Gå til innhold

Ny nettleie fra nyttår: – Vil ikke hjelpe for kraftnettet [Ekstra]


Anbefalte innlegg

plankeby skrev (7 timer siden):

Men det er vel i ferd med å kunne bli anstrengt? Hvis mange boliger kjører på høy ladeeffekt på natt, blir det ett forbruk som raskt overstiger vanlig høyforbruk på dagtid. 

Neppe. For min egen bolig står lading av elbil for 1/6 av strømbruken. Jeg bruker omtrent det dobbelte til varmtvann. Om nettet takler at alle landets varmtvannsberedere slår inn på morgenen takler det nok at alle elbiler lades om natta.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Daywalker skrev (22 minutter siden):

Nå har jeg sjekket BBK 2022 modell (Ny modell vil premiere smart bruk av strømnettet | BKK Nett) opp mot det jeg har i dag og dette var skuffende. Tydelig at det kun er melking de er ute etter.

I dag har jeg fast beløp på 2050,- pr år. Med LAVESTE trinn (0-5kW) på den nye modellen ØKER fast beløpet til 2100,- pr år. (5-10kW blir 3480,-)

Energi-ledd jeg har i dag er 42,613 øre/kWh. Med den nye modellen vil energi kost april-desember på dagtid ØKE til 43,01 øre/kWh.

Riktig nok er det 10 øre/kWh billigere om natten, men hoved forbruket blir altså DYRERE.

Dette kan bare gå en vei: Høyere inntekt til nettselskapene.🙈

Dette var en trist modell ja, og muligens ikke i tråd med NVE/Lovens retningslinjer. Altså at alt generelt sett bare øker. Det skal gjenspeile utgifter i nettet. 

Men med reduksjonen på natt og sommer så kommer en nok lavere ut med lav effekt, men sannsynligvis ikke mye.  

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (14 minutter siden):

Vi får ta dette for det det er. Avgift på ladestrøm. 

 

Sånn den nye nettleia er utformet vil den først og fremst treffe elbileiere. At de har valgt å gjøre effekttrinnene tidsuavhengig understreker nettopp dette. 

Ikke enig, de fleste har ikke behov for å lade med høy effekt. Snitt kjørelengde er under 4 mil pr dag eller 8kWh'ish. Dvs 8 timer på 1kW, feks. 

 

Nettleia er utformet for å flytte kostnadene til de som øker de. Det er ganske tydelig i de mange forslagene til NVE og rapportene som ligger ved. Samt redusere kostnadene i nettet. 

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (21 minutter siden):

Neppe. For min egen bolig står lading av elbil for 1/6 av strømbruken. Jeg bruker omtrent det dobbelte til varmtvann. Om nettet takler at alle landets varmtvannsberedere slår inn på morgenen takler det nok at alle elbiler lades om natta.

Jeg tenker da mest på lokale belastninger av nettet. I områder med høy elbiltetthet. Bilene får jo stadig større batteripakker og stadig fler går over til lader med høy effekt. Bilene krever mer av nettet nå enn for noen år tilbake. Vi snakker jo om omkring 7 kW pr bil fremover.

Jeg ser at noe av grunnen til ny nettleiepraksis skyldes at for mange nå lader på dagtid og dermed gir en merbelastning som ikke er ønskelig.

 

 

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (32 minutter siden):

Ikke enig, de fleste har ikke behov for å lade med høy effekt. Snitt kjørelengde er under 4 mil pr dag eller 8kWh'ish. Dvs 8 timer på 1kW, feks. 

Hva er du uenig i sånn konkret? At den nye avgiften med høy presisjon treffer de med elbillader?

Salvesen. skrev (34 minutter siden):

Nettleia er utformet for å flytte kostnadene til de som øker de. Det er ganske tydelig i de mange forslagene til NVE og rapportene som ligger ved. Samt redusere kostnadene i nettet. 

Det har vel vært tydelig at NVE hele tiden har vært ute etter de med kraftige ladere, nå som resultatet foreligger synes det som de har senket terskelen for når en lader er kraftig siden en 3,6kW lader faktisk er nok i massevis til å trigge første trinn på effektstigen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
plankeby skrev (28 minutter siden):

Jeg tenker da mest på lokale belastninger av nettet. I områder med høy elbiltetthet. Bilene får jo stadig større batteripakker og stadig fler går over til lader med høy effekt. Bilene krever mer av nettet nå enn for noen år tilbake. Vi snakker jo om omkring 7 kW pr bil fremover.

Jeg ser at noe av grunnen til ny nettleiepraksis skyldes at for mange nå lader på dagtid og dermed gir en merbelastning som ikke er ønskelig.

 

 

Om de skal begrunne ny nettleie med at mange lader på dagtid burde de gjøre det attraktivt å lade på natten da? 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (Akkurat nå):

Hva er du uenig i sånn konkret? At den nye avgiften med høy presisjon treffer de med elbillader?

Det har vel vært tydelig at NVE hele tiden har vært ute etter de med kraftige ladere, nå som resultatet foreligger synes det som de har senket terskelen for når en lader er kraftig siden en 3,6kW lader faktisk er nok i massevis til å trigge første trinn på effektstigen.

 

 

Sitat

Hva er du uenig i sånn konkret? At den nye avgiften med høy presisjon treffer de med elbillader?

Stemmer, på grunnlaget av at de aller fleste ikke bruker så mye effekt at de trenger å lade med høy effekt. 

 

Sitat

Det har vel vært tydelig at NVE hele tiden har vært ute etter de med kraftige ladere, nå som resultatet foreligger synes det som de har senket terskelen for når en lader er kraftig siden en 3,6kW lader faktisk er nok i massevis til å trigge første trinn på effektstigen.

Nei de har vært ute etter storforbrukere av effekt. Om det er lader eller annet utstyr er egentlig trivielt. NVE var tidlig ute og nevnte grense på 4kW. Så de fleste har faktisk lagt seg over dette så det er "bedre" enn forventet :)

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (14 minutter siden):

Det gjør de jo, med energileddet. 

Nok til at det faktisk blir attraktivt å lade om natta? Skeptisk. Elbiler står for en forholdsvis liten del av energibruken, om laderen bringer deg til neste trinn på effekttariffen har du ikke så mye energi å fordele effekttariffen på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Kahuna skrev (1 time siden):

Nok til at det faktisk blir attraktivt å lade om natta? Skeptisk. Elbiler står for en forholdsvis liten del av energibruken, om laderen bringer deg til neste trinn på effekttariffen har du ikke så mye energi å fordele effekttariffen på.

lede gir vell 8 øre pr kWh, samtidig er ofte strømprisen lavere på denne tiden samt effektbruken slik at det er mindre sannsynlig å kommer over grensen. 

Lenke til kommentar
ahaba skrev (25 minutter siden):

Du snakker om deg selv med andre ord. Jeg spurte ikke om hva som eventuelt kan skje i fremtiden.

Nei jeg snakker ikke om meg selv, som sagt tidligere leser jeg selv og har ikke bruk for dette. Men det er åpenbart. Om strømleverandør A tilbyr gratis boks men B ikke så velger folk leverandør A da det kan gi store konsekvenser å ikke lese av ref forhøyede priser på effektbruk. Det er ganske enkel logikk. 

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (1 time siden):

Nei jeg snakker ikke om meg selv, som sagt tidligere leser jeg selv og har ikke bruk for dette. Men det er åpenbart. Om strømleverandør A tilbyr gratis boks men B ikke så velger folk leverandør A da det kan gi store konsekvenser å ikke lese av ref forhøyede priser på effektbruk. Det er ganske enkel logikk. 

Artig teori det der. Det som er logisk i ditt hode er ikke nødvendigvis representativt for markedet.

Lenke til kommentar
ahaba skrev (55 minutter siden):

Artig teori det der. Det som er logisk i ditt hode er ikke nødvendigvis representativt for markedet.

Nei, time will tell. Her finner du en liste over dagens løsninger: https://www.nek.no/info-ams-han-brukere/ min netteier er representert der og gir som sagt ut gratis til kunder. Som en selvfølge. Dette vill de vinne strøm marked på om ikke andre kaster seg på ballen. De kan lage avtaler med leverandører såklart, trenger ikke lage sin egen som min netteier. Men for å opprettholde konkuransen må de tilby noe. 

Lenke til kommentar
16 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Effekttariffene for husholdningene har bare med nettet frem til husholdningene å gjøre (det lavspente distribusjonsnettet). De skal bidra til at effektkapasiteten i dette nettet ikke overskrides (sprengte transformatorer). Det øvrige nettet (det høyspente distribusjonsnettet, regionnettet og sentralnettet) har ikke utfordringer relatert til husholdningenes strømbruk.

Feil, effekttoppar belastar heile straumnettet. Jo meir belasting det er jo høgare blir varmetapet.
Kva som faktisk er flaskehalsen vil nok variere, men i nokon områder så er det 22(11)kV nett, andre stader kan det vere lokal 22-11/0,24/0,415 transformator. For 240V så er det for det meste opp til 1250kVA og opp til 2500kVA for ein 415V trafo.
Her eg bur var det transformatoren som vart problemet når dei bygde ut meir. Var disco på ettermiddagane mellom 14:00 og 18:00.

I mange av byane våre er det svært gammalt 11kV distribusjonsnett som ikkje er bygd for lading av elbilar og generell auke i forbruk.
Ingen som forventa at private skulle bruke 10kW eller meir over lengre tid den gongen det vart bygd.

I Oslo så måtte dei oppgradere regionalnettet. Er ikkje mange år sidan dei fasa ut 33kV. Dette vart bytta med 132kV for det meste, og resten av 45kV nettet vil bli oppgradert etter kvart som det går ut på dato eller forventa belastning blir for høg.

Samtidig så driv Statnett med oppgradering av 300kV kabelnettet i Oslo som er svært gammalt. Dei var bygde på 50 og 60 talet.
I dag er det 2x300kV oljefylte kablar Smestad-Sogn-Ulven. Trur det var den eldste kabelen Sogn-Ulven som var ute av drift i over 100 dagar på eit år.
Nye 2x420kV kablar er under bygging og blir lagt i tunnel for å ha enklare tilgang for reparasjon.
Med nye kablar så kan dei også rive Noreledningen som går gjennom Sørkedalen og opp mot Hønefoss. Ei historisk linje på 2x132kV som var i drift frå 1928. Den har kun vore reserve i veldig mange år no mellom Ultvedt og Smestad.

Eit anna eksempel er 300kV linja Fåberg(Lillehammer)-Vardal-Roa-Furuset-Ulven. Ei linje frå 1953 som knapt kan brukast på varme sommardagar sidan den blir for varm. Her vil Statnett, som eit mellombels tiltak, grave bort massar under linja slik at dei kan belaste den meir. Kablane sig ned når dei blir varme og kjem for nært bakken.

Alt dette er fordi effekttoppane berre aukar.

Lenke til kommentar
Gazer75 skrev (12 minutter siden):

Feil, effekttoppar belastar heile straumnettet. Jo meir belasting det er jo høgare blir varmetapet.
Kva som faktisk er flaskehalsen vil nok variere, men i nokon områder så er det 22(11)kV nett, andre stader kan det vere lokal 22-11/0,24/0,415 transformator. For 240V så er det for det meste opp til 1250kVA og opp til 2500kVA for ein 415V trafo.
Her eg bur var det transformatoren som vart problemet når dei bygde ut meir. Var disco på ettermiddagane mellom 14:00 og 18:00.

I mange av byane våre er det svært gammalt 11kV distribusjonsnett som ikkje er bygd for lading av elbilar og generell auke i forbruk.
Ingen som forventa at private skulle bruke 10kW eller meir over lengre tid den gongen det vart bygd.

I Oslo så måtte dei oppgradere regionalnettet. Er ikkje mange år sidan dei fasa ut 33kV. Dette vart bytta med 132kV for det meste, og resten av 45kV nettet vil bli oppgradert etter kvart som det går ut på dato eller forventa belastning blir for høg.

Samtidig så driv Statnett med oppgradering av 300kV kabelnettet i Oslo som er svært gammalt. Dei var bygde på 50 og 60 talet.
I dag er det 2x300kV oljefylte kablar Smestad-Sogn-Ulven. Trur det var den eldste kabelen Sogn-Ulven som var ute av drift i over 100 dagar på eit år.
Nye 2x420kV kablar er under bygging og blir lagt i tunnel for å ha enklare tilgang for reparasjon.
Med nye kablar så kan dei også rive Noreledningen som går gjennom Sørkedalen og opp mot Hønefoss. Ei historisk linje på 2x132kV som var i drift frå 1928. Den har kun vore reserve i veldig mange år no mellom Ultvedt og Smestad.

Eit anna eksempel er 300kV linja Fåberg(Lillehammer)-Vardal-Roa-Furuset-Ulven. Ei linje frå 1953 som knapt kan brukast på varme sommardagar sidan den blir for varm. Her vil Statnett, som eit mellombels tiltak, grave bort massar under linja slik at dei kan belaste den meir. Kablane sig ned når dei blir varme og kjem for nært bakken.

Alt dette er fordi effekttoppane berre aukar.

Interessant lesning. Det første som slår meg er hvor gammelt og utdatert mye av dette er (minner om jernbanen). Mange vil nok si at man er på etterskudd med grunnleggende fornying/oppgradering av infrastrukturen, og at dette ikke har blitt prioritert til fordel for store utbytter til de offentlige eierne. Mitt inntrykk er at dette gjelder mange andre områder av samfunnet også, f.eks. vann og avløp, vei og bane, offentlige bygg m.m. Antakelig mangler det insentiver til å prioritere langsiktig drift, og ledere måles på andre, mer kortsiktige ting.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...