensyn til sentralnettet og annet, utenlandskabler til UK og Tyskland etc. Så inspector bør nok være litt presis når han uttaler seg!

[Inspector]

Ketill Jacobsen skrev (6 timer siden):

Det er klart det er makseffekt som er dimensjonerende for ett hvert nett! Det er ikke dermed sagt at makseffekt skal bestemme hva vi betaler for transportarbeidet. Transportarbeidet er effekt ganger tid, hvor for eksempel tid er en måned. Om en transformator kan levere for eksempel 400 kW så kan nettet levere et transportarbeid på 400 x 24 x 30 = 288.000 kWh i løpet av en måned. Noen vil ha oss til å tro at om du bruker 400 kW i en time i tidsperioden (400 kWh) så har du brukt opp hele dette nettets transportkapasitet og må tilsvarende betale en pris som tilsvarer nettets månedlige kapasitet (288.000 kWh) for de 400 kWh. Dette er naturligvis fullstendig meningsløst!

Om vi antar at 32 husholdninger har tilgang til denne kapasiteten (400 kW) og alle bruker det samme og like mye i alle månedens timer, så behøver de i snitt 58 kW (antar 16.000 kWh per husholdning per år). Nå varierer imidlertid strømbehovet både over døgnet og året slik at på en meget kald vinterdag behøver en husholdning ca 110 kWh (enebolig). For 32 husholdninger betyr dette et behov på 147 kW (jevnt fordelt over døgnet) eller kanskje en spiss på 200 kW. Når spissen opptrer (morgen eller ettermiddag) er det unødvendig å både lade elbilen og la varmtvannsberederen stå på. Begge disse strømbrukere er, kan være og bør være av underordnet betydning i forhold til effektspisser som er dimensjonerende for nettet. Men NVE forfekter konsekvent at alle lader med fra 11 til 22 kW i middagstiden (de forfekter dette i større eller mindre grad), noe som all erfaring og statistikk så langt viser er feil.

inspector bør ikke bekymre seg over mine kunnskaper om effekt og energi! Han bør heller argumentere for at elbillading faktisk bidrar til effektspisser og at det kan skje enhver av årets 8760 timer (effekttariffpisken gjelder hver eneste time i året, dag og natt, sommer og vinter!)!

En ser her at jeg bruker en kapasitet på 400 kW når behovet maksimalt er 200 kW. Men noen margin må en jo ha, så la oss si at 250 kW hadde vært tilstrekkelig. Så hvor mye mer koster et nett på 400 kW i forhold til 250 kW. Uansett må en sette opp en strømboks og en må grave grøfter. En må bruke kabler som har 27% større diameter og en transformator som er kanskje 30% dyrere. Så la oss si at hele nettet blir 15% dyrere ved å øke effektkapasiteten med 60%.

Nå er det noe som heter tilknyttingsavgift. For en ny bolig krever NVE at en betaler (til netteier) 100% av anleggsbidrag som er nødvendig. Om dette anleggsbidrag også gir fordeler for øvrige nettbrukere, må disse dele på utgiften. Men prinsippet i grunnen er altså at enhver utvidelse av kapasiteten i et nett skal dekkes av en engangsinnbetaling. Det vil si at all vår nettleie er forutsatt å dekke bare drift og vedlikehold (vi har allerede betalt for anleggskost). Begge deler har minimalt med effektkapasitet å gjøre!

Inspector skriver: "Påstandene om at det ikke investeres i nettet etter elbilenes inntog viser også at resten av innsikten er mangelfull". Hva mener inspector med "nettet" her? Jeg snakker for det meste om nettet ut til husholdningene og at jeg ikke kan se at nettselskapene har investert noe ut fra nye behov knyttet til elbillading (og andre "nyheter"). Naturligvis er det blitt investert masse i "nettene" de senere år, Midt-Norge og Hardanger med hensyn til sentralnettet og annet, utenlandskabler til UK og Tyskland etc. Så inspector bør nok være litt presis når han uttaler seg!

Igjen glimrer kunnskapen med sitt fravær. Vet du ikke at investeringskostnadene er avhengig av ledningsdimensjon, transformatorkapasitet osv osv ? Disse er heller ikke beregnet for å kjøres 100 % over lang tid. Belastningen i nettet varierer dessuten mye mer over døgnet og året enn du legger til grunn.

Så til dagens kompetansetilførsel: nettets kapasitet regnes i kVA og ikke kW.

[Inspector]

Ketill Jacobsen skrev (15 timer siden):

Det er klart det er makseffekt som er dimensjonerende for ett hvert nett! Det er ikke dermed sagt at makseffekt skal bestemme hva vi betaler for transportarbeidet. Transportarbeidet er effekt ganger tid, hvor for eksempel tid er en måned. Om en transformator kan levere for eksempel 400 kW så kan nettet levere et transportarbeid på 400 x 24 x 30 = 288.000 kWh i løpet av en måned. Noen vil ha oss til å tro at om du bruker 400 kW i en time i tidsperioden (400 kWh) så har du brukt opp hele dette nettets transportkapasitet og må tilsvarende betale en pris som tilsvarer nettets månedlige kapasitet (288.000 kWh) for de 400 kWh. Dette er naturligvis fullstendig meningsløst!

Om vi antar at 32 husholdninger har tilgang til denne kapasiteten (400 kW) og alle bruker det samme og like mye i alle månedens timer, så behøver de i snitt 58 kW (antar 16.000 kWh per husholdning per år). Nå varierer imidlertid strømbehovet både over døgnet og året slik at på en meget kald vinterdag behøver en husholdning ca 110 kWh (enebolig). For 32 husholdninger betyr dette et behov på 147 kW (jevnt fordelt over døgnet) eller kanskje en spiss på 200 kW. Når spissen opptrer (morgen eller ettermiddag) er det unødvendig å både lade elbilen og la varmtvannsberederen stå på. Begge disse strømbrukere er, kan være og bør være av underordnet betydning i forhold til effektspisser som er dimensjonerende for nettet. Men NVE forfekter konsekvent at alle lader med fra 11 til 22 kW i middagstiden (de forfekter dette i større eller mindre grad), noe som all erfaring og statistikk så langt viser er feil.

inspector bør ikke bekymre seg over mine kunnskaper om effekt og energi! Han bør heller argumentere for at elbillading faktisk bidrar til effektspisser og at det kan skje enhver av årets 8760 timer (effekttariffpisken gjelder hver eneste time i året, dag og natt, sommer og vinter!)!

En ser her at jeg bruker en kapasitet på 400 kW når behovet maksimalt er 200 kW. Men noen margin må en jo ha, så la oss si at 250 kW hadde vært tilstrekkelig. Så hvor mye mer koster et nett på 400 kW i forhold til 250 kW. Uansett må en sette opp en strømboks og en må grave grøfter. En må bruke kabler som har 27% større diameter og en transformator som er kanskje 30% dyrere. Så la oss si at hele nettet blir 15% dyrere ved å øke effektkapasiteten med 60%.

Nå er det noe som heter tilknyttingsavgift. For en ny bolig krever NVE at en betaler (til netteier) 100% av anleggsbidrag som er nødvendig. Om dette anleggsbidrag også gir fordeler for øvrige nettbrukere, må disse dele på utgiften. Men prinsippet i grunnen er altså at enhver utvidelse av kapasiteten i et nett skal dekkes av en engangsinnbetaling. Det vil si at all vår nettleie er forutsatt å dekke bare drift og vedlikehold (vi har allerede betalt for anleggskost). Begge deler har minimalt med effektkapasitet å gjøre!

Inspector skriver: "Påstandene om at det ikke investeres i nettet etter elbilenes inntog viser også at resten av innsikten er mangelfull". Hva mener inspector med "nettet" her? Jeg snakker for det meste om nettet ut til husholdningene og at jeg ikke kan se at nettselskapene har investert noe ut fra nye behov knyttet til elbillading (og andre "nyheter"). Naturligvis er det blitt investert masse i "nettene" de senere år, Midt-Norge og Hardanger med hensyn til sentralnettet og annet, utenlandskabler til UK og Tyskland etc. Så inspector bør nok være litt presis når han uttaler seg!

Litt mer kunnskapsformidling til Kjetill:

Gjennomsnittlig høylast er for en normal bolig ca 3 ganger høyere enn lavlast og døgnvariasjonen er ca +/- 50 % av døgngjennomsnittet. En variabel du også må ta med i regnestykket ditt er nett-tap som også skal betales.

Hvis du tar med disse realitetene, vil nok regnestykket ditt bli annerledes.

[Gazer75]

8 hours ago, Inspector said:

Så til dagens kompetansetilførsel: nettets kapasitet regnes i kVA og ikke kW.

No må du ikkje lage det for komplisert for folk 😛
Dei klarar knapt å forstå den nye nettleigemodellen

[Ketill Jacobsen]

Inspector skrev (16 timer siden):

Igjen glimrer kunnskapen med sitt fravær. Vet du ikke at investeringskostnadene er avhengig av ledningsdimensjon, transformatorkapasitet osv osv ? Disse er heller ikke beregnet for å kjøres 100 % over lang tid. Belastningen i nettet varierer dessuten mye mer over døgnet og året enn du legger til grunn.

Så til dagens kompetansetilførsel: nettets kapasitet regnes i kVA og ikke kW.

Hva er så forskjellen på kVA og kW?

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (12 minutter siden):

Hva er så forskjellen på kVA og kW?

kVA er litt mer stammespråk og skaper litt mer avstand mellom "fagfolk" og "vanlige treller". En mye brukt taktikk av de som vil heve seg litt over røkla og mystifisere litt. Men seriøst, for vanlig motstands-last så er det ingen forskjell. Det er kun når strøm og spenning kommer ut av fase at kVA kommer til sin rett. kVA beskriver såkalt tilsynelatende effekt som er noe høyere enn resisiv effekt (det som utfører arbeid). Dette er strøm som er ute av fase med spenninga og ikke utfører reelt arbeid, men er en parasittisk strøm som øker spenningstapet. Vanligvis med motor-last (spoler, induktivt), men kan også skje med kapasitiv last (kondensatorer). I dagligtale er det bedre å bruke kW. Selv fagfolk tar den språklige snarveien veldig ofte.