Atib Azzad

Ja, jeg antar du har rett at saken som titulert ISRAEL’S OCCUPATION: 50 YEARS OF DISPOSSESSION, ikke eksplisitt går inn på hvorvidt Amnesty vurderer Gaza som okkupert etter 2005. Men de baserer seg som de fleste andre, på at effektiv kontroll er oppfyllt med illegale blokkader av sjø, himmel, og land. [...]1.2. LAW OF OCCUPATION Israel is the occupying power in the Gaza Strip. In 2005, as part of what it termed “disengagement” from Gaza, Israel removed its settlements and settlers. Yet despite the redeployment of its troops in 2005, the Israeli army has retained effective control over the Gaza Strip. Israel maintains sole control of Gaza’s airspace and territorial waters and does not allow any movement of people or goods in or out of Gaza via air or sea. Israel also continues to exercise a degree of control over Gaza’s border with Egypt and Israeli officials have repeatedly made it clear that this border can only be reopened within the framework of a joint agreement with the Palestinian Authority and Egypt. Israel also continues to control electricity, water and telecommunications in Gaza. It has regularly conducted raids in Gaza, often arresting “wanted” men; and carrying out so-called “targeted killings”, in air strikes which have claimed a high toll on civilians. As the occupying power in Gaza, Israel has specific obligations under international humanitarian law. Wikipedia mener vel strengt tatt lite, de skal helst bare henvise til kilder for ulike oppfatninger av en sak, noe de også gjør i forbindelse med fortsatt okkupasjon etter 2005. Allerede i innledningsteksten ment til å bare oppsummere situasjonen raskt formulerer de det slik: [...]In 2005, Israel unilaterally disengaged from the Gaza Strip, but the UN and a number of human rights organizations continue to consider Israel as the occupying power there due to its blockade of the territory; Israel rejects this characterization. [...]After Israel unilaterally withdrew from the Gaza Strip in 2005, there was a period of turmoil followed by Hamas governance beginning in 2007. The United Nations, international human rights organizations, International Court of Justice, European Union, International Criminal Court, some of the international community and some legal academics and experts regard the Gaza Strip to still be under military occupation by Israel, as Israel still maintains direct control over Gaza's air and maritime space, six of Gaza's seven land crossings, a no-go buffer zone within the territory, and the Palestinian population registry. Disse innledende oppsummeringene er vel det nærmeste wikipedia kommer å ha en mening, jeg kan altså ikke helt se hvordan du kan beskrive dere som enige. Såvidt jeg kan se unlater Britannica å nevne problemstillingen, og bare beskriver hvordan Israel trakk ut soldater og bosettere. Jeg ville anta UNRWA lener seg på FNs forståelse: [...]The term “occupation” describes a regime of control over territory and population by a foreign sovereign’s military. When a foreign sovereign occupies land, international law obligates that sovereign to uphold basic standards to protect both the population under its control and the land on which that population lives. The Hague Regulations of 1907 set forth the basic legal standard: “Territory is occupied when it has actually been placed under the authority of the hostile army. The occupation only extends to the territory where such authority has been established and can be exercised.” This definition represents customary international law and has been reaffirmed and expounded upon at the Nuremberg Tribunal, in the Fourth Geneva Convention (1949) and in its First Additional Protocol (1979), in state practice, in United Nations’ resolutions, and in the judgment of the International Court of Justice. In June 1967, the Israeli military took control over the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip (together, the “Palestinian Territories”). Ever since, Israel has maintained actual and effective control over the Palestinian Territories and the indigenous Palestinian population thereon. Consequently, Israel belligerently occupies the Palestinian Territories as a matter of law. Men det er jo hva Dov Weigas snakker om.. [...]The significance of the disengagement plan is the freezing of the peace process . . . . Effectively, this whole package called the Palestinian state, with all that it entails, has been removed indefinitely from our agenda . . . . All with a presidential blessing and the ratification of both houses of Congress. [...]Israel’s eagerness to declare an end to the Gaza Strip’s occupation illustrates the strategy behind the Plan. First, Israel seeks to proclaim an end to the Gaza Strip’s occupation—ostensibly in order to absolve Israel of all legal responsibilities as an “occupying power”—while simultaneously retaining effective military control over the Gaza Strip and its inhabitants. Second, it hopes to garner international support for retaining and even expanding illegal colonies in the Occupied West Bank in exchange for a withdrawal from Gaza. This strategy’s success was most apparent in the April 14, 2004 Bush-Sharon press conference during which President Bush praised Sharon’s withdrawal plan and announced that “existing Israeli population centers” in Occupied Palestinian Territory would become part of Israel in any permanent status agreement. Third, as Israeli Bureau Chief Dov Weisglass confessed, Israel hopes to indefinitely freeze the peace process. Det er lett å si det er et dårlig valg, og det er beviselig et dårlig valg, men desperasjon fordrer ikke nødvendigvis eller vanligvis gode valg, når tidligere forsøk på sammarbeid ender i sabotasje av fredsavtaler, høres kanskje ekstreme virkemidler litt forlokkende ut, det er veldig forutsigbart at dersom du undertrykker folk så er sannsynligheten for voldelig respons svært stor. Når situasjonen på gazastriben forblir den samme, og litt verre, er ikke risikoen for at de som lever med det plutselig får det for seg at en ytterligere servil løsning er den som vil gi resultater, jeg sier ikke dette for å forsvare noen av overgrepene i denne situasjonen, men synes det er usannsynlig at regjeringen i Israel ikke også ser dette, og jeg synes ikke Dov Weigas skryt over å ha sabotert fredssamtaler med denne løsningen bidrar til noen mer sympatisk lesning av denne taktikken: [...]The disengagement is actually formaldehyde, it supplies the amount of formaldehyde that is necessary so there will not be a political process with the Palestinians [...]That is exactly what happened, you know, the term `peace process’ is a bundle of concepts and commitments. The peace process is the establishment of a Palestinian state with all the security risks that entails. The peace process is the evacuation of settlements, it’s the return of refugees, it’s the partition of Jerusalem. And all that has now been frozen…. what I effectively agreed to with the Americans was that part of the settlements would not be dealt with at all, and the rest will not be dealt with until the Palestinians turn into Finns. That is the significance of what we did.

Ok, takk, antar jeg.. Samtidig som det er et av de mest proklamerte perspektivene i denne saken, jeg forstår ikke helt hvordan du kan anta det er ukjent, noe som behøver å formidles, jeg er kjent med det, som svært mange andre var min introduksjon til denne konflikten gjennom Israels fortelling om den. Nei, du har spurt på flere måter nå, og må enten velge å tro meg, eller leve i en eller annen innbilning, det du foreslår er spekulasjon, det velger jeg å avstå fra, alt jeg gjør er å vise til de faktiske forholdene som forteller oss at Israel feilet i å ta flere advarsler både interne og eksterne på alvor, jeg mener ikke det er noe unormalt eller nødvendigvis mistenkelig med det. Poenget mitt er som sagt, at det at det eksisterer konspirasjoner om noe bør ikke brukes som påskudd for berøringsangst når det kommer til informasjonen som konspirasjonen er basert på. Ikke bare FNs jurister. Humanitær folkerett, den internasjonale domstolen, Amnesty international, Røde kors, Human rights watch, Independent International Commission of Inquiry on the Occupied Palestinian Territory, EU, AU.. [...]The majority view still considers that Israel is the occupying power in the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip. Despite the withdrawal of Israeli ground forces from Gaza in 2005, it continues to be recognized as the occupying power due to the level of control it exercises over this territory. [...]the facts since the 2005 disengagement, among them the continuous patrolling of the territorial sea adjacent to Gaza by the Israeli Navy and constant surveillance flights of IDF aircraft, in particular remotely piloted aircraft, demonstrate the continued exclusive control by Israel of Gaza’s airspace and maritime areas which — with the exception of limited fishing activities — Palestinians are not allowed to use. Since 2000, the IDF has also continuously enforced a no-go zone of varying width inside Gaza along the Green Line fence. Even in periods during which no active hostilities are occurring, the IDF regularly conducts operations in that zone, such as land levelling. Israel regulates the local monetary market, which is based on the Israeli currency and has controls on the custom duties. Under the Gaza Reconstruction Mechanism, Israel continues to exert a high degree of control over the construction industry in Gaza. Drawings of large scale public and private sector projects, as well as the planned quantities of construction material required, must be approved by the Government of Israel. Israel also controls the Palestinian population registry, which is common to both the West Bank and Gaza, and Palestinian ID-cards can only be issued or modified with Israeli approval. Israel also regulates all crossings allowing access to and from Gaza. While it is true that the Rafah crossing is governed by Egypt, Israel still exercises a large degree of control, as only Palestinians holding passports are allowed to cross, and passports can only be issued to people featuring on the Israeli generated population registry. [...]On the ground, however, restrictions imposed on urban planning, residency permits, and access to the West Bank have imposed constant pressure on the Palestinian community, which is unable to lead a normal life even after decades of occupation. Finally, the social and economic situation of the population living in the Gaza Strip represents one of the most depressing sights in the region. Israel has not had a permanent presence in Gaza since its official disengagement in 2005, it has in fact maintained effective control over the Strip and its borders since 1967. In addition, it has employed various coercive measures that continue to impede the Strip’s development. These closure measures have severely limited economic and social contacts with the West Bank, and undermined efforts to stabilise the social situation. They have also impeded efforts to build proper democratic institutions across areas under Palestinian administrative authority. In the ICRC’s (The International Committee of the Red Cross) view, Israel continues to be bound by obligations under occupation law that are commensurate with the degree to which it exercises control. While significant exchanges of views and technical cooperation are taking place regarding the humanitarian consequences of the continued closure of the Gaza Strip, the ICRC has been unable to engage in any meaningful dialogue with the Israeli government on the impact for Palestinians of Israel’s annexation of East Jerusalem, the routing of the West Bank Barrier, and the presence and further expansion of Israeli settlements. The ICRC has therefore opted to engage with civil society, academia, and the Israeli public directly in explaining its position regarding the discrepancies between IHL (International humanitarian law) and the Israeli government’s policies in the Occupied Palestinian Territory. Each of these policies has distinct and complex consequences from a humanitarian viewpoint. The main common feature is undoubtedly the steady loss of Palestinian land, coupled with severe restrictions in terms of movement and access to services. Both the demographic balance and the physical map of the Occupied Palestinian Territory have been transformed over the years, to the clear detriment of Palestinian communities. Jeg er helt enig i at det skjedde store endringer etter 05, men okkupasjonen opphørte ikke, kanskje er det mindre tåkeleggende å akseptere at det er fortsatt okkupasjon, men likevel beskrive endringene av den, i alle dokumentene jeg leser som beskriver fortsatt okkupasjon, beskriver de også endringen i tilstedeværelsen, kanskje er det mer tåkeleggende å hevde Palestina nå er u-okkupert, når man bare har endret form for okkupasjon. Her er et jødisk perspektiv på tilbaketrekningen fra Dov Weigas, øverste rådgiver til daværende statsminister Ariel Sharon, han hevder grepet var gjort for å sabotere fredssamtaler: [...]The significance of the disengagement plan is the freezing of the peace process, and when you freeze that process, you prevent the establishment of a Palestinian state, and you prevent a discussion on the refugees, the borders and Jerusalem. Effectively, this whole package called the Palestinian state, with all that it entails, has been removed indefinitely from our agenda. And all this with authority and permission. All with a presidential blessing and the ratification of both houses of Congress The disengagement is actually formaldehyde, it supplies the amount of formaldehyde that is necessary so there will not be a political process with the Palestinians Og han har rett, denne overfladiske gesten kunne brukes for å stilne all annen kritikk, for om man skulle kritisere ytterligere tyveri av land og kolonialiseringsprosjekt på vestbredden, kunne man vise til dette uendelig store offeret Israel hadde gjort for fred i Gaza. Dov Weigas fortsetter: [...]That is exactly what happened, you know, the term `peace process’ is a bundle of concepts and commitments. The peace process is the establishment of a Palestinian state with all the security risks that entails. The peace process is the evacuation of settlements, it’s the return of refugees, it’s the partition of Jerusalem. And all that has now been frozen…. what I effectively agreed to with the Americans was that part of the settlements would not be dealt with at all, and the rest will not be dealt with until the Palestinians turn into Finns. That is the significance of what we did. Det var ingen slutt på okkupasjonen, bare en endring av hvordan okkupasjonen fungerte, som samtidig på overflaten fremstår som en olivenkvist. Også er det forutsigbart nok at fortsatt okkupasjon, og ytterligere tyveri av land, ikke gjør noe for å dempe misnøyen, dermed blir det en effektiv fortelling hvordan Olivenkvisten ble møtt med fortsatt misnøye, og fred er umulig.

Men hvada, dette? Dette er fra en sommer-uke i tingretten hvor man har sett vekk fra trafikkforbrytelser (lurer på hvorfor), du må gjerne mene det forteller oss noe generelt, men grafen er altså ikke en generell oversikt, så det er vel ryddig å informere om det når man limer denn inn, selv nazibloggen du henter den fra opplyser om grafens opprinnelse. [...]Document.no har gjennomgått samtlige publiserte kjennelser fra Oslo tingrett i perioden 21.–28. juli. Klassifisering av bakgrunn er gjort basert på navn og kontekst fra rettsdokumentene. Det er ikke tatt med trafikkforseelser.

Ja, det er jo åpenbart en viss risiko med å stemme taktisk, denne strategien tar utgangspunkt i at resultatet blir en sammarbeidsregjering, at MDG vil være utslagsgivende dersom de kommer over sperregrensen, og i sum resultere i en høyere oppslutning enn et evt borgerlig flertall for FRP, KRF, Høyre og Venstre. Forøvrig har rikingene gått sammen for å finansiere KRF i et lignende taktikkeri.

Det gjentas ofte om dagen, at det å få MDG over sperregrensen, vil sabotere for et borgerlig flertall med FRP.

Jeg tror man kan finne omstendigheter som førte Philip inn på denne veien, jeg tror veien hans kunne sett annerledes ut dersom han fant tilhørighet i en annen gruppe en variasjoner av alt-right miljøer på nett. At mennesker er menneskelige kommer ikke som noen motsetning til at menneskelige mennesker blir nazister, desverre. Det var da Hannah Arendt observerte rettssaken til Adolf Eichman, hun kom opp med frasen the banality of evil, for å beskrive hvordan dette vesenet som hadde laget så mye grusomhet i verden, også var helt usedvanlig, og ordinær, bare en patetisk liten mann blant så mange flere. Mennesker er allerede samme rase, så den verden finnes nå, fremfor deg. Det kan godt være Philip ikke var en troende rasist i den graden du etterlyser, men det er da likevel helt irrelevant for offerne hans, det er ikke en viktig vurdering, da han likevel var motivert av rasistisk ideologi.. I tilegg til å mene Holocaust var en løgn, Donald Trump er en slags redningsmann, rasebasert borgerkrig, og vilje til å forsvare det han beskriver som den hvite rase med vold, han hevder det var manifestet til den hvite supremasisten og massemorderen ansvarlig for Christchurch-terroren (som igjen var inspirert av Dylan Roof, Anders Breivik og great replacement-konspirasjonsteorien) som inspirerte ham, han er en høyreekstrem rasist, og 4chan er ikke uskyldig i radikaliseringsprosessen hans. Du er likevel ikke alene om å se for deg at disse tankene ikke stikker så dypt at han ikke kan reddes: [...]Ifølge Bjørgo vil Manshaus trolig få tilbud om en samtalepartner i regi av et mentorprogram som ble innført for fem år siden og har gitt lovende resultater. – Siden han er så glad i å snakke om ideologi, vil jeg tro at han vil ta imot dette. Der ligger det et håp om å komme på bedre tanker. Det er en mulighet for at han kan legge fra seg den høyreekstreme ideologien og innse at han har gjort noe forferdelig galt, sier han. Det er vel også en av de eldste nazi-tricksene i boken å verve unge, sinte, ensomme, forvirrede gutter, Philip passer vel beskrivelsen til en typisk ny-nazist nokså godt, ny-nazismen lever jo av slike unge, sinte, ensomme, forvirrede gutter.

Sorry litt forsinket svar, jeg glemte litt av det. Mitt inntrykk er at psykiatrien snakker lite om å kurere pasienten fra psykiske plager, og mer om å gi nyttige verktøy for å leve med diagnosen, eller plagen. Bedre kontroll over eget liv, tror jeg er en bedre måte å beskrive målsetningen psykiatrien gjerne har for en pasient. Hvis vi fks. bruker depresjon som eksempel (og ikke stol blindt på det jeg skriver, jeg er ikke kvalifisert helsepersonell), så vet man ikke egentlig ikke hvorfor noen blir deprimerte, men man vet at tilstanden innebærer en ubalanse av signalstoffene som deles mellom nerveendingene i hjernen, man vet at hovedsymptomene innebærer generell nedstemthet, og mindre interesse for ting du vanligvis har funnet interessant. Dersom man lider av depresjon, er det viktig i behandling at pasienten oppmuntres til å holde kroppen aktiv, pleie relasjoner til sine nærmeste, og spise sunt, man kan selvsagt få mer spisset behandling lagt tettere opp til ens egenhet, men disse er de generelle rådene. Hvorfor det? Fordi depresjon har en tendens til å komme med selvsaboterende inklinasjoner, som å finne lykken i fet og kjapp mat, forsvinne inn i serier, spill, og annen stillesittende eskapisme, og isolere seg fra venner og familie som følge av skam og følelser av utilstrekkelighet i møte med psykdommen, handlinger som temmelig garantert vil forverre tilstanden, da man i tilegg til depresjonen er ensom og usunn, og antagelig sliter med lav mestringsfølelse, selvkontroll, og dermed lav selvtilitt. Hadde man møtt helsehjelp er tanken at det ville gjort en bedre rustet til å ungå disse følgefeilene, fordi man er kjent med dem, altså bedre potensiale for kontroll over eget liv, og således bedre rustet til å møte psykdommen og leve med den, fremfor å la den dra deg under. Jeg skriver alt dette litt fordi inntrykket mitt fremdeles er at du snakker om psykiatri slik du innbiller deg at den ér, en versjon som tilsynelatende bommer litt på hvordan den faktisk ér. Depresjon kan være genetisk, men det kan også utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon. Disse eksemplene som er utløst av omstendigheter, er kanskje hva du ville beskrevet som folk uten spesiell psykiske plager? At hvis noen utvikler depresjon som følge av skilsmisse, så er det noe med omstendighetene du mener bør vektes, og at personen egentlig ikke er psyk (fordi det ikke er genetisk betinget) men kommer som en følge av omstendigheter? Jeg mener psykiatrien selv er veldig godt kjent med at mange plager kan komme som følge av omstendigheter, men du ser ut til å ønske deg at man skal gjøre noe med omstendighetene på systemnivå/politisk, hva da? Hvordan da? Her er det igjen vanskelig å helt følge hva du vil frem til, det synes som du bærer på en idé om at følelser og snakk, og snakk om følelser, er noen slags myke idéer som havner i konflikt med økonomi, teknologi, og realfag, ekte målbare ting som løser ting, fremfor å bare lete frem problemer, slik jeg har inntrykk av at du delvis tenker om psykologi. Jeg tror ikke noe på et slikt skille, jeg mener følelseslivet er like reellt og virkelig som en bilfabrikk, og det er ingen motsetning med å forsøke å hjelpe en person til å hjelpe seg selv, å det å reparere en bil, det er selvsagt forskjellige fagdisipliner med ulike verktøy, men jeg ser ikke poenget i å sette dem opp mot hverandre, som om det å fokusere på det ene distraherer fra det andre. Men som jeg har sagt mange ganger nå, er det åpenbart et problem dersom man gjemmer seg bak psykologi for å slippe å ta tak i andre ting som er viktige i et samfunn, dersom man bare ber alle gå inn i seg selv og holde seg og sine problemer ansvarlig for noe som egentlig er en feil på systemnivå, ville det selvsagt vært kritikkverdig, men det er ikke et scenario som synes veldig realistisk idag.

Men hvor skal de homofobe barna være?! Er det ingen som tenker på de homofobe barna?!

Denne? ...Godt likt også.. Eller hva med denne, med samme sentiment.

Det er ikke sant, det er heller ikke sant hvis du postulerer at bare hvite folk kan være norske.

Du mener hvite menn. Og hvite menn er i reklamer hele tiden, argumentet ditt er riktigere om du klager på at ikke-hvite i det hele tatt slipper til, at ikke norsk reklame praktiserer whites only casting.

Jeg deler ikke forståelsen om at et folks historie gir dem rett til å fravike folkeretten i fremtiden. Samtidig som jeg vil berømme deg for å ta jødiske menneskers marginalisering og dehumanisering på alvor, både historisk og i samtid. At folketallet har noe å si, og at årsaken for folketallet er vesentlig, er selvsagt et viktig poeng for et folk som er forsøkt utryddet, samtidig som andre folkegrupper risikerer samme skjebne dersom man dyrker hat mot deres grupper med samme intensitet, men det blir lett en rar debatt; hvem som er mest hatet, eller utsatt. Palestinerne i området har samme folkerettslig rett til å vende tilbake som alle andre mennesker skal ha. Artikkel 13, del to av menneskerettighetserklæringen slår fast: Everyone has the right to leave any country, including his own, and to return to his country. Artikkel 3, del 12, punkt 4 av Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast: No one shall be arbitrarily deprived of the right to enter his own country. Den fjerde Geneve-konvensjonen, artikkel 49 slår fast: Individual or mass forcible transfers, as well as deportations of protected persons from occupied territory to the territory of the Occupying Power or to that of any other country, occupied or not, are prohibited, regardless of their motive. Jeg mener det er viktig å forsøke å bøte på historiske uretter, jeg mener det var riktig at jødene ble gitt reperations etter shoa, samtidig som det åpenbart gikk på bekostning av Palestinere som bodde i området, sånn sett er det i praksis veldig uperfekt utført, men jeg støtter prinsippet om reperasjoner, slik at, som Ben Gvir sa: So that the murderers do not become the heirs as well. -Og kan legge til et av abolisjonisten Jonathan R. Miller: Mistakes from our collective past are like any other: they require intervention--a remedy--to correct. They don't erase themselves over time. Altså, bare for å være tydelig, støtter jeg prinsippet om å rette opp i gårsdagens urett, men jeg mener ikke dette bør innebære retten til å bryte menneskerettigheter. Palestinerne risikerer faktisk utryddelse, dersom de overlever vil de også få denne retten til å se vekk fra internasjonal lov? For meg har det vært viktig å fjerne judaisme og jøder fra Israels handlinger, fordi jeg er klar over at det finnes skrekkelige mennesker som er kritisk til Israel fordi de er jødehatere, har det vært nyttig å ta Israels handlinger som en hvilken som helst annen stats handlinger og kritisere dem deretter, for å ikke indirekte bidra til jødehaternes kamp, ironisk nok har dette havnet litt i konflikt med perspektivet du foreslår, som sagt, uten at jeg likevel er av den forståelsen at dersom et folk lider nok, er de ikke lenger forpliktet av internasjonal lov. Nei, som jeg sa, jeg synes det er viktig at ikke eksistensen av konspriasjonsteorier brukes for å stilne de faktiske forhold, som er at Israel ble advart om en kommende trussel, fra flere ulike instanser, andre lands intelligenstjenester, egne intelligenstjenester, øyenvitnebeskrivelser fra eget millitære, etc. noe regjeringen feilet i å handle på, det er hva vi vet, at noen har fantasert videre på dette, er ikke en god grunn for å avskrive informasjonen. Legg merke til at jeg har vist til kilder som tar utgangspunkt i internasjonal lov. Israel kontrollerte Gaza's grenser, luftrom, terrotorielle vann, no-go-soner innad i Gaza, folkeregisteret (altså hvem som er definert som Palestiner), dette er en forståelse som deles av FN, Ammnesty, røde kors, og Den internasjonale domstolen. Du bare forteller meg nei, uten å egentlig vise til noe mer enn at du aksepterer Israels versjon av situasjonen, jeg er selvsagt kjent med den, så det er ikke slik at bare det å opplyse om den er fullgodt, hadde jeg trodd dét, ville jeg vel ikke inkludert lenker og kilder for å underbygge det jeg sier, jeg tror ikke mitt ord er godt nok for deg. Jeg vet ikke hvor interessert du er, men her er en god artikkel (synes jeg) den baserer seg på Noura Erakat’s bok; Justice for Some: Law and the Question of Palestine. forsøker å forklare all den juridiske manøvreringen Israel har implementert for å hindre folkeretten både når det kommer til right of return, okkupasjon, og forpliktelser ovenfor sivile. [...]From 1967 on, this argument concerning the exceptional status of the Occupied Territories became central to Israel’s domination of them. Not only did Israel argue that it was still fighting a war like no other and that the Palestinians were not a juridical people—that is, a people with collective political and legal rights. Israel now also claimed that since the territories seized were not controlled rightfully by another state, there were no international laws to inform how Israel might govern such a territory. As Erakat notes, the invocation of “exception, like necessity and martial law,” afforded “Israel room for maneuvering” and allowed it to deploy “the sui generis framework as a sovereign act compelled by a unique circumstance.” As a result, Israel insisted that it was “within the bounds of law” when it came to establishing settlements. “A sui generis framework,” she adds, maintained “the veneer of legality while producing a violence that ‘sheds every relation to law.’ ”

Det er alltid nyttig å minnes på omfanget av anti-jødiske konspirasjoner, og konsekvensene det hadde på det jødiske folk. Det er like skadelig for alle folkegrupper som blir offere for umenneskeligggjøring, mistenkeliggjøring, og marginalisering gjennom spredning av konspirasjonsanklager. Det gleder meg at du ikke har noen overfladisk kjennskap til konspirasjonsanklager mot muslimer eller arabere, men de finnes, og er akkurat like destruktive som alle andre forsøk på å fiendliggjøre og fremmedggjøre andre folkegrupper. Jeg håper ikke det er riktig at jødene må forfølges, og at de dermed ikke har noe annet valg enn å mure seg inne, fordi verden alltid vil hate dem.. Jeg mener.. Vi tar vel ikke utgangspunkt i at vi er dømt til å gjenta Nazi-Tyskland, starte opp slavehandelen, eller fornorske samer? Selv om det er tusen grunner til å være misfornøyd med hvor langsom frigjøringsprosessen for alle marginaliserte grupper ér, utvikler vi vel oss videre med en antagelse om at utviklingen innebærer en slags forbedring fra gårsdagen? Ikke at alt er dømt til å være slik det vár? Hvis det var sant skulle det vel være nærmest umulig for jøder å bo utenfor Israel? Jeg vet ikke hvorfor Egypt eller representanten fra United States House Committee on Foreign Affairs, skulle løyet om dette, den anonyme kilden fra Egypts intelligenstjeneste, får det til å høres ut som beskjeden ble levert dit den skulle, da han også spekulerer i responsen, men dette er jo klassifisert, så alle disse svarene du etterlyser har ikke jeg, men såvidt jeg kan se er advarselen Michael McCaul bekrefter at Egypt leverte, levert tre dager på forhånd, telefonsamtalen hvor Egypts intelligenstjeneste hevder å ha advart påstås å ha skjedd ti dager på forhånd. Jeg bare peker på at alt tilsier at Israel ble advart om et kommende stor-angrep av Egypt og Saudi. At Israel ikke gjorde noe med advarselen er ikke et punkt jeg har kommentert på, det er jo ikke så oppsiktvekkende, men tar seg neppe så bra ut i etterkant, hvis jeg skulle spekulert ville jeg tenkt det derfor de nekter for å ha mottat en slik varsling. [...]“We have warned them an explosion of the situation is coming, and very soon, and it would be big. But they underestimated such warnings,” the official, who spoke on condition of anonymity because he wasn’t authorized to discuss the content of sensitive intelligence discussions with the media, told The Associated Press. Netanyahu denied receiving any such advance warning, saying in the course of an address to the nation Monday night that the story was “fake news.” "No early message came from Egypt and the prime minister did not speak or meet with the intelligence chief since the establishment of the government — not indirectly or directly,” his office said in a statement earlier in the day. In one of the said warnings, Egypt’s Intelligence Minister General Abbas Kamel personally called Netanyahu only 10 days before the massive attack that Gazans were likely to do “something unusual, a terrible operation,” according to the Ynet news site. Unnamed Egyptian officials told the site they were shocked by Netanyahu’s indifference to the news and said the premier told the minister the military was “submerged” in troubles in the West Bank. IDF hevder også å ha sendt Netanyahu fire forskjellige brev som på ubeskrevet vis skal ha advart om trusselen fra Gaza, Netanyahu nekter for å ha mottatt dem. [...]IDF says Netanyahu was warned 4 times in 2023 about how enemies saw internal discord. PM denies military gave indication that Hamas could attack amid judicial overhaul upheaval, says to the contrary, it claimed terror group had no interest in attacking from Gaza Gruppen Hatzlacha begjærte tilgang til disse brevene under freedom of information-loven, men IDF sa at deres millitære natur gjør så de ikke rammes av denne loven. New york Times hevder Israel kjente til Hamas' planer allerede et år i forveien. Det er også lekket informasjon som gjelder advarsler innad i Israels intelligenstjeneste fra Israels cyber-intelligens-avdeling [...]Israel’s military and intelligence officials were given a highly detailed warning that Hamas was actively training to take over kibbutzim on the Gaza border and overrun military posts with the aim of inflicting substantial fatalities, according to reports in the Israeli media. The claim made by Israel’s Channel 12 on Monday evening was based on leaked emails from the Israeli military’s 8200 cyber-intelligence unit discussing the warnings. The hugely embarrassing leak describes in shocking detail what would turn out to be key elements of Hamas’s planning for its massacre of 1,200 Israelis on 7 October, including that Israel spotters were aware of senior Hamas officials present as observers during training preparations. Soldatene utplassert for å overvåke Hamas ved grensen meldte også inn observasjoner om uvanlig aktivitet, men følte advarselene deres ble ignorert, og det ble en morbid intern vits om hvem som ville sitte der når angrepet startet. [...]they did begin to see things: practice raids, mock hostage-taking, and farmers behaving strangely on the other side of the fence. They would pass information about what they were seeing to intelligence and higher-ranking officers, but were powerless to do more. "We were just the eyes," she says. It was clear to some of these women that Hamas was planning something big - that there was, in Noa's words, a "balloon that was going to burst". Disse konspirasjonsteoretikerne du snakker om høre temmelig rasistiske ut også. Det er også pekt på en konformitetskultur innad i IDF, hvor det å stille spørsmål og utfordre ordre og vedtatte sannheter var uønsket (slik Nathan Fielder finner er medvirkende årsak i svært mange fly-ulykker, i ses 2 av the rehersal), en rapport jeg ikke klarer finne, inneholder ifølge Al Jazeera en antagelse om at responsen til opprøret i mai 2021 fremdeles virket avskrekkende: [...]Israel’s intelligence community dismissed such reports as “unrealistic”, believing Hamas to have been deterred by the Israeli response to the uprising in May 2021, when Israel killed 232 people in Gaza. Hvorvidt noe er en okkupasjon er ikke noe som avgjøres av dagligtale, definisjonen du foreslår havner heller ikke i konflikt med hva jeg skriver, control of an area, medfører akkurat samme redegjørelse som jeg gjorde, da jeg tok utgangspunkt i ordlyden effektiv kontroll. Jeg oppmuntrer deg til å lese forklaringen igjen, og kanskje legge vekk antagelsen om at dette er en lek i semantikk, for det er sammenhengende, og det er en forståelse som deles av FN, Ammnesty, røde kors, og ICJ. [...]The term “occupation” describes a regime of control over territory and population by a foreign sovereign’s military. When a foreign sovereign occupies land, international law obligates that sovereign to uphold basic standards to protect both the population under its control and the land on which that population lives. The Hague Regulations of 1907 set forth the basic legal standard: “Territory is occupied when it has actually been placed under the authority of the hostile army. The occupation only extends to the territory where such authority has been established and can be exercised.” This definition represents customary international law and has been reaffirmed and expounded upon at the Nuremberg Tribunal, in the Fourth Geneva Convention and in its First Additional Protocol, in state practice, in United Nations’ resolutions, and in the judgment of the International Court of Justice. In June 1967, the Israeli military took control over the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip (together, the “Palestinian Territories”). Ever since, Israel has maintained actual and effective control over the Palestinian Territories and the indigenous Palestinian population thereon. Consequently, Israel belligerently occupies the Palestinian Territories as a matter of law. Jeg benekter ikke at okkupasjonen endret form, men det er et faktum at den fortsatte.

Ja... I denne konteksten dreier det seg åpenbart om fantastiske forklaringsmodeller uten bevis i virkeligheten. Grunnen til at de fleste klarer å følge en slik diskurs er fordi man lykkes med å analysere på hvilken måte ordet konspirasjonsteori er brukt. De som feiler i det, er gjerne de som kommer trekkende med denne selvfølgeligheten at ordet konspirasjon i seg selv ikke betyr noe mer enn en sammensvergelse, heldigvis antar de fleste at man har så grunnleggende forståelse at det er overflødig å opplyse om, samtidig som det regelmessig dukker opp slike bedrevitere som skal forklare alle noe så elementært at man vanligvis tar utgangspunkt i at det er kjent for alle. Og for ordens skyld bruker jeg ordet bedreviter nedsettende her, jeg er klar over at ordet bedre, og ordet viter, henholdsvis betyr dyktigere, og kunnskapsrik, men at jeg bruker det som person som mener å vite alt bedre enn andre, med trykk på mener, som at det er noe personen selv inbiller seg, uten at det nødvendigvis medfører riktighet.

Dersom eksistensen av propaganda og løgner rettferdiggjorde tilgrumsing av faktiske forhold, så burde man jo i henhold til den logikken ikke kunne omtale 7 Oktober overhodet, da det florerte av løgner som at det var 40 halsuggede babyer , eller barn som hang døde fra en tørkesnor, eller babyer som ble brent ihjel, eller åtte henrettede babyer og en drept holocaust-overlever. Ønsket mitt her er jo at man ikke bruker eksistensen av konspirasjoner til å mistenkelliggjøre andre som ikke har tatt til orde for noe slikt, eller for å fordekke forholdene konspirasjonsteoriene har diktet videre på. Dersom folk faktisk begynner å spre konspirasjoner blir det relevant å tilbakevise dem, da også uten å kaste sannheten ut med badevannet. Men frem til da, bør man ikke bruke eksistensen av konspirasjonsteorier som legitimering av å dekke til de faktiske forhold. Det å vise til hva som lar seg bevise er ikke et innsyn i hvordan propagandaprosessen foregår, det er å avvise konspirasjoner og vise til tingenes tilstand, det å avvise tingenes tilstand fordi det eksisterer konspirasjoner knyttet til dem, er en veldig beleilig måte å unngå fakta man ikke liker på, da det finnes konspirasjoner knyttet til det aller meste.

Så fordi disse konspirasjonsteoriene eksisterer så kan man ikke lenger vise til de faktiske forhold?

Men jesus, det er jo poenget mitt. At noen har diktet videre på denne hendelsen og laget en fantasi om at det hele var false flag, bør ikke brukes som påskudd for å forkaste tingens opprinnelige ektehet. Det er utrolig beleilig å bruke eksistensen av konspirasjonsteorier til å neddysse faktiske forhold, og det er intensjonen min her, uavhengig av hva som var hensikten med å begynne å snakke om konspirasjoner i utgangspunktet; Å vise til tingenes faktiske forhold.

IDF inrømmer at det ble dødsfall som følge av friendly fire. IDF ønsker ikke etterforskning av dette, da de mener det ikke ville være moralsk forsvarlig. [...]Casualties fell as a result of friendly fire on October 7. Israelere ble drept av friendly fire. Min hensikt er bare å vise til at det skjedde, jeg er ikke interessert i å dyrke noen ytterligere konspirasjon rundt dette, ei heller bruke eksisterende konspirasjoner som påskudd for å neddysse et slikt faktum. Jeg ønsker ikke å lage en forestilling om at dette er mistenkelig eller ulikt andre konflikter, at folk havner i kryssilden er vanlig, jeg bare viser til at det skjedde også her, og at IDF selv innrømmer det. Jeg vil ikke at det å trekke inn konspirasjonsteorier skal grumse til vannet, når det kommer til de faktiske forholdene.

Nei, men jeg skulle kanskje uthevet det relevante avsnittet: [...]Casualties fell as a result of friendly fire on October 7, but the IDF believes that beyond the operational investigations of the events, it would not be morally sound to investigate these incidents due to the immense and complex quantity of them that took place in the kibbutzim and southern Israeli communities due to the challenging situations the soldiers were in at the time. Hvis spørsmålstegnet ditt vokser ut av at jeg har valgt en kilde med såpass tam ordlyd, er poenget her at IDF selv vedgår at sivile ble drept av Israels millitære under 7 oktober.

Det finnes konspirasjonsteorier rundt de såkalte araberstatene, og arabere generelt også, uten at det synes særlig relevant å trekke inn såvidt ikke noen aktivt fremmer disse i diskursen. Såvidt jeg husker var det vel i hovedsak løgnene rundt 7oktober som ble flittig spredt her innledningsvis. Som fks. at det var 40 halsuggede babyer (ikke så rart at det ble spredt kanskje, når løgnen også ble formidlet av USA's president), eller barn som hang døde fra en tørkesnor, eller babyer som ble brent ihjel (kanskje ikke så rart når løgnen ble formidlet av Israels utenriksdepartement på sosiale medier), eller åtte henrettede babyer og en drept holocaust-overlever. Ikke for å forsterke narrativet om at eksistensen av konspirasjoner umyndiggjør kritikk, bare for å peke på at dersom det skulle være en legitim antydning, så rammer den alle involverte. For, beklager om jeg virker kynisk; Det fremstår for meg, som om det er effektivt å neddysse sannhetskjernen i disse to hendelsene ved å fokusere på konspirasjonsteoriene som har vevd seg ut av dem. For hvis vi lar konspirasjonteoretikerne være, er det jo likevel sant at Israels millitære drepte flere Israelere under Hamas' angrep 7 oktober. Og at Israel mest sannsynligvis løy om å ha fått informasjon om et forestående angrep: Israel hadde blitt advart om et forestående angrep, fra Egypt, og Saudi (noe Israel nekter for, men Michael McCaul kunne bekrefte). [...]Egypt said it warned Israel days before the attack that "an explosion of the situation [was] coming, and very soon, and it would be big." Israel denied receiving such a warning, although Michael McCaul, Chairman of the US House Foreign Relations Committee, said that warnings were given three days before the attack. Samt at Israel visstnok allerede satt på planene som beskrev angrepet, men avviste det som for komplekst for hamas å gjennomføre. [...]a report from the New York Times claimed Israel obtained Hamas’ plan for the attack more than a year in advance. The report says Israeli officials dismissed the plan as aspirational, and deemed it too complex for the group to carry out. Other outlets, including Israeli newspaper Haaretz, have also reported the claim. Israeli officials obtained a document describing Hamas’ battle plan for its October 7 terror attack more than a year before the militant group carried out the assault, the New York Times reported Thursday, citing documents, emails and interviews. Israel trakk seg ikke ut av Gaza i 2005, de endret form for okkupasjon. Okkupasjon er definert som at en stat eller aktør holder effektiv kontroll: [...]This article considers the present status of Gaza from the perspective of international humanitarian law in light of these events, which include Israel’s ‘disengagement’ from the Gaza Strip in 2005, its declaration of Gaza as a ‘hostile territory’ in 2007, and the military action labelled ‘Operation Cast Lead’ which commenced in late 2008. It addresses the concept of occupation and the application of the laws of belligerent occupation, making recourse to the travaux préparatoires of relevant treaties, and international and national jurisprudence. In focusing on the situation in the Gaza Strip, the article assesses the various criteria identified in customary international law for determining the existence of a situation of occupation. Noe Israel hadde over Gaza, selv om soldatene var trukket ut, da Israel kontrollerer Gaza's grenser, luftrom, terrotorielle vann, kontrollerer forbudte soner i Gaza, og folkeregisteret, som innebærer at det ikke engang er opp til Gaza å definere hvem i Gaza som er å regne som Palestinsk borger, det er hva FN, Ammnesty og røde kors baserer seg på når de betrakter området under fortsatt okkupasjon i 2005. [...]The term “occupation” describes a regime of control over territory and population by a foreign sovereign’s military.[4] When a foreign sovereign occupies land, international law obligates that sovereign to uphold basic standards to protect both the population under its control and the land on which that population lives. The Hague Regulations of 1907 set forth the basic legal standard: “Territory is occupied when it has actually been placed under the authority of the hostile army. The occupation only extends to the territory where such authority has been established and can be exercised.” This definition represents customary international law and has been reaffirmed and expounded upon at the Nuremberg Tribunal, in the Fourth Geneva Convention and in its First Additional Protocol, in state practice, in United Nations’ resolutions, and in the judgment of the International Court of Justice. In June 1967, the Israeli military took control over the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip (together, the “Palestinian Territories”). Ever since, Israel has maintained actual and effective control over the Palestinian Territories and the indigenous Palestinian population thereon. Consequently, Israel belligerently occupies the Palestinian Territories as a matter of law.

Problemet med å skulle følge deg videre i en dialog er at det innebærer så mye jobb for meg, også kan du bare hoppe videre, slik du akkurat gjorde. Først hevder du at Israel ga bort land, så når du blir konforntert med at okkupasjonen i høyeste grad fortsatte, reviserer du argumentet ditt til å dreie seg om at Palestina ikke var klare for å få dette landet Israel forsøkte gi dem. Dov Weigas, øverste rådgiver til daværende statsminister Ariel Sharon, hevder grepet var gjort for å sabotere fredssamtaler: [...]The significance of the disengagement plan is the freezing of the peace process, and when you freeze that process, you prevent the establishment of a Palestinian state, and you prevent a discussion on the refugees, the borders and Jerusalem. Effectively, this whole package called the Palestinian state, with all that it entails, has been removed indefinitely from our agenda. And all this with authority and permission. All with a presidential blessing and the ratification of both houses of Congress The disengagement is actually formaldehyde, it supplies the amount of formaldehyde that is necessary so there will not be a political process with the Palestinians Og han har rett, denne overfladiske gesten kunne brukes for å stilne all annen kritikk, for om man skulle kritisere ytterligere tyveri av land og kolonialiseringsprosjekt på vestbredden, kunne man vise til dette uendelig store offeret Israel hadde gjort for fred i Gaza. Dov Weigas fortsetter: [...]That is exactly what happened, you know, the term `peace process’ is a bundle of concepts and commitments. The peace process is the establishment of a Palestinian state with all the security risks that entails. The peace process is the evacuation of settlements, it’s the return of refugees, it’s the partition of Jerusalem. And all that has now been frozen…. what I effectively agreed to with the Americans was that part of the settlements would not be dealt with at all, and the rest will not be dealt with until the Palestinians turn into Finns. That is the significance of what we did. Det var ingen slutt på okkupasjonen, bare en endring av hvordan okkupasjonen fungerte, som samtidig på overflaten fremstår som en olivenkvist. Også er det forutsigbart nok at fortsatt okkupasjon, og ytterligere tyveri av land, ikke gjør noe for å dempe misnøyen, dermed kan Israel bruke dette overfladiske fredsforsøket sitt som eksempel på at Palestinerne bare grunnleggende er voldelige og ikke fortjener land.

Det er du som hevdet Israel ga bort land, altså ikke okkuperte det mer, jeg viser til at det er galt, okkupasjonen fortsatte.

La oss overse at du hevder Gaza er noe Israel kan gi bort til Palestinere. Israel kan velge å lytte til internasjonal lov og slutte å okkupere Gaza, noe de aldri gjorde da okkupasjon er definert som at en stat eller aktør holder effektiv kontroll: [...]This article considers the present status of Gaza from the perspective of international humanitarian law in light of these events, which include Israel’s ‘disengagement’ from the Gaza Strip in 2005, its declaration of Gaza as a ‘hostile territory’ in 2007, and the military action labelled ‘Operation Cast Lead’ which commenced in late 2008. It addresses the concept of occupation and the application of the laws of belligerent occupation, making recourse to the travaux préparatoires of relevant treaties, and international and national jurisprudence. In focusing on the situation in the Gaza Strip, the article assesses the various criteria identified in customary international law for determining the existence of a situation of occupation. Noe Israel hadde over Gaza, selv om soldatene var trukket ut, da Israel kontrollerer Gaza's grenser, luftrom, terrotorielle vann, kontrollerer forbudte soner i Gaza, og folkeregisteret, som innebærer at det ikke engang er opp til Gaza å definere hvem i Gaza som er å regne som Palestinsk borger, det er hva FN, Ammnesty og røde kors baserer seg på når de betrakter området under fortsatt okkupasjon i 2005. [...]The term “occupation” describes a regime of control over territory and population by a foreign sovereign’s military.[4] When a foreign sovereign occupies land, international law obligates that sovereign to uphold basic standards to protect both the population under its control and the land on which that population lives. The Hague Regulations of 1907 set forth the basic legal standard: “Territory is occupied when it has actually been placed under the authority of the hostile army. The occupation only extends to the territory where such authority has been established and can be exercised.” This definition represents customary international law and has been reaffirmed and expounded upon at the Nuremberg Tribunal, in the Fourth Geneva Convention and in its First Additional Protocol, in state practice, in United Nations’ resolutions, and in the judgment of the International Court of Justice. In June 1967, the Israeli military took control over the West Bank, including East Jerusalem, and the Gaza Strip (together, the “Palestinian Territories”). Ever since, Israel has maintained actual and effective control over the Palestinian Territories and the indigenous Palestinian population thereon. Consequently, Israel belligerently occupies the Palestinian Territories as a matter of law.

Jeg kan ikke snakke for vennene dine, eller hva slags anti-jødiske konspirasjoner de visstnok kom med, men informasjonen om at Israel hadde blitt advart om et forestående angrep, fra Egypt, og Saudi (noe Israel nekter for, men Michael McCaul kunne bekrefte), var tilgjengelig kort tid etterpå. [...]Egypt said it warned Israel days before the attack that "an explosion of the situation [was] coming, and very soon, and it would be big." Israel denied receiving such a warning, although Michael McCaul, Chairman of the US House Foreign Relations Committee, said that warnings were given three days before the attack. Samt at Israel visstnok allerede satt på planene som beskrev angrepet, men avviste det som for komplekst for hamas å gjennomføre. [...]a report from the New York Times claimed Israel obtained Hamas’ plan for the attack more than a year in advance. The report says Israeli officials dismissed the plan as aspirational, and deemed it too complex for the group to carry out. Other outlets, including Israeli newspaper Haaretz, have also reported the claim. Israeli officials obtained a document describing Hamas’ battle plan for its October 7 terror attack more than a year before the militant group carried out the assault, the New York Times reported Thursday, citing documents, emails and interviews. Gitt at det er hva vennene dine snakket ut ifra, det er ikke min intensjon å vaske dette, dersom de faktisk kom med antisemittiske konspirasjoner uten rot i noe som helst. Dersom mine venner begynte å fabrikkere ondsinnede løgner om jøder ville jeg kuttet dem ut.

Benbrudd i seg selv ser jeg ikke hvordan psykisk helsehjelp skal være til hjelp (men det er vel også poenget). Mishandling på jobben høres ut som noe som potensielt kan gi emosjonelle arr, og at det kan være til hjelp å ta kontakt med helsehjelp ved behov. Jeg opplever at du ikke adresserer svarene jeg gir deg, men fortsetter å komme med scenarioer ment å latterliggjøre psykisk helsehjelp. Poenget ditt ser ut til å være versjoner av: Ville det ikke vært bedre dersom folk ikke hadde behov for psykisk helsehjelp? Joda, sikkert. Men dersom det likevel finnes et behov, er jo også dette løsningen for å gjøre folk mer robust, om folk får verktøyene de trenger for å hjelpe seg selv. Du gis hjelpemidler til å korrigere feil hos psykologen. Ja, som jeg sa, det er et problematisk dersom man bruker psykologi for å sparkle over systemproblemer som burde adresseres på et styringsnivå, fremfor å reparere alle individene som rammes og fortsette som før. Men det er jo igjen ikke en kritikk av psykologi i seg selv, men av hvordan det appelleres. Og hvis det at jeg deltar i tråden din ikke har noen funksjon utover at jeg skal fungere som målskive for halvuttenkte kritikker av fagfeltet uten at du egentlig gidder å inngå med svarene du får, så ser jeg ikke helt vitsen.