Atib Azzad

Rar innsigelse, hvorvidt ordet er i normal bruk, eller ikke, har vel ikke så mye relevans. Det kan være et nyttig ord, i tilfeller hvor man trenger å skille mellom personer som er transpersoner, og de som ikke ér, du må jo gjerne bruke u-trans, eller hva som helst, men cis er en utbredt og kjapp måte å referere til de hvis kjønnsidentitet stemmer overrens med deres biologiske kjønn.

La meg innlede med å understreke at dette ikke er ment som et forsvar av vold i skolen, det er bare noen tanker jeg har gjort meg om at endringene i skolen kanskje ikke er store nok. At dagens skolesystem fremdeles bygger videre på en skole fra en tid da elevene ble straffet med vold, eller korrigert med løfter om vold for å oppføre seg på måter som ikke var ønsket i skolen. Jeg hørte en anekdote om at det var gutta som reiste på sjøen som først saboterte for lærervold, ved å oppsøke lærerne som underviste søsknene deres, og true dem med straff fra seg og sine sjømanns-brødre om de la hånd på søsknene deres. Jeg aner ikke om det er noe hold i den anekdoten, men man fant etterhvert at vold i skolen og i hjemmet ikke var den vidundermedisinen for barneoppdragelse man hadde fått for seg, og avviklet dermed løsningen med vold eller trussel om vold som korrigerende virkemiddel, men skolen har likevel fortsatt i mer eller mindre samme mal, med samme forventning om at alle elevene skal kunne tilpasse seg et klasseromsregime, jeg mistenker at det å insistere på at det å sitte bak en pult og motta undervisning i økter av tre kvarter rett og slett ikke funker for alle, men man kunne tvinge dem til å i det minste sitte stille når man truet med vold. Jeg tror det var essensielt for gårsdagens skole å beskytte systemet sitt med vold, og jeg mistenker at dette systemet ikke fungerer uten voldsaspektet, at man må tenke mye nyere rundt skolen enn å bare fjerne volden, men bevare 50'-talls strukturen, elevene som ikke klarer klasseromsundervisning må gis alternativer slik at dem som klarer det får anledning til å ha noe utbytte av det.

Det er sykt å fremme likeverd rundt seksuell orientering? Barnehagen burde snakke stygt om barnas foreldre hvis de er av samme kjønn, eller nedsnakke barn hvis de kommer fra en muslimsk familie? Lære gutten at han ikke får lov å ha rosa matboks? Ser du ikke hvordan du er så blendet av hat mot dette at du tolker det i helt absurde retninger?

Det er kanskje ikke så mye et politisk syn, heller en ny innsikt. Men jeg pleide være en av dem som gjentok den frasen, om at dersom man klarte å utvide utrykkene for kjønn tilstrekkelig, så ville det ikke være noe behov for å ta kjønnskorrigerende operasjoner. Og selv om jeg fremdeles synes takhøyyden for utrykksrom er viktig, innså jeg i samtale med andre, at ikke alle ting er noe jeg selv kan tenke meg til fra mitt eget utgangspunkt, jeg kjenner ikke til hvordan det er å ha kjønnsdysfori, og selv om jeg kan prøve å se det for meg, er det ikke gitt at min fantasi stemmer overrens med virkeligheten, og dermed blir mine forslag til løsning også uten kontakt med noe ekte, og ikke noe man burde insistere på som om man vet hva man snakker om.

Saken ble dekket, men du sa tydelig at den ikke fikk dekningen du mener den fortjente, det kreves ingen forhåndskunnskaper for å svare på det, da det bare er et oppfølgingsspørsmål om din mening. Det er allerede tatt opp, hvordan drap i Norge er langt mer sjeldent (enn i USA), og dermed vanligvis dekkes i større omfang. Ingen argumenterer for at denne saken ikke skal dekkes, men jeg stiller spørsmål ved hvorfor du mener den er for dårlig dekket, sammenligner den med dekningen rundt BLM, og Benjamin Hermansen, og trekker inn offerets og gjerningspersonens etnisitet som om det var utslagsgivende i denne saken, noe jeg ikke kan se det er grunnlag for å hevde. Jeg mener ikke gjøre det ubehagelig for deg, eller sabotere med å hente inn andre saker du ikke har satt deg inn í (jeg har heller ikke satt meg inn i saken, det var bare første treff på mord på t-banen som dukket opp). Men er det kanskje litt den samme dynamikken som spiller inn, den som i utgangspunktet ga deg tro på at Trump ville være en god leder? En sak hvor du har fått deg fortalt at dekningen av denne saken innebærer en slags dobbeltmoral fra dine antatte meningsmotstandere, et forsøk på å stilne saken fordi den er for etnisk betent, og disse som propaganderer saken er de som snakker truth to power, eller hvordan de fremstiller det? For utover at det er filmet, så er det vel egentlig ingenting ved denne saken som gjør den veldig unik i konteksten av USAs drapsstatestikk? Uten at jeg dermed mener det ikke er trist, eller opprørende, eller er rart man reagerer når man ser opptaket. Eller kanskje jeg tar feil, og det faktisk er en veldig viktig sak, og folket er forsøkt ført bak lyset, gjennom hvordan denne saken ikke fikk ekstraordinær dekning. Samtidig som det ikke er uten eksempler hvordan visse saker fremheves fordi den inneholder visse komponenter, samtidig som lignende saker dekkes ordinært, jamfør med drapet på Charlie Kirk, og drapene på Hortman- & Hoffman-parene

Men drapet er jo desverre nokså gjennomsnittlig? Før det ble politisert ble det dekket slik drapssaker vanligvis dekkes. Jeg tror brukeren du refererer til stiller samme spørsmål som meg, hvorfor skulle denne sakes vektes tyngere enn fks. saken jeg lenket til? Hva mener du det er som gjør en drapssak hvor gjerningspersonen fremstår psykotisk, som gjør den av internasjonal interesse? At gjerningspersonen var svart virker ikke å ha noen særlig relevans for drapssaken, eller hvordan mener du det er vektig?

Jeg forsøker ikke dytte på deg å ha sagt noe slikt, jeg bare lurer på hvilke parametere du legger til grunn når du mener saken får for lite oppmerksomhet, her er en sak som ikke er helt ulik. Er meningen din at alle saker om drap på kollektivtransporten får for lite oppmerksomhet, de som er filmet, de der offere er migrant? Du har jo allerede fått vist til omfanget av drap i USA; uten at det satt ting i en kontekst du virket fornøyd med. Jeg beklager at mitt svar til ditt inlegg reduserer lysten din til å engasjere deg, men det er altså en oppmuntring til å redegjøre for hvorfor du mener saken er for lite belyst. Men jeg er ikke så glad i at folk bruker masse tid på å fiske folk til retoriske poenger, så jeg kan bare min spekulasjon for dagen, jeg tror du er opprørt over en sak som har fått masse oppmerksomhet, og kommentarer av typen, dette vil ikke woksa at du skal snakke om, som om det var en stor hemmelighet, og ikke ett blant mange beklagelige drapene som skjer i USA. Men du må gjerne vise jeg tar feil. Det er uansett en tragisk hendelse, og det er aldri feil å frustreres over hvor mange som myrdes daglig i USA, eller gå inn i enkeltsituasjoner og empatisere med dem, du har selvsagt all rett til å reagere på drapet, men jeg forstår ikke helt grunnlaget for hvorfor det fortjener å kringastes i større grad enn tilsvarende saker, fks. den jeg lenket til.

Mer en dette? Hvorfor?

Jeg mistenker at det finnes mange mennesker som heller kunne tenke seg å være hjemme med barna sine. Jeg tror derimot ikke det er synonymt med å ønske å bli presset inn til oppgaver basert på ens kjønn. Mistanken din om at mange heller kunne tenke seg å være hjemme, kan godt stemme, men jeg tror ikke det er det samme som å ønske å underlegge seg en konservativ ideologi, hvor ens roller bestemmes utifra trange idéer om biologi.

Jeg er redd de som støtter ideologien ønsker å blande termene, slik at ideologien snikes inn bakveien mens man lager støy om at alle som er negative til at kvinner bare tar sine egne valg, er intolerante. Jeg har jobbet mye i barnehage, og kan forstå hvordan noen utvikler en frykt eller mistro til institusjonen, tidvis har jeg jobbet steder med så høyt sykefravær og gjennomtrekk, at det ikke er vanskelig å skjønne at noen er redd for å overlate det mest dyrbare de noen gang har hatt, til et slikt sted. Egentlig kan jeg forstå det selv når ikke barnehagen er vanskjøtt, det kan være vanskelig å avslutte den tiden hvor det bare er en selv og barnet. Og selv om jeg tror barn får tilgang til muligheter og perspektiver, vekst, og læring som er vanskelig å finne andre steder, så ville jeg vært den siste til å komme å legge føringer på hvordan folk føler det er best å oppdra sitt barn.

Såvidt jeg forstår markerer beskrivelsen tradwife at man gjør det på grunn av konservativ ideologi. Hvis man gjør det av andre grunner tror jeg man kan kalle det hva som helst annet.

Godt formulert, jeg bryr meg ikke hvordan folk velger å være i forhold, men jeg er skeptisk til at folk skal lage kulter rundt gårsdagens smale ideologiske kjønnsroller, en må gjerne ta seg av huset, men gjør det fordi du og partneren din vil, ikke fordi en nazi på internett fortalte deg at sånn det skal være.

Man klarer seg heldigvis fremdeles uten smarttelefon, 2g forsvinner kanskje, men det er fremdeles fint mulig å holde smarttelefonløsningene på avstand.

Helt enig. Jeg bare peker på at man fint kan kombinere barnehage med mer tid til barnet hjemme, uten at det ene trenger gå på bekostning av det andre.

Å fengsle noen uten å oppgi hvorfor, eller gi dem en rettssak slår bena under all troverdighet i et rettssystem, jeg behøver ikke måle troverdighet relativt til de insatte. B'tselem presenterer en nokså god gjennomgang av overgrepene.

Jeg er enig i at barnehagen er en god arena for barn å lære mange forskjellige evner, og utfordres på ting man ikke har tilgang til å øve seg på hjemme, men jeg tror heller ikke det er til skade om barnet har anledning til mer fleksitid, og romslighet når det kommer til hvor mye man skal være i barnehage, og mulighet til å være hjemme noen ganger istedet.

Fordi Israelske myndigheter har svært lav troverdighet når det kommer til fengselssystemet. https://www.btselem.org/administrative_detention https://www.theguardian.com/world/2025/sep/04/israeli-military-database-indicates-only-a-quarter-of-gaza-detainees-are-fighters https://www.amnesty.org/en/latest/news/2023/11/israel-opt-horrifying-cases-of-torture-and-degrading-treatment-of-palestinian-detainees-amid-spike-in-arbitrary-arrests/

Det er tipp-topp det, du gjør sikkert en god jobb, det var ikke ment som noe kritikk av deg eller ditt, men du er ikke mer enn en tradwife, du er noe helt annet, som ikke har et navn, for det er ikke en ideologisk betinget idé.

Det er ikke for alle, men som alenepappa er du heller ikke tradwife, altså åpenbart ikke, du er jo ikke wife engang, men poenget med teksten min var å understreke at det ikke er synonymt med tradwife å være hjemme med barn, eller hjemmeværende. Det er ikke vanskelig å finne ting som trengs å gjøres, mat kan forberedes lenger, stadig noe som må fikses, et barn blir en vel aldri ferdig med, men igjen, jeg tror ikke det er for alle, men jeg trives godt med å fikse redet, føler ikke jeg går tom for ting, eller begynner kjede meg.

Jeg tror det er nyttig å skille litt mellom begrepene, for alle kan vel se verdien i at en partner er hjemme, gjør det som trengs når det kommer til matlaging, vasking, hus og barn og alt det der, som kan bli ganske utmattende å finne tid til innimellom all jobben man vanligvis gjør for andre i en nyliberal modell. Det er jo bare halvparten av en tradwife, den halvparten som er enkel å svelge. Den andre halvparten er ideologisk bygget rundt et konservativt syn, hvor kvinnen automatisk er denne hjemmeværende partneren på grunnlag av sitt kjønn, og alt bygger på kjønnsrollesystemer og maktstrukturer fra 50-tallet, henholdsvis patriarkat og kristendom. Hvis noen skulle bære seg over at tradwife stemples som reaksjonært, typ sånn: De kaller meg bakstreversk bare for å ville ha noen hjemme som kan avlaste husarbeidet! Så kan man svare at det er ikke det som er bakstreversk, det er at denne som er hjemme, må være kvinne, og at dette plasseres ideologisk i gårsdagens kjønnsroller og maktstrukturer. Jeg kunne godt tenkt meg å være hjemmeværende, men ikke for å oppfylle konservativ nostalgi, det kan jeg jo uansett ikke, som mann, men selve tanken om at noen tar seg av hjemmet synes jeg ikke nødvendigvis er dårlig, gitt at man finner en løsning med penger og sånn, så ikke den ene plutselig står på bar bakke med tanke på økonomi og pensjon hvis forholdet havarerer.

Ja, i så mange ord kan man vel si det, det er vel noe av kjernen i at arbeiderne eier produksjonsmidlene, fremfor at private gjør det. Mondragon i Spania, er kanskje et av de mest vellykkede eksemplene på et slikt system i praksis.

Men såfremt Rukhsana Ismail ikke var involvert i disse overgrepene, så har ikke disse to tingene mer å gjøre med hverandre enn at de deler etnisitet og religion. For det er vel ikke noe mer rimelig enn å peke på overgrepsstatestikken hver gang en mann velges til et eller annet verv, eller overgrephistorikken i kirken om noen som velges er kristne.

Jeg bare peker på at dette antagelig er en del av samme kampanje, inlegget ditt forteller oss ingenting om konteksten for denne talen, bare at den ikke holdes på engelsk, og antyder at dette er den nye normalen, hvis man skal bo i Rotherham må man lære seg arabisk eller flytte, som du skriver, som avslører hensikten med et slik klipp ute av kontekst.

[...]Last month, Labour councillor Rukhsana Ismail became the mayor of Rotherham, a town in South Yorkshire in the north of England, and she will serve as mayor for the remainder of 2025 and into 2026. Since then, a multiple posts have been shared across social media platforms containing false information about her. These range from claims that Ismail is a refugee from Pakistan who was granted UK citizenship, and that she gave her first speech as mayor in Urdu, not English. Other claims state that she cannot speak English. All of these are false. [...]Her appointment as mayor, however, has subjected her to racist vitriol on X from numerous far-right accounts and trolls, who have used the social media platform to accuse her of being "fanatical about Islam", "unable" to speak English and that a "new legislation was needed to ensure that only "English people" were allowed to occupy such posts. Most search results for her name on social media platforms are flooded with racist, Islamophobic remarks and far-right conspiracy theories.

Jeg kan forstå at bensinstasjonen virker litt skremmende, jeg synes det igrunn selv, området ute ved pumpene minner mye om industrielle plasser, med masse motorlyder, bensinlukt, og potensielt farlige situasjoner, for ikke å snakke om hvordan de som føler seg hjemme der kan dukke opp og irettesette, eller latterliggjøre deg. Ingenting av dette er veldig rasjonelt, men jeg kan forstå at noen opplever plassen som truende, jeg føler det samme på dekk i bilferger, byggeplasser, motorrom, fabrikker osv. Ekstra morsomt er det at jeg har jobbet på bensinstasjoner og fabrikker, men opplever dem likevel litt truende, men antar jeg ville slitt enda mer med dem uten erfaring. Veldig karslig at en tråd om unge bilister utvikler seg til memes om kjærringer og bil.