Cascada81

Må si at det er virkelig godt gjort å få det at EU-medlemmene Danmark og Tyskland relativt sett har bedre økonomisk utvikling til å bli et argument mot EU-medlemskap. Det er mye som er skakkjørt i dette landet, og som ikke har noe med EU-medlemskap å gjøre, som andel personer på trygd, offentlig sløsing og korrupsjon og forvirrede ungdommer som aldri kommer seg ut i arbeid. Hadde ikke Norge hatt oljepenger, ville vil virkelig framstått som navlebeskuende fjols. Danmark framstår som strengere på innvandring, til tross for at de er velstående og EU-medlemmer. Vi har, inntil videre, bedre lønning enn samtlige Øst-Europeiske land i absolutte termer, og bedre enn Tyskland nominelt, men heller diskutabelt hvis man måler kjøpekraft. Jeg har besøkt en rekke land i Europa de siste tiårene, og må si jeg misunner kombinasjonen utvalg og priser de har. Når man rakker ned på Øst-Europas inntog, ser man forbi at hundrevis av millioner er løftet ut av relativ fattigdom. Butikker i Tsjekkia og Polen har utvalg på dagligvarer langt bedre enn det man har i Norge, særlig når det kommer til landbruksprodukter. Når det ropes på frihandelsavtaler uten forpliktelser, er det egentlig en måte å si at vi ønsker frihandelsavtale på de områdene som passer oss, og at landbruket fortsatt skal organiseres som i en hvilken som helst planøkonomi, og at Norge skal kunne kjøre et sololøp hver gang noe dukker opp som ikke passer den til enhver tids eksisterende regjeringskoalisjon. En avtale består av mer enn en partner, og Norge kan ikke diktere betingelsene. EU/EØS har et rammeverk som skal sikre rettferdige vilkår og rettigheter for bedrifter og individer, blant annet standarder som skal innfris. Frihandelsavtalene EØS-motstandere vil ha finnes ikke, i hvert fall ikke for en miniputtnasjon som Norge. Selv Storbritannia kommer dårligere ut med handelsavtalene enn de gjorde som EU-medlemmer. Fantasiene om en verden hvor Norge skal kunne diktere betingelser, minner om feberfantasiene til de som ønsker Norge ut av Nato og inn i en nordisk allianse, fantasier som kun finnes i en alternativ virkelighet inni den enkeltes hode.

Egg-mangelen i USA skyldes ikke planøkonomi, men produksjonsproblemer. Egg-mangel i USA betyr som regel at prisene er høye i forhold til når det er balanse i markedet, egg-mangel i Norge betyr tomme hyller, som i Sovjetunionen.

Det er fordi eggproduksjon i Norge skjer etter kommunistiske prinsipper. I stedet for å la produksjon og salg følge markedsprinsipper, har man importvern, subsidieordninger og et beregningsutvalg som skal beregne hvor mye befolkingen trenger av en vare. Dette ble gjort på en bredere skala i Sovjetunionen under kommunismen. Da var det beregningsutvalg for det meste av varer, og det kunne flyte over med sukker i butikkene, man måtte stå i køer for å få tak i brød (nei, man er ikke grådig hvis man ønsker å kjøpe basisprodukter til eget bruk), og det kunne være nesten umulig å få tak i andre typer varer. I Sovjetunionen sluttet folk å bli overrasket over at butikker ikke hadde produktene folk etterspurte. Her har vi eggmangel, og bønder tømmer ut melken også når det er melkemangel i Norge. Legg merke til at det ikke er så farlig å importere likevel når man har for lite ribbe til jul. Det du egentlig spør om, er hvorfor kommunisme ikke fungerer.

Det er vanskelig å argumentere med matematikk, men prøver likevel: Noen innleide sykepleiere tjener langt mer enn dobbelt, og i tillegg skal vikarbyråene ha fortjeneste etter at alle utgifter er dekket. Bruken av vikarbyråer er jo samtidig en innrømmelse av at markedsmekanismen for lønn/arbeidskraft er under press i bransjen. Man kan heller ikke komme utenom de langsiktige kostnadene hvis vikarbruken tiltar. Bruken av vikarbyråer undergraver ordningen med et offentlig helsevesen. Nå er det jo mange som vil argumentere for at det bare er et gode, men må si det er noe ironisk at det skjer med en venstreorientert regjering. Bruken av vikarbyråer løser heller ikke de langsiktige utfordringene, at det utdannes for få sykepleiere, samt at lønnen er for lav til å holde sykepleierne i jobb der hvor det trengs. Selv om det er en viss forskjell på papiret, sitter jeg med et inntrykk av at den praktiske forskjellen på lønn mellom sykepleiere (ikke spesialister) og mange av helsefagarbeidere er kunstig lav. Det innbyr jo ikke å ta opp studielån for å ta en grad på universitetet. En løsning man kunne jobbet med, var å se på hvilke oppgaver som må løses med sykepleiere, og hvilke som kan løses med helsefagarbeidere og andre. Jeg sitter med et inntrykk av at mange av arbeidsoppgavene som tidligere ble utført av helsefagarbeidere/hjelpepleiere, i dag blir utført av sykepleierne. Det kunne lettet noe på trykket med manko på sykepleiere. Det er jo selvsagt ikke i sykepleierforbundets interesse, selv om de nok kunne ha kommet til å gi inntrykk av noe annet.

Det er ganske spot on. Man kan diskutere fram og tilbake på hva som skal være statlige oppgaver og ikke, men er jo noe som er riv ruskende galt når vi har hullete veier så snart man kommer seg litt utenfor de største bysentrene, lange helsekøer og en skole som presterer middelmådig internasjonalt. Det er jo en god del offentlig leverte tjenester man må betale for i tillegg, som renovasjon, vann i springen og diverse avgifter for å få kommunal eller offentlig forvaltning til å flytte papirer. Noen områder man burde ha sett på, er innvandring (er ikke mot enhver form for innvandring, heller ikke av kvoteflyktninger, men det må være lov å diskutere omfang og hvordan man kan hjelpe flest mulig for pengene man setter av), landbruksstøtte (nei det er ikke beredskap, da hadde vi heller bygget og fylt kornsiloer og satset på proteiner fra havbruk og fiske), diverse tungrodde byråkratier (nye læreplaner kommer i stadig hyppigere tempo uten at kvaliteten på undervisningen følger etter, og lærere lesses ned av stadig flere andre oppgaver enn undervisning, samt diverse direktører i de nevnte direktoratene som ikke produserer lovpålagte tjenester), budsjettstyring ved oppdrag satt ut på anbud (ville du godtatt kostnader på 11 millioner for bygging av et hus som det var avtalt skulle koste 4 millioner, privat?). Hvor mye man bør bruke av offentlige midler på kultur, herunder krav til at det offentlige skal finansiere stadig flere minoritetsspråk? Bruk av vikartjenester og vikarbyråer, heller enn å sørge for nok insentiver for å få studenter inn i riktig yrkesretning (sykepleiervikarer som tjener tredobbelt gjennom vikarbyråer, er det riktig bruk av helsekronene)? Hvorfor opprettes det ikke nok studieplasser eksempelvis for de som ønsker å bli leger og ingeniører, mens man utvider for kunsthistorie, sosiologi og andre retninger som er semi-nødvendige for samfunnet? Brannslokking ved innleie av flymekanikere og annet teknisk personell fra USA til Forsvaret heller enn å sikre nok insentiver og studieplasser for levering av tjenestene innenlands? Vi har flere bransjer som skriker etter personell, både privat og for levering av lovpålagte offentlige tjenester , samt en hel generasjon hvor en stor andel enten har mage- og tarmsykdommer eller lider av psykiske lidelser som holder dem utenfor arbeidslivet. Forbildene er influensere og profesjonelle gamere, og mange nok bor i kjellerstuen med lignende ambisjoner, og uten en plan B i livet. Er noe som er prioriteringer, og sikkert noe jeg bommer på, men er all verdens grunn til å være bekymret for tingenes tilstand. Da har jeg ikke nevnt kronekursen og korrupte politikere som er mest opptatt av egen vinning og egen karriere. De er opptatt av å tekkes flertallet, ikke de som sikrer verdiskapning og grunnlag for velferd. Er trist at det største alternativet på opposisjonssiden er ledet av ei som selvinnsikt eller moralsk gangsyn, men vi trenger endringer fra slik det er nå, for det kan bare ikke fortsette.

For folk flest vil det ikke lønne seg nevneverdig å flytte til Sveits, da levekostnadene der er høyere enn i Norge. 38 prosent skatt på kapitalinntekter er hårreisende. Problemet med demokratiet er at flertallet kan diktere dårlige betingelser for mindretallet. Folk flest eier ikke aksjer, og innvalgte politikere har gjort det mer lønnsomt å pusse opp huset enn å investere i aksjer. De som mener at Norge har råd til å huse flere flyktninger fra Afrika og Midt-Østen, er gjerne de som ikke betaler kostnadene for det. Tilsvarende øker utgiftssiden på formål som ikke er særlig tvingende nødvendig. Så og si alle mener at de viktigste lovpålagte tjenestene må dekkes av skatt, men nå har så og si alle kommuner kommunikasjonsrådgivere og andre konsulenter over en lav sko, og staten er større enn noen gang, til tross for at stadig flere tjenester leveres på anbud, med påfølgende kostnadsoverskridelser. Framover er det kun effektivisering og skattelette som må telle. Effekten av skattetrykk på kapital gir ikke utslag over natten, men vi ser nå utslagene av regjeringens finanspolitikk. Hvis man befinner seg langt på venstresiden, bør man kunne svare ærlig på enkle spørsmål, for eksempel sammenhengen mellom pensjonsalder og innvandring, eller hva man bør gjøre med den lave graden av yrkesdeltakelse hos unge voksne. Innføring av statlig semi-slaveri med ulønnet plikttjeneste lærer i hvert fall ingen at utdanning og hardt arbeid lønner seg.

Det er ganske nøyaktig ett år siden at SV fant ut at Norge ikke burde melde seg ut av NATO, så nei. Solbergregjeringen var en tragedie for norsk forsvar, med hodeløse beslutninger som gikk mot forsvarssjefens anbefalinger, men holder en knapp på FRP for beste forsvarspolitikk, i hvert fall på papiret.

Det er avtalt en pris, og fakturert deretter. 13000 for takst, inkludert oppdatering, er helt standard pris. Du fikk jo til og med prisen oppgitt på forhånd.

Stordalen har lite å tape på å prøve saken. Det verste som kan skje, er at han må betale skatt på utbytte som han uansett måtte betale skatt på, pluss saksomkostninger, som trolig er neglisjerbare sammenlignet med summene som er i spill. Stordalen gjør ikke noe galt ved å prøve seg når det er uklart hva som er riktig. Har jeg forstått det riktig, er selskapet han hadde kjøpt, i full drift og en viktig del av hans konglomerat, så han er jo ikke uten argumenter i saken som kommer opp. Hvis Stordalen vinner, kan verdien av enkelte "konkursbo" med mye innskutt kapital komme til å øke i framtiden.

Jeg ser heller ikke poenget med å ha penger i mange fond innenfor samme sektor. Indeks hvis man vil ha indeks, og hvis man vil ha aktivt forvaltet fond, går man for det. Teknologifond har gått veldig bra de siste par årene, men skal ikke være noen mørkemann som spår elendighet i sektoren. Det er likevel greit å merke seg at aksjer fra "The magnificent seven" kan dominere i enkelte fond, og er til dels en av grunnene til at sektoren har gått bra, og at en korreksjon i disse kan påvirke uforholdsmessig mye på nedsiden. En wild guess fra min side, er at hvis eksempelvis Alphabet (Google) ikke greier å øke inntektene, noe de i liten grad har greid de siste årene, er det liten grunn til at P/E her skal ligge mye over 10. Man kjøper seg ikke inn i et ferdigvokst teknologiselskap fordi man håper å få igjen pengene over de neste tretti årene. Er en wild guess, blant annet fordi man ikke har en garanti for at X-faktorer som KI kan komme til å utgjøre en forskjell.

Beløpet sett opp mot politimannens inntekt er på sett og vis et argument mot at han skulle gjøre det med forsett. Han ville neppe risikere rykte og jobb for ca 150 kr. Problemet er hvis noen blir trodd på dette, mens andre ikke. Jeg ser nasking resulterer i forelegg. For min del, hvis jeg skulle havnet i en slik situasjon, hadde ikke penger til et gebyr/forelegg vært det verste, selv om det ville føltes noe urettferdig, men at man får stempelet som en butikktyv. På den annen side, er man for lempelig, er det ikke lang vei før enkelte vil spekulere i lønnsomheten ved nasking sett opp mot risikoen for å bli ilagt et forelegg.

Politiet mener at dersom det er en av deres egne som går gjennom kassen med varer uten å betale, blir det gjort en vurdering av forsett. Det blir interessant å se om samme vurdering blir gjort hos andre som måtte være uheldig å glemme å betale. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xgG2Xl/politibetjent-tok-matvarer-uten-aa-betale-slipper-straff

Vet ikke om det er det du er ute etter, men Nordnet har produkter som trader mot Bitcoin.

Tenker du på betinget straff?

Er det virkelig så? Jeg kjenner mange som har gått av fra statlige stillinger og nå sitter med to inntekter, en pensjon og en annen inntekt, samtlige i aldersgruppen 55+. Jeg skal ikke gå i detalj på sektor, og noen har gått over i "tullejobber" på noen få timer i uken, men flere av disse er arbeidstakere som er attraktive innen eksempelvis sikkerhet og personalansvar og gått over i nye stillinger. Noen jobber til og med med tilsvarende oppgaver i staten. Hvordan de gjør det, vet ikke jeg, men er forskjell på statlig ansatte og lønnsmottakere i privat sektor. Poenget står seg uansett: Vi har en generasjon som har levd med økonomisk vekst siden de ble født en gang etter krigen, de som påberoper seg å ha "bygget landet", og som nå trekker stigen opp etter seg. Vanlige lønnsmottakere i dag er lønnsslaver hvor mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Disse betaler ikke bare pensjonene til etterkrigsgenerasjonen, men har i tillegg innskuddspensjon, hvor de selv har fått ansvaret for å legge seg opp en pensjon. Når det er bare 13-ish år siden forrige reform, som skulle rigge landet for framtiden, er vi her igjen hvor dagens lønnsmottakere blir ribbet for flere år med pensjoner. Beslutningstakerne er også selv i all hovedsak skjermet for konsekvensene av reformen. Jeg sitter helt greit i det, så meler ikke egen kake her, men synes virkelig synd på renholdsarbeidere, butikkmedarbeidere, helsefagarbeidere (tidligere hjelpepleiere), tømrere og andre slitere, som skal jobbe til langt inn i 70-årene. Statistisk sett er det også de med lavest utdanning som ikke bare har de laveste lønningene, men også har dårligst helse og kortest levealder. Det er disse som virkelig taper når ekstra år legges til arbeidslivet.

Det er konsensus innen akademia at Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er et dobbeltverk, og forfatteren bak står trolig for største andel tekst i NT tilskrevet en enkelt forfatter. Ifølge o-store-wikipedia ble Lukas-evangeliet trolig revidert til langt inn i 2. århundre, så om forfatterskap skal tilskrives en enkelt person, blir jo da mer et definisjonsspørsmål. Synopsen er interessant, og er vel det nærmeste man har en forklaring på hva som kommer fra hvor. Nå påstår vel ikke forfatteren selv at han har observert alt her fra selv, og da evangeliet dekker historien fra før Jesu fødsel, er det underforstått at forfatteren uansett må ha fått informasjon fra andre kilder, sannsynligvis en kombinasjon av flere kilder. Det gjorde Josefus og andre historieskrivere også, uten øvrig sammenligning mellom evangelieskribenter og historikere. En ting jeg ser er utelatt her, er Lukasevangeliets, og for så vidt også Apostlenes gjerningers, referanser til medisinske detaljer. Det dreier seg om eksempelvis grad av spedalskhet eller betegnelse for hva som er korrekt behandling fra lignelsen om den barmhjertige samaritan. Poenget mitt her er knyttet til at Lukas, som tradisjonelt har blitt tilskrevet forfatterskapet, skal ha vært lege. Det beviser selvsagt ikke noe om forfatterskapet, men gjør en eventuell uredelighet om forfatterskapet mer sofistikert. En annen forklaring er at Lukas-evangeliet er basert på legen Lukas' tolkninger eller historier tilskrevet legen Lukas, men blitt utvannet med revisjonene.

Er de som skal jobbe til de er oppe i 70-årene, snekkere, butikkmedarbeidere og helsefagarbeidere? Bussjåfører og renholdsarbeidere? Lærere og sykepleiere? Skal Stortingspolitikere, yrkesmilitære eller politiansatte i operativ tjeneste bidra i "pensjonsdugnaden"? Er rart det ikke er større protester, men er vel ikke mange som innser hvilket ran det er. Er ganske usmakelig når det gjelder alle andre enn de som nå trekker stigen opp etter seg. Den finansielle eliten greier å legge seg opp nok til å gå av når det passer dem, mens stortingspolitikere og mange statlige ansatte går på spesialordninger som gjør at de kan jobbe ved siden av pensjonsutbetalingene eller har full opptjening etter en relativt kort karriere i arbeidslivet. De som må jobbe lengre, er vanlige slitere i arbeidslivet, de samme som ikke har gullkantet fallskjerm ved nedbemanninger. Jeg kjenner personlig mange statlig ansatte som har kunne gå av på fylte 57 år, hvor enkelte har gode jobber i privat næringsliv ved siden av statlig pensjon. Som bekjent unner jeg dem gode pensjonsordninger, men trekker det fram for argumentets skyld. Det er de samme som fabler om 6-timersdagen som har vært med på å vedta dette. Jeg tenker det er viktigere å kunne gi alle i arbeidslivet noen gode år på slutten av livet som pensjonister, enn kortere arbeidsdager. Ja, folk lever lengre, men de ekstra leveårene er ikke bare gode år. Mange tilbringer ti år ekstra på institusjon, eller i det minste med generelt svekket helse. For disse er ekstra år i arbeidslivet, tapte år med mulighet for personlig utfoldelse som pensjonister.

Var opplysningen om at det var en bussholdeplass der opprinnelig? Jeg trodde det var et kollektivfelt, men ok. Er det en bussholdeplass, kan det vel stemme at det ikke er lov til å kjøre forbi akkurat der.

Enig med Barfoo her. Det er ikke sperrelinje, har forutsetning at det ikke er skiltet med forbikjøring forbudt, og det ser ut til at det ikke er veikryss på den aktuelle strekningen. Kan ikke du opplyse oss amatører om trafikkreglene?

TS skriver ikke om evne til å betale lånet, men virker å ha nok til å betjene det. Mitt tips er å prioritere beinhardt og banke ned lånet så raskt som mulig. Vær ærlig med venner og familie om at man har dårlig råd for tiden, så er det lettere for dem å ta hensyn før du blir dratt med på noe som koster penger. Dropp en ferie eller to, dropp innkjøp av klær ut over det mest nødvendige, smør matpakke og vurder kritisk alle utgifter som løper, inkludert alle former for abonnementer og andre lekkasjer. Det å banke ned lånet gir størst utslag jo tidligere du får tatt de store nedbetalingene. Det er ulikt hvor mye disponibelt man har for å banke ned lån, men har man bare akkurat for å dekke lånet, bør man vurdere en eller annen form for ekstrajobb for å tjene litt. Med et lån på 180 000, som tross alt er veldig håndterbart for de aller fleste med fast inntekt, gjør selv et par tusenlapper ekstra i måneden vei i vellingen, og skulle man få til 8-10 000 i ekstraordinære innbetalinger, er lånet borte på mindre enn et par år. Har man studielån, kan avdrag (ikke renter) pauses for en periode. Skal det ha noe for seg, bør man bruke alt på nedbetaling av kredittlånet. Å leve på budsjett når man betaler seg ned, er uansett nyttig å ta med seg videre når man skal begynne med sparing etterpå, for det er helt greit å være litt gnien med seg selv og kjøre stram budsjettkontroll, også når man har pluss på konto.

Det svarer jo ikke hva du spør om, men med hotell får man jo litt det man betaler for. Jeg bruker stort sett Thons i Norge, rett og slett fordi jeg vet omtrent hva jeg får. De har grei standard på rom samt har alle "mine" kriterier for bra hotell-frokost, samt stort sett ligger lavt i pris innenfor hva jeg anser som et akseptabelt segment av hoteller. Medlemsprogrammet gir rabatt på hotell på 8-12 prosent, uavhengig av bonus. Bonusen gir noen fordeler, men er ikke noe spesielt å hente her. Hospits med sovesal er jo alltids billigst, hvis pris trumfer alt, med eller uten rabatter. Jeg bruker visa/MC med cashback på hotell. Hvis du allerede har Norwegian reward, har de bonuspoeng for overnatting via Hotels.com.

Det Comma Chameleon sier i siste tråd. Ulik lønn uten saklig grunn kan også være brudd på likestillingsloven, se for eksempel denne dommen (https://www.forskerforum.no/jusprofessor-uit-bor-ta-diskrimineringssak-pa-alvor/), men er gjerne ikke enkleste veien å gå.

Det er en driftskostnad som må bakes inn i prisen. Det er litt cost for doing business, og man må bare gjøre en avveiing av hva man skal tillate fakturering på, og hva som må gjøres opp på stedet.

Var en lignende tråd i økonomiforumet, hvor formålet var å gjemme unna verdier for beslag. Er du eier av foretaket, kan trolig en overføring av verdien omstøtes ved inndrivelse, som beskrevet i dekningsloven. Hvis formålet er å gjemme unna verdier for å hindre inndrivelse, kan det også være straffbart. Jeg skal ikke moralisere for mye her, men man kommer gjerne bedre ut av det på lang sikt hvis man går løs på gjeldsproblemene heller enn å forsøke å snike unna verdier. Hvis du trenger bil for eksempel for å kunne beholde jobben, kan det være et argument i forhandlinger med kreditorer. Kommunene har også plikt til å tilby økonomisk rådgiving ved gjeldsproblemer.

Ja, er litt vanskelig å ikke skulle være moralist oppi dette, men erfaringsmessig lønner det seg å gjøre opp all gjeld som ikke lenger er omtvistet. Hvis man er uenig i gjelden som er ilagt, må man klage til kreditor, bruke klagenemnder og i verste fall rettssystemet. Hvis man ikke lenger har disse mulighetene, for eksempel fordi man er dømt til å betale, er det like greit å legge opp en plan for hvordan man kan bli gjeldfri, selv om man ikke er enig i kravet, rett og slett for å komme seg videre i livet. SI er greie å få til avtaler om avdragsordninger, men det er viktig å overholde ordningen. Skatteetaten er omtrent de kjipeste. Skal ikke si at noe ikke er mulig, og man kan typisk få delt store krav i to avdrag, men er veldig vanskelig å få til ordninger med skatteetaten. Det samme er for enkelte typer skadeerstatninger ilagt ved dom. Det går også an å søke kommunen om gjeldsrådgiving.