Gå til innhold

Menn & Abort


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dere glemmer en ganske så sentral part oppi hele denne «menn vs kvinner»-diskusjonen; barnet. Når en kvinne tar abort er det et foster, når det er født er det et barn. Og alle barn har rett på to foreldre. Det er derfor man som enslig ikke har rett til feks ivf i Norge i dag. Juridisk abort er bare å glemme.

Barn fortjener absolutt 2 foreldre, altså burde vi ikke motivere kvinner til å være aleneforeldre av egen vilje.

Kvinner burde få barn med en mann som vil ha barn, oppdra barnet i par, og ikke lure tilfeldige menn til å betale bidrag, dette er det lett nok å gjøre, les tidlige diskusjoner i denne tråden om dette.

 

Alt dette surret fordi noen menn ikke ønsker å ta ansvar for en unge de selv har vært med på å lage.

Er det mulig.

Hele poenget er å IKKE lage ungen, er uhellet ute så tar man abort, alle vet at det er en god nok sjanse for at det skjer MED prevensjon. 

Poenget er å beskytte mot kvinner som lyver, foræder, eller lurer menn til å ta ansvar for ett barn han aldri ville ha.

Du vet hvordan blomstene og biene fungerer, jeg tror ikke jeg trenger å beskrive for deg hvordan kvinner får til dette, dette står også flere ganger nevnt i tidligere svar. 

 

Den eneste juridisk abort går direkte ut over er barnet.

Alt i livet har en risiko. Å ha sex, beskyttet eller ei, innebærer risiko for barn. Kan du ikke leve med det, så la være.

Syns jeg ser det, "juridisk abort".. Ronny Rundbrenner som har satt unge på tre damer og elegant sagt fra seg alt ansvar. Juridisk abort. Vakke min skyld! Det blir bare for dumt. Dere kan argumentere til dere blir blå i trynet, det er ingen med IQ høyere enn skostørrelsen sin som syns dette er et fornuftig forslag.

Barnet blir ikke påvirket, kun om kvinnen velger å prioritere sminke, drikke, fine klær, og er generelt udugelig med penger.

Barn fortjener absolutt 2 foreldre, altså burde vi ikke motivere kvinner til å være aleneforeldre av egen vilje.

Vi som sammfunn annerkjenner en universal rett på abort, som resten av den vestlige verden. Juridisk Abort er en naturlig følge.

Damene som Ronny Rundbrenner har sex med, de har ingen ansvar da? de er kun offre? eller ble de voldtatt?

Naturligvis følger du dette opp med fornærming og frustrasjon, bra svar, mens oss andre klarer å prate som folk.

 

Du er virkelig en klovn du. En kvinne kan ta to valg: abortere fosteret eller beholde det. Velger hun å ikke abortere er det gode sjanser for at det ender opp som et barn. Et foster er et potensielt barn som har rett på to foreldre. Men hvorfor er jeg ikke overrasket over at du ikke klarer å se lenger enn din egen nesetipp og at dette ikke handler om de stakkars mennene. Juridisk abort kommer ikke til å skje, det er bare å glemme. I hvert fall med KrF i regjering.

Det er en lov som tillater abort i Norge, ett foster har ingen rettigheter i Norge, eller mesteparten av vesten. Før 12. uke

Barn fortjener absolutt 2 foreldre, altså burde vi ikke motivere kvinner til å være aleneforeldre av egen vilje.

 

Hvor mange barn blir født som følge av voldtatte menn? Snakk om å gripe etter halmstrå.

Juridisk Abort vil beskytte mot dette kjipe tilfellet, blandt masse andre mindre sansynlige tilfeller.

Det handler ikke bare om de verste tilfellene, det handler om Rett til selvbestemmelse i foreldrerollen

Det handler om å ikke kunne bli tvunget eller lurt inn i farsrollen mot egen vilje.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forskjellen er et lite foster i en kvinnes kropp vs en baby som løper rundt og trenger omsorg. Det er gigantiske logiske forskjeller

 

Er det? I såfall hvorfor?

 

Snakker man nåtid så trenger ikke et foster fars omsorg verken før 12 uker eller 9 måneder ut i svangerskapet. Således er det irrelevant om hvorvidt far kan velge juridisk abort etter 12 uker eller 8 måneder. Om far velger juridisk abort dagen før barnet fødes, vil ikke dette vesetlig forverres barnets "vel og ve" (eller hva vi nå skal sette som preferanse ) i fremtiden, eller for eksempel når det er 5 år.

 

Så er jo spørsmålet, vil barnets "vel og ve" vesentlig forverres, enten i dag eller om 5 år frem i tid, dersom far velger å forlate barnet når det er tja 2 år gammelt?

Lenke til kommentar

Snakker man nåtid så trenger ikke et foster fars omsorg verken før 12 uker eller 9 måneder ut i svangerskapet. Således er det irrelevant om hvorvidt far kan velge juridisk abort etter 12 uker eller 8 måneder. Om far velger juridisk abort dagen før barnet fødes, vil ikke dette vesetlig forverres barnets "vel og ve" (eller hva vi nå skal sette som preferanse ) i fremtiden, eller for eksempel når det er 5 år.

Så er jo spørsmålet, vil barnets "vel og ve" vesentlig forverres, enten i dag eller om 5 år frem i tid, dersom far velger å forlate barnet når det er tja 2 år gammelt?

 

Svaret er ett veldig enkelt, og soleklart JA, barnet har ikke godt av at far forlater, eller er du av den typen som mener skilsmisse er en god ting for barn?

Poenget med å begrense tiden til 8 uker i mitt eksempel, er for at paret formelt lar sin vilje blir hørt, og at kvinnen vet at hun ikke får bidrag. Informasjonsprosessen er høyt verdsatt i vestlig kultur.

Begrenset til 8 uker i mitt eksempel også for at menn ikke skal kunne missbruke den makten de gis ved innføring av Juridisk Abort.

Lenke til kommentar

Tidsfrist kan bli komplisert, men jeg skal prøve å formidle noen paradoxer.

Hvis menn blir gitt tidsfrist fra unnfangelse og 8 uker fremover så kan dette missbrukes av kvinnen ved å holde tilbake att hun er gravid, og dermed fange mannen på denne måten. Dette kan kanskje løses ved å gi kvinnen en tidsfrist til å oppgi farens navn. Ett annet problem som kan oppstå er att kvinnen ikke aner hvem som er faren og eneste mulighet for å få vite dette er en gentest som utføres etter barnets fødsel, og potensielle fedre blir også varslet om farskapstest. Da først får egentlig mannen egentlig mulighet til å velge juridisk abort eller velge å "gjøre det rette" med full rett til å være involvert i barnets liv hvis ingen heftelser som vil stå i veien for dette.

Lenke til kommentar

Svaret er ett veldig enkelt, og soleklart JA, barnet har ikke godt av at far forlater, eller er du av den typen som mener skilsmisse er en god ting for barn?

Poenget med å begrense tiden til 8 uker i mitt eksempel, er for at paret formelt lar sin vilje blir hørt, og at kvinnen vet at hun ikke får bidrag. Informasjonsprosessen er høyt verdsatt i vestlig kultur.

Begrenset til 8 uker i mitt eksempel også for at menn ikke skal kunne missbruke den makten de gis ved innføring av Juridisk Abort.

 

Jeg har ikke hevdet at skilsmisse er bra. Jeg har stilt spørsmål om et barns "vel og ve" (hva nå vi skulle bestemme oss for å legge i dette) vesentlig forverres dersom far takker for seg, enten når forsteret er 12 uker eller når barnet er 2 år. Hvis man skulle mene så, bør man i såfall underbygge med noe annet et soleklart ja.

 

Først bør man definere hvilke preferanser som bør måles og veies, og hvorfor. Psykisk helse? Lykke? Motriske ferdigheter? Læreevner? Tilknytningsteorier?

 

Hvis man så eksempelvis mener at barnets psykiske helse vesentlig forverres, enten i nåtid eller en gang i fremtid, når far takker for seg når barnet er 2 år - kontra et barn som vokser opp med far til stede, så er det bare begynne å se på tilgjengelig data.

 

Hvorfor er det et som et misbruk å regne dersom far ønsker juridisk abort tja 8 måneder ut i svangerskapet i stedet for de første 8 ukene? Hvis misbruk er en avgjørende faktor, er det ingenting som tilsier at man skulle innføre denne muligheten i X antall uker i stedet for Y antall uker.

Endret av jallajall
Lenke til kommentar

Tidsfrist kan bli komplisert, men jeg skal prøve å formidle noen paradoxer.

Hvis menn blir gitt tidsfrist fra unnfangelse og 8 uker fremover så kan dette missbrukes av kvinnen ved å holde tilbake att hun er gravid, og dermed fange mannen på denne måten. Dette kan kanskje løses ved å gi kvinnen en tidsfrist til å oppgi farens navn. Ett annet problem som kan oppstå er att kvinnen ikke aner hvem som er faren og eneste mulighet for å få vite dette er en gentest som utføres etter barnets fødsel, og potensielle fedre blir også varslet om farskapstest. Da først får egentlig mannen egentlig mulighet til å velge juridisk abort eller velge å "gjøre det rette" med full rett til å være involvert i barnets liv hvis ingen heftelser som vil stå i veien for dette.

 

Fristen er ved utgangen av 12. uke, samme som kvinner. Det forventes at kvinnen er åpen om svangerskap.

Om hun ikke er ærlig, for å motvirke det, så gjelder mannens frist fra han er skriftlig informert, ja alt må være formelt, og du burde avtale alt skriftlig, lær av de som har blitt rævpult ved å ikke gjøre det :) Gjelder naturligvis viktige ting.

Barnets mor kan velge å informere far når hun oppdager det, eller når ungen er 5 år, lievel burde mannen ha tid til å velge selv.

Om det er en smørje av menn som kan være faren så vil man kunne finne en løsning, forhåpentligvis. Alle burde iallefall ha muligheten til å si nei.

 

Jeg er imidlertid for at det er bedre at pengene kommer fra felleskapet, enn det utvalgte offer, kanskje offeret er en eks, som hun vil ha hevn på ved å sende regningen til.

Men: Aleneforeldre burde ikke motiveres, støtten burde være mindre dersom man ved eget valg insisterer på å være aleneforelder, alle barn fortjener 2 foreldre. Har man ikke råd til å være Aleneforelder uten enorme støttepakker, burde man ikke være aleneforelder.

Sats på familien.

Lenke til kommentar

Tidsfrist kan bli komplisert, men jeg skal prøve å formidle noen paradoxer.

Hvis menn blir gitt tidsfrist fra unnfangelse og 8 uker fremover så kan dette missbrukes av kvinnen ved å holde tilbake att hun er gravid, og dermed fange mannen på denne måten. Dette kan kanskje løses ved å gi kvinnen en tidsfrist til å oppgi farens navn. Ett annet problem som kan oppstå er att kvinnen ikke aner hvem som er faren og eneste mulighet for å få vite dette er en gentest som utføres etter barnets fødsel, og potensielle fedre blir også varslet om farskapstest. Da først får egentlig mannen egentlig mulighet til å velge juridisk abort eller velge å "gjøre det rette" med full rett til å være involvert i barnets liv hvis ingen heftelser som vil stå i veien for dette.

 

Dette er relativt uproblematisk. Kvinnen må fremsette sitt krav innen en viss tid dog innen 12. uke. Mannen kan da få en relativt kort frist som ikke overstiger 12.uke. Man kan også sette som krav av kvinnen skal umiddelbart etter kjennskap til graviditeten fremsette sitt krav. Oversitter hun dette mister hun automatisk krav mot mannen. 

 

Er kvinnen usikker på hvem som er far så får hun varsle samtlige hun tror det er. Hvis det så er noen som ikke tar juridisk abort, så kan man gå til neste steg: 

 

Er hun usikker på hvem som er potensiell far til barnet kan hun ta en NIPP test. Dette bruker samme teknologi som NIPT, men avdekker hvem som er far. Dette er helt ufarlig, og gjøres med en enkelt blodprøve fra mor. Svar får man som regel på 3-4 dager. 

Dette kan gjøres fra uke 8. 

 

Og selv uten en NIPP test så kan man fortsatt bruke samme logikk: Hun må varsle samtlige. De som da ikke tar juridisk abort er de eneste som kan bli erklært som far etter at barnet er født og en DNA test er utført. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei det syns du ikke, tvert imot? Men det er fremdeles grotesk på en annen måte?

 

Dette er en direkte selvmotsigelse, hvordan er det grotesk på en annen måte?

 

Hva gjør juridisk abort groteskt? Vil du si at en kvinne som velger å adoptere bort barnet like grotesk som juridisk abort da det har har identisk resultat?

Jeg ser ikke selvmotsigelsen i å si at jeg synes abort er mer groteskt enn juridisk abort, men at juridisk abort er groteskt på en annen måte.

Lenke til kommentar

Det er superenkelt:

 

Velg en verden du vil leve i:

 

Verden 1:

Det er den andre som kan bli gravid, og det er den personen som velger dere blir foreldre eller ikke, og om vedkommende tar abort eller ikke - uavhengig av dine ønsker.

Du har null rettigheter, kun sosiale forpliktelser og et ansvar som instinkter forsøker å tvinge deg til å gjennomføre som koster tusenvis av timer av arbeid, i tillegg til økonomiske byrder verdt nesten en million kroner.

Eller du står uten mulighet til å påvirke valget om abort, om du ønsker barnet. Hun kan ta abort, love å ikke gjøre det igjen, og likevel ta abort, og trenger ikke si noe.

 

Verden 2:

Det er du som kan bli gravid, men den du hadde sex med kan frasi seg ansvar for barnet du bærer - før fristen for abort går ut, men du får likevel velge helt selv om du vil bære barnet uten økonomisk eller sosial bistand fra den andre forelderen, og de fleste av motsatt kjønn kommer sannsynligvis til å velge å forsørge barnet med mindre det er prekær grunner til å la være.

Lenke til kommentar

Da har jeg missforstått deg :)

 

På hvilken måte mener du juridisk abort er groteskt?

Jeg synes tanken på en forelder som tar såpass avstand fra sitt eget barn er ganske groteskt, selv om jeg kan forstå at noen gjør det. Må vell innrømme at jeg på mange måter også synes kunstig befruktning av enslige, og det å velge å ‘donere’ til slike formål også er ganske groteskt.

Lenke til kommentar

Jeg synes tanken på en forelder som tar såpass avstand fra sitt eget barn er ganske groteskt, selv om jeg kan forstå at noen gjør det. Må vell innrømme at jeg på mange måter også synes kunstig befruktning av enslige, og det å velge å ‘donere’ til slike formål også er ganske groteskt.

 

Da må jeg si meg relativt enig med deg. Det kommer selvsagt an på omstendighetene. I tilfeller som voldtekt og hvor noen aktivt har lurt noen så jeg påstå at jeg ikke finner juridisk abort groteskt.

 

Nå er det vel ikke opp til de som donerer sæd hva den brukes til. Majoriteten og det tradisjonelle formålet med sæd-donasjon er jo slik at par som ikke selv klarer å få barn fordi begge, eller mannen er steril og av den grunn må oppsøke en sæd-bank for hjelp.

Lenke til kommentar

Da må jeg si meg relativt enig med deg. Det kommer selvsagt an på omstendighetene. I tilfeller som voldtekt og hvor noen aktivt har lurt noen så jeg påstå at jeg ikke finner juridisk abort groteskt.

 

Nå er det vel ikke opp til de som donerer sæd hva den brukes til. Majoriteten og det tradisjonelle formålet med sæd-donasjon er jo slik at par som ikke selv klarer å få barn fordi begge, eller mannen er steril og av den grunn må oppsøke en sæd-bank for hjelp.

Ja i Norge er det slik, men i Danmark er det sædbanker der enslige kvinner også går. Så en svensk dokumentar for litt siden som omhandlet at samfunnet får stadig flere ensomme, der de intervjuet disse ‘fedrene’. For meg er det uforståelig at noen kan ønske å ha en drøss fedreløse barn på samvittigheten, men mulig de selv føler de gjør en god gjerning. Igjen synes jeg groteskt er mest dekkende.

Lenke til kommentar

Fristen er ved utgangen av 12. uke, samme som kvinner. Det forventes at kvinnen er åpen om svangerskap.

 

Fristen burde være fra det øyeblikket kvinnen bestemmer seg for å beholde barnet og beskjed til rett person er gitt.

 

Er hun usikker på hvem som er potensiell far til barnet kan hun ta en NIPP test. Dette bruker samme teknologi som NIPT, men avdekker hvem som er far. Dette er helt ufarlig, og gjøres med en enkelt blodprøve fra mor. Svar får man som regel på 3-4 dager. 

Dette kan gjøres fra uke 8. 

 

Og selv uten en NIPP test så kan man fortsatt bruke samme logikk: Hun må varsle samtlige. De som da ikke tar juridisk abort er de eneste som kan bli erklært som far etter at barnet er født og en DNA test er utført. 

Jeg er ikke godt bevandret innen medisinske prosedyrer, men man lærer litt hver dag.

 

Jeg hørte en histore om en mann som skulle gjøre sine venner en tjeneste, disse vennene var ett lesbiskt par som ønsket seg ett barn og for å slippe å betale for det så ville de gjøre det på den naturlige måten, for å gjøre en kort historie kortere, enden på visa var att det lesbiske paret gikk hver sin vei og mannen måtte betale farsbidrag. Dette skjedde i USA. De hadde skrevet kontrakt, men den kontrakten var ikke gyldig når rettsvesenet ble satt på saken.

 

En annen histore som også blir referert til ganske ofte handler om en 12 år gammel gutt som etter ett overgrep fra sin 30+ år gammle barnepasser, lang historie kort, hun fikk bare 2 år i fengsel og gutten som var 13 år da han ble far en 18 år lang forpliktelse til å betale farsbidrag.

 

Den sistnevnte ville nok ikke skje her i Norge (forhåpentligvis), men den første kunne forsåvidt skje.

Lenke til kommentar

Jeg synes tanken på en forelder som tar såpass avstand fra sitt eget barn er ganske groteskt, selv om jeg kan forstå at noen gjør det. Må vell innrømme at jeg på mange måter også synes kunstig befruktning av enslige, og det å velge å ‘donere’ til slike formål også er ganske groteskt.

 

Vil du syns det er grotesk om en benytter seg av Juridisk Abort i under nevnt tilfelle?

Du ender lørdagen med ei fin rype, etter du drar så plukker hun opp kondomen og befrukter seg selv.

Jeg får intrykk av at du er mot abort? Vil du tilbake til tiden hvor unge kvinner får panikk og dør etter eget forsøk på abort med kleshenger? Prevensjon funker ikke alltid, og folk lyver, skal vi la uflaks diktere hvem som må snu livet på hodet?

 

Er det noen som er mot abort og tilbake til kleshenger abort av ikke rent religiøse grunner? Klart vi kan leve helt uten lidenskap og leve sølibat frem til og kun i hensikt av barneproduksjon... Fin verden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...