Atib Azzad

Ja, når man ser utstrakt bruk av tortur, drap på journalister, sult som våpen, krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd, og hva den internasjonale domstolen beskriver som mulig folkemord, er det nesten så jeg spør meg om hvorfor.

En Israelsk soldat ble intervjuet av True Time om torturen i Sde Teiman-leiren (og deretter forkastet til fordel for en misledende vinkling av en enkelt voldtekssak), skriver til Haaretz om forholdene på Sde Teiman, og hvordan Israelsk media gjør seg medskyldig i å skjule grove systemiske menneskerettsbrudd fra Israelere. [...]I wondered what would happen when the entire country heard about the systematic abuse of detainees there, with the knowledge of all the senior officials. This is also the reason I interviewed for the program. In the end, I wasn't in it either. "True Time" did not present the public with the truth, only with parts of the truth. A filtered truth, which is perhaps even worse than a lie. The investigation focused mainly on the question of whether "Power 100" did indeed push something up the detainee's buttocks. But the discussion that took place on the program was shameful, because while it focused on the specific case, it deliberately – and knowingly – ignored the context in which it occurred. The overall morbid picture that is Sde Teiman. Sde Teiman, as everyone who was there knows, is a sadistic torture camp. Dozens of prisoners entered it alive and left in bags. There are testimonies from guards, doctors, and prisoners. I saw a detainee die before my eyes – he was sitting next to other detainees, with a flannelette over his face, and at some point we just realized that the man was dead. I saw the commander of the facility gather everyone and try to calm down the daily routine of abuse, the psychological use of force, and the barbaric conditions in which the prisoners are held. I saw people enter this facility with war injuries, then starve for weeks without any medical care. I saw them peeing and shitting on themselves because they weren't allowed to go to the bathroom. Many of them weren't even Hamas terrorists, just Gazans who were detained pending interrogation and released to their homes after severe abuse, when it turned out they were innocent. It's no wonder people died there. The wonder is that people survived. Everyone who was in Sde Teiman knows. They know about torture, about surgeries without anesthesia, about shocking sanitary conditions. But none of this was broadcast. As if an army torture camp, which exists with the knowledge of all the senior commanders, is less interesting than a story about one specific abuse, which can be refuted or verified. This is an entire program about Sde Teiman, without talking about the Sde Teiman.

Det finnes flere sjekkpunkter som er oppfylt, la meg legge til, med utgangspunkt i SNL's artikkel om fascisme: [...]Noe av denne forståelsen bygger på den italienske forfatteren og semiotikeren Umberto Ecos definisjon av fascismen i sitt essay «Il fascismo eterno» eller Den evige fascismen fra 1995. Ifølge Eco består den evige fascismen av fjorten internt motsetningsfylte ideer, som for eksempel en avvisning av nylige endringer i samfunnet og et ønske om å gå tilbake til en enklere eller bedre tid for samfunnet eller nasjonen. Check. Måten Trump benyttet seg av såkalt anti-woke, anti DEI, transfobi, homofobi, hvit supremasisme, og ikke minst slagordet Make America great again, har alt å gjøre med å romantisere en gårsdag som i stor grad er fantasi. [...]the far right especially seem to be motivated by what science refers to as “historical nostalgia” or the yearning for a particular era from the past. For many, this sort of nostalgia is puzzling because it seems entirely based on a romanticized experience that fails to take into account the actual challenges of the era. Med fare for å gjøre det samme selv, tenker jeg tilbake til 2019, hvor det ble så uendelig viktig for konservative bevegelser å demonisere The 1619 Project, nettop fordi det foreslo et mindre hvitvasket og mer kritisk blikk på USA's historie, hvor viktigheten av slaveri ikke blir underdrevet slik det er tradisjon for i landets utdanningsinstitusjoner, og til dels kulturelt. Jeg kom over en poignant advarsel fra den italienske professoren Carlo Testa, ta fasicsme på alvor, selv om den fremstår klovnete, særlig i retrospekt, for den er blodig alvorlig, og det er ikke noe morsomt for noen å se den i praksis. På samme måte som det kan være farlig å dyrke fantasier om en fortid som ikke fantes, kan det være farlig å forenkle historien til noe deterministisk og dermed redusere forholdene som la til rette for slike katastrofer til fortidens dumskap, da man risikerer å miste forståelsen for hvordan fks. tyranner som Moussolini eller Franco lykkes med å vinne så mange hearts and minds, og ikke minst makt. [...]If we dismiss historical Fascism as a joke, as the mere caricature of what it really was, then we fail to grasp the logical dynamics that brought it into power—and could continue to bring it into power again and again. Today’s cultural studies often act as though there had been nothing else to Fascism besides the façade of propaganda, architecture, sports, the media, cinema, etc. But this is a caricature. It is a joke. Yes, by all standards, Fascism was indeed blunt, coarse, uncouth. But if that’s all there was to it, why then was it successful for so long? When I say that Fascism rises by promising certain social groups “symbolic” appeasement, I don’t mean to say that it is nothing. Far from that: symbolism can be argued to be one of the most substantial factors in societal and political life. Archetypes are ubiquitous, powerful! We should always keep in mind that it is very dangerous to turn them over to fascists and para-fascists for their reckless, self-serving use. Just look at the politicians that monkey around today in our supposedly “more sophisticated” times! Being a clown never stopped a dictator, and never will. Laughing at the supposed naïveté of past epochs is a very dangerous game. By that standard, future epochs will laugh at ours — the full-fledged propaganda built into our times’ architecture, our times’ sports, our times’ media, our times’ cinema, and so on. What will future ages think of our “freedom” to choose between Pepsi and Coke? Apple and Samsung? Facebook and Twitter? The list of our own delusions goes on without end.

Det er også en relevant studie hvor det ble funnet sammenheng med lavere kognitive evner, og tilbøyelighet til å falle for høyre-ideologier (social conservatism, right-wing authoritarianism) og liten kontakt med såkalte ut-grupper. [...]we found that lower general intelligence (g) in childhood predicts greater racism in adulthood, and this effect was largely mediated via conservative ideology. A secondary analysis of a U.S. data set confirmed a predictive effect of poor abstract-reasoning skills on antihomosexual prejudice, a relation partially mediated by both authoritarianism and low levels of intergroup contact. All analyses controlled for education and socioeconomic status. Our results suggest that cognitive abilities play a critical, albeit underappreciated, role in prejudice.

Det er åpenbart ugreit å forsøke hindre sin partner i et forhold å ha kontakt og utrykke egne følelser. Dersom man manipuleres til å undergrave og fornekte sine følelser av sin partner, mener jeg det er såpass stort rødt flagg, at man bør vurdere om forholdet er sunt å forbli í. Noe av det som kan være sunt og fint med et forhold er jo å ha noen andre der, som ser og hører deg, og hjelper deg gjennom vanskelige følelser og omstendigheter, dersom man bare mener en part i et forhold fortjener dette, synes jeg man har et veldig underlig syn på kjønn og partnerskap. Når det er sagt, har jeg samme mistanke som Gavekort. Du snakker generelt om å vise følelser, og det burde åpenbart vises rom til å utrykke følelsene sine på generelt grunnlag. Samtidig som en antagelig vil få bedre respons på å snakke om hvordan man savner sin avdøde far, enn om man klager over hvordan Greta Thunberg er pedo, bare for å lage et vilkårlig eksempel, på at kontekst betyr noe for hvilken respons man vil få på sine utrykk.

Relevant til trådens tema, sender P2 Thomas Seltzers Trygdekontoret, med emne nettforgiftning, direkte nå, den er sikkert tilgjengelig etter episoden er ferdiggsendt.

I konteksten skulle det være klart at jeg snakker generelt om Israels krigføring mot nabolandene. Spesifikt om Iran kommenterer jeg at det er ønsketenkning at dette bidrar til å frigjøre Iranere, altså man må gjerne håpe (inshallah) men det er ikke noe man uten videre kan konkludere med.

Altså, Iranere blir ikke noe mer frie, av at Israel dronebomber dem. Føl dere fri til å støtte Israels stadig eskalering mot Palestina og nabolandene, men ikke sett det opp som om det dreier seg om frigjøring, det er først og fremst sivile som bøter med livet i denne nedslaktingen.

Det har aldri blitt drept så mange journalister som i denne krigen. [...]More journalists have been killed in Israel’s genocide in Gaza than in the past seven major U.S.-involved wars combined, marking the “worst ever conflict” for reporters in history, a new report says. Jeg bryr meg ikke om hva du liker jeg sier.

Hvorfor skal ikke reglene for internasjonalt farvann gjelde i dette tilfellet?

Internasjonalt farvann er ulovlig? [...]The group adds that the yacht never entered Israeli territorial waters and that it never intended to. Adaleh says Israel has no legal jurisdiction or authority to seize the ship in international waters. De er ikke sendt hjem, det er ikke kjent hvor de er tatt til, alle indikasjoner forteller oss at de er ført et sted mot sin vilje, tatt med en plass ufrivillig, kvalifiserer ikke det til kidnapping? [...]Adelah, the legal centre for Arab minority rights in Israel, says it has sent an urgent letter to the country's authorities "demanding information on the whereabouts of the 12 activists forcibly detained after Israeli naval forces unlawfully seized the Madleen".

Ja, tror prisen har steget en del, jeg tror jeg betaler litt over 50,- for en pose filtermalt Farmers coffee.

Statistikk er ikke nødvendig, dersom forslaget ditt er at man noen ganger overdriver et sykdomsbilde, eller appellerer et slikt perspektiv der det ikke passer, så aksepterer jeg at det skjer, menneskelig omgang både i jobb og fritid risikerer å bli dysfunksjonell på tvers av teori og praksis. Likevel forstår jeg ikke helt hvorfor du mener hodehelsehjelp ikke var relevant her, du sier den ansatte var sårbar (som jeg antar betyr at de allerede har et eller annet sykdomsbilde?) og i tilegg ble særlig dårlig behandlet av en eller annen lederskikkelse, og reagerte negativt på det, så er det vel korrekt av arbeidsplassen å blande inn HMS? De er kanskje tilogmed pliktig til dette? Jeg mener, hvis arbeidstakeren melder fra om trakassering(?) eller i det minste nedsatt arbeidsevne som følge av spesielt dårlig behandling av en leder, er vel både arbeidsmiljøet i risiko, samt at risikoen for en ulykke som følge av den ansattes reaksjon på spesielt dårlig behandling øker. Det overrasker meg ikke at det hjalp å bytte jobb, du beskriver det jo som om lederen og deres behandling av denne sårbare personen var problemet, dermed skulle det vel si seg naturlig at det å bytte arbeidsplass hvor dette problemet ikke eksisterte ville forbedre situasjonen, det betyr derimot ikke at denne sårbare personen ikke hadde nedsatt hodehelse som effekt av denne spesielt dårlige behandlingen. Du ser ut til å konkludere med at hvis det hjalp å bytte jobb, så var ikke denne lederen og denne spesielt dårlige behandlingen likevel problemet, og det gir ingen logisk mening for meg. Det var jo hva du i utgangspunktet beskrev som problemet, at dette problemet kan sies å være av en sosial art, negerer vel ikke hvordan det ble en stor belastning (for psyken?) til denne sårbare ansatte å bli behandlet på denne måten. At det hjalp å bytte jobb hvor man ikke fikk spesielt dårlig behandling, betyr jo ikke at plagene i den tidligere jobben ikke var ekte. Jeg kjenner også til slike eksempler, psykiatrien i Norge er langt fra feilfri, uten at jeg helt ser relevansen av å trekke inn praksis fra et totalitært regime, nazityskland hadde relativt stort fokus på dyrevelferd uten at jeg synes det minimerer viktigheten av dyrs rettigheter idag. Da vil jeg utfordre deg litt på at du har laget et skille mellom psykiske problemer og virkelige problemer, for det er jo ikke sånn at dersom man reagerer negativt på omstendighetene at det dermed ikke har noe med psyken å gjøre, de aller fleste tilfellene hvor det hjelper å søke råd og hjelp fra andre dreier seg jo nettop om omstendigheter man befinner seg í, et vanlig eksempel hvor folk møter uventet motgang og nedsatt hodehelse er jo fks. skilsmisser eller oppsigelser, at man sitter tilbake med en følelse av fks. verdiløshet, at dette har oppstått som følge av en fysisk hendelse, betyr jo ikke at de psykiske følgene ikke er ekte. Jeg tror disse tannlegene ville følt seg svært urettferdig og urettmessig behandlet, jeg tipper også de ville hatt godt av å lufte sin frustrasjon med andre, å helt tilfeldig bli tatt ut av yrkesveien man har valgt seg og plassert i en helt vilkårlig stilling som ikke interesserte en, høres ut som en veldig belastende situasjon psykisk, og dersom man kunne måle hvem av tannlegene som fikk delt frustrasjonen med noen andre (gjerne noen i samme situasjon) og de som holdt den inni seg, tipper jeg man ville målt bedre hodehelse hos første gruppe. Åpenbart ville det virket mest prekært å løse denne urettferdige situasjonen, men dersom disse tannlegene i eksempelet ditt likevel var låst til denne uvanlige løsningen, er min påstand at det ikke ville hjulpet dem psykisk å holde frustrasjonen sin hemmelig.

Har du eksempler?

Selvsagt..

Denne posten kvalifiserer

Jeg bommer ikke bare fordi jeg forsøker å rasjonalisere bort hvordan Israel begår menneskerettighetsbrudd ved å angripe journalister, denne personen i eksempelet du nevner jobbet tidligere for CNN også. Jeg ser nytten i at KKK-lynsjinger blir filmet da det gir anleding for fler å se hvor grusomt noe slikt ér, og skaper økt motstand. Jeg mener ikke menneskerettighetene rundt journalister kommer med forbehold om hvilke holdninger de har for å kunne dekkes av menneskerettighetene. Mener du det blir mer legitimt for KKK å lynsje folk dersom man tidvis inkluderer noen som har gjort noe kriminelt? Hvor mange journalister mener du det er greit at mister livet i denne konflikten, fordi noen av dem jobber for Al-Qud? Det er ikke en problemstilling jeg har noen interesse av, jeg forstår viktigheten i at det er journalister i en krig, og føler jeg har underholdt disse innsigelsene dine lenge nok, til at du faktisk presterte å inlede dem med en idé om at Israel har alt å tjene på at det er journalister der, som de ikke utøver målrettede angrep på tydelig merkede journalister.. Sikkert mange andre tilfeller sier du nå, som om disse innsigelsene har lykkes i å så tvil om det foregår massive drap på journalister i Gaza.

Alle som er der for å rapportere er beskyttet som journalister, om noen leverer videmateriale til Al-Qud er de likevel beskyttet som journalister selv om man ikke liker kanalen de leverer til. Når en går målrettet etter de som er merket som journalister vites det ikke hvilken tilhørighet de har, å nedspille alvorligheten i å drite i menneskerettigheter fordi trekkene som er klassisk for asymmetrisk krigføring gjør seg gjeldende, er ikke gyldig grunn til å målrettet gå etter journalister. [...]What happened on the border between Israel and Lebanon on Friday 13 October when a bombing raid claimed the life of Reuters journalist Issam Abdallah? Two strikes of different intensity, about thirty seconds apart, hit the exact spot where seven journalists were standing. They had set up in this area to cover the exchange of fire between Hezbollah forces and the Israeli army. The first strike killed Reuters photojournalist Issam Abdallah and seriously injured Agence France-Presse (AFP) correspondent Christina Assi, while the second blew up the Al Jazeera vehicle in the immediate vicinity, injuring several of their colleagues. It is unlikely that the journalists were mistaken for combatants, especially as they were not hiding: in order to have a clear field of vision, they had been in the open for more than an hour, on the top of a hill. They were wearing helmets and bullet-proof waistcoats marked "press". Their car was also identified as "press" thanks to a marking on the roof, according to witnesses.

Jeg vil du skal fordømme det at Israel dreper presse, at noen er tilknyttet Al-Quds gjør ikke drap på journalister til noe mindre menneskerettighetsbrudd, listen består heller ikke utelukkende av journalister knyttet til Al-Qud, eller Al-Mayadeen, så du kan fordømme Israels brudd på de journalistene du mener fortjener å dekkes av menneskerettigheter, og slutte å antyde at ingen av disse journalistene fortjener livets rett, fordi noen av dem er knyttet til terror.

Så fordi du finner disse eksemplene så trenger du ikke forholde deg til det kolossale antallet reelle journalister, eller synes du det er logisk å ekstrapolere dette til å gjelde for alle tilfellene? Jeg lenket deg en oversikt over de drepte journalistene, der er det oppført hva de heter og hvem de jobber for, du kan gå gjennom navn for navn og krysse ut de du synes er mistenkelige og du vil fremdeles stå tilbake med en enorm mengde drepte journalister. Du får kontakte FN & CPJ og roe dem ned, du har funnet et eksempel her du føler det er riktig å ekstrapolere til å gjelde i en eller annen grad som rettferdiggjør det å begynne å snakke om hvordan IS brant en pilot fra Jordan, når temaet er Israels rekordstore drap av journalister. [...]Journalists in Gaza face particularly high risks as they try to cover the conflict, including devastating Israeli airstrikes, famine, the displacement of 90% of Gaza’s population, and the destruction of 80% of its buildings. CPJ is investigating more than 130 additional cases of potential killings, arrests and injuries, but many are difficult to document amid these harsh conditions. “Since the war in Gaza started, journalists have been paying the highest price – their lives – for their reporting. Without protection, equipment, international presence, communications, or food and water, they are still doing their crucial jobs to tell the world the truth,” said CPJ Program Director Carlos Martinez de la Serna in New York. “Every time a journalist is killed, injured, arrested, or forced to go to exile, we lose fragments of the truth. Those responsible for these casualties face dual trials: one under international law and another before history’s unforgiving gaze. [...]To date, CPJ has determined that at least 17 journalists and two media workers were directly targeted by Israeli forces in killings which CPJ classifies as murders: Issam Abdallah, Hamza Al Dahdouh, Mustafa Thuraya, Ismail Al Ghoul, Rami Al Refee, Ghassan Najjar, Wissam Kassem, Mohammed Reda, Ayman Al Gedi, Faisal Abu Al Qumsan, Mohammed Al-Ladaa, Fadi Hassouna, Ibrahim Sheikh Ali, Mahmoud Islim Al-Basos, Hossam Shabat, Hilmi al-Faqaawi, and Ahmed Mansour. CPJ is still researching the details for confirmation in at least 20 other cases that indicate possible targeting. [...]Israel’s military operation in Gaza, in the aftermath of the heinous 7 October attack by Hamas, has become the deadliest, most dangerous conflict for journalists in recent history, UN experts said today. “We are alarmed at the extraordinarily high numbers of journalists and media workers who have been killed, attacked, injured and detained in the Occupied Palestinian Territory, particularly in Gaza, in recent months blatantly disregarding international law,” the experts said. “We condemn all killings, threats and attacks on journalists and call on all parties to the conflict to protect them,” they said.

Hvis du hadde hatt integritet kunne du sjekket dette på egenhånd, fremfor å lage vage antydninger om at disse drepte journalistene kanskje fortjente det. Det bør være åpenbart at de hittil 181 journalistene drept på Gaza ikke var der 7 oktober, du kan redusere dødslisten med tre-fire mennesker, dersom du absolutt skal inkludere disse blant de drepte. Det er ikke noe hvis det er en tragedie, det er en tragedie.

Antagelsen er vel bare at kriminalitet generelt utføres av ikke-hvite, og hvis de er hvite så er de sikkert narkomane eller polakker..

Det burde være mulig, som í at det ideelt sett skulle vært slik, eller at det lar seg egentlig gjøre? [...]In 2023, nearly 75% of journalists killed worldwide were Palestinians who had died in Israel’s war in Gaza. According to the Committee to Protect Journalists, Israel was the second worst country in the world for allowing the murderers of journalists to go unpunished. Israel selv mener åpenbart de ikke de vil tjene på å ha journalister i Gaza, eller mener du bare det er uheldigheter at de begår krigsforbrytelser og ikke klarer å følge internasjonale menneskerettighetslover når det kommer til presse og sivile? [...]The Committee to Protect Journalists (CPJ) is actively looking into all cases of journalists affected—whether killed, injured, detained, or missing—due to the conflict. CPJ stated this was the deadliest conflict for journalists in the past 30 years. They have urged Israel to conduct a thorough investigation into the death of Palestinian journalist Mohammad El-Salhi, make the results of the investigation public, and promptly take measures to guarantee the safety of media personnel covering the conflict. The CPJ president stated the killing of journalists in Gaza "appear to have been targeted. [...]To date, CPJ has determined that at least three journalists were directly targeted by Israeli forces in killings, which CPJ classifies as murders, and is still investigating10 other cases that indicate possible targeting.

Det hjelper jo heller ikke at denne krigen har tatt livet av flest journalister noensinne.. [...]"The Israel-Gaza war is the most dangerous situation for journalists we have ever seen, and these figures show that clearly," said Sherif Mansour, CPJ's Middle East and North Africa program coordinator. "The Israeli army has killed more journalists in 10 weeks than any other army or entity has in any single year. And with every journalist killed, the war becomes harder to document and to understand."