Gå til innhold

Slik blir de nye nettleieprisene


Anbefalte innlegg

 

Hvordan skal effekt-abonnement forhindre at nettet blir overbelastet? Skal nettselskapene selge en begrenset kvote med effekt-abonnement? Skal de få lov til å 'overbooke' effekt?

 

Når man har abonnementene på plass, så ser en jo behovet. I tillegg til data om overforbruk, begrensningen ligger i at folk ikke liker å sløse penger og derfor får en reduksjoner i effekt. Dette er en godt utprøvd metode her til lands...

 

Vil en abonnementsløsning kunne gjøre noe med en akutt effektmangel?
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hvordan skal effekt-abonnement forhindre at nettet blir overbelastet?

Fordi forbrukarane reduserer det maksimale effekuttaket sitt.

 

Skal nettselskapene selge en begrenset kvote med effekt-abonnement? Skal de få lov til å 'overbooke' effekt?

Dei overbookar effekt. Det har dei alltid gjort. Mykje. Dersom alle husstandar hadde trekt ut like mykje effekt som hovudsikringane toler samstundes, hadde straumnettet brote fullstendig saman.

 

Nettopp, de overbooker. Og siden alle nå har *krav* på å bruke den effekten de abonnerer på, hvorfor skal de da redusere bruken ytterligere?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Hvordan skal effekt-abonnement forhindre at nettet blir overbelastet?

Fordi forbrukarane reduserer det maksimale effekuttaket sitt.

 

Skal nettselskapene selge en begrenset kvote med effekt-abonnement? Skal de få lov til å 'overbooke' effekt?

Dei overbookar effekt. Det har dei alltid gjort. Mykje. Dersom alle husstandar hadde trekt ut like mykje effekt som hovudsikringane toler samstundes, hadde straumnettet brote fullstendig saman.
Nettopp, de overbooker. Og siden alle nå har *krav* på å bruke den effekten de abonnerer på, hvorfor skal de da redusere bruken ytterligere?

Eg forstår ikkje spørsmålet. Korleis er dette kravet formulert?
Lenke til kommentar

 

 

Hvordan skal effekt-abonnement forhindre at nettet blir overbelastet? Skal nettselskapene selge en begrenset kvote med effekt-abonnement? Skal de få lov til å 'overbooke' effekt?

 

Når man har abonnementene på plass, så ser en jo behovet. I tillegg til data om overforbruk, begrensningen ligger i at folk ikke liker å sløse penger og derfor får en reduksjoner i effekt. Dette er en godt utprøvd metode her til lands...

 

Vil en abonnementsløsning kunne gjøre noe med en akutt effektmangel?

 

Nei. Og man må vel også anta at prisen på strøm i stor grad reflekterer hvor mye effekt som brukes, og når uttaket er "for stort".

 

Ser man på statistikken fra Nordpool er det kun noen veldig få dager hvor det potensielt har vært problemer. De aller fleste dagene er prisene veldig lave, og sannsynligvis er man totalt sett langt unna noe problem.

 

Det kan være lokale problemer, men uanset kan jeg ikke se hvordan den foreslåtte løsningen vil hjelpe stort.

Det eneste dette lukter av, er at "vi gidder ikke utvide nettet etter behovet".

 

Sett gjerne opp nettleia hvis dere virkelig har behov for å bygge ut nettet, evt ta kraftig betalt de få gangene det blir problemer.

Men den foreslåtte løsningen blir for meg nå hverken fugl eller fisk...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ser man på statistikken fra Nordpool er det kun noen veldig få dager hvor det potensielt har vært problemer.

Korleis kan du sjå lasta i det lokale distribusjonsnettet der du bur på Nordpool, eller kor mykje meir transformatoren huset ditt er tilkopla toler før han må oppgraderast?
Lenke til kommentar

 

 

Hvordan skal effekt-abonnement forhindre at nettet blir overbelastet? Skal nettselskapene selge en begrenset kvote med effekt-abonnement? Skal de få lov til å 'overbooke' effekt?

 

Når man har abonnementene på plass, så ser en jo behovet. I tillegg til data om overforbruk, begrensningen ligger i at folk ikke liker å sløse penger og derfor får en reduksjoner i effekt. Dette er en godt utprøvd metode her til lands...

 

Vil en abonnementsløsning kunne gjøre noe med en akutt effektmangel?

 

 

Det vill heller ikke "din" løsning, så jeg ser virkelig ikke poenget? 

Lenke til kommentar

Skriveriene, i det siste, har jo vist at dette med at nettselskapene må legge på prisen kraftig på nettleie - for å ha råd til å oppgradere nettet bare er tull.

 

https://www.dinside.no/bolig/penger-fra-nettselskapene-brukes-til-helt-andre-ting-enn-til-vedlikehold-av-nettet/69540034

 

Bare et eksempel på mange artikler om dette.

 

 

Slik har de holdt på i alle år. Man forstår jo nå hvorfor smartmålere er installert. Hvor mye kunne man oppgradert nettet i stedet for å skaffe alle smartmålere?

 

Jeg vil ikke si at dette er noe positivt for samfunnet - misliker at ting går baklengs inn i fremtiden.

"...de faktiske kostnadene nettselskapet har per kunde. Altså kostnadene til for eksempel måling, fakturering og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet."

 

- Og altså "smart"-målere og utenlandskabler, og liksom-"konkurranse" og reklamekostnader for å flytte/hente strømkunder som har gått lei av sirkuset . 

Folk hadde nok vært enige om nødvendig nettleie hvis nettleien hadde gått med til langsiktige investeringer, - for så å redusere nettleien igjen når dette arbeidet var gjort. F.eks nedgraving av alle kabler ( for å redusere ledningebrudd og vedlikehold) der det var mulig.

 

Og hvis det er el-biler som er årsaken til den ekstraordinære utbyggingen av transformatorer, bør vi heller bygge

ut ladestasjoner i større grad, som betales av laderne.

Og Hydrogen-fyllestasjoner som betales av de som ikke vil ha rekkeviddeangst.

"Smart"-målerene , og utenlandskablene koster nok like mye  som en full utbygging av lade og fylle-stasjoner.

(20 milliarder  ?) Smartmålere for 2 millioner husstander  =  ?

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Det de strides om er på hvilket nivå man skal forvirre forbrukerne og gi dem dårlig samvittighet når alle skal opp i strømpris mens man samtidig ikke bygger ut nettet etter behov.

 

Strømmen min bruker jeg før frokost og før middag. Den eneste måten å endre dette på er å kjøre tørketrommelen etter leggetid, som jo er så populært. Siden strømselskapet ikke er villig til å levere strøm etter behov, skal man nå tvinges til å selv levere strøm i form av batteripakker hjemme. Men dette er så til de grader strømselskapets ansvar, som de sprinter fra så raskt de klarer få med seg profitten.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Strømmen min bruker jeg før frokost og før middag. Den eneste måten å endre dette på er å kjøre tørketrommelen etter leggetid, som jo er så populært.

Då er du eit veldig sært unnatak. Kvifor kan du ikkje til dømes køyre tørketrommelen mellom frukost og middag? Brukar du ikkje straum i det heile til oppvarming av vatn eller huset? Då har du i alle fall eit veldig lågt straumforbruk, og kjem til å spare mykje på at fastleddet vert redusert.

 

Siden strømselskapet ikke er villig til å levere strøm etter behov,

Det står ikkje på viljen. Problemet er kostnaden det påfører forbrukarane. Sjølv om du alltid finn ekstreme tilfelle, som deg sjølv, kan dei aller fleste flytte litt av forbruket sitt. I høyringsbrevet frå NVE står ein typisk graf over straumforbruket i eit område under Ringeriks-Kraft Nett. Dei 10% høgaste forbrukstoppane oppstår i 0,38% av tida. 33 timar i eit år. Dersom alle dei 500 kundane har elektrisk oppvarming av vatnet, og kan slå av varmtvasstanken i dei 33 timane, som sannsynlegvis fell saman med timen før frukost og under middagslaging, ville forbruket i dei timane vore nesten halvert. Toppane vert barbert vekk. Det er desse toppane nettet må dimensjonerast for.

 

Varmtvasstanken held varmen i mange timar utan straum, sjølv om du tappar han nesten tom, fordi det varme vatnet legg seg over det kalde som kjem inn på botnen. Kva brukar du i staden for straum til oppvarming av vatn, forresten? Fjernvarme?

 

skal man nå tvinges til å selv levere strøm i form av batteripakker hjemme. Men dette er så til de grader strømselskapets ansvar, som de sprinter fra så raskt de klarer få med seg profitten.

Her har faktisk nettselskapa eit problem, sidan dei som har batteripakke (elbil inkludert) kan redusere nettleiga kraftig. Ein ganske enkel UPS kan flytte ein del forbruk frå ein klokketime til neste.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

[...] beklager som vanlig problemer med sitatfunksjonen. 

 

 

 

 

Då er du eit veldig sært unnatak. Kvifor kan du ikkje til dømes køyre tørketrommelen mellom frukost og middag? Brukar du ikkje straum i det heile til oppvarming av vatn eller huset? Då har du i alle fall eit veldig lågt straumforbruk, og kjem til å spare mykje på at fastleddet vert redusert.

 

Nei, det er ikke jeg som er et sært unntak.

 

Som de aller fleste her i landet er jeg nemlig ikke hjemme mellom frokost og middag, da er jeg ute og tjener penger til strømregninga. 

Så når du lurer på hvorfor ikke tørketrommelen kjører mellom frokost og middag, la meg forklare i smertefull detalj:

 

 

Dermed er det en lang rekke praktiske grunner til at tørketrommelen ikke går. 

GRUNN 1: Før klær kan tørkes, må de vaskes. Vaskemaskinen skal ikke kjøre om natta, brannvesenet advarer på det sterkeste og familien nekter. 

GRUNN 2: Klærne skal ikke ligge våte i vaskemaskinen gjennom natta, da lukter de og blir ødelagte. 

GRUNN 3: Jeg har nok med å få barn og rullestol i bilen om morgenen, det eksisterer ingen tid til å flytte de ødelagte, illeluktende våte klærne i tørketrommelen før frokost, og etter frokost er jeg ikke hjemme. 

GRUNN 4: Tørketrommelen skal ikke kjøre når vi ikke er hjemme, brannvesenet advarer på det sterkeste og familien nekter. 

 

Dermed blir det nødvendigvis slik at så snart man kommer hjem, må vaskemaskinen startes, slik at man rekker to maskiner og tromling før leggetid. Selv med timer på begge enhetene, er det ingen fleksibilitet på dette, med mindre man bryter med brannvesenets advarsler - som såvidt jeg vet vil gi avkutting på forsikringa ved brann. 

 

 

Det står ikkje på viljen. Problemet er kostnaden det påfører forbrukarane.

 

Naturligvis står det på viljen, hvordan klarer du å få deg til å si noe annet? Vi betaler nettleie og effektledd for milliarder mens det knapt noen gang har blitt ryddet mindre trær langs linjene. Jeg har hatt tre strømbrudd denne uka. Disse pengene går ikke til drift, men til eierne. Heldigvis ender disse eierne opp med å bruke pengene til å drive sykehus, men å drive økning av strømnett og produksjon etter behov gjør de ikke. 

 

 

Her har faktisk nettselskapa eit problem, sidan dei som har batteripakke (elbil inkludert) kan redusere nettleiga kraftig. Ein ganske enkel UPS kan flytte ein del forbruk frå ein klokketime til neste.

 

Og det kan de selv gjøre også, men de overlater det til ytterste ledd, som om levering av strøm er kundens ansvar, og ikke leverandørens. Det er også langt mindre kostnadseffektivt, langt mindre, enn om de opprettet egne energidepot. 

 

 

 

Sjølv om du alltid finn ekstreme tilfelle, som deg sjølv, kan dei aller fleste flytte litt av forbruket sitt. I høyringsbrevet frå NVE står ein typisk graf over straumforbruket i eit område under Ringeriks-Kraft Nett. Dei 10% høgaste forbrukstoppane oppstår i 0,38% av tida. 33 timar i eit år. Dersom alle dei 500 kundane har elektrisk oppvarming av vatnet, og kan slå av varmtvasstanken i dei 33 timane, som sannsynlegvis fell saman med timen før frukost og under middagslaging, ville forbruket i dei timane vore nesten halvert. Toppane vert barbert vekk. Det er desse toppane nettet må dimensjonerast for.

Varmtvasstanken held varmen i mange timar utan straum, sjølv om du tappar han nesten tom, fordi det varme vatnet legg seg over det kalde som kjem inn på botnen. Kva brukar du i staden for straum til oppvarming av vatn, forresten? Fjernvarme?

tommyb, den 09 Mar 2018 - 16:41, sa:

skal man nå tvinges til å selv levere strøm i form av batteripakker hjemme. Men dette er så til de grader strømselskapets ansvar, som de sprinter fra så raskt de klarer få med seg profitten.

 

 

Naturligvis bruker jeg strøm til oppvarming av vann, som alle andre med noen få heldige unntak. Men jeg har ingen styring over når dette skjer, som jeg ikke har automatisering av noe annet heller. Det kommer jeg heller ikke til å få for jeg trenger de pengene til å betale strømregninga. 

 

Det er ikke jeg som er et spesielt tilfelle, det er dere to her inne som ikke forstår at behovet styrer forbruket. Det er faktisk smått utrolig at dere ikke kan få dere til å innrømme en sammenheng mellom behov og forbruk.

Endret av tommyb
  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

 

Heldigvis ender disse eierne opp med å bruke pengene til å drive sykehus, men å drive økning av strømnett og produksjon etter behov gjør de ikke. 

 

 

 

Nettopp dette gjør at jeg ikke blir altfor oppgitt.

 

Men løsningen man har kommet fremt til for å løse effektproblemet svir i et ingeniørhjerte.

 

Men jeg er ikke overrasket, før den store omstruktureringen av kraft- og nettselskaper, for noen år tilbake, besto administrasjonen stort sett av ingeniører - i dag er det blåruss. Det sier seg selv at ting løses på andre måter.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Skjønner ikke hvorfor folk skal dra inn tidsaspektet, effektleddet er ikke basert på tid på døgnet. Hold deg innenfor abonomentet og prisen er helt lik.

Dersom dei her krumspringa skal ha noke meining må det vere å ta ned forbrukstoppane frå 7-9 og 16-18.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Skjønner ikke hvorfor folk skal dra inn tidsaspektet, effektleddet er ikke basert på tid på døgnet. Hold deg innenfor abonomentet og prisen er helt lik.

Dersom dei her krumspringa skal ha noke meining må det vere å ta ned forbrukstoppane frå 7-9 og 16-18.

 

 

Poenget er å få ned effekt"sløsingen" generelt, å med en abandonment løsning er poenget å holde seg innenfor denne og derfor ikke ha noe uforutsett. At de velger å prise effekttoppene over abonnement innenfor en viss periode for å forhindre at folk sløser diverse tider ser jeg absolutt på som plausibelt, men poenget er jo å holde seg innenfor uansett. 

Lenke til kommentar

Naturligvis bruker jeg strøm til oppvarming av vann, som alle andre med noen få heldige unntak. Men jeg har ingen styring over når dette skjer, som jeg ikke har automatisering av noe annet heller. Det kommer jeg heller ikke til å få for jeg trenger de pengene til å betale strømregninga. 

Snakk om å spare seg til fant. Eit koplingsur kostar frå 39,90 på Clas Ohlson. Slå av varmtvasstanken frå du står opp til du reiser på jobb og frå middag til litt utpå kvelden. Gjerne når du køyrer vaskemaskin og tørketrommel. Dersom 1/5 av straumkundane gjer det *eller* utset lading av elbilen til natta *eller* utset køyring av vaskemaskina til natta *eller* tilpassar tilsvarande stort forbruk, går forbrukstoppane ned 10%.

 

Det er ikke jeg som er et spesielt tilfelle, det er dere to her inne som ikke forstår at behovet styrer forbruket. Det er faktisk smått utrolig at dere ikke kan få dere til å innrømme en sammenheng mellom behov og forbruk.

Du konstruerer behov som ikkje er reelle. Varmvasstanken har ikkje "behov" for straum berre fordi termostaten på botnen fell under 70°. I praksis er det termostaten som styrer, ikkje ditt behov for varmt vatn. Tanken er godt isolert. Du kan få varmt vatn heile døgeret, sjølv om du varmar vatnet til andre tider enn du brukar det.
Lenke til kommentar

Hvis det blir en løsning der det er mengden og ikke 7-9 og 17-19 som blir belastet, så vil det ikke smerte like mye for de som er i tidsklemma. Resten av døgnet er det strengt tatt mye strøm jeg kan spare. 

 

Innenfor mitt beskjedne budsjett har jeg for eksempel anskaffet meg Ikea Trådfri m/ bevegelsessensorer som kan spare endel strøm. Hadde jeg hatt budsjett skulle jeg gjort virkelige grep, men å forskuttere kostnader for mange år for å redusere forbruk over tid har jeg ikke rom til. Og andre ting haster mer. 

 

Men som saken strengt tatt viser, så skal man like mye opp i pris uansett hvilken løsning som velges.

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Målt effekt - avregnet etter topplasttimen/kundemaks (pr år/mnd/døgn) og betalt pr kWh/h."

 

Noen som vet hvor lang eller kort tid som skal til, for hva som registreres som topp i utregningen?

 

dvs. hvis man f.eks. ved en feil setter komfyrplata på full effekt (eller en varmeovn etc) men oppdager det etter et par minutter, er det da denne toppen som vil danne grunnlag for utregningen? (selv om den var ytterst kortvarig)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Du konstruerer behov som ikkje er reelle. Varmvasstanken har ikkje "behov" for straum berre fordi termostaten på botnen fell under 70°. I praksis er det termostaten som styrer, ikkje ditt behov for varmt vatn. Tanken er godt isolert. Du kan få varmt vatn heile døgeret, sjølv om du varmar vatnet til andre tider enn du brukar det.

 

 

De som designet termostaten på varmvannstanken vet forhåpentligvis mye bedre hvordan den burde reguleres enn meg og en timer fra Clas Ohlson (som bare tåler <3.7kw maksimal effekt) og jeg har lest at det trengs mer energi å varme opp enn å holde oppvarmet. Det er sikkert feil, men det som virkelig hadde monnet hadde helt sikkert å bytte ut varmvannstanken med en som er tredve år nyere. Men det er en investering jeg altså ikke kan prioritere. Eller kanskje jeg kan - jeg har ikke hatt tid til å sjekke kostnaden. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Målt effekt - avregnet etter topplasttimen/kundemaks (pr år/mnd/døgn) og betalt pr kWh/h."

 

Noen som vet hvor lang eller kort tid som skal til, for hva som registreres som topp i utregningen?

 

dvs. hvis man f.eks. ved en feil setter komfyrplata på full effekt (eller en varmeovn etc) men oppdager det etter et par minutter, er det da denne toppen som vil danne grunnlag for utregningen? (selv om den var ytterst kortvarig)

 

Som skrevet er det den timen med høyest forbruk som teller. Det å sette på komfyr eller varmeovn ved en feil i noen minutter vil ha veldig lite å si.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...