Atib Azzad

Greit nok, poenget mitt er at det ikke nødvendigvis ugyldiggjør kolonikritikk, slik idéen demokrati ikke svekkes selv om man skulle bruke det som påskudd for å rane andre nasjoners olje. Men ja, jeg har sikkert gjentatt meg nok nå.

Det er selvsagt ikke min hensikt å påstå at noe av dette skjer i et vakuum, men jeg er nok litt varsom med å tilskrive Putin for mye når det kommer til Israel-Palestina, det virker kanskje logisk dersom man ser det som en ny krig som har oppstått nå, men jeg vil påstå at en bedre forståelse av konflikten innebærer å se den som en kontinuerlig konflikt, marginaliseringen av palestinerne er et prosjekt som strekker seg over mange tiår, som står seg helt fint som forklaringsmodell uten at man trenger en Putin for å forklare hvorfor ting skjer. Men igjen; Jeg avviser overhodet ikke at Putin er en bidragsyter. Også tenker jeg at det hadde vært deilig dersom Putins avgang betød mindre konflikter og krig rundt i verden, håper dere har rett. Jeg bare vil advare litt mot det som tilsynelatende skjedde noen sider tilbake, hvor man kanskje kaster ut barnet med badevannet. Kolonikritikk er legitimt og viktig, selv om Russland skulle bruke det til å spre misnøye. Man bør ikke havne i skade for å tenke at informasjon automatisk ugyldiggjøres dersom den inngår i en desinformasjonskampanje (uten å påstå at det er noe automatikk andre veien heller, veldig mye av det som spres er også bare helt fri fantasi).

Jeg annerkjenner jobben Russland forsøker å gjøre når det kommer til splittelse, desinformasjon, og misnøye, men tror det man må minne seg på at situasjonen i Israel-Palestina er eldre enn staten Russsland, og like reell uavhengig om Russland forsøker å flytte fokus dit fremfor på seg selv. (Og igjen, ikke falle for fristelsen til å bruke det at Russland bruker noe i sine kampanjer til å dermed betvile den tingen, fremfor kampanjen i seg selv.) Russland kan selvsagt ha forsøkt å bidra til konflikten, men den er ikke skapt av Russland, og eksisterer ganske uavhengig av dem. Jeg skjønner ikke helt hvordan motivasjonene Israel og Palestina har for sin konflikt skulle endret seg eller forsvunnet bare fordi Putin forsvinner..

Det er ikke gjort noen operasjoner på kjønnet ifølge tv-2-artikkelen, det virker som fødsel kan foregå på normalt vis. Når det kommer til hormoner så fremgår det ikke tydelig, men Alex ser ut til å nevne dem i preteritum, at det er noe som har skjedd i fortid, i forbindelse med at han er bekymret for om det kan påvirke graviditeten.

Jeg kjenner på et behov for en liten kommentar, kanskje siden jeg har gjort meg skyldig i å involvere meg mer med situasjonen i Palestina, enn den i Ukraina, så reagerer jeg vel litt på forslaget om at mitt engasjement kommer som et resultat av en Russisk kampanje, uten at jeg skal nekte for at det spekuleres i å distrahere verdens fokus, så virker det viktig å minne om at situasjonen i Palestina likevel er høyst reell og kritisk. Det er vel i det minste verdt å merke seg at situasjonene som benyttes for å flytte fokuset faktisk likevel skjer, dersom Russland pusher kritikk av kolonialisme i tidligere kolonier, så bør man vokte seg for fristelsen til å bruke det som et påskudd for å delegitimisere gyldigheten av slik plagsom koloni-kritikk, og heller fokusere på hva Russland prøver å distrahere fra. At man ikke kommer i skade for å bortprioritere eller nedvurdere en ekte situasjon, bare fordi Russland har forsøkt å bruke situasjonen for å flytte fokus.

Det er vel ingen som har problemer med selve benken, men dedikasjonen til Carl von Linné. Jeg synes det er kjempepositivt at man diskuterer hvilke navn man vil omgi seg med i offentligheten, skal den vitenskapelige rasismens far få oppta plass i offentligheten? Skal man, eller kan man, velge å bare vekte ett aspekt ved en person som man vil hylle? Er det mulig å reise en Hitler-statue for å berømme opplysningsarbeidet han gjorde for dyrs rettigheter i forbindelse med hans vegetarianisme? Kan man bestemme at andre i offentligheten ikke skal reagere på Hitlers øvrige virke, men bare fokusere på dyrevern i møte med statuen, eller har borgerne noe de skulle ha sagt i forbindelse med offentlig utsmykning? Uansett falt man på min favorittløsning; Appendix til plaketten, informere om flere sider ved botanikerens tankegods. Det må da være det motsatte av historieforfalskning. Og hva er alternativet egentlig? At man ikke skal kunne stille spørsmål ved offentlig utsmykning? At autoriteten når det kommer til plaketter er ukrenkelig og noe man bør lære seg å bare blindt akseptere?

Det er ikke sikkert utfordringen her ligger i hva andre skriver til henne på sosiale medier, men hvordan du forholder deg til dette, det fremstår gjennom teksten din som det at noen har bedratt deg tidligere har gitt så store sår at du nå har problemer med tillitt. Jeg tror du har mer å vinne på å jobbe med det som et problem, enn å uroe deg for hva partneren din gjør eller ikke gjør, eller tenker, eller ikke tenker, selv om jeg forstår det er der frykten ligger, så virker det som om problemet når alt kommer til alt først og fremst ligger hos deg og i hvordan du kanskje har utviklet et problem med hvordan du relaterer til andre mennesker på grunn av tidligere traumer. Ingen her inne kan vite hva kjæresten din egentlig gjør eller vil, eller tenker, man kan egentlig aldri garantere at man vet det om noen, men man kan jobbe med det man selv har kontroll over, blant annet det å akseptere at man ikke kan vite.

Jeg har også kjent på hvordan det er dårlig for psyken noe av det man blir eksponert av meninger og idéer her, samtidig som det er en smerte knyttet til en illusjon som faller, et tap av uskyld om man vil, for det er vel alltid vondt å miste finere forestillinger man satt på, men disse forestillingene er vel heller ikke noe man skal dyrke dersom de ikke stemmer. Hvis man for eksempel tror Norge har masse rik natur (for det er jo skog over alt) og så får vite at dette ikke stemmer (at mesteparten bare er tom produksjonsskog) så kan det by på ubehag, samtidig som det er en sannhet man bare bør lære seg å svelge, fremfor å gå å verne om sine egne illusjoner. Trickset er kanskje å lære seg hvilke sannheter som er verdt å ta med seg videre, og hvilke ytringer som bare er marginalt støy man ikke trenger bry seg så veldig om, at de ikke representerer en større tanke i befolkningen, men bare representerer dette ene individet. Jeg tror kanskje man generelt har vokst opp med en for stor tiltro til folk og system, og at en realitetssjekk er nødvendig for å kalibrere seg til tingenes faktiske tilstand, at det er vondt, men nødvendig, eller ekte om man vil. Samtidig som John Coltrane er et ypperlig tricks for å lære seg å leve med denne vonde innsikten (stygge sannheter krever bedre musikk), det er forskjell på å lære hvor landet ligger og det å marinere i misére som en slags selvskading, sistnevnte er antagelig like nyttig som all annen form for selvskading.

Ser første episode av Oppsynsmannen, serien hvor Bård ser på naturvern, eller fravær av det. Episoden kommuniserer godt et nokså underkommunisert aspekt ved norsk skog; Hvor utrolig liten andel av den som er levende urskog. Tror dere serien når ut til de som kanskje har en tendens til å bagatellisere naturvern eller er litt skeptiske til realismen rundt global oppvarming og alt det fører med seg, eller vil NRK-serien snakke til koret og ellers bli ignorert av de som ignorerer viktigheten av klima & natur? Kort sagt, vil den lykkes med folkeopplysning?

Du har rett, de er ikke beskrevet som gjeldsfrie, det var bare dette med studielån som er nevnt, jeg som surrer.

Det var ikke umiddelbart åpenbart for meg at du så for deg noen helt andre i en tråd hvor det spesifikt ble beskrevet huseiere som visstnok er gjeldfrie osv. Men jada, skinnet kan selvsagt bedra, at noen på overflaten fremstår rike, betyr ikke at de er det, jeg er enig, det er notert.

Det blir litt rart for meg å si at det er alt pengene går til, hvis man reiser til det såkalte syden flere ganger i året, da har man jo åpenbart penger i tilegg til det som trengs for å betale for alle tingene sine. Jeg tenker at velstående innebærer å ha det godt materielt sett, og at to biler, et hus, med overskudd til sydenreiser kvalifiserer til velstående. Du vurderer det åpenbart annerledes, jeg vet ikke om det er noe å diskutere videre utover at vi er uenige om hvor grensen for velstående går.

Man er ikke nødvendigvis en del av noen elite bare fordi man er velstående og bruker penger på luksus. På nøyaktig hvilken måte tenker du at disse kvalifiserer til å defineres som en elite?

Det er hyggelig sagt, men jeg må nok skuffe deg, og inrømme at jeg egentlig ikke er bedre enn at jeg hadde tenkt til å ignorere innlegget ditt. Ikke fordi jeg prinsipielt er imot å diskutere dette, men vi har så ulike premisser for diskusjonen at et felles utgangspunkt forsvinner. Jeg beklager at jeg ikke tar tak i den lange teksten du tok deg tid til å skrive, men det er bra at du bryr deg om barns helse, og jeg tror engasjementet ditt i saken kommer fra et godt sted, selv om jeg opplever det som om du ser sammensvergelser der de ikke finnes.

Poenget var nok opprinnelig å skape misnøye over samers juridiske status. Men tråden ga anledning til å peke på at definsjonen urfolk kan romme mye mer enn bare opprinnelig, det er dog ikke nødvendig at noen skal være stakkarslige bare fordi de har blitt marginalisert av en majoritetsbefolkning.

Jeg er ikke umiddelbart enig í at dette er synonyme symboler, en regnbue er ikke eksplisitt forbeholdt fks. foreningen fri, slik religiøse symboler ér. Dersom det var snakk om et pluss-tegn inni refleksen som indignerte foreldre tolket til å symbolisere et kors tenker jeg at det ville vært mer analogt. Organisasjonen artic pride har ikke vært involvert i symbolvalget på sekkene. Hvis det stemmer som fylkesordføreren, Tarjei Jensen Bech sier, at jævla homo fremdeles er det mest brukte skjellsordet i skolegården, så synes ikke jeg det er feil å forsøke å skape fokus rundt aksept, på samme måte som ikke mobb kameraten min-kampanjen som var i norske (opprinnelig franske) skolegårder på 80-tallet i regi SOS rasisme. Jeg tipper den kampanjen også ville vært forsøkt boikottet under et eller annet påskudd (George Floyd var narkoman og ikke snill, antirasisme er ekskluderende for rasister) dersom den ble forsøkt idag. De samme partiene som gikk sammen for å gjeninnføre K-en i RLE snakker nå altså om indoktrinering i skolen over et symbol på en sekk, der de selv trenger at deres religion vies størst plass i direkte undervisning. Helt overfladisk er jeg selvsagt enig i at man ikke skal gjøre barn til bærere av symboler de ikke har valgt selv, men å bruke tid og penger på at farger er i en rekkefølge som symboliserer regnbuen fremstår bare hysterisk for meg. Regnbuefarger, og regnbuer har da alltid hatt en plass på barneklær- og utstyr, i sang, og film, og kristendom, det er bare når man tvinger det til å være en del av foreningen fri, eller et ledd i å transe ut barna våre at det blir et problem, og da opplever jeg kritikken som mer virkelighetsfjern, og dermed som dårligere bruk av tid og ressurser.

Ironisk.

Palestina skrev under på Oslo-avtalen, en avtale som ikke engang nevner en Palestinsk stat (og formaliserer Israelsk okkupasjon i Palestina (Altså lover det motsatte av Israels opphør av eksistens)), når man ser hvor elendig avtalen var for Palestina, og at de likevel signerte, så virker karakteristikken du forsøker å gi dem malplassert.

Jeg tror det har lite for seg å bare spekulere fritt. Men ja; Kanskje ulike holdninger til rom-folk og samer, samt ulik tilgang til plattformer, samt norges idé om norsk identitet har spilt noen roller. Hvis vi er heldige kanskje @Tezcatlipoca kan og vil hjelpe oss.

Jeg annerkjenner at rom-folket også er en gruppe som har opplevd og fremdeles opplever stigma, marginalisering, og forfølgelse. Hvorfor deres status og dermed krav på beskyttelse er annerledes kan jeg som sagt ikke gi deg svaret på. Hvis det finnes en klar årsak vet jeg ikke hva den er, men mistenker at det er noe som klargjør seg dersom man dykker dypere i materien. Rasjonalen bak beskyttelsen er ikke egentlig avhengig av om gruppen klarer seg bra eller ikke, men at de tilhører en minoritet som ikke har dominans i det større samfunnet de deltar í, som igjen gjør deres kultur mer sårbar enn den som tilhører majoriteten. At denne beskyttelsen fortsetter etter forfølgelsen formelt har avtatt, og gruppen klarer seg like fint som alle andre, så forklarer skrivet jeg linket til fra regjeringen det slik: Selv om politikken preget av diskriminering og assimilering er avsluttet, så kan ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger og manglende anerkjennelse av språk og kultur sitte i lenge. Dette gjør at det kan være nødvendig med aktive handlinger for å reparere noen av de skadene som kultur og språk er påført, og å legge grunnlaget for en revitalisering. I mange tilfeller vil ikke en formell likebehandling være tilstrekkelig for at personer fra minoriteter skal oppnå de samme rettighetene, og de samme premissene og vilkårene som majoriteten eller den dominerende gruppen i en stat.

Hvis du mener det er i konflikt med statusen nasjonal minoritet å være integrert så må du nesten peke det ut for meg, jeg kan ikke se at det har noen konsekvens for statusen hvor integrert gitt gruppe er. Fullstendig assimilering ville kanskje visket ut nødvendigheten av en slik status da gruppen ikke lenger kunne identifiseres via noe eget utrykk, men jeg vet ikke. Jeg tror forvirringen din avtar hvis du setter deg mer inn i saken, grunnen for at samen har behov for annen beskyttelse enn vestlandske fiskebonden er avklart og forsøkt forklart, så kan du jo selvsagt være uenig i regjeringens vurdering, men nå virker det bare som du synser overfladisk, og det er vel ikke noe vits í.

Det kan godt se ut som skuespilleryrket kun gestaltes av A-listere i Hollywood, og således er fullstendig overbetalt, jeg synes ikke det er rart at man glemmer hele spektrumet når man hovedsakelig kun eksponeres for denne skuespillereliten, hvis lønn muligens er for høy. Uansett er det grunn til å være bekymret over oppløsning av arbeiderrettigheter, de kommer gjerne ikke alene, det er ikke slik at wall-mart blir et bedre (eller like dårlig) sted å jobbe dersom man ser støtte i befolkningen for reduksjon arbeidernes rettigheter, service-bransjen risikerer akkurat den samme marginaliseringen i møte med automatisering. Husk det der diktet til Martin Niemöller.

Kanskje rom-folk har for lite rettigheter i Norge, det kan jeg ikke svare på, men juridisk har de ikke samme status som samene, sammen med jøder, kvener/norskfinner, og tatere, er de definert som nasjonale minoriteter.

Vi må ikke glemme å gratulere Finnmarks Høyre, Fremskrittspartiet og Industripartiet med å få fjernet noe så graverende som regnbuer inni refleksen på barneransler. Bena godt plantet på jorden de spar í, med spader de kaller spader.

Dette er vel allerede etablert på første side av diskusjonen: [...]Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk. Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt. Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen. Urfolk er ofte også en minoritet i landet, men det gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika er flertallet av befolkningen urfolk. En misforståelse som av og til dukker opp i debatten om samenes rettigheter til grunn og naturressurser i Norge er at betegnelsen ”urfolk” i folkerettslig forstand betyr at vedkommende folk må ha vært de første menneskene på stedet, og at dette arkeologiske eller kulturhistoriske spørsmål er avgjørende for hvem som i dag har rett til hva. Dette er ikke riktig. I henhold til ILO-konvensjon nr. 169 er det sentrale om noen nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området. Det rettslig relevante er derfor hva som har skjedd fra i dag og tilbake til 1600/1700-tallet, og ikke om det er noen forbindelse mellom steinalderfolket for 10 000 år siden og dagens folkegrupper. Et fellestrekk i mange urfolks historie er at deres kultur tidligere har vært forsøkt undertrykt fra sentrale myndigheters side, og at urfolkene har vært utsatt for langvarig assimilasjonspolitikk. Dette har også vært situasjonen overfor samene i Norge. På 1800-tallet ble samene gjerne definert som et fremmed folkeslag - ofte karakterisert som usiviliserte, ville nomader, og rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki var med på å prege den politikken som ble ført av offentlige myndigheter. Selv om politikken preget av diskriminering og assimilering er avsluttet, så kan ettervirkningene i form av nedvurderende holdninger og manglende anerkjennelse av språk og kultur sitte i lenge. Dette gjør at det kan være nødvendig med aktive handlinger for å reparere noen av de skadene som kultur og språk er påført, og å legge grunnlaget for en revitalisering. I mange tilfeller vil ikke en formell likebehandling være tilstrekkelig for at personer fra minoriteter skal oppnå de samme rettighetene, og de samme premissene og vilkårene som majoriteten eller den dominerende gruppen i en stat. Skal reell likeverdighet oppnås må positive særtiltak iverksettes. Dette vil for eksempel kunne dreie seg om særskilt språkopplæring eller kulturelle tiltak. Jeg har inkludert litt ekstra utsagn for å belyse hvorfor fks. Briter i Australia ikke regnes som urfolk.