Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Vil jo anbefale 60% hjemmebrent. Fikser alltid jobben. Stygg uvane her er jeg ofte blir verre når jeg drikker. Har litt tanker når jeg ikke drikker men når jeg drikker blir alt forsterket så burde egentlig ikke røre alkohol. Sett du har skrevet en del her så håper ting snur for deg :)

Jeg har vel skrevet her siden tråden blei oppretta. Skreiv en del i forgjengeren også. Bruker tråden til å tømme meg når jeg trenger det. Om det snur? Tvilsomt. Eller garantert. Alt etter som jeg velger å se på det. Fikk diagnosen bipolar 2 i 2012. Er vel i det siste jeg egentlig har forstått at dette er noe jeg faktisk må leve med resten av livet.

 

 

Gå til sengs og tenk at i morgen ser det lysere ut. Lettere sagt enn gjort, men det funker som regel.

Hahahahaha. Haha. Hahahahhaha. Nei.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har vel skrevet her siden tråden blei oppretta. Skreiv en del i forgjengeren også. Bruker tråden til å tømme meg når jeg trenger det. Om det snur? Tvilsomt. Eller garantert. Alt etter som jeg velger å se på det. Fikk diagnosen bipolar 2 i 2012. Er vel i det siste jeg egentlig har forstått at dette er noe jeg faktisk må leve med resten av livet.

 

 

Hahahahaha. Haha. Hahahahhaha. Nei.

Det finnes noen bipolare som ved å endre kosthold og trene regelmessig faktisk blir mer "stabile", de bruker fortsatt noe medisiner, men det hjelper mye i forhold til det som er i toppen. Meditering og pusteteknikker er også en vesentlig del.

 

Jeg er ikke bipolar personlig, men jeg har noen knallfall når ting er tøft, for meg er det å slappe av på pc eller spille noe det som hjelper meg, eller se en film sammen med kona om kvelden. Noen ganger hjelper det også med trivelige turer ute.

Lenke til kommentar

Hmm, dumt og høre siden du virker du virker som en grei person. jeg har verken bipolar eller noe annet men føler at tankene Da negative tanker alltid forfølger meg. De har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Kan gå dager mellom hver gang men når de kommer vil jeg egentlig bare kutte kontakt med alle og sitte i stolen i leiligheten. Vet St det ikke er det rette men det føles riktig der og da. Vært flere år hos psykolog så arbeider kontinuerlig med og endre tankemønstre.

Endret av Johannes Entenmann
Lenke til kommentar

Det finnes noen bipolare som ved å endre kosthold og trene regelmessig faktisk blir mer "stabile", de bruker fortsatt noe medisiner, men det hjelper mye i forhold til det som er i toppen. Meditering og pusteteknikker er også en vesentlig del.

 

Jeg er ikke bipolar personlig, men jeg har noen knallfall når ting er tøft, for meg er det å slappe av på pc eller spille noe det som hjelper meg, eller se en film sammen med kona om kvelden. Noen ganger hjelper det også med trivelige turer ute.

Joda, kosthold, trening og medisinering har mye å si. Pusteteknikker er noe jeg har blitt flink på. Hvis jeg merker at jeg er i ferd med å få et angstanfall kan det hjelpe. Men noen ganger kommer det så brått på at jeg ikke rekker det. Da er det benzo som gjelder.

Medisinkarusellen begynner jeg å bli litt lei nå. Har vært på tre forskjellige typer bare siden jul. Det er ikke bare, bare å finne noe som funker, men ikke har bivirkninger som overskygger de positive effektene tydeligvis.

 

(PS: Det er ingen som ER bipolar. Man har bipolar lidelse. Man er ikke sykdommen sin.)

 

Edit: Spelling. I cannot into words.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

Høres sånn ut, lucky you :thumbup:

Fuck you too. :p

 

 

Sitter her en kveld til. Ikke nok igjen til å bli direkte full dessverre, men nummer litt hvertfall. Tror jeg burde bli alkis. Eventuelt narkis. Livet må være så mye enklere når alt bare handler om neste glass eller skudd i stedet for å måtte deale med alle disse følelsene.

Lenke til kommentar

Fuck you too. :p

 

 

Sitter her en kveld til. Ikke nok igjen til å bli direkte full dessverre, men nummer litt hvertfall. Tror jeg burde bli alkis. Eventuelt narkis. Livet må være så mye enklere når alt bare handler om neste glass eller skudd i stedet for å måtte deale med alle disse følelsene.

Nok en søvnløs natt?

Blir aldri bedre av verken alkohol eller rus, selv om det kanskje føles slik der og da..

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det jeg sliter med, altids har slitt med:

Jeg slite med min mor i nyere tider. Jeg og ho har kranglet resten av mitt liv, og ønsker å få en oppklaring i på hvorfor det har blitt som det har blitt, og hvorfor hun kjefter på meg nesten hele tiden. Min siste hendelse med mamma, er at hun kom på besøk og begynte med bagatelle ting. Den delen gikk greit, reagerte ikke på det. Så begynte det å bygge seg opp til en krangel, og der etter tokk hun frem noe jeg har lagt bak meg. Da ble jeg sint og jagde henne ut og så det var ikke nødvendig.

 

Etter det, ble jeg mer ensom og savner oppmerksomhet blant venner og familie. I tilegg går humøret mitt fort opp og ned.

 

Dette har jeg slitt med resten av mitt liv. Hadde til og med hendelse på jobb, skole og tidligere hjem. Om å ikke bli sett og hørt. Det brøt meg virkelig sammen den gang da. Hvis jeg skal ta det med, da blir jeg aldri ferdig i å forklare.  :closedeyes:  Nå jobber jeg verken ikke eller går ikke på skole. Det hjalp faktisk på humøret mitt og klarte å komme meg opp fra dypet. Jeg har det litte gran bedre nå en før når jeg var nede i dypet. Nå har jeg soset hjemme i ca 4-5 år. Og tenker å prøve å komme meg i jobb igjen. Og sliter mest med mamma og slags trauma nå.

Endret av TheDarkSeeds - SCM
Lenke til kommentar

Det jeg sliter med, altids har slitt med:

Jeg slite med min mor i nyere tider. Jeg og ho har kranglet resten av mitt liv, og ønsker å få en oppklaring i på hvorfor det har blitt som det har blitt, og hvorfor hun kjefter på meg nesten hele tiden. Min siste hendelse med mamma, er at hun kom på besøk og begynte med bagatelle ting. Den delen gikk greit, reagerte ikke på det. Så begynte det å bygge seg opp til en krangel, og der etter tokk hun frem noe jeg har lagt bak meg. Da ble jeg sint og jagde henne ut og så det var ikke nødvendig.

 

Etter det, ble jeg mer ensom og savner oppmerksomhet blant venner og familie. I tilegg går humøret mitt fort opp og ned.

 

Dette har jeg slitt med resten av mitt liv. Hadde til og med hendelse på jobb, skole og tidligere hjem. Om å ikke bli sett og hørt. Det brøt meg virkelig sammen den gang da. Hvis jeg skal ta det med, da blir jeg aldri ferdig i å forklare.  :closedeyes:  Nå jobber jeg verken ikke eller går ikke på skole. Det hjalp faktisk på humøret mitt og klarte å komme meg opp fra dypet. Jeg har det litte gran bedre nå en før når jeg var nede i dypet. Nå har jeg soset hjemme i ca 4-5 år. Og tenker å prøve å komme meg i jobb igjen. Og sliter mest med mamma og slags trauma nå.

Kjære deg, du må ta fatt i problemene dine. Det er ikke noe liv å gå hjemme de siste 4-5 årene? Kontakt fastlegen og spør ham/hun om råd. Det virker som at du sitter fast i en tredemølle av noe slag, og at du trenger en skikkelig dytt for å komme ut av det negative sporet. Og når det gleder moren din, bør du ikke ha noe med henne å gjøre, hvis ikke hun har noe positivt å tilføre livet ditt.

Lenke til kommentar

Kjære deg, du må ta fatt i problemene dine. Det er ikke noe liv å gå hjemme de siste 4-5 årene? Kontakt fastlegen og spør ham/hun om råd. Det virker som at du sitter fast i en tredemølle av noe slag, og at du trenger en skikkelig dytt for å komme ut av det negative sporet. Og når det gleder moren din, bør du ikke ha noe med henne å gjøre, hvis ikke hun har noe positivt å tilføre livet ditt.

Joda, har noen å snakke med.  :wee:  Sliter ikke så voldsomt nå lenger, ikke så mye mer nå enn før. Jah, jeg har hatt den tanken om angående mamma, om å kutte henne ut. Hun har fådt sinn siste sjanse, for at hun skal få den da må hun faktisk vise at hun bryr seg. Hvis ikke da er faren for at jeg bryter henne ut. Det får være hennes problem.

 

Men det siser ikke at jeg har blidt helt kvitt det jeg sliter med. :dontgetit:

Lenke til kommentar

Gi meg styrke. Nå er jeg virkelig ute å kjøre. Har vært nedfor den siste tiden. Det er vanskelig å omgås andre, så jeg unngår det. Og lysten til å være med andre er uansett borte. Jeg svarer ikke på meldinger, orker ikke delta. Jeg holder meg hjemme. Har mindre og mindre lyst til å gjøre noe som helst. Jeg kommer meg på jobb, men kjenner klumpen i magen på forhånd. Om det svikter, svikter alt. Hverdagen og rutinen er det eneste holdepunktet jeg har. 

 

Slet med rusmisbruk i fjor sommer høst og vinter etter en lengre periode med problematisk bruk. Den perioden var det amfetamin som var problemet. Jeg sluttet med det ved nyttår og har holdt meg unna siden. Men alkohol, piller og hasj har jeg konsumert jevnt og ujevnt i perioder. Pillene har jeg sluttet med, nå er det alkoholen og hasjen det jeg trenger pause. Ikke at det hjelper.

 

Det ser ut til at jeg har blitt fanget i rusen. Om jeg slutter med noe, plukker jeg bare opp noe annet. Aller verst er alkoholen, den har følgt meg siden før jeg kunne kjøpe drikke selv. Den holder seg i bakgrunnen, er alltid der, sørger for at jeg svekkes nok til å ta dårlige avgjørelser, men er samtidig for god til at jeg klarer å legge den fra meg. 

 

Så jeg har to problemer; rusmisbruk og depresjon. Disse påvirker hverandre, men det er likevel to ulike problemer. Jeg har hatt en lengre periode der alt gikk greit. Men så begynner motivasjonen å svikte, jeg blir ensom, kjeder meg, begynner å angre på valg jeg tar. Holder meg mer inne. Og når jeg er mye med meg selv og ikke får impulsene jeg trenger, begynner jeg å drikke eller røyke eller snorte. Det ene problemet følger det andre, men det er to problemer. Tror jeg. De operere uavhengig av hverandre, men er begge noe jeg må ta tak i, rette, fjerne fra meg selv og mitt liv. I det minste bringe under kontroll.

 

Nå er jeg 26. Jeg tror jeg trenger hjelp til å komme meg ut av det. Endre måten jeg tenker på, endre måten jeg reagerer på, endre måten jeg håndterer det på. Men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vanene jeg har lagt til meg er destruktive. Jeg vil kvitte meg med dem før det er for sent.

 

Hvor vender man seg for hjelp? Jeg har vurdert å gå til legen, men er livredd for at de skal ta førerkortet fra meg. Jeg er aldri ruset i trafikken, men vet at de har makten til å gjøre det. Samtidig er tanken på å få hjelp, gå gjennom behandling eller avslag, så voldsomt stor. Jeg orket knapt å skrive dette innlegget. Jeg har holdt meg gjemt gjennom helge Bare tanken på å skulle søke hjelp virker uoverkommelig. Behandles for depresjon? Behandles for rusmisbruk? Behandles for treg tankegang? Jeg vet ikke. Jeg vet ingenting. 



Anonymous poster hash: 2468d...9b3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...