Atib Azzad

Kala namak, eller sort salt, er også gull om man søker å imitere egg-smak, uten at bruksområdet begrenser seg til det, er godt i chutneys, salater, og chaats også (uten at bruksområdet begrenser seg til det).

Nei? Jeg blir nysgjerrig på hvordan du tolket innlegget mitt på en slik måte at dette virker som et relevant oppfølgingsspørsmål.

Det er påstanden fra videoen i alle fall, at yngre menn er flinkere til å kommunisere, spørre, ikke anta at de vet hva kvinnen liker, mens eldre menn synes å ha mer forutintatte antagelser (kanskje fra porno) om hva kvinner liker generelt, og mindre interessert i å spørre. Det høres ut som en grei beskrivelse av generelle forskjeller mellom generasjonene, spør du meg. Men alt i alt er det jo bare en påstand som fremmes gjennom et individs opplevelser, det er ikke noe å bli så voldsomt indignert over.

Det presenteres jo som om talen overhodet ikke inneholdt beskrivelse av jødeforfølgelse. At twitter-posten ikke inneholder beskrivelse av jødeforfølgelse er jo tydelig nok, det er bare et utdrag av talen, det finnes en kritikk her, og den er ikke større enn at utdraget av talen i forbindelse med holocaust-dagen ikke innebærer et utdrag hvor jødeforfølgelse nevnes, aka. jeg liker ikke hvilket utdrag du har valgt deg fra din egen tale til twitter-posten. Manipuleringen går ut på at man bruker fraværet av beskrivelse av jødeforfølgelse i twitter-posten til å gi inntrykk av at jødeforfølgelse ikke nevnes overhodet i hele talen, hvilket ikke er tilfelle. For det er vel avskjedelsesgrunn at man har valgt feil utdrag ifølge 0laf, i twitter-posten sin, i ref. til egen tale som inneholder dét utdraget kritiseres for å mangle.

Det spiller ingen videre rolle at du er historiker i en eller annen form når du det du sier er beviselig feil. In Marxist theory, a new democratic society will arise through the organised actions of an international working class, enfranchising the entire population and freeing up humans to act without being bound by the labour market. Det er ikke rart å blande sammen marxisme og det soviet-unionen blé, det ble gjort av både Soviet og USA i utstrakt grad, innad i Soviet for å kapitalisere på sosialistiske idealer (uten å inføre dem) og i USA for å demonisere sosialistsike idealer (uten at de ble illustrert med korrekte eksempler). Det er kanskje rart hvis man er en seriøs historiker, men det er jo nok av useriøse historikere til at den tittelen ikke er fremmed. [...] Soon Lenin was to decree that the leadership must assume “dictatorial powers” over the workers, who must accept “unquestioning submission to a single will” and “in the interests of socialism,” must “unquestioningly obey the single will of the leaders of the labour process.” As Lenin and Trotsky proceeded with the militarization of labour, the transformation of the society into a labour army submitted to their single will, Lenin explained that subordination of the worker to “individual authority” is “the system which more than any other assures the best utilization of human resources” — or as Robert McNamara expressed the same idea, “vital decision-making… must remain at the top… the real threat to democracy comes not from overmanagement, but from undermanagement”; “if it is not reason that rules man, then man falls short of his potential,” and management is nothing other than the rule of reason, which keeps us free. At the same time, ‘factionalism’ — i.e., any modicum of free expression and organization — was destroyed “in the interests of socialism,” as the term was redefined for their purposes by Lenin and Trotsky, who proceeded to create the basic proto-fascist structures converted by Stalin into one of the horrors of the modern age. Failure to understand the intense hostility to socialism on the part of the Leninist intelligentsia (with roots in Marx, no doubt), and corresponding misunderstanding of the Leninist model, has had a devastating impact on the struggle for a more decent society and a liveable world in the West, and not only there. It is necessary to find a way to save the socialist ideal from its enemies in both of the world’s major centres of power, from those who will always seek to be the State priests and social managers, destroying freedom in the name of liberation.

Ah, ok. Det gir mening, takk.

Er det et utrykk; Raspe isopor? Et tiltak? Jeg prøvde å søke det kjapt opp, men fikk ingen treff. Hva betyr det?

Dette er sikkert en meningsløs og pedantisk presisering (For jeg tror kanskje ikke du mente det sånn), men jøder som gruppe kan ikke holdes til ansvar for hva Israel driver med, det er ikke gitt at man støtter Israel bare fordi man tilhører judaismen. Slike generaliseringer blir ofte trukket frem for å male kritikk av Israels okkupasjon og ekspansjon som antisemittisme.

Tror ikke det er sånn at de prøvde og mislykkes, det er jo et helt bevisst valg. Ved å være anakronistisk og åpen om hvor omtrentlig de forholder seg til realisme eller fakta, føles serien også mye mer ærlig og åpen enn andre serier som utgir seg for å være mye mer sannferdig (uten å egentlig være det).

Og igjen så fremstiller du det som om det du bestemmer er andres innhold, faktisk er andres innhold, beklager personfokuset, men det synes langt mer arrogant (eller høyhestet) å insistere på at brukeren du svarer skal slutte seg til din tenkte gruppering når alt du har av innsikt å komme med er å nekte for muligheten for fred i midtøsten, uten noen begrunnelse, bare med gjentagelse av ordet aldri. Jeg ser for meg at du kunne hatt mye mer å komme med om du gadd å sette deg mer inn i konflikten fremfor å bare insistere på et slags kunnskapsløst sentrums-syn som tilsynelatende bare innebærer å fortelle dem som kan mer om konflikten at begge har svin på skogen.

Jeg kan godt se på programmet til Harald Eia for å sannsynliggjøre din påstand, jeg håper det er en troverdig talsperson for synet om at det ikke finnes forskjeller mellom kjønnene som står frem, og ikke bare nok en fremstilling lik den du gjorde i posten jeg kommenterte på, som påstår at mange mener det. Er det episoden om likestillingsparadokset? Tilfeldig sex? For jeg nekter overhodet ikke på at det er populært å fremstille det som om det er noe mange mener. Jeg stiller bare spørsmål ved om det faktisk er noen som mener det, eller om det er en sint omskrivning av at noen har fokusert (for mye for noens smak) på kulturelle og samfunnsmessige forskjeller. At noen gjenforteller den fremstillingen på forumet tviler jeg ikke på, det er dog for dårlig empiri til å skulle erklære at dette var noe gjengs syn blant feministene, kjønnsforskerne, og arbeidsliverne, og ikke bare en sint bevisst misforståelse av hva noen sa eller gjorde en eller annen gang, som ikke tok nok utgangspunkt i biologiske forskjeller mellom kjønnene og således kunne males som en dystopisk kjønnsløs holdning (the birth of a straw-man, mazel tov!). Folk på forumet erklærer også stolt at det finnes bare to kjønn, som om det utsagnet i det hele tatt forstod noe av tematikken.

Et forhold er jo vanligvis fullstendig avhengig av at de som utgjør forholdet kommuniserer, snakker sammen, finner løsninger sammen, det sier vel seg selv. Poenget er vel bare at dersom de ikke kommer til enighet rundt graviditet, så har ikke egentlig mannen noen bestemmelsesrett over kvinnens kropp eller gravditet, jeg tror ingen er uenige at mannen bør ha en stemme og bli hørt, men det er litt på siden av poenget, da det er kvinnens kropp og valg, når alt kommer til alt.

Kan du vise til noen, eller noe sted som faktisk hevder dette? For det eneste jeg har sett er at noen (ikke nødvendigvis) nedprioriterer denne biologiske forskjellen, for å fokusere på viktigheten av samfunnsmessige og kulturelle påvirkninger. Så har jeg observert at det på et eller annet tidspunkt provoserte noen, dette fokuset på samfunnsmessige og kulturelle påvirkninger, så mye at de begynte å anklage dem, eller misforstå dem, til å mene det ikke overhodet fantes noen biologiske forskjeller mellom kjønnene. Ikke helt ulikt hvordan man nå bestemmer at trans folk (og deres apologeter) mener man faktisk bytter biologisk kjønn, helt uten at noen egentlig hevder det. En stråmann man laget selv, som sikkert vil leve videre for de som bærer på den virker veldig uinteressert i å få den korrigert.

Ja.. Grunnen til at jeg spesifiserte var vel fordi du presenterte det som et spørsmål eller underlighet posten din: Undersøkelsen er anonym, hvordan kan dette ha seg til, det er ingen som ser dem over skulderen. Men ok.

Det var først og fremst ment som et inspill til hvorfor folk likevel skulle lyve selv om ingen står og ser dem over skulderen.

Benektelse er komplekst, det er lettest å benekte seg selv, hvis man benekter seg selv for seg selv. Hvis man overbeviser seg selv om sin egen løgn, så føles det ikke like mye som en løgn. Selv om det er samfunnet som hindrer deg å være ærlig for deg selv, kan det være vanskelig å være ærlig om for seg selv, det er ekkelt å inrømme hvis man har latt seg frata kontroll og autonomi av krefter som synes usynelige. Det er ikke ment som en endelig forklaring, men hvis man spør hvor mange som er i skapet i et homofobt samfunn, så er det ikke gitt at man får en god oversikt, det er ikke nødvendigvis noe man orker å være så veldig bevisst, at man er i skapet.

Jeg gjorde nylig det samme og ble helt blåst vekk, da jeg så serien i samtid klarte jeg ikke se forbi overflaten, at det var en kul gangsterserie med en twist, at bossen trengte terapi, en veldig hul lesning innså jeg da jeg ga den et gjensyn, for bevares så mye dypde og rom for analyse der er, kritikken av det kriminelle og sosiopatiske synes jeg også var svært godt levert og betimelig for en slik serie, det var definitivt mer enn nok av annet voldsforherligende pubertalt surr som ble produsert der i 2000. Jeg elsker også hvordan historiene også foregår/fortsetter utenfor seriens linse, at det er flere ting man ikke får vite, som foregår i det skjulte og man aldri kan gi et endelig svar på, som om fks. Jeg kom på et tidspunkt over forumet thechaselounge hvor noen har skrevet om hendelsen i bilen mellom Tony & Chris som det endelige eksempelet på Tonys patricide, det er en veldig lang analyse, men den belyser hvor godt Sopranos er skrevet og hvor mye tanker som går inn i detaljene og psykoanalysen av karakterene.

Ikke uenig í det, jeg ønsker ikke å ta med meg pessimisme inn i eget liv og løsninger. Jeg annerkjenner også at vi ikke egentlig vet. Samtidig synes tingenes faktiske tilstand så vanskelig å bremse eller snu, at jeg ikke tror jeg ville gjort saken noen tjeneste dersom jeg helt uten begrunnelse eller belegg skulle beskrevet den som håpefull. (For det er den bare ikke) Det er en sunn idé, at det går sikkert bra (for på en måte så går det jo bare slik det må gå) men i et naturvern- og klimaperspektiv er en slik tilnærming en del av problemet.

Jeg kan vel ikke annet enn å håpe du har rett. Men jeg kan ikke si jeg deler optimismen.

Det var ikke min intensjon, jeg skulle skrevet kjønnsbekreftende operasjon, fremfor behandling, men utifra kontekst mener jeg det gikk tydelig nok frem da jeg erstattet ordet behandling med operasjon allerede i samme setning (se sitat): Så kan man spørre seg om det er rimelig å erklære at det var det jeg gjorde. Dernest kan man vel likegjerne retorisk lure på hvor denne trangen kommer fra til å fremstille det som om jeg har uærlige motiver og tilslørte metoder der jeg bare henviser til en studie, jeg skal i alle fall inrømme at jeg ikke liker denne gotcha'-metoden å diskutere på.

Jeg skulle svare på posten din, men så oppdaget jeg at det bare var pedantiske korrigeringer og observasjoner som allerede er lagt frem. Ok, ok, og ja.

Sant, og selv om serien tilsynelatende ønsker å stille de vanskelige spørsmålene, så blir det kanskje likevel nokså mild i utrykket, ingenting som sjokkerer apatien ut av folk vil jeg tippe. Absolutt bra den er laget, og den er kanskje medvirkende til å dytte noen ned fra gjerdet, men det blir kanskje dessverre når alt kommer til alt et program man kan uffe seg litt over før man går tilbake til oppvasken, for å låne en vending fra serien.

Jeg synes det er ganske teit å vurdere monarkiet utifra hvem det gestaltes av. Jeg synes både Harald og Sonja virker som fine folk, men jeg synes likevel systemet er idiotisk, arverekke valgt av gud? Hvis man avskaffer monarkiet bare fordi man ikke likte den siste monarken har man snytt seg selv fra en mye viktigere diskusjon om hvilket samfunn man ønsker seg.

Ja, man skal jo ikke hindre at folk får hjelp. Jeg skrev for lav, og jeg kan ikke se at det var en gal antagelse. På helsenorges sider, står det ikke beskrevet mer utfyllende enn at søknadspapirene man får etter man har henvendt seg til skatteetaten vil inneholde nærmere informasjon om vilkår for endring og selve søknadsprosessen. Altså, uten at jeg kan si noe om omfanget, eller innholdet (siden det ikke utdypes) stilles det vilkår, og man kan få avslag på søknaden. Det stilles enda fler vilkår til hormonbehandling, man må testes, utredes, og diagnoseres, det stilles krav til varighet, og at det man opplevde som kjønnsdysfori ikke egentlig er et utrykk for annen psykisk (eller fysisk) tilstand (men nå gjentar jeg meg selv). Poenget er at systemet synes designet for å ungå at de som ikke egentlig har behov for slik behandling skal loses en annen vei, hvis jeg skal spekulere ville jeg tro at dette er enda viktigere å fokusere på dersom personen er ung, da unge mennesker som du sier, kan ha lav konsekvensforståelse, og stor anledning til å synes andre ting etterhvert som de vokser opp. (Samtidig som denne observasjonen kommer fra oss, noen som ikke aner hvordan det er å leve med kjønnsinkongrens (og evt. dysfori) kanskje denne ungdommelige ubesluttsomheten vi beskriver er helt irrelevant i en slik situasjon, og baserer seg for mye på at dette bare er en slags idé fremfor en helt reell kroppslig sannhet) Når det kommer til akkurat hvorfor noen skulle kjent på et slikt behov, svarer vel det seg selv utifra beskrivelsen av tilstanden, dersom noen kjenner på et ubehag ved å bli tildelt et kjønn de ikke kjenner seg igjen í, og en lettelse ved å ta ulike skritt mot der de hører hjemme, så er vel juridisk kjønn en av disse stegene. (Hvorfor mener du det må ligge andre grunner enn de som opplyses til grunn? Er det fordi du personlig ikke forstår det?) Hvis du leter etter noen som ikke synes at denne lille boken er viktig eller kjønnstallene i personnummeret er bagateller, så finnes helt sikkert disse også. Det blir jo din personlige mening, og du kan sikkert sannsynliggjøre den ved å peke på aktivister i helsesystemet, makten til FRI, en slags kollektiv frykt for det politisk ukorrekte etc. Samtidig som det er verdt å ta en ekstra runde med seg selv hvis forklaringsmodellen din fordrer en masse konspirasjoner, og usynlig press. Hvis det var slik at disse egentlig bare hadde behov for psykisk hjelp, så ville man vel sett mer suksess og mindre behov for endring av praksisen man allerede bedrev. Jeg har også vært en del av samfunnet på godt og vondt, og selv om mange følelser og opplevelser er universelle eller har en slik natur at man kan finner analoge situasjoner som fyller inn mesteparten av hva man trenger å vite for å forstå, så tror jeg man bør innse at noen opplevelser også er så ulike at det bare bidrar til konfundering å sammenligne dem, min erfaring er at kjønnsinkongruens er en slik opplevelse. (Det er ikke en apell til mindre empati, men bare at noen ganger er respekt viktigere enn forståelse) Man kan selvsagt forstå utenforskap til en viss grad hvis man har noe erfaring med det, hvordan det er å oppleve seg som mistenkeliggjort av stor-samfunnet, og således til en viss grad forstå utenforskapet en trans-person kanskje har kjent på, men jeg tror også det er klokt å annerkjenne at innsikten stopper et sted, at ens synsing slutter å være relevant på et punkt. Helt klart, det var ikke ment som en endelig erklæring, men det er jo helt åpenbart nyttig å lytte til dem med erfaring. Du er jo selv inne på det samme der du beklager deg over forsvarsministere som ikke har vært i millitæret. Jeg var ikke ute etter å foreslå noen absolutte regler rundt hvem som skal få ytre seg, eller hvem man kan lytte til, det var bare ment som en illustrasjon av hvor dumt det kan fremstå når de som ikke vet om noe, skal mene noe om noe (for å si det kjedeligere). Denne problemstilingen fordrer igjen at pasienten ikke egentlig ønsker seg behandling, som jeg sa i mitt forrige innlegg, så tror jeg absolutt alle deler denne bekymringen, pasienten, de pårørende, psykologene, legene, andre trans-personer osv. Hvis vi går utifra at statistikken barfoo delte tidligere stemmer, at veldig få prosentvis angrer på kjønnsbekreftende behandling, så virker det jo som om man har funnet en god balanse og behandlingsløp når det kommer til denne bekymringen rundt hvorvidt pasienten ikke egentlig er trans, eller er trans men ikke egentlig ønsket seg operasjon.

Jeg hadde plutselig masse artisjokker liggende som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, og kom over denne oppskriften, riktig deilig myk og kremet, kosemat uten noen voldsom grunn til dårlig samvittighet. https://www.vegetarbloggen.no/2019/02/10/one-pot-artisjokkpasta-fra-sykt-enkelt/ Et par tips jeg merket meg var å putte i peanøttsmøret tidligere, slik at det fikk tid til å blande seg godt, og at artisjokkene på glass fra Rema er best, dersom man ikke vil skrelle ferske artisjokker (ikke verdt det), det er selve artisjokkene som er faste og gode, de er lagt på en slags lake som jeg ikke synes så mye om, pleier å skylle dem litt. Jeg pleier å legge til grønnkål også, hiv oppi et par minutter før spinaten.