Lemongrass

Ja, det kan godt være. Det er nok en naturlig forklaring på hvorfor det blir sånn. Jeg tror noe av problemet er at det er for sjelden jeg kommer i en situasjon hvor jeg dater en jente jeg er klart fysisk tiltrukket av og da blir jeg kanskje for selvbevisst og opptatt av å gjøre det riktig fremfor å være avslappet og naturlig.

Det er det jeg prøver på. Jo, det er jeg. Det er basert på eksterne tilbakemeldinger, men jeg er nok ikke like attraktiv som i 20-årene, nå som jeg er midt i 30-årene.

Nei, det er jo det som er utfordringen med å flytte. Ikke bare å få seg jobb, men alt det praktiske og upraktiske knyttet til å flytte til et helt nytt system. Det kan selvsagt ikke være den eneste grunnen til å flytte. Bedre klima, interessant kultur osv. Spiller også inn. Det negative er jo at velferdssystemet og egentlig hvordan samfunnet er organisert med tillit osv. Som regel er mye bedre her. Men det er uansett en helt annen diskusjon enn temaet her.

Det gjør jeg jo absolutt, jeg forventer ikke å få noe mer enn det jeg har å gi. Men jeg vil heller ikke ha noe dårligere. Jeg føler jeg har en god personlighet, humor og lekenhet.

Utseende på en normalfordelingskurve. Når jeg senker standardene mine går jeg på date med en jeg ikke er fysisk tiltrukket av i håp om at jeg skal bli mer tiltrukket når vi blir bedre kjent.

Jeg ser bare på hvem jeg matcher med på datingappene, og responsen jeg får på datingappene når jeg er på ferie rundt omkring sammenliknet med i Norge. Og utseende er viktig, jeg kan nok ikke få en modell, eller noen i kategoriene under en modell. Men det må være en jeg er tiltrukket av og som jeg føler er på mitt nivå. Men det er jo subjektivt også. Hvis det er en som kanskje objektivt er 5-6, men har trekk som jeg synes er 7.

Utseende og høyde. Makt/innflytelse og penger trekker meg nok kanskje ned mot snittet.

Jeg har aldri hatt problemer med å få dates, interesse fra jenter og har hørt ofte at jeg er kjekk av kollegaer, veninner osv. Jeg vil kanskje plassere meg på en 7/10. Kanskje jeg har mistet litt med årene også. Uansett, i Norge sliter jeg veldig med å få til dates med dem som jeg også regner som 7/10, mens jeg får masse interesse og kan lett få dates med dem som er rundt 5/10. Jeg har prøvd å senke standarden og gå på date med dem, men det går ikke. Jeg er rett og slett ikke interessert. Så da fører det sjelden til at jeg har mer enn et par dater med samme person. Får jeg først får en date med en jeg opplever som interessant, så forsvinner interessen deres som regel etter et par dater. I utlandet, ikke Asia, men i Europa oppleves det helt annerledes. Det har man gjerne et lite eksotisk fortrinn som nordmann, mens her i Norge er man bare en i mengden. Er det derfor helt tullete å tenke å flytte til for eksempel England, eller en storby i Europa for å få bedre sjanse for å finne et match med gjensidig interesse?

Selvsagt, men det moralske forfallet i USA har nådd kokepunktet så det driter de i.

Rettsvesenet kan stoppe dette fordi det strider mot loven som han selv signerte for litt siden. I teorien kan også 2/3 av Kongressen annullere presidentordren.

Spiller ingen rolle før nok av de røde rævslikkerne enten går med på å dømme orangutangen i riksrett, eller at nok av dem stemmer for en lov som overprøver vetoretten hans. Uansett om Demokratene vinner Senatet eller ikke blir det ikke nok stemmer til noen av delene.

Jeg føler jeg leser overskrifter i nettaviser med "klagestorm" og "raising" mot Debatten etter hver eneste sending. Har kvaliteten på sendingene gått ned etter at Suvatne tok over etter Solvang? Ja, det synes jeg. Men det får være grenser for hvor mye man skal okke og bære seg. Det finnes utallige debattprogrammer i ulike mediekanaler man heller kan følge om man ikke liker Debatten sine sendinger. Og jeg er godt plantet laangt unna ytre høyre, men jeg mener det må være stor takhøyde for hvilke stemmer man slipper til i debattprogrammer. Istedet for å rase mot programmet, formatet, eller at x person fikk slippe til - kan man heller rase mot budskapet til person x.

Min påstand er at det ikke kommer til å bli spesielt bedre i Ungarn etter at Péter Magyar vant valget og erstattet Viktor Orban. Jeg synes vi allerede begynner å se tendenser til at han begynner å bli litt høy på sin egen makt, og han er litt typen til det, ref. saken i forhold til NRK. Jeg kan være åpen for at de gikk inn i valget med gode intensjoner, men når du har absolutt makt over tid, blir man påvirket og det blir vanskelig å frivillig gi slipp på den. Ved mindre man er en person av bestemt karakter selvsagt, og det tror jeg ikke Magyar er. Jeg håper selvsagt at jeg tar feil, men jeg er redd for at utviklingen over tid ikke kommer til å bli særlig bedre. Kanskje noen ideologiske forskjeller, kanskje mer frihet til å utrykke sin egen identitet, men ikke reelle institusjonelle forandringer.

Jeg synes det er forståelig, men realismen i det er en annen sak.

Fy flate. Jeg har møtte mange vanskelige mennesker opp gjennom livet, men aldri opplevd maken til patetisk menneske som dette her. Jeg blir så pinlig berørt på vegne av menneskeheten at det rett er slett skal være mulig å få voksne mennesker som opptrer på denne måten. Men jeg er tom for adjektiver for lenge siden. Trump med makt varer heldigvis ikke evig.