Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Redd for barnevernet?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

I mine omgivelser har jeg sett tre tilfeller. To usaklige rapporteringer fra ustabile personer som heldigvis endte i en rask henleggelse. Et tilfelle hvor barnet er åpenbart manipulert av en tredjeperson som anklaget foreldre for vold som førte til fratakelse av omsorg.
Foreldrene har ikke ressurser til å ta opp kampen.

 

Man vet aldri hvilke personer man har med å gjøre og kan bli utsatt for rapportering til barnevernet uten at det er grunn for det.

 

Jeg oppfatter også at det foregår en del korrupsjon i barnevernet når det kommer til å gi barnet til fosterforeldre. Nær familie kan overta omsorgen, men det går heller til utenforstående fosterforeldre som ofte viser seg å være kjent av/familie med saksbehandler. Det er en del penger i å være fosterforelder.

 

Så ja, jeg er redd barnevernet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har aldri ofra barnevernet en tanke før jeg plutselig hadde de på døra etter at de hadde blitt servert sladder og rykter uten hold i virkeligheten. Dette skjønte de kjapt, men det som skremte meg var hvor mye rart de klarte å legge merke til av småting og bagateller. Vanvittig uprofesjonelle. Håper virkelig jeg slipper det igjen.

 

Anonymous poster hash: 439dc...0bd

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Har aldri ofra barnevernet en tanke før jeg plutselig hadde de på døra etter at de hadde blitt servert sladder og rykter uten hold i virkeligheten. Dette skjønte de kjapt, men det som skremte meg var hvor mye rart de klarte å legge merke til av småting og bagateller. Vanvittig uprofesjonelle. Håper virkelig jeg slipper det igjen.Anonymous poster hash: 439dc...0bd

Hva slags småting og bagateller mener du?

 

Anonymous poster hash: 66b26...abe

Lenke til kommentar

I mine omgivelser har jeg sett tre tilfeller. To usaklige rapporteringer fra ustabile personer som heldigvis endte i en rask henleggelse. Et tilfelle hvor barnet er åpenbart manipulert av en tredjeperson som anklaget foreldre for vold som førte til fratakelse av omsorg.

Foreldrene har ikke ressurser til å ta opp kampen.

 

Man vet aldri hvilke personer man har med å gjøre og kan bli utsatt for rapportering til barnevernet uten at det er grunn for det.

 

Jeg oppfatter også at det foregår en del korrupsjon i barnevernet når det kommer til å gi barnet til fosterforeldre. Nær familie kan overta omsorgen, men det går heller til utenforstående fosterforeldre som ofte viser seg å være kjent av/familie med saksbehandler. Det er en del penger i å være fosterforelder.

 

Så ja, jeg er redd barnevernet.

 

Jeg kjenner til flere lignende tilfeller. Alle tilfellene i små bygder.

Et av tilfellene er en jente som ble fratatt barna da hun selv tok kontakt og sa hun hadde et rusproblem. Barna ble satt i fosterhjem (fullt forståelig). Hu nyktra seg, la seg inn og gjennomførte et behandlingsopplegg over ett år. Hun besøkte og snakket med barna på telefon jevnlig. Etter behandling tok hun utdannelse og begynte å jobbe, pluss alt hun skulle for å få barna tilbake. Nå 5 år etter er hun gift, i fast arbeid, har et barn på 1 år, og får fortsatt ikke barna tilbake. 

Det viser seg at fostermoren er kusine med saksbehandleren.

Endret av Tine
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

I mine omgivelser har jeg sett tre tilfeller. To usaklige rapporteringer fra ustabile personer som heldigvis endte i en rask henleggelse. Et tilfelle hvor barnet er åpenbart manipulert av en tredjeperson som anklaget foreldre for vold som førte til fratakelse av omsorg.

Foreldrene har ikke ressurser til å ta opp kampen.

 

Man vet aldri hvilke personer man har med å gjøre og kan bli utsatt for rapportering til barnevernet uten at det er grunn for det.

 

Jeg oppfatter også at det foregår en del korrupsjon i barnevernet når det kommer til å gi barnet til fosterforeldre. Nær familie kan overta omsorgen, men det går heller til utenforstående fosterforeldre som ofte viser seg å være kjent av/familie med saksbehandler. Det er en del penger i å være fosterforelder.

 

Så ja, jeg er redd barnevernet.

 

Jeg kjenner til flere lignende tilfeller. Alle tilfellene i små bygder.

Et av tilfellene er en jente som ble fratatt barna da hun selv tok kontakt og sa hun hadde et rusproblem. Barna ble satt i fosterhjem (fullt forståelig). Hu nyktra seg, la seg inn og gjennomførte et behandlingsopplegg over ett år. Hun besøkte og snakket med barna på telefon jevnlig. Etter behandling tok hun utdannelse og begynte å jobbe, pluss alt hun skulle for å få barna tilbake. Nå 5 år etter er hun gift, i fast arbeid, har et barn på 1 år, og får fortsatt ikke barna tilbake. 

Det viser seg at fostermoren er kusine med saksbehandleren.

 

Da er saksbehandleren inhabil etter forvaltningsloven §6 andre ledd, og hun har krav på ny saksbehandler og vurdering av saken. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

I mine omgivelser har jeg sett tre tilfeller. To usaklige rapporteringer fra ustabile personer som heldigvis endte i en rask henleggelse. Et tilfelle hvor barnet er åpenbart manipulert av en tredjeperson som anklaget foreldre for vold som førte til fratakelse av omsorg.

Foreldrene har ikke ressurser til å ta opp kampen.

 

Man vet aldri hvilke personer man har med å gjøre og kan bli utsatt for rapportering til barnevernet uten at det er grunn for det.

 

Jeg oppfatter også at det foregår en del korrupsjon i barnevernet når det kommer til å gi barnet til fosterforeldre. Nær familie kan overta omsorgen, men det går heller til utenforstående fosterforeldre som ofte viser seg å være kjent av/familie med saksbehandler. Det er en del penger i å være fosterforelder.

 

Så ja, jeg er redd barnevernet.

 

Jeg kjenner til flere lignende tilfeller. Alle tilfellene i små bygder.

Et av tilfellene er en jente som ble fratatt barna da hun selv tok kontakt og sa hun hadde et rusproblem. Barna ble satt i fosterhjem (fullt forståelig). Hu nyktra seg, la seg inn og gjennomførte et behandlingsopplegg over ett år. Hun besøkte og snakket med barna på telefon jevnlig. Etter behandling tok hun utdannelse og begynte å jobbe, pluss alt hun skulle for å få barna tilbake. Nå 5 år etter er hun gift, i fast arbeid, har et barn på 1 år, og får fortsatt ikke barna tilbake. 

Det viser seg at fostermoren er kusine med saksbehandleren.

 

Da er saksbehandleren inhabil etter forvaltningsloven §6 andre ledd, og hun har krav på ny saksbehandler og vurdering av saken. 

 

 

Det argumenterte advokaten hennes med og, men kom ingen vei med det. Advokaten tok det videre til de litt høyere opp på stigen (husker ikke hva det heter), men fikk beskjed om at barna har bodd i fosterhjemmet så lenge at det ikke er hensiktsmessig for barna å bli flyttet på. Noe jeg for så vidt kan være enig i (barnas behov kommer først), men da kunne de begynt prosessen med tilbakeføring for flere år siden og unngått den problemstillingen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at de ikke gir barna til nær familie er ofte fordi de er redd for at familien skal la foreldrene få ha omgang med barnet, så det er for å skjerme barnet de setter dem bort i fosterhjem.

At en saksbehandler gir omsorgen over barna til noen de VET vil gjøre det beste de kan (noen de kjenner) er ett ikke-problem. Det er ikke lukrativt å være fosterforeldre. Det er krevende både fysisk og psykisk, og hva så om de tjener noen ekstra lapper i mnd når de må ha med BARNEVARNSBARN å gjøre? Hvor er skaden? Barnevernsbarn er som oftest ikke de enkleste ungene å handskes med for å si det sånn, når barnevernet har tatt dem fra hjemmet så har barna ofte allerede store oppføringsproblemer og andre problemer.

Barn som har bodd i samme hjem i 5 år og blomstret opp er det aldri hensiktmessig å omplassere igjen. Tenk på barna, det er deres beste det gjelder her.

Ellers til TS: nope. Jeg var ett barnevernsbarn, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk så utrolig god hjelp fra dem når jeg var i en så dårlig bosituasjon. De er langt fra feilfrie, og i mine rebelske tenår la jeg dem for hat i hytt og pine, men barnevernet og de som jobber for dem vil som oftest det aller beste for barna.

Lenke til kommentar

Grunnen til at de ikke gir barna til nær familie er ofte fordi de er redd for at familien skal la foreldrene få ha omgang med barnet, så det er for å skjerme barnet de setter dem bort i fosterhjem.

 

At en saksbehandler gir omsorgen over barna til noen de VET vil gjøre det beste de kan (noen de kjenner) er ett ikke-problem. Det er ikke lukrativt å være fosterforeldre. Det er krevende både fysisk og psykisk, og hva så om de tjener noen ekstra lapper i mnd når de må ha med BARNEVARNSBARN å gjøre? Hvor er skaden? Barnevernsbarn er som oftest ikke de enkleste ungene å handskes med for å si det sånn, når barnevernet har tatt dem fra hjemmet så har barna ofte allerede store oppføringsproblemer og andre problemer.

 

Barn som har bodd i samme hjem i 5 år og blomstret opp er det aldri hensiktmessig å omplassere igjen. Tenk på barna, det er deres beste det gjelder her.

 

Ellers til TS: nope. Jeg var ett barnevernsbarn, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk så utrolig god hjelp fra dem når jeg var i en så dårlig bosituasjon. De er langt fra feilfrie, og i mine rebelske tenår la jeg dem for hat i hytt og pine, men barnevernet og de som jobber for dem vil som oftest det aller beste for barna.

 

Barnevernet trenger vi og er en stor nødvendighet.

 

Det du nevner er jeg helt sikker på er riktig i svært mange av tilfellene. Men av og til har ikke nødvendigvis barnevernet rett om de faktiske omstendighetene. Og er det tvil kan annen slekt være et godt alternativ så man ikke blir avskåret fra øvrig familie. Å vokse opp hos en tante eller bestemor vil jeg tro er bedre og sunnere for barnets beste hvis alternativet er der.

 

Hvis man må beskyttes fra voldelige foreldre kan annen familile være bra. I din situasjon var det helt sikkert best å være hos en fremmed fosterfamilie som var motivert for å håndtere rebelsk oppførsel.

 

Det er dekning for å si at barnevernet har en del svin på skogen ut i fra mediesaker selv om det sikkert utgjør en lav andel av alle sakene. Men det går utover troverdigheten.

 

Spør du meg så har barnevernet for mye makt til å ikke være underlagt et aktivt tilsyn som følger med såpass inngripende saker hos mennesker. Banker har finanstilsynet og teleoperatører har post og teletilsynet.

Lenke til kommentar

 

Hvis man må beskyttes fra voldelige foreldre kan annen familile være bra. I din situasjon var det helt sikkert best å være hos en fremmed fosterfamilie som var motivert for å håndtere rebelsk oppførsel.

 

Det er dekning for å si at barnevernet har en del svin på skogen ut i fra mediesaker selv om det sikkert utgjør en lav andel av alle sakene. Men det går utover troverdigheten.

 

Er enig i resten du skrev men for å avklare så var jeg en relativt snill pike som var høflig og reflektert, havnet i en veldig god familie som jeg nå 10 år senere fremdeles ser på som familie og har kontakt med. Jeg var deres første fosterbarn, en av de som havnet hos dem etter jeg hadde flyttet videre tok bilen deres for en joy ride og kjørte den rett i en bygning. Det er ikke lett arbeid og fosterforeldre fortjener mye mer ros enn det de får.

 

Media burde du ikke helt stole på. Det er de galeste som skriker høyest og barnevernet har ingen måte å komme med sin side av saken da all info er konfidensielt, så barnevernet ender opp med å se ut som den store stygge ulven, ALLTID. Jeg prøver ikke å påstå at barnevernet er feilfritt for det er de ikke, men det er heller ikke foreldre, og en mor/far som har masse å skjule skriker gjerne ganske høyt om hvor mange feil andre begår, for å dekke sine egne. Ingen har vel lyst til å innse at de gjør noe galt, minst av alt med sine barn, men hvis du ikke har lyst/evner å ta til deg hva BV sier og prøver å forbedre deg så er det attraktivt å sette skylden på noen andre enn deg selv.

 

Møtte faktisk på en narkoman som fosterfamilien min også hjalp (de er utrolige mennesker), hun fortalte om hvordan BV hadde tatt henne og hennes søsken fra familien og hele bygda gikk i fakkeltog og protesterte stort, for de så bare en mor og far som ville ha ungene sine tilbake. Så BV endte opp med å sende henne tilbake til mannen som hjalp henne med å sette hennes første sprøyte. Skulle ønske ting var så enkelt, men det er de aldri, spesielt ikke i BVsaker. Hun klarte forresten å bli clean, sist jeg hørte om henne så hadde hun lagt på seg til en normal vekt og funnet kjærligheten.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg har snakket med flere som har vært barn i barnevern systemet, både i fosterhjem og institusjoner. Samtlige mener barnevernet var det verste som har skjedd i livet deres og det splittet familien og gitt dem psykiske skader. Når har ikke jeg barn, men om jeg hadde hatt det hadde jeg vært svært skeptisk til barnevernet ja.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kjenner eit par personer som var borti barnevernet og de sier det er noe av det verste som har hendt.
Det gjelder de jeg kjenner som var plassert i fosterhjem som unge. Og de som ble fratatt barna sine.

 

 

Ofte er det helt usaklig grunner som blir lagt til grunn for å fråta barna. Men når foreldrene først mister omsorg, så er det tilnærma umulig å få ungene tilbake. Fylkesmannen stiller seg i 99% tilfeller på barnevernets side. Selv om de kommer med noen pålegg (f.eks. kor ofte mor og ungene skal ha kontakt) til barnevernet, så bryter BV de. Og det tar fleire månader å få det gjennom retten.

Alt det innebærer ein enormt kostnad for familier. Eg veit ei som ble nødt til å selge sin leilighet for å betale advokat. Men det var eneste utvei. Men då prøvde BV å bruke "du har ikke egen leilighet" som grunn for å gi ungene tilbake. For det, tydeligvis, var "ikke stabile nok forhold for barna å vokse opp i".

 

 

 

Det at BV gir unga til noen de kjenner er katastrofe og kriminalitet! For det første, så blir det helt feil grunnlag. Då er det fort gjort at familien blir valgt ut i fra "kompis" prinsippet, istedenfor å velge den som er best egnet for barna. Det er uungåelig! 

 

Fosterfamiliene får alt for mye, i forhold til kva de bruker på unga. De får i snitt mellom 5000kr og 8000kr. Aldri i verden om de bruker 8000kr på unga, spesielt om unga skal bo der kun i noen månader.
Unger, som blir utsatt for så pass stort stress, blir ofta lukke og sjenerte. De sitter på rommet sitt, spør ikke familien om nytt mobil/kle, de har ingen/få venner og har ingen hobby på nye plassen. 


Hele systemer er gjennområtna og burde avvikles. Bygge opp nytt system fra grunnen av. Ingen av nåvarende BV personer burde få lov til å komme i nærheten av nytt system. Eneste måten å få det til å fungere på.
BV er noe av det verste som finst i Noreg. Skam for landet!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...