Gå til innhold

Gjennombrudd i Birgitte Tengs og Tina Jørgensen-sakene: Samme gjerningsmann, Birgitte Tengs fetter renvasket


Anbefalte innlegg

Sjørøver skrev (22 timer siden):

Han skal visstnok ha tilstått drapet før han døde, på en ferje til Sverige/Danmark. I nærheten av den  stien som Birgitte gikk på så var det mye narkomane som hang syns jeg å huske. 

Tror ikke det er den samme rusmisbrukeren som sa «ka e det eg har gjort», men en annen. Den personen var ikke med i TV-serien, men er han de trodde de hadde gjort hårfunn fra.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 10 måneder senere...
On 24.11.2022 at 8:54 PM, John-B said:

Vel, rettsaken er i full gang. Hva tror dere? 

Jeg har mine tvil til at de blir dom her, virker jo som de ikke har noe som helst annet enn dette DNA-beviset, som ikke er voldsomt sterkt. 

Med Viggo Kristiansen i bakhodet ligger nok terskelen for å dømme veldig høyt på et slikt bevis.

Jeg tror nok han er skyldig, men er ikke sikker nok til at jeg ville dømt han. 

Det gikk som jeg sa... Tror fortsatt han er skyldig, men er enig i at bevisene ikke er sterke nok.

Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (2 timer siden):

Ja, den kan ankes på to grunnlag:

1. At lagmannsretten har lagt til grunn feil lovforståelse

2. At lagmannsretten under saken har begått en så alvorlig saksbehandlingsfeil at den frifinnende dommen må oppheves

Høyesterett kan altså ikke overprøve lagmannsrettens bevisvurdering, altså om Vassbakk drepte Birgitte Tengs.

Når det gjelder feil rettsanvendelse kan vi utelukke det, da lagmannsretten ikke en gang rent teoretisk kan ha gjort noen feil der. Det er ingen tvil om at Birgitte Tengs ble drept, spørsmålet var hvem som utførte drapet, her er kort og godt ingen rettsanvendelse å prøve.

En kan også for alle praktiske formål utelukke en opphevelse av lagmannsrettens dom som følge av feil i saksbehandlingen, saken har vært grundig belyst og de to lagdommere som har administrert saken er erfarne, de gjør neppe slike tabber.

Vi må nok leve med at Tengs drapet forblir uoppklart. Jeg har fulgt godt med på denne saken helt fra starten for 28 år siden, og har hele tiden vært skeptisk til å dømme Vassbakk utelukkende basert på et DNA funn. DNA teknologien har utviklet seg raskt. Så raskt at det mellom tingrett og lagmannsrett ble det funnet to, muligens tre, nye DNA spor av andre menn enn Vassbakk.

Det ble begått et justismord da fetteren opprinnelig ble dømt i tingretten, men heldigvis ble frifunnet i lagmannsretten for snart 30 år siden.

Når har Påtalemyndigheten gjentatt "suksessen" med først å få dømt Vassbakk i tingretten, for så å få han frifunnet i lagmannsretten.

Denne saken bør nå legges død, og partene og samfunnet får bare leve med et uoppklart drap. Jeg tar selvsagt ett forbehold; om det skulle dukke opp vesentlige og nye opplysninger. Men denne saken har nå vært så endevendt og gransket at jeg har problemer med å se hva det skulle være.

Og til de som tror at Vassbakk sannsynligvis er skyldig bør helst klappe igjen. I en rettsstat er en enten skyldig eller ikke skyldig, uansett hva folk tror. 

 

Endret av Windfarmer
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (På 5.12.2023 den 3:26 PM):

Ja, den kan ankes på to grunnlag:

1. At lagmannsretten har lagt til grunn feil lovforståelse

2. At lagmannsretten under saken har begått en så alvorlig saksbehandlingsfeil at den frifinnende dommen må oppheves

Høyesterett kan altså ikke overprøve lagmannsrettens bevisvurdering, altså om Vassbakk drepte Birgitte Tengs.

Når det gjelder feil rettsanvendelse kan vi utelukke det, da lagmannsretten ikke en gang rent teoretisk kan ha gjort noen feil der. Det er ingen tvil om at Birgitte Tengs ble drept, spørsmålet var hvem som utførte drapet, her er kort og godt ingen rettsanvendelse å prøve.

En kan også for alle praktiske formål utelukke en opphevelse av lagmannsrettens dom som følge av feil i saksbehandlingen, saken har vært grundig belyst og de to lagdommere som har administrert saken er erfarne, de gjør neppe slike tabber.

Vi må nok leve med at Tengs drapet forblir uoppklart. Jeg har fulgt godt med på denne saken helt fra starten for 28 år siden, og har hele tiden vært skeptisk til å dømme Vassbakk utelukkende basert på et DNA funn. DNA teknologien har utviklet seg raskt. Så raskt at det mellom tingrett og lagmannsrett ble det funnet to, muligens tre, nye DNA spor av andre menn enn Vassbakk.

Det ble begått et justismord da fetteren opprinnelig ble dømt i tingretten, men heldigvis ble frifunnet i lagmannsretten for snart 30 år siden.

Når har Påtalemyndigheten gjentatt "suksessen" med først å få dømt Vassbakk i tingretten, for så å få han frifunnet i lagmannsretten.

Denne saken bør nå legges død, og partene og samfunnet får bare leve med et uoppklart drap. Jeg tar selvsagt ett forbehold; om det skulle dukke opp vesentlige og nye opplysninger. Men denne saken har nå vært så endevendt og gransket at jeg har problemer med å se hva det skulle være.

Og til de som tror at Vassbakk sannsynligvis er skyldig bør helst klappe igjen. I en rettsstat er en enten skyldig eller ikke skyldig, uansett hva folk tror. 

 

Vet du noe mer om DNA bevisenes fordeling? Jeg har hørt at det er 9 DNA funn, der fem kan nyttes til Vassbakk og et av de andre kan knyttes til en politimann. Det vil dermed si at det er tre ukjente DNA på strømpebuksen

Endret av Digg å finne feil i egne argumenter
Lenke til kommentar
Digg å finne feil i egne argumenter skrev (4 minutter siden):

Vet du noe mer om DNA bevisenes fordeling? Jeg har hørt at det er 9 DNA funn, der fem kan nyttes til Vassbakk og et av de andre kan knyttes til en politimann. Det vil dermed si at det er tre ukjente DNA på strømpebuksen

Nei, jeg har noen annen kunnskap om disse spørsmålene enn det en kan lese i pressen.

 

Lenke til kommentar
Digg å finne feil i egne argumenter skrev (3 timer siden):

Vet du noe mer om DNA bevisenes fordeling? Jeg har hørt at det er 9 DNA funn, der fem kan nyttes til Vassbakk og et av de andre kan knyttes til en politimann. Det vil dermed si at det er tre ukjente DNA på strømpebuksen

Her er hele dommen;

Gulating lagmannsrett - Dom: LG-2023-35039 - Lovdata

Jeg har lest dommen, og Vassbakk blir ikke bare frifunnet, men et stykke vei på vei antyder lagmannsretten at han heller ikke har gjort det, se pkt. 8 i dommen. 

Det er bare ett DNA funn som kan knyttes til Vassbakk. Etter tingretten ba forsvarerne om at det ble tatt nye prøver av strømpebuksen, det ble da funnet DNA fra ytterligere tre menn, ved siden av Vassbakk. Dette forsøkte aktoratet å forklare bort som irrelevant, noe lagmannsretten ikke var særlig imponert av;

Dei nye resultata har likevel svekka påtalemakta sin hypotese vesentleg, jf. drøftinga i punkt 5.6. At påtalemakta kan meine at dei nye funna kan styrke bevisa for skuld, framstår som uforståeleg for lagmannsretten.

Jeg fulgte saken mot fetteren for ca. 25 år siden. Han også ble tømt i tingretten og frifunnet av lagmannsretten. Men der dømte lagmannsretten han til å betale oppreisningserstatning til Birgittes foreldre. Dette er mulig siden beviskravet for å dømme til straff er langt strengere enn å dømme i et sivilt krav. Men den lagmannsrettsdommen ble slaktet av EMD da domspremissene var utformet slik at det kunne oppfattes slik at selv om fetteren hadde blitt frifunnet at juryen, kunne det fremstå som at fagdommerne mente han var skyldig, dommen var altså i strid med uskyldspresumsjonen i EMK. Denne dommen ble opphevet av Agder Lagmannsrett i fjor. I den siste lagmannsrettsdommen skriver lagmannsretten om det sivile kravet:

Lagmannsretten vil likevel påpeike at dei momenta som har gjort at straffeskuld ikkje er bevist, uansett gjer at det ikkje er klart meir truleg at A er den som har valda skaden.

Etter å ha lest lagmannsrettens dom undrer det meg litt hvor brutale lagmannsretten er mot Påtalemyndigheten. En slik brutalitet kan neppe danne grunnlag for en anke. Slik jeg vurderer det er det kun en saksbehandlingsfeil som kan rokke ved denne dommen, og jeg har enda ikke sett noen peke på en slik mulig saksbehandlingsfeil. Og det skjer svært sjelden at Høyesterett opphever straffedommer avsagt av lagmannsretten. Blir dommen opphevet betyr det at hele saken må føres på ny, og det tok seks uker å behandle saken i lagmannsretten. 

 

 

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar

Statistisk sett så er det vel større sjanse å vinne i Lotto enn at det er tilfeldig at en moduskandidat er en av få sine DNA som er funnet på avdøde. Avdøde ble funnet på en vei han påstod han ikke kjente til, som senere viste seg å være en løgn. Så er der noen hårstrå som det ikke er mulig å forstå årsaken til, og dermed faller alt i grus. 

Hadde man ikke hatt en uskyldig dømt første gang tror jeg han hadde blitt dømt, men på forsøk nummer to måtte man tydeligvis være sikrere enn det som er normalt i norsk rett.

Endret av Komplett ubrukelig
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (7 timer siden):

Jeg fulgte saken mot fetteren for ca. 25 år siden. Han også ble tømt i tingretten og frifunnet av lagmannsretten.


Det var dog en vesens forskjell. Fetteren tilsto drapet, og ble mye på bakgrunn av det dømt i Tingretten.

Under anken i Lagmannsretten, hadde man fått inn Klomsæt, som fikk forkastet tilståelsen, da den åpenbart hadde kommet frem under kritikkverdige forhold.

Det er verdt å merke seg at fetteren også var "moduskandidat", i den grad at han hadde hatt avvikende seksuell oppførsel allerede i så ung alder.
I tillegg hadde han i flere år hatt en interesse for sin kusine, som gikk utover det som er normalt.

Legg til uoverenstemmelser i forklaringen hans om hvor han hadde vært, at et vitne hadde observert han syklende hjem på et tidspunkt hvor han kunne ha truffet på Birgitte, når han selv hevdet han var hjemme osv. så hadde man jo faktisk en viss indisierekke.

For ordens skyld, frifinnelsen av fetteren var selvfølgelig riktig, da det manglet bevis, annet enn svake indisier og en tilståelse som ble presset frem under avhør som på ingen måte var godt utført, men at han ble pågrepet og siktet, og så dømt etter en tilståelse, er i seg selv ikke merkelig, da Tingretten ikke hadde all informasjon om alle forholdene rundt tilståelsen

 

Komplett ubrukelig skrev (7 timer siden):

Statistisk sett så er det vel større sjanse å vinne i Lotto enn at det er tilfeldig at en moduskandidat er en av få sine DNA som er funnet på avdøde. Avdøde ble funnet på en vei han påstod han ikke kjente til, som senere viste seg å være en løgn. Så er der noen hårstrå som det ikke er mulig å forstå årsaken til, og dermed faller alt i grus. 


Nja. For det første så er det tvil om Vassbakk er moduskandidat. Enkelte mener han ikke er det.
Hans tidligere forbrytelser, som blind vold osv. samt at han kler seg i dameklær, som aktoratet gjorde et poeng av, er ikke nødvendigvis modus for drap.

Så vet vi at Vassbakk var i politiets søkelys på omtrent samme tid som drapet, for helt andre ting, og at hans DNA kan ha havnet i bevisene på blant annet politistasjonen, hvor bevis ble oppbevart fullstendig usikret. I tillegg finnes det en teoretisk mulighet for oversmitte fra andre før drapet.

Man har ingen bevis for at DNA-treff fra Vassbakk er gjerningsrelevant, noe man strengt tatt bør ha for å benytte DNA som bevis.

Legg til at dette på ingen måte er noe fullstendig DNA-treff.

Her meldte politiet først at de hadde DNA som kunne passe med en haug med mennesker, da det var kun en delprofil som kunne stemme med alle fra samme farslinje som Vassbakk.

Deretter, når man fikk beskjed om at det ikke var mulig å få ut mer av de biologiske bevisene fra norske rettsgenetikere, så sendte politiet dette til utlandet, hvor grenseverdiene var langt lavere, og hvor man hadde folk som regnet på statistikk i hytt og gevær, og som påsto en eller annen ukjent mutasjon viste at DNA sikkert kom fra Vassbakk osv. Men alt dette var allerede forutinntatt, da man letet med lys og lykte etter noe som kunne kobles til Vassbakk.

Av det jeg har lest i mediene, har ingen av ekspertene på DNA klart å forklare mutasjoner og hvordan man har fått treff på Vassbakk, på forståelig vis i rettssaken.
I stedet har de vært nøye på å påpeke at selv om det skulle være slik at en mutasjon viser at dette virkelig er fra Vassbakk, så kan man ikke benytte DNA som eneste bevis for dom. Det må kreves mer.

Andre bevis enn DNA har dog ikke aktoratet, så vidt jeg kan forstå, så da skal i utgangspunktet ikke Vassbakk dømmes.
Dette er alt for svakt til dom, etter min mening.
Tvilen skal komme tiltalte til gode, og en etterforskning skal være nøytral.

Her har politiet hoppet over en rekke andre treff og bevis, og i stedet kun fokusert på å finne ting som kan knyttes mot Vassbakk, som jo egentlig er feil utgangspunkt for en etterforskning, uavhengig av hvor sikre politiet er på at de har rett mann.

Forøvrig har det vært en rekke mistenkte gjennom årene, diverse DNA-treff og annet.
Man fikk på et tidspunkt DNA-treff på en helt annen mann, som viste seg å være kontaminering.
En nå avdød narkoman har også vært mistenkt i saken.

Retten går her også veldig langt i å henge ut påtalemyndigheten/politiet for alle disse krumspringene de har gjort med DNA, som kan tyde på at de var i en bekreftelsesfelle, hvor alt ble gjort, kanskje for mye, for å forsøke å få ting til å stemme med Vassbakk.

Det kan godt være Vassbakk er skyldig, hvem vet, men man kan ikke dømme folk på så uklare DNA-bevis, uten gjerningsrelevans, samt noen historier fra noen kompiser om at han visste om en vei og den slags. Det oppfyller rett og slett ikke beviskravene, og det er oppsiktsvekkende at Tingretten først dømte Vassbakk. Det viser en total inkompetanse, hvor den dømmende rett har trodd på mengder med surr og rør fra aktor, uten å tenke selv.

Endret av 0laf
Lenke til kommentar

For meg ser DNA bevisene ganske sikre ut. Jeg tenker da på Y dna profilen som er funnet. Det betyr dermed ikke at han har gjort det, det er jo DNA fra andre ukjente menn som også er funnet. Har akkurat lest dommen. Takk Windfarmer! Og dommen virker overbevist om at det faktisk er hans DNA. Her er direkte sitat fra dommen:

"Som nemnt er ein Y-profil ikkje identifiserande, og andre i same farsslekt vil ha lik profil om det ikkje har skjedd mutasjonar. I denne saka har politiet, med hjelp frå profesjonelle slektsforskarar, kartlagt tiltalte si farsslekt så langt tilbake som det finst pålitelege skriftlege kjelder. Det vart teke utgangspunkt i N13, fødd i 1714, som var tiltalte sin forfar i direkte farslinje sju generasjonar tilbake. Han budde på Tolga i Østerdalen, og store delar av den mannlege etterslekta er etterkommarar av menn som utvandra til USA på slutten av 1800-talet. I 1995 var det 170 menn i live, som då var over 15 år, og nedstamma i direkte farslinje frå N13. Av desse var 64 busett i Noreg. Desse tala har ikkje absolutt positivt og negativt truverd, sidan ein son, verken i tidlegare tider eller i dag, treng å vere biologisk son til den som er registrert som far. Av dei 64 som var busett i Noreg, var det berre tiltalte sin farfar, tiltalte sin far, tiltalte sine to brør og farfarens bror, som hadde kjente knytingar til Karmøy. Farfaren var død før mai 1995, medan farfarens bror då var 80 år. Elles budde dei næraste slektningane i Bergen, og dei ulike delane av slekta hadde ikkje kontakt med kvarandre.

Etter at tiltalte var arrestert i september 2021, kunne etterforskinga skje opent. Mannlege slektningar ga referanseprøve, og slektningar vart avhøyrde om sitt kjennskap til slekt, om besøk av slekt busett i utlandet, og om eventuelt kjennskap til «uekte» barn. Tiltalte sin far var då død, men DNA frå han vart sikra frå gjenstandar som barbersaker og høyreapparat. Desse analyseresultata viste at tiltalte har ein mutasjon på Y-markøren DYS576 som hans far, brør og alle andre i farsslekta som har gitt referanseprøve, ikkje har. Om det ikkje hadde vore for denne mutasjonen, hadde 24 personar hatt påvist lik Y-profil som tiltalte, men på grunn av mutasjonen på DYS576, er det ingen. Alle dei andre som er testa er dermed utelukka som opphav til funnet i A-12-F. Dei 15 referanseprøvene som er gitt av dei fjernaste slektningane, har i tillegg 1 eller 2 mutasjonar på andre markørar som skil dei frå tiltalte og frå prøven A-12-F. Ein av tiltalte sine brør har også ein mutasjon på ein annan markør.

Dersom andre enn dei slektningane som er identifiserte og har gitt referanseprøve, skal kunne ha lik Y-profil som den som er funne i prøven A-12-F, vil det eine alternativet vere ein ukjent son eller soneson i nær slekt, som i tillegg har hatt same mutasjon på DYS576 som tiltalte. Det er ingen haldepunkt for at tiltalte sin farfar, grandonkel eller far hadde søner som ein ikkje kjenner til, og når desse i tillegg må ha hatt same mutasjon på DYS576, ein mutasjon som ingen andre som er testa har, blir dette berre teoretisk.

Teoretisk kan også mannlege slektslinjer, der felles stamfar ligg mykje lenger tilbake enn 1700-talet, ha likt Y-DNA ved at dei same mutasjonar har skjedd i andre slektslinjer, og dermed kan vere eit alternativt opphav til det Y-DNA som vart funne i prøven A-12-F. Slike personar kan i tilfelle vere kor som helst i verda, men mest truleg i Nord-Europa eller USA. Sakkunnig vitne Mikkel Meyer Andersen har gjort statistiske utrekningar for å vurdere kor mange menn i verda som teoretisk kan ha lik profil som tiltalte. Denne vurderinga tek utgangspunkt i kva mutasjonsrate dei ulike Y-markørane har. Ved ein profil med 26 markørar (Y26) vil det i 99 % av tilfella vere 79 eller færre menn med lik Y-profil i verden, og ved Y30 vil talet vere 67 eller færre. Når ein legg inn den føresetnad at tiltalte har ein annan profil enn sin eigen far, og sjølv ikkje har nokon son, vil talet vere 18 eller færre. Når ein då også tek omsyn til at det er størst sjanse for å finne slike like profilar mellom dei som er i nærast slekt, som altså er testa, og at det må ha vore geografisk og praktisk mogleg for den eller dei med lik Y-profil å vere opphav til den Y-profil som er funne i A-12-F, blir det etter retten sitt syn berre teoretisk at nokon andre enn tiltalte er opphav."

Lenke til kommentar
0laf skrev (1 time siden):

Det kan godt være Vassbakk er skyldig, hvem vet, men man kan ikke dømme folk på så uklare DNA-bevis, uten gjerningsrelevans, samt noen historier fra noen kompiser om at han visste om en vei og den slags. Det oppfyller rett og slett ikke beviskravene, og det er oppsiktsvekkende at Tingretten først dømte Vassbakk. Det viser en total inkompetanse, hvor den dømmende rett har trodd på mengder med surr og rør fra aktor, uten å tenke selv.

Jeg har nettopp sendt en e-post til et par venner av meg.

Når det gjelder beviskravene og alt det der kan jeg lime inn dette:

Jeg ser ikke akkurat det som noen stor risiko, jeg kan ikke se at Golten Smørdal har innført noen ny standard for graden av sannsynlighet som kreves for domfellelse. Golten Smørdals kick, er vel mer at Påtalemyndigheten har vært intellektuell uredelig. Der er en fin passasje fra dommen her;

Dei nye resultata har likevel svekka påtalemakta sin hypotese vesentleg, jf. drøftinga i punkt 5.6. At påtalemakta kan meine at dei nye funna kan styrke bevisa for skuld, framstår som uforståeleg for lagmannsretten.

Med alle forbehold om at jeg har forstått domspresinnene riktig, så har Påtalemyndigheten kjørt på et enkelt spor, at det ble funnet DNA fra Vassbakk på strømpebuksen til Birgitte, men så var der også DNA spor fra flere andre menn på den samme strømpebuksen. Noe forsvarene etter mye om og men tvang Påtalemyndigheten til å undersøke.  

Vi snakker her om godt forsvarerarbeid som du burde ha hyllet (fortsettelsen stryker jeg.)

En annen nugget vi kan dra ut av lagmannsrettens dom er denne (avsnitt 8 i lagmannsrettens dom:)

Det vil ikkje vere nødvendig for lagmannsretten å drøfte om A forsettleg eller grovt aktlaust har påført dei etterlatne ein skade, sidan bistandsadvokatane berre fremmar kravet, om det skulle bli domfelling for straffekravet. Lagmannsretten vil likevel påpeike at dei momenta som har gjort at straffeskuld ikkje er bevist, uansett gjer at det ikkje er klart meir truleg at A er den som har valda skaden.

Her har lagmannsretten også langt på vei konkludert med at Vassbakk ikke er gjerningsmannen, og det etter det langt mildere beviskravet for å idømme oppreisningsertattning.

Lenke til kommentar

Har det blitt endret praksis i beviskrav nå sammenlignet med 20 år+ siden? Tenker spesielt på Baneheia og Orderud-saken som endte med domfellelse, mens her, og for så vidt da Tom Hagen ble løslatt, endte i nederlag for påtalemyndighetene. Baneheia vet vi var en feilaktig domfellelse og er at av Norges historiens største justismord mot VK, men ville Orderud-saken endt med at alle fire ble dømt, i en rettssal i dag? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Digg å finne feil i egne argumenter skrev (7 timer siden):

For meg ser DNA bevisene ganske sikre ut. Jeg tenker da på Y dna profilen som er funnet...


Ser man på oppsummeringen fra dommen, så har dommerne åpenbart lagt vekt på ekspertenes uttalelser om at dette høyst trolig er DNA fra Vassbakk, men oppsummeringen viser jo også at dette er langt utenfor det som er vanlig.

Man har et delvis treff, men får ikke mer ut av det. Deretter kontakter man ymse personer i utlandet, som angivelig finner mutasjoner man ikke klarte å finne i Norge, og disse er så uvanlige at man ikke en gang helt klarer å forklare de, så man kontakter igjen en dansk matematiker for å forsøke å regne ut sannsynligheter, noe som knapt er gjort tidligere i en straffesak, og denne mattematikeren kommer til ditt og datt, med nærmest uprøvde metoder, og at det kun er "teoretiske" muligheter for at andre kan ha samme delprofil.

Det hadde selvfølgelig vært enklere for påtalemyndigheten om man de hadde et skikkelig treff, i stedet for alt dette virrvarret  av utlendinger for å forsøke å forklare DNA-bevisene, som igjen tyder på at de ikke er så fantastiske som man forsøker å fremstille de. Retten kan dog samtidig ikke avvise sakkyndig ekspertise, og må legge til grunn det som oppgis.
 

Windfarmer skrev (7 timer siden):

Vi snakker her om godt forsvarerarbeid som du burde ha hyllet (fortsettelsen stryker jeg.)


Ingen nevnt, ingen glemt, forsvarerne har selvfølgelig gjort en god jobb her, og det faktum at man har spor fra andre menn, hårstrå, DNA osv. for å ikke snakke om at det har vært en rekke andre mistenkte, og sågar også en tidligere domfellelse, gjør at det er lettere å så tvil også denne gangen.
 

knipsolini skrev (5 timer siden):

Har det blitt endret praksis i beviskrav nå sammenlignet med 20 år+ siden? Tenker spesielt på Baneheia og Orderud-saken som endte med domfellelse, mens her, og for så vidt da Tom Hagen ble løslatt, endte i nederlag for påtalemyndighetene. Baneheia vet vi var en feilaktig domfellelse og er at av Norges historiens største justismord mot VK, men ville Orderud-saken endt med at alle fire ble dømt, i en rettssal i dag? 


Den vesentlige forskjellen, er at i Orderud og Baneheia, så hadde man indisierekker, og en rekke med bevis, som antydet at de dømte, inkludert Kristiansen som nå er frikjent, var skyldige.

I Baneheia hadde man først og fremst en tilståelse fra Andersen, som hevdet Kristiansen var delaktig.
Etter tilståelsen, fikk man pussig nok DNA-treff fra en annen mann enn Andersen i de biologiske sporene.
Flere "dårlige" treff ble funnet, som kunne matche halve Norge, men som pussig nok ikke kunne komme fra Andersen, men fra Kristiansen.

Når man har en rekke DNA-funn som ikke kommer fra den kjente gjerningsmannen, selv om de ikke er fullt ut identifiserende for andre gjerningsmenn, og den kjente gjerningsmannen før dette har tilstått at de var to, så er det en naturlig konklusjon at to personer var til stede.
Hva er oddsen for at man får en slik kontaminasjon, som passer med Kristiansen, men ikke med Andersen, etter en tilståelse fra Andersen som hevdet begge var delaktige?

Likevel burde faren for kontaminasjon gjort at det burde vært større tvil om funnene var korrekte, men igjen, det fantes en indisierekke hvor de funnene passet godt inn.

I tillegg hadde man modus. Kristiansen hadde voldtatt små barn i samme alder før, hadde hatt voldelige tendenser, og var i følge en rekke vitner den dominerende i forholdet med Andersen.

Legg til at han ikke klarte å forklare seg korrekt, ved at han hevdet han ikke var i Baneheia, og så endret forklaring etter at vitner plasserte han der, at han først nektet for andre overgrep, inntil han ble forelagt avhør av barna osv. så var det en lengre rekke med bevis som pekte mot Kristiansen.

I dag har påtalemyndigheten valgt å anse Andersen som lite troverdig, og at kontameringsfaren av de biologiske sporene er langt større, og dermed oppfylles ikke beviskravene.

I Orderud-saken hadde man mye av det samme. En rekke indisier, i forhold til våpen, angivelige samtaler, konflikter i familien osv.
Nå vet vi også at det høyst trolig var Kirkemo som sto bak tidligere attentat-forsøk, trolig sammen med Grønnerød, som gjør at sannsynligheten for at det var relatert til Anne Pausts arbeid er liten, og dermed blir muligheten for andre plausible hendelsesforløp mindre.

Hvem andre enn ekteparet Orderud ville tjene på at familien ble drept? Og hvem andre visste at de var der den kvelden? Og dersom Anne Paust var målet, hvorfor drepe hennes gamle foreldre?

Den plausible forklaringen, er at Per og Veronica sto bak, og hadde alt å tjene, i tillegg til at de var i en bitter konflikt om gården. Det finnes per i dag ingen andre plausible forklaringer, utover konspirasjonsteorier om utenlandsk mafia og den slags.

I ingen av de to sakene hadde man helt sikre bevis, men det har man jo ikke alltid. Det holder med en rekke indisier som gjør det bevist, utover en hver rimelig tvil, at tiltalte er skyldig. Altså at det ikke finnes andre plausible forklaringer.

I Tengs-saken, blir det nesten motsatt. Man har det som retten mener er et forholdsvis sikkert DNA-funn (selv om jeg ikke er helt enig i sikkerheten), men ingenting annet.

Man kan ikke plassere Vassbakk i nærheten den kvelden, har ingen reelle gode observasjoner, modus er egentlig ikke relevant, altså vold og dameklær, og DNA-funnet kan ikke vises å være gjerningsrelatert. Da har man egentlig alt for lite, og ingen rekke med indisier som kan forklare et plausibelt hendelsesforløp utover en hver rimelig tvil, altså at ikke noe helt annet kan ha skjedd.

Endret av 0laf
  • Liker 1
Lenke til kommentar
knipsolini skrev (9 timer siden):

Har det blitt endret praksis i beviskrav nå sammenlignet med 20 år+ siden? Tenker spesielt på Baneheia og Orderud-saken som endte med domfellelse, mens her, og for så vidt da Tom Hagen ble løslatt, endte i nederlag for påtalemyndighetene. Baneheia vet vi var en feilaktig domfellelse og er at av Norges historiens største justismord mot VK, men ville Orderud-saken endt med at alle fire ble dømt, i en rettssal i dag? 

Beviskravene i norsk strafferett har i prinsippet vært uendret i over 100 år.

I de siste tiårene har vi hatt en del justismord. Det begynte med Liland, og fortsatte med Fritz Moen. Når en så nærmere på disse to sakene i ettertid, var det åpenbart at de aldri burde ha blitt dømt, og det kunne konstateres i de saksdokumentene som allerede var kjent når de ble dømt. Der har også vært en del incestdommer som i ettertid har vist seg å være feil.

Den store smellen kom i Baneheia saken, der det var begjært gjenopptakelse en rekke ganger, og der Viggo Kristiansen med et nødskrik fikk medhold i siste forsøk. Den saken endte med at det ble funnet bevist at han sannsynligvis ikke hadde noe med saken å gjøre, også det med opplysninger som i stor grad allerede forelå under den opprinnelige rettsaken, bl.a. mobilbeviset.

Jeg tror disse sakene har ført til at domstolene nå er mer forsiktig med å dømme i de saker en ikke har klare fellende bevis.

Det klare fellende bevis i Vassbakk saken skulle var DNA sporet, men det var også det eneste de hadde. Og når det da dukker opp DNA spor fra to eller tre andre ukjente mannspersoner på den samme strømpebuksen, hadde Påtalemyndigheten ikke så mye igjen. 

I Baneheia saken ble det etter at saken ble gjenopptatt funnet DNA fra Andersen på begge jentene, noe som stilte saken i et nytt lys og gjorde det langt mer sannsynlig at Andersen alene var gjerningsmannen. Under etterforskningen hevdet han hardnakket at han ikke hadde voldtatt mer en en av jentene.

Både i Vassbakk saken og i Baneheia saken dukket det altså opp nye DNA spor mange år etter at drapene ble begått, spor som i begge tilfeller var klart til gunst for den tiltalte/domfelte. Dette faktum kan også virke forebyggende i den forstand at dommere er mer tilbakeholden med å ta sjanser når de dømmer, en vet ikke hva som kan dukke opp av nytt bevismateriale i ettertid.

 

     

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
0laf skrev (På 10.12.2023 den 7:06 AM):

Ser man på oppsummeringen fra dommen, så har dommerne åpenbart lagt vekt på ekspertenes uttalelser om at dette høyst trolig er DNA fra Vassbakk, men oppsummeringen viser jo også at dette er langt utenfor det som er vanlig.

Man har et delvis treff, men får ikke mer ut av det. Deretter kontakter man ymse personer i utlandet, som angivelig finner mutasjoner man ikke klarte å finne i Norge, og disse er så uvanlige at man ikke en gang helt klarer å forklare de, så man kontakter igjen en dansk matematiker for å forsøke å regne ut sannsynligheter, noe som knapt er gjort tidligere i en straffesak, og denne mattematikeren kommer til ditt og datt, med nærmest uprøvde metoder, og at det kun er "teoretiske" muligheter for at andre kan ha samme delprofil.

Det hadde selvfølgelig vært enklere for påtalemyndigheten om man de hadde et skikkelig treff, i stedet for alt dette virrvarret  av utlendinger for å forsøke å forklare DNA-bevisene, som igjen tyder på at de ikke er så fantastiske som man forsøker å fremstille de. Retten kan dog samtidig ikke avvise sakkyndig ekspertise, og må legge til grunn det som oppgis.

 

0laf skrev (På 10.12.2023 den 7:06 AM):

Ser man på oppsummeringen fra dommen, så har dommerne åpenbart lagt vekt på ekspertenes uttalelser om at dette høyst trolig er DNA fra Vassbakk, men oppsummeringen viser jo også at dette er langt utenfor det som er vanlig.

Man har et delvis treff, men får ikke mer ut av det. Deretter kontakter man ymse personer i utlandet, som angivelig finner mutasjoner man ikke klarte å finne i Norge, og disse er så uvanlige at man ikke en gang helt klarer å forklare de, så man kontakter igjen en dansk matematiker for å forsøke å regne ut sannsynligheter, noe som knapt er gjort tidligere i en straffesak, og denne mattematikeren kommer til ditt og datt, med nærmest uprøvde metoder, og at det kun er "teoretiske" muligheter for at andre kan ha samme delprofil.

Det hadde selvfølgelig vært enklere for påtalemyndigheten om man de hadde et skikkelig treff, i stedet for alt dette virrvarret  av utlendinger for å forsøke å forklare DNA-bevisene, som igjen tyder på at de ikke er så fantastiske som man forsøker å fremstille de. Retten kan dog samtidig ikke avvise sakkyndig ekspertise, og må legge til grunn det som oppgis.

Men er det ikke et usikkert generelt DNA, og et sikkert Y DNA?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...