Jump to content

haarod

Medlemmer
  • Content Count

    4618
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

112 :)
  1. Hva står egentlig på vitnemålet for siv.inger fra NTNU? Er det kun gjennomsnittskarakter eller står det også navn og karakter på masteroppgaven? I tillegg til personlig informasjon selvfølgelig.
  2. Fikk svar fra instituttkontoret nå, oppgaven er (forhåpentligvis) sendt til sensor, grunnen til at står ikke sendt på Daim er at kontoret ikke har fått beskjed om hvem som skal være ekstern sensor. Jeg tilhører IØT. Satser på at det samme gjelder min oppgave. Det står jo i DAIM at den har blitt lastet ned en del ganger så jeg regner med at sensor har fått den så da er det bare å håpe at sensuren kommer snart. Det betyr jo egentlig ikke så mye, men jeg skulle gjerne fått tak i vitnemålet så fort som mulig pga. noen andre frister.
  3. Hvor lang tid tar det vanligvis å få sensur på masteroppgaven? Fristen var 11. september for min oppgave, men det står fortsatt i DAIM at den ikke har blitt sendt til sensor. Håper selvfølgelig at det kun er treghet i systemet. Og når mottok dere som allerede er ferdig diplomet?
  4. Tror ikke det er noe vits å legge så mye vekt på humøret til motparten. Fra egne intervjuerfaringer vil jeg si det er negativ korrelasjon mellom hvor bra jeg tror det går og hvordan det faktisk går
  5. Sannsynligvis er det kun personlig intervju hvis det er første runde, dvs. spørsmal a la de Vardark nevner og tre sterke/svake sider og andre klisjeer. Det er også ganske vanlig med forskjellige guesstimation-spørsmål som f.eks. hvor mange trær er det i Norge, hvor stort er markedet for XX i Norden, hvor mye bensin brukes av biler hver dag i verden og liknende. Men du slipper nok ikke unna case selv om du går siv.ing.
  6. Hvis det ikke fører frem til en kompetanse de i vesentlig grad kan nyttiggjøre seg av i verdiskapende arbeid etter endt studium vil jeg i hvertfall si at det må være lov å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det offentlige skal betale for det. Det er jeg enig i, og da blir igjen det større spørsmålet med hvilken rolle samfunnet bør stille. Skal samfunnet tilby kun sikkerhet, forsvar og rettferdighet eller skal samfunnet gi enkeltmennesker mulighet til å realisere seg selv samt sikkerhetsnett? Personlig mener jeg vi bør strebe etter det siste, og kommer ikke til å ha noe problem med at skattepenger går til bl.a. det. EDIT: Tenkte jeg skulle moderere meg selv litt. Jeg synes også at den idéen om at alle skal ha høyere utdanning som mange politikere idag har, har lite for seg, og har intet ønske om å finansiere tusenvis av plasser på ymse bachelor- og årsstudier i f.eks. sosiologi, psykologi osv. og skulle gjerne sett at man heller økte kravene ved å ha færre plasser som da ville fått et bedre studiemiljø og blitt fylt av folk med forhåpentligvis genuin interesse og med et ønske om å ta høyere utdanning, ikke mennesker som ikke hadde noen bedre alternativer. Eller matematiske retninger som var "helt ubrukelige" til de viste seg å ikke være det. Veldig godt poeng! Dessverre virker det som mange har glemt dette slik at grunnforskning sees på som mindre nyttig enn anvendt forskning.
  7. Veldig uenig med det her. Jeg misliker sterkt den trenden med at alle utdannelser plutselig skal være så nyttige og praktiske. Veldig mange studier er jo i utgangspunktet veldig lite anvendelige som f.eks. historie, litteratur og lignende humanistiske fag, men er det verdiløst hvis noen bruker 3-5 år på å studere noe de synes er gøy? Må alt ha et mål? For slike studier så vil relevante verv i f.eks. Under Dusken, UKA o.l. kunne være en måte å få opparbeidet seg litt annen erfaring. Og man lærer jo også en del andre nyttige ferdigheter gjennom å være selvstendig student i stedet for å fortsette på noe som likner VGS med lite valgmuligheter, haugevis med obligatoriske innleveringer og slikt.
  8. Veldig enig! Jeg er nå inne i mitt siste år og har da vært på NTNU i seks år av forskjellige årsaker som at jeg byttet linje, dro på utveksling og tok permisjon et år uten "gyldig" grunn, og håper også at dette blir mulig for framtidige studenter. Men jeg har lagt merke til den trenden du nevner og vet at de som kun er et år eller to etter meg har enda mindre valgfrihet ifht. fagvalg, og at man nå først og fremst velger retninger og dermed må ta det som følger med på kjøpet. Hvorfor er det ikke relevant for en siv.ing-student og ta litt mer språk eller f.eks. samfunnsøkonomi? Hvorfor kan man ikke når man etterhvert kommer litt opp i årene og i større grad vet hva man vil få velge deretter? Jeg har hatt mange diskusjoner med rådgivere og veiledere på mitt institutt og stort sett fått gjennomslag, men det virker som om det hele er veldig tilfeldig og at alt avhenger av hvem du prater med og til hvilken tid på døgnet/dag i uka.. Jeg ville ikke akkurat ha tatt den veiledningen man får på NTNU veldig seriøst.. Nei, men det er dessverre de som til syvende og sist bestemmer og fagene dine blir godkjent..
  9. Jeg går der ikke selv, men har venner som går der eller har gått der. Inntrykket jeg sitter med er at miljøet rundt linjen er veldig bra, og at man får utfoldet seg gjennom forskjellige prosjekter. I motsetning til andre linjer må du som arkitekt i større grad være en gründer for å få interessant arbeid ved endt studium eller ha bygd opp en portefølje gjennom studiet. En klok mann sa en gang at det ikke finnes noe kjedeligere enn å være en gjennomsnittlig arkitekt
  10. Veldig enig! Jeg er nå inne i mitt siste år og har da vært på NTNU i seks år av forskjellige årsaker som at jeg byttet linje, dro på utveksling og tok permisjon et år uten "gyldig" grunn, og håper også at dette blir mulig for framtidige studenter. Men jeg har lagt merke til den trenden du nevner og vet at de som kun er et år eller to etter meg har enda mindre valgfrihet ifht. fagvalg, og at man nå først og fremst velger retninger og dermed må ta det som følger med på kjøpet. Hvorfor er det ikke relevant for en siv.ing-student og ta litt mer språk eller f.eks. samfunnsøkonomi? Hvorfor kan man ikke når man etterhvert kommer litt opp i årene og i større grad vet hva man vil få velge deretter? Jeg har hatt mange diskusjoner med rådgivere og veiledere på mitt institutt og stort sett fått gjennomslag, men det virker som om det hele er veldig tilfeldig og at alt avhenger av hvem du prater med og til hvilken tid på døgnet/dag i uka..
  11. Deloitte, EY, PwC, KPMG, BCG og veldig mange konsulentselskaper tar inn interns året rundt.
  12. Matten er veldig elementær. Kan du plusse, subtrahere, dele og gange er du good.
  13. Ja, eller prøve å få tak i en friplass. Selv dro jeg til Singapore med friplass noe som innebar at jeg hadde status som "exchange student" istedet for "visiting student" noe som faktisk betød litt hvis noen emner var fulle. I tillegg slipper man å betale skolepenger. Jeg tror det er utrolig kult å dra til USA, og det var også min plan B. Dog virker det som om at hvis man drar til San Diego/Barbara/etc. så ender man fort opp med å henge med andre NTNU-studenter noe som etter min mening gjør at litt av vitsen med å reise på utveksling forsvinner. EDIT: I tillegg til NTNU sine friplasser har man jo også diverse Erasmus-avtaler o.l. (hvor du faktisk får et ekstra stipend i tillegg) med universiteter rundt omkring i Europa.
  14. Jeg var i samme båt som deg når jeg startet, og endte til slutt opp med å bytte linje. Det var først og fremst pga. fag, og at jeg ikke følte helt at det jeg begynte på var min greie. I ettertid har jeg vel innsett at jeg sannsynligvis kunne trivdes vel så godt hvis jeg hadde blitt der jeg var og at det har mindre å si enn du tror. Men det er et par av førsteårsemnene som er veldig spesielle, og som kun interesserer noen få (f.eks. maskinfagene).
  15. Ja, jeg er klar over alt det der, men hvis du leser hva jeg spør om så er det irrelevant.. Og jeg tror også du overvurderer hvor mye tid arbeidsgivere bruker på å vurdere søknader.
×
×
  • Create New...