Atib Azzad

Ja? Meningen i teksten forblir det samme: hvor blant annet en Zaka-frivillig, IDF-offiserer, presidenten for Frelsesforbundet og Sara Netanyahu deltok i distribusjonen av disse

Jeg liker kontanter, de er konkrete og taktile, lappen forteller deg hvilken verdi du holder, man trenger ingen app eller nettilgang, jeg forstår ikke denne iveren til å kvitte seg med et betalingsmiddel som fungerer helt utmerket. Jeg mener ikke å argumentere utifra et scenario hvor alt vi kjenner bryter sammen (for da kan jo like gjerne økonomien kollapse også) men det er praktisk å ha en betalingsmåte å ty til dersom de andre skulle være utilgjengelige eller uatraktive. Det oppstår et nivå av kontroll man ikke kan velge vekk dersom man skal gjøre kontanter forbudt.

Dette er kommentaren din på en artikkel som dreier seg om israelere som stopper andre israelere fra å drive vold mot palestinere i palestinske områder?

Det er aldri et problem jeg har støtt på, og jeg har marsjert en del. Men likevel ville jeg ikke synes det var vanskelig å skille mellom to personer hvor den ene kritiserte konkrete forhold, og den andre snakket om magiske egenskaper innehatt av en eller annen gruppe.

Poenget her er at man undersøker hvorvidt kritikk av Israel grunner i jødehat før man uten videre erklærer det til å være slik.

Selvsagt er jeg enig í det, jeg nevnte det jo akkurat selv i innlegget mitt. Dermed bør man kanskje ikke erklære at antisionisme alltid betyr antisemittisme.

Det er ikke at staten er jødisk som fordrer kritikken. Staten er ikke hevet over kritikk bare i egenskap av å være jødisk.

Nå er du ved kjernen som innebærer å gjemme seg bak, for det finnes helt sikkert antisemitter som til tider gjemmer seg bak antisionisme, men det er jo ikke dermed slik at antisionisme automatisk blir til jødehat. Man bør bekjempe hat mot folkegrupper der den forekommer, men man kan ikke uten videre erklære at det er hatefult å kritisere en stats fremferd fordi det finnes grupper som hater statens befolkning.

Det er jeg enig í, intoleranse blir et lite ord, samtidig som det er akkurat det det ér, ordet høres kanskje snillere ut enn tingene det kan romme (bare for ordens skyld; Er det ikke noe formalisert forbud verken på vestbredden eller gaza, og hakket mer akseptert på vestbredden) og det er åpenbart synd og skam og trist at man skal sette seg til doms over andre folks legning på den måten, man kan godt sammenligne homo-rettigheter mellom Israel og Palestina, og erklære at tilstandene er uendelig mye verre i Palestina, slik nesten alle forhold ér dersom man sammenligner, samtidig som det ikke endrer det faktum at det er skummelt at det sitter homohatere i den Israelske regjeringen, bare fordi man er redd for hva det innebærer. Dersom man ikke kunne kritisere Israel før Palestinerne var bedre stilt i den saken ville all Israelkritikk utgått, veldig beleilig for landet som i det minste er delaktig årsak til Palestinas situasjon. Dersom det ble vannmangel i Israel så ville det vel vært rart å trøste Israelerne med at Palestina har sement i sine brønner.

Poenget er jo nettop at det er tåpelig å gjøre det til en konkuranse om hvem som er mest intolerant, det er forskjell på om folk er i maktposisjoner og folk på gata, når det kommer til konsekvensene av deres tankegods (det var derfor nabokona ikke var en analogi for hamas). Ingen påstår ekstremistene i Hamas er tolerante bare gjennom å peke på ekstremisme i Israels regjering.

Det står du fri til, jeg synes det er trist hva som skjer i regionen, dersom situasjonen skulle bli den at Israel befant seg i den situasjonen som Palestina befinner seg í, ville jeg protestert over behandlingen de ble utsatt for. Ekstremistene i Israels regjering gir meg lite håp for ro eller rimelighet i nær fremtid, slik som ekstremister alle steder gjør.

Det fremstilles som om det er en konkurranse om hvem som er minst tolerant, og at dersom det er Palestina, så er det ikke vits i å snakke om individer i Israel, men grunnen til at det nevnes er vel fordi disse individene tilfeldigvis sitter i maktposisjoner i en av midtøstens mektigste millitærmakter. Det er selvsagt trist dersom nabokona er intolerant, men det er mye mer skummelt dersom en maktperson er dét, eller det har i det minste potensiale til å ramme mange fler.

Det er faktisk laget sykkelsti/gangsti over/under sinsenkrysset, for jeg antar vitsen er at det kun er for biler i Operatunellen. Problemet er at gående og syklende (i to retninger) deler plassen, og alle svingene og hjørnene gjør det uoversiktelig og rotete.

Enig. Min involvering her dreier seg om at det er tendensiøst å fremstille det som om store grupper benekter biologiske forskjeller når de fokuserer på mer påvirkelige faktorer som kultur og samfunn.

Hva var ladet med det? Jeg beskriver bare at fraværet av biologi i noen feministiske forklaringsmodeller skyldes at feminismen er en kritikk av et system hvor biologi i mye større grad har rettferdiggjort hvilke muligheter man tilbys. Man ønsker mindre vektlegging på biologi som former av samfunnet, det er likevel ikke det samme som at man benekter biologiens sannheter. Dersom det er slik at kvinner velger sykepleieryrket av biologiske årsaker, så er det jo ikke dermed slik at man bør utforme samfunnet etter en biologisk sannhet som forteller oss det, poenget med systemkritikken er ikke å påstå at biologien er uviktig når det kommer til hvordan samfunnet formes, men at vi ikke må forholde oss til den som den eneste faktoren. Det er bedre å ta utgangspunkt i at begge kjønn vil være like mye med barnet sitt, enn å bestemme at biologien vil ha far litt mer på jobb, da står menneskene i samfunnet friere til å ta valg på egne premisser, så er det opp til en selv om man vil vektlegge biologiens påståtte preferanser eller andre ting. Altså kan man nok forklare en del med biologi, men jeg tror man gjør klokt i å ikke agere som om vi er slaver av den. Så kan man sikker diskutere i hvor stor grad man bør vekte det ene eller det andre, men det er ikke noe jeg har tenkt til å begi meg ut på.

Jeg er ikke enig når du fremstiller det som om feministisk tankegods forsøker å ignorere biologi, men man opphøyer kanskje ikke viktigheten av den på samme måte som systemet man kritiserer gjør, man rettferdiggjør ikke et status quo på biologisk grunnlag, men derimot påstår at det ikke bør stilles biologiske krav eller sperrer for hva man ønsker å oppnå. Dette fremstilles ofte som om man benekter biologi, men det gjør man nødvendigvis ikke, en slik kritikk kan fint fremføres samtidig som man annerkjenner biologi, den bare gis ikke noen relevans når det kommer til hvordan man ønsker å definere seg selv og hvilke mål man kan sette seg. Som kanskje svarer greit på hvorfor det synes naturlig at man i det ene tilfellet nedspiller viktigheten av biologi, og i det andre tilfellet kanskje fokuserer på den når det kommer til kjønnsidentitet (samtidig som det slenges rundt nok av påstander som ønsker å fremstille det som om de som aksepterer fenomenet kjønnsidentitet benekter grunnleggende biologi). Det er kanskje litt pedantisk å be om belegg for påstanden om at alle disse benekter biologiske forskjeller, men det er en sånn fordummende påstand som risikerer å høres riktig ut i sin gjentagelse, og det er jo ikke nyttig for en offentlig diskurs at store grupper feilrepresenteres. Store grupper nedvurderer viktigheten av biologi i et samfunnsperspektiv, er kanskje en mer riktig fremstilling.

Jeg vet ikke om du referer til meg, men det er ikke min påstand at det ikke er biologiske forskjeller. Det ble påstått at alle de som mener det ikke finnes biologiske forskjeller... etellerannet. Jeg spurte hvem er disse, disse som påstår det? Og da ble jeg henvist til programmet, hvor man fant frem forskere hvis forskningsfelt ikke fokuserte på biologi, og mer eller mindre påstod at disse mente det ikke fantes biologiske forskjeller, altså ikke verdens beste fundament for å erklære at alle inom feminismen, könsforskning, arbetslivet etc har kommit fram till att det ikke er noen biologisk forskjell på kvinner och män.

Okei, nå har jeg sett programmet til Harald Eia for å sannsynliggjøre din påstand, og det er tydelig at programmet trenger at noen hevder det ikke finnes forskjeller mellom kjønnene, slik at de kan ta for seg at det gjør det. Dessverre er det tilsynelatende vanskelig å finne noen som mener det på den måten, siden de tilsynelatende måtte ta til takke med en kjønnsforsker som ikke involverer biologi overhodet i sin forskning, kun ser på samfunnsmessige og kulturelle forhold (hun nekter ikke nødvendigvis for at det finnes biologiske forskjeller, men det ingår ikke i hennes felt). Og én som vedgår at det er forskjeller, men at disse ikke skal spille inn í hvilke forventninger eller evner man skal ha til kjønn i seg selv (en holdning som kanskje kommer i veien for hans kunnskaper om biologiske forskjeller). Det er ikke rart at man får intrykk av at disse nekter for biologiske forskjeller (fordi serien fremstiller det slik, og flere ganger påstår at det er deres posisjon), men det havner likevel nærmere det jeg foreslo i utgangspunktet, at dersom man hovedsakelig fokuserer på samfunsmessige og kulturelle påvirkninger, kan det fremstilles som om man nekter for biologiske forskjeller (fordi fokus på kulturelle og samfunnsmessige påvirkninger ikke trenger biologi i sin forklaringsmodell, uten å dermed påstå at biologi ikke er en faktor overhodet). Poenget er uansett at man ikke kategorisk bør påstå at inom feminismen, könsforskning, arbetslivet etc har kommit fram till att det ikke er noen biologisk forskjell på kvinner och män. De vurderer kanskje ikke biologi i en slik grad man ønsker seg, men det er ikke dermed riktig å påstå at de avviser biologi.

Er bare virtue signaling.

Hvis du opplever innsigelsene mine som hatsk sinne, er det kanskje naturlig at du opplever meg som truffet også. Jeg er generelt lite glad i fordummende overforenklinger, og jeg har forsøkt å forklare hvorfor. Det synes ikke som om vi kommuniserer godt nok til at det har noe for seg å diskutere dette videre. Og selv om jeg har vært åpen om hvordan jeg ikke synes tittelen din rettferdiggjør seg selv i møte med utsagnene dine, har det ikke vært meningen å såre deg. Jeg kan ikke se at jeg har gjort noe mer enn å kritisere din faglighet, om du mener det i seg selv er uhøflig så umuliggjør jo det i praksis å være uenig med deg som historiker. Dette illustrerer på en måte kommunikasjonsvanskene, for jeg synes ikke denne sketsjen var så relevant til at jeg ville kommentere så voldsomt på den. Og på så svakt grunnlag konkluderer du med at jeg åpenbart ikke har sett sketsjen.. Det forstår jeg ikke.

Kan jeg forvente at dette sannsynliggjøres i noen grad utover eventuelle henvisninger til din autoritet som historiker? Det er uansett ikke min tolkning, det er beskrivelser av egne opplevelser gjort av personen i videoen, jeg har for få egne opplevelser av sex med unge og gamle gutter til å kunne mene så mye om hvorvidt det hun sier gir mening. Men at yngre folk ofte fremstår litt mer ydmyke og villige til å inrømme at de ikke vet, enn eldre menn er en generell beskrivelse jeg kjenner igjen.

Jeg tenker at en historiker som vet hva hen snakker om ville ungått slike overfladiske fremstillinger som du begynner med, det er misvisende å fremstille det som arbeidet til det du kaller paradis gikk helt uforstyrret, revolusjon er alltid svært sårbar for kupp, korrupsjon, og påvirkning utenfra. Jeg sier ikke det for å starte en hel diskusjon om alle faktorene som bidro til feilet kommunisme, eller revolusjonens mange vansker, bare for å begrunne hvorfor jeg synes du fremstår som en svak historiker. Jeg ser ikke helt hvordan det havner innenfor no true scotsman å presisere at marxisme slik marx beskrev den forsvinner etterhvert som soviet tar form. Jeg anser ikke meg selv som kommunist, men jeg ser problemet med å avvise en spesifikt beskrevet idé, på grunnlag av en annen idé som ikke inneholder hva idéen man foreslår forkastet gjør. Om man skulle godtatt en slik logikk kunne man likegjerne argumentert for at siden revolusjonen på Haiti på et tidspunkt førte til Papa Docs tyranni, at alt slaveopprør automatisk må føre dit, og alle som snakker om frihet fra trelldom i hemmelighet arbeidet for diktatur. Ser du hvordan jeg forsøker å beskrive hvorfor jeg argumenterer som jeg gjør, fremfor å bare henvise til meg selv som en autoritet på emnet og forvente at det skal rettferdiggjøre seg selv? Ser du hvordan jeg lar være å antyde at du er nazist eller kristenkonservativ og forsøker å holde meg til emnet fremfor å surrre rundt med Otto-Jespersen fortellinger og hersketeknikker? Dersom nazismen faktisk handlet om noe annet, og ble kuppet underveis så vil jeg bare ønske velkommen en slik redegjørelse, problemet er bare at nazismen (såvidt jeg vet) forholdt seg sann til seg selv, hele veien, og den eneste verdien av å hente dem helt ubedt inn i diskusjonen er i et forsøk på å deskreditere meg eller det jeg sier via assosiasjon.

Hvis du mener kommunister som í stalinister & leninister så liker de ikke demokratisk sosialisme nei, hvis man mener kommunister som í de som ikke omskrev marx til å bli stalinisme & leninisme så liker de demokratisk sosialisme Hvis det er en kjent sannhet at Lenin mislikte demokratisk sosialisme, så skulle det vel være helt unødvendig å stille spørsmål ved det i utgangspunktet. Er det fordi filosofen er uenig med deg, at du plasserer ham bak hermetegn, at han ikke egentlig er filosof, på hvilket grunnlag er det du betviler merittene hans? Men uansett er likevel poenget hvordan det du kaller den marxistiske staten avviker fra det som er marxisme i en slik grad at det kreves å omskrive marxisme til det ugjenkjennelige (slik fks. Lenin & Stalin gjorde) for at det skal være en informativ beskrivelse. Stalinisme er en god beskrivelse av det soviet ble til, marxisme er mindre beskrivende. In Marxist theory, a new democratic society will arise through the organised actions of an international working class, enfranchising the entire population and freeing up humans to act without being bound by the labour market. Så din påståtte mesterlighet springer ut av min uenighet, høres overbevisende ut.

Såvidt jeg forstår er det hvis man har underskudd at det ikke har noen konsekvens at det er tilsatt B12, at kroppen ikke tar det opp, og dermed at hvis man har normale verdier av B12 så kan kroppen ta det opp der det er tilsatt, men at det som regel ikke er nok B12 tilsatt i slike ting til at det bør stå for det komplette tilskuddet. Ostesmaken minner litt om parmesan kanskje, mest distinkt når den tilsettes retten når den er ferdig tilberedt.

Å oversette Leninist intelligentsia til Lenin & co, er kanskje greit nok, men det bidrar kanskje dårlig til økt forståelse for setningen som forundrer deg, bare for ordens skyld, så innebærer intelligentsia, eller inteligencja (som coinet av Bronisław Trentowski ), en gruppe lærde hvis mål er progressive og i en grad altruistiske, lærde som samtidig var reaksjonære ville ikke bli regnet som intelligensia i henhold til Trentowski's definisjon. Uansett; Lenins og således leninismens fiendtlighet til sosialismen som beskrevet av den marxistiske filosofen Karl Kautsky: After the fall of Czarism it appeared self-evident that the various Socialist parties, the Social Democrats and Social Revolutionists would work together in the Soviets, and that the cooperation would embrace both wings of the Social Democracy, Mensheviks and Bolsheviks. And why not? Did not all of them have a common aim: establishment of a democratic republic, the eight hour day, confiscation of the land? But Lenin disliked intensely any such cooperation with the Socialists. Long before the revolution he had formed his own organization within the Social Democracy. This dual organization was built on military lines and within this organization Lenin had established his own dictatorship. For this reason he had brought about a split in the Russian Social Democracy in 1903 and declared war against all Social Democrats who had refused to pay blind obedience to his leadership. [...]The elections to the Constituent Assembly revealed that the Bolshevist Party had far from a majority in the Constituent Assembly. But the Socialist parties – Mensheviks, Bolsheviks and Social Revolutionists – constituted an overwhelming majority in the assembly. (The Bolsheviks had approximately one fourth of the membership, the Socialist Revolutionists having a majority. – Ed.) Once more the Bolsheviks had an opportunity to take part in a Socialist united front, which could be the basis of a government supported by the overwhelming majority of the people. A government founded on such a basis and having virtually the entire people behind it would have been in a position to crush without any difficulty any attempt at counterrevolution. In fact, any such attempt would have been nipped in the bud. Had the Bolsheviks at that time agreed to a united front, Russia would have been spared the three years of civil war and the consequent horrible misery. Peace and freedom would have made possible rapid economic recovery and with it a speedy development of the working class, which in turn, would have promoted the realization of a large measure of Socialist economy and its successful administration. All this would have been possible without dictatorship, without terror, through the democracy of the workers and peasants. To be sure, we cannot say with certainty that this would have actually come to pass, but this was the only road that offered a possibility of obtaining for the people through the revolution as great a measure of liberty and welfare as existing circumstances permitted. But this would have been possible only through the establishment of a revolutionary government supported by the overwhelming majority of the population. Such a government could have been set up only on the basis of a united front of all Socialist parties. Absolutt ikke, det fremstår mer selvforklarende.