Den enorme matteassistansetråden

[Jaffe]

Kjapt spørsmål: Om jeg har en ligning for et plan i tillegg til et punkt, kan jeg da sette inn x-, y- og z-verdiene i planligningen for å undersøke om punktet ligger i plan?

 

For eksempel planet 2x-y+3z+6=0 og punktet (1,2,1) som blir til 2(1)-1(2)+3(1)+6=0 ? Eller må jeg gjøre det på formen (ABxAD)*AD=0 for å undersøke?

 

Ja, du kan bare sette inn. Planligningen bestemmer jo nettopp hvilke punkter planet skal bestå av ved at de punktene som ligger i planet oppfyller ligningen.

[haarod]

Det er iallfall litt feil. Den mellomste veg 1.2 kg meir enn den minste, so du får 3x + (x + 1.2) + x = 8.7.

 

Red.: Med mindre du mangler eit «ganger» i innlegget ditt.

Ser at jeg leste litt fort igjennom der så det er dette som stemmer.

[Tesio]

Noen som har peiling på matriser? Trenger bare litt hjelp med denne:

 

La A={1,2,3,4} og R relasjonen på A gitt ved R={(1,2),(1,3),(2,3),(2,4),(3,4),(4,1)}

 

b) Sett på alle tallpar (a,b) slik at det går en vei med lengde 2 fra a til b.

Hvordan skal jeg gjøre dette? Lengden er vel antall piler som går ut fra et punkt, men skjønte ikke helt hvordan jeg skal løse denne. Setter jeg opp noe tilfeldig da?

 

Hvis noen lurer på hva a) er, så er det bare å tegne grafen Gr og matrisen Mr.

[llisle39]

Noen som har framgangsmåte på følgende diffligning:

 

xy'+2y=(sin(x))/x

[eveant]

Er det slik at fortegnslinjer KUN brukes ved andregradslikninger og at fortegnslinjer ikke bruker til noe annet enn det?

[Zeph]

Det eg har brukt forteiknslinjer til så langt er på ulikhetar og ved derivasjon. Det er sjølvsagt ikkje bundet fast til andregradslikningar.

[maikenflowers]

Er det slik at fortegnslinjer KUN brukes ved andregradslikninger og at fortegnslinjer ikke bruker til noe annet enn det?

 

Du kan jo bruke fortegnslinjer for alle polynomer òg, ikke bare polynomer av andre grad.

[Janhaa]

Noen som har framgangsmåte på følgende diffligning:

xy'+2y=(sin(x))/x

 

er integrerende faktor

 

 

 

Endret 6. desember 2011 av Janhaa

[eveant]

Er det slik at fortegnslinjer KUN brukes ved andregradslikninger og at fortegnslinjer ikke bruker til noe annet enn det?

 

Du kan jo bruke fortegnslinjer for alle polynomer òg, ikke bare polynomer av andre grad.

ok, men ved andregradslikninger så MÅ man bruke det?

[Zeph]

ok, men ved andregradslikninger så MÅ man bruke det?

Nei.

 

x²+x-3 er ei andregradslikning. Kva måte du skal koma fram til svaret på spørs kva svar du er på jakt etter og kva formel dette er.

Likningar av andre eller høgare grad går mykje igjen i matten, men det er ikkje sånn at du må bruka forteiknslinjer kvar gong du kjem borti ei. Du må i enkelte tilfeller bruka dei for å finna svaret (med mindre det finnes eit alternativ ved rekning), men du må ikkje alltid bruka forteiknslinjer når likningar av andre eller høgare grad er involvert.

[Loff1]

Har man noen nytte av å bruke fortegnsskjema med andregradsligninger?

[cuadro]

Vel, man får vel strengt talt mest bruk for det i annengradsulikheter.

[ole_marius]

Og ved funksjons drøfting.. =)

[torke]

Løs opp parentesene og trekk sammen: 2x (x-3) - (x-3)(x-3).

[Zeph]

Løs opp parentesene og trekk sammen: 2x (x-3) - (x-3)(x-3).

2x(x-3) Multipliser 2x med begge ledd inni parantesen.

(x-3)(x-3) Multipliser begge ledd i den første parantesen med begge ledd i den andre. Har kan du bruka kvadratsetningen om du kan den (x-3)².

Behald parantesen rundt det du får ut av det andre leddet. Når du tar vekk den må du endra forteikn inni.

 

Eks: a-(b+c) = a-b-c

[torke]

2x(x-3) Multipliser 2x med begge ledd inni parantesen.

(x-3)(x-3) Multipliser begge ledd i den første parantesen med begge ledd i den andre. Har kan du bruka kvadratsetningen om du kan den (x-3)².

Behald parantesen rundt det du får ut av det andre leddet. Når du tar vekk den må du endra forteikn inni.

 

 

Takk! Klarte det nå!

[medlem-156941]

f(x)=tan2x, x∈[-π,π]

 

Har funnet nullpunktene:

x=π

x=0

x=+-π/2

 

Og bruddpunktene:

x=+-3π/4

x=+-π/4

 

Det jeg sliter med er å tegne tangensfunksjonen (finne punkt), noen som kan vise meg hvordan jeg gjør det? Takk

[cuadro]

Tangens-funksjonene er ganske "elegante". Du kan nemlig skrive tan(x) om til sin(x)/cos(x). Siden både sin(x) og cos(x) er periodiske, må dette bety at tan(x) også er periodisk. Vi vet også at at sin(x) og cos(x) stiger og synker like raskt, men ikke samtidig. Hva dette betyr er at tan(x) vil være speilet både langs y-aksen og langs x-aksen ved nullpunktet. Her x=0. Videre er funksjonen periodisk langs bruddpunktene:

 

når x nærmer seg -pi/4 fra den positive siden, så nærmer f(x) seg -uendelig. Den treffer f(x)=0 for x=0, for så å nærme seg +uendelig når x nærmer seg +pi/4 fra den negative siden. Dette skal bli en gjevn kurve.

 

Se gjerne på grafen wolframalpha.com gir: her

[torke]

(a+b)^2 - (a+2b)^2= ???????

[medlem-156941]

Tangens-funksjonene er ganske "elegante". Du kan nemlig skrive tan(x) om til sin(x)/cos(x). Siden både sin(x) og cos(x) er periodiske, må dette bety at tan(x) også er periodisk. Vi vet også at at sin(x) og cos(x) stiger og synker like raskt, men ikke samtidig. Hva dette betyr er at tan(x) vil være speilet både langs y-aksen og langs x-aksen ved nullpunktet. Her x=0. Videre er funksjonen periodisk langs bruddpunktene:

 

når x nærmer seg -pi/4 fra den positive siden, så nærmer f(x) seg -uendelig. Den treffer f(x)=0 for x=0, for så å nærme seg +uendelig når x nærmer seg +pi/4 fra den negative siden. Dette skal bli en gjevn kurve.

 

Se gjerne på grafen wolframalpha.com gir: her

 

Takk for raskt svar!

Jeg skjønner fortsatt ikke helt, må man ikke regne ut noken punkt som man kan tegne grafen etter? Det er dette jeg ikke får til