Cascada81

Du mistet poenget: Ingen er erfarne når de tar lappen, men en som har hatt lappen og kjørt i noen år med bil med automatgir, har gode forutsetninger for raskt å lære seg bruk av bil med manuell giring uten at det går ut over sikkerheten, etter min mening uten at man nødvendigvis må innom en kjøreskole først. Er man vant med å kjøre yaris på bondelandet og så skal kjøre caravelle i byen, er jo det også en overgang, og man bør sette seg inn i forskjellene her. Jeg mener det samme kunne vært gjeldende for automatgir vs manuell giring.

Blir vel solgt til markedspris. Det er jo slett ikke gitt at de som bor der nå, har råd til å kjøpe seg inn til markedspris. Om noen fortsatt sitter med lån på innskudd i forbindelse med kjøp av andel, er det godt tenkelig at de nå sitter med negativ egenkapital.

Er helt enig. Etter første bilen jeg kjøpte med automatgir var det ingen vei tilbake, ikke fordi jeg ikke kunne gire manuelt eller på grunn av latskap. Første gang jeg forsøkte automatgir var på utenlandsferie, og var noen minutter med innkjøring, så satt det. Jeg kan ikke se at det skulle være mye annerledes andre veien. Ja, man må øve litt på å ta løs/slippe kløtsjen og slik, og det er endrede prosedyrer hvis man mister veigrepet, men kan ikke se at forskjellene skulle forsvare krav om ekstra opplæring, særlig ikke for en erfaren sjåfør.

Her er det to områder som er viktige å skille: De som angår deg, og de som ikke gjør det. Arbeidsavtalen din og arbeidsgivers styringsrett regulerer hva du skal gjøre og når du skal jobbe. Hvis sjefen gjør private gjøremål eller disponerer tiden dårlig på jobb, mens du får betalt for jobben du er ansatt til å gjøre, har du ikke noe du har noe med hva sjefen driver med. Hvis sjefen din kontakter deg på fritiden med ting som er jobbrelaterte, ikke minst om de med fordel kan ordnes i felles arbeidstid, bør du si fra til sjefen at du ikke ønsker jobbrelaterte telefoner på fritiden. En annen mulighet er å organisere seg. Får man tariffavtale, har man blant annet rett til høyere lønn eller fri på enkelte av de bevegelige røddagene. Du skriver ikke noe om eierstrukturen i bedriften. Eier hun bedriften, er det veldig lite som kan gjøres for å "endre" henne. Er det andre som eier bedriften, kan man kontakte distriktssjef eller eier direkte. Det kan imidlertid slå ut begge veier, og ofte støtter eier eller ledelse lenger opp i hierarkiet daglig leder hvis alt annet går bra. Hvis du har andre muligheter for jobb, anbefaler jeg heller å bytte jobb framfor å forsøke å endre på ting der du er. Butikk, ikke minst små, franchisedrevne butikker er ofte nesten helt nederst på stigen for lønn, arbeidstider og arbeidsforhold, så er lite å tape på å gå ut og se om det er noe annet der ute man kunne tenkt seg å prøve.

Hva er poenget med en våpenhvile "om 12 timer", framfor en med umiddelbar virkning? Å ha våpenhvilen i framtiden inviterer jo begge parter til et forsøk på å få siste stikk før våpenhvilen trer i kraft. Irans tit-for-tat er forresten mest effektive langsiktige strategi innen spillteori, men krever selvsagt kredibilitet bak trusselen om gjengjeldelse.

Ikke er det frukt, og ikke er det sjampanje. Skjønner godt at franske vinprodusenter ønsker å beskytte merkevaren.

Samarbeid med foreldre vil ofte påvirkes uavhengig av om man varsler på forhånd eller ikke. Jeg er helt enig i at skolen ikke bør gå bak ryggen på foresatte ved melding av bekymring til barnevernet med mindre man utsetter barnet for fare eller uforholdsmessige belastninger. Det er uprofesjonelt, men ikke ulovlig å gjøre det, men siden meldeplikten er individuell, vil ikke ledelsen ved skolen nødvendigvis ha full kontroll dersom en ansatt velger å melde til barnevernet på egenhånd. Hvis skolen sier nei til å melde en sak og den ansatte fortsatt mener at meldeplikten er utløst, skal denne melde saken til barnevernet uavhengig av hva skolen foretar seg. Saker som skal til BUP og PPT er jo vanligvis ikke meldepliktige med mindre det er grunn til å tro at barnet ikke får nødvendig helsehjelp. Nei, selvsagt skal man ikke melde inn ikke-saker, og er man usikker, kan man drøfte saken anonymt med barnevernet før man melder den inn. Om en ikke-sak likevel blir meldt inn, og barnevernet bruker mye ressurser på en ikke-sak framfor en rask henleggelse, må jo barnevernet stå inne for det. Barnevernet må jo også selv gjøre en vurdering av hva som skal følges opp, og hvordan det skal følges opp, og det er jo grunn til å anta at de også gjør denne filtreringen, da 7500 saker fra 20 000 innmeldte bekymringsmeldinger fra skolen fra 2013 til 2021 raskt ble raskt lagt bort. Ca en million barn gikk på norske skoler i denne perioden, og halvparten av sakene førte jo tross alt til videre undersøkelser. Det eneste tilfellet jeg kjenner til hvor myndighetene har gitt en slik beklagelse, var da Kjersti Toppe gikk ut og beklaget at skolevegring og annet fravær som ikke utløste meldeplikt, ble meldt inn nærmest på systemnivå. Det var det også all grunn til å beklage, som minister, ikke minst fordi oppfølgingen av barna var for dårlig i mange av kommunene. (https://www.dagsavisen.no/nyheter/beklager-til-foreldre-som-er-meldt-til-barnevernet-uten-grunn-det-de-har-blitt-utsatt-for-har-vaert-en-stor-feil/7357443). Det finnes sikkert unntak, men Toppes unnskyldning betyr jo ikke at skoleansatte går bak ryggen til foresatte og melder inn bagateller. Jeg må si, jeg er mer bekymret for de sakene som ikke meldes inn, som Christoffer-saken, enn saker som barnevernet kan sjekke ut av systemet med en telefon eller et kort møte med foresatte.

Er det svindel, er det stor sannsynlighet for at pengene helt eller delvis er tapt, men hvis din morfar handlet i tro om at det dreide seg om en faktisk investering, er det gode muligheter for å kunne fradragsføre det, https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/investeringssvindel/ . Skattefradraget omfatter også "eventuelle kostnader i en rettsak", men er uklart om Skatteetaten gir grønt lys for å fradragsføre alle typer juridiske kostnader knyttet til kravet. Jeg ville ha forhørt meg med en advokat uansett, da en forutsetning for fradrag for investeringssvindel er at det er gjort et faktisk forsøk på inndriving av kravet/ minimering av tap.

Lofoten produserer varene sine litt rundt omkring. Makrellen er fra Møre-traktene, og tror lodderognen er fra Danmark, hvis jeg ikke tar helt feil. Det er synd av to årsaker: De har premium-kvalitet på de røkte produktene, som er tørrsaltet, så er vel "enn så lenge". Utvidelsen av sortimentet vanner ut merkevaren for det de opprinnelig var kjent for. Det er også synd for merkevaren Lofoten, og da mener jeg ikke fiskefabrikken, men for det geografiske Lofoten, kjent for minst tusen år med fiske, videreforedling og eksport. Det skulle ikke vært lov å sette Lofoten-merket på og så produsere varene et annet sted. Det er som å produsere Cognac i Kina...

Jeg ender fort opp med å diskutere med juristen i stede for deg, men tar tak i det første først: Selvsagt vil det være tilfeller hvor det meldes fra uten at det foreligger omsorgssvikt eller annet gyldig grunnlag. Er det åpenbart på feil grunnlag, for eksempel at det foreligger en uenighet om gjennomføring av individuelt tilpasset opplæring, må det stå på barnevernets regning hvis de bruker mye ressurser på det framfor en rask henleggelse. Det er kvantifiseringen du kommer med, jeg har problemer med: Du viser til at mer enn 50 prosent av sakene henlegges, og fremstiller det som en høy andel. Det er jeg ikke enig i. Juristen du viser til, har kun anekdotiske eksempler å vise til. Du kan ikke koble andel henleggelser med eksemplene fra juristen, fordi det er det ikke holdepunkter for å gjøre. Krav til bevis er strenge også for overtakelse av omsorg mot foresattes vilje. Det sagt, det er flere problematiske framstillinger fra Ohnstad. Kan ta med et par eksempler, det ene viser et punkt hvor hun tolker loven annerledes enn henholdsvis utdanningsdirektoratet, statsforvalter og helsedirektoratet: "Avsender er ikke innforstått med at vilkåret kun omfatter atferd av samfunnsmessig synlig art som gir grunnlag for plassering i atferdsinstitusjon: alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller annen utpreget normløs atferd av samme alvorlighetsgrad, som for eksempel prostitusjon. Avsender mistenker ikke omsorgssvikt, eller har ikke tatt stilling til hvorvidt barnets normale problematferd kan skyldes alvorlig omsorgssvikt." Det er ikke krav om at det skal foreligge omsorgssvikt, at avsender skal vurdere om det foreligger omsorgssvikt, eller at forholdet skal være av en slik alvorlighetsgrad om at det gir et selvstendig grunnlag for opphold på atferdsinstitusjon. For å balansere det: "Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av barnevernloven § 6-4, som er gjengitt nedenfor." (https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bld/bro/2006/0003/ddd/pdfv/270272-web_opplysn.pdf) Og fra Helsedirektoratet: "Terskelen for når helsepersonell får plikt til å melde fra til barneverntjenesten av eget tiltak er ikke endret. Helsepersonellet får fortsatt denne plikten når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist alvorlige atferdsvansker." (https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsepersonelloven/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF/_/attachment/inline/16c7f2f2-1095-4fde-907e-004fcc57c9e2:8b91262574097bf95758109f69793caf9409a2a2/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF) Altså, ingen krav til kobling mellom atferdsvansker og omsorgssvikt. Angående punktet om at melder angivelig skal ta stilling til hvorvidt problematferd skyldes omsorgssvikt: "Deretter er det barneverntjenesten som skal gjennomføre de undersøkelsene som er nødvendige for å avklare nærmere barnets situasjon og behov. Skulle det i ettertid vise seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, eller at den begrunnede bekymringen senere blir avkreftet, har helsepersonellet ikke brutt taushetsplikten." (https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsepersonelloven/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF/_/attachment/inline/16c7f2f2-1095-4fde-907e-004fcc57c9e2:8b91262574097bf95758109f69793caf9409a2a2/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF) Melder trenger kun ha "grunn til å tro" at et av vilkårene er oppfylt. I min verden ligger "grunn til å tro" en plass mellom vag mistanke og sannsynlighetsovervekt. At da et sted rundt 50 prosent av meldingene til barnevernet blir henlagt, høres helt riktig ut. Ohnstad skriver også at: "I flere tilfeller unnlater avsender i tillegg å redegjøre for hjemmelsgrunnlaget og hensikten med meldingen overfor barnevernet, som dermed går inn i hjemmet og foretar en full omsorgsundersøkelse." Her må jeg minne på om at meldeplikten til barnevernet gjelder alle skoleansatte. Dette inkluderer vaktmesteren, renholderne, lærlingen på 18 år og de ufaglærte assistentene. De nevnte yrkesgruppene er så og si aldri jurister. Å stille krav til disse om at "hjemmelsgrunnlag og hensikt" skal legges ved enhver bekymringsmelding er å skyte langt over mål. Se for deg at man skal anmelde en kriminell handling til politiet, og så blir melder eller politi kritisert når etterforskingen settes i gang fordi hjemmelsgrunnlag og hensikt ikke er meldt inn av melder. Ohnstad kobler også avsenders melding (på svakt/sviktende grunnlag) med en handling fra barnevernet, "en full omsorgsundersøkelse". Barnevernet er den profesjonelle part her, også om det er en lærer eller annen skoleansatt som melder en sak. Enhver handling med sviktende begrunnelse må legges til barnevernet, og ikke til melder. Om jeg anmelder noen for et sykkeltyveri, er det grenser for hvilke inngripende handlinger politiet kan bruke i etterforskningen. Om noen melder inn en sak eller bekymring, er det barnevernets ansvar å gjøre vurdering om omsorgsundersøkelse er nødvendig eller ikke, og eventuelt innhente mer informasjon fra melder.

Er åpenbart at du ikke vet hva du snakker om. Synes du kanskje også det anmeldes for mange voldtekter, fordi 80 prosent av anmeldte voldtekter henlegges? Ansatte ved skolen har en utvidet og lovpålagt plikt til å melde saker til barnevernet for en rekke forhold, også der det ikke er like åpenbart at det foregår omsorgssvikt eller at det er til barnets beste å bo et annet sted enn hos foresatte (se for eksempel opplæringslovens §24-3c). I mange tilfeller er skoleansatte de eneste utenfor husets vegger som ser eller vet hva som skjer, eller er bekymret av andre årsaker. Skolens ansatte får også i begrenset grad tilbakemeldinger om barnevernets handlinger i saken, og har også begrensede muligheter til å korrigere egne rutiner for rapportering til barnevernet. På grunn av den utvidede varslingsplikten er det lagt opp til at det vil bli meldt inn flere bekymringer enn det som faktisk fører til vedtak, og i mange av tilfellene må skolen melde inn flere bekymringer før barnevernet har tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn.

Iran bruker da ikke anriket uran i en skitten bombe. Blir litt som å lage en håndgranat i gull: Den fungerer nok, men råvarene er av den fine sorten. Iran har helt sikkert mer enn nok av utarmet uran til skitne bomber. Bruk av skitne bomber kan nok utløse kjernefysiske angrep fra Israels side, så tror heller de har det i bakhold for å opprettholde terrorbalansen.

Bakkestyrker i Iran vil være en katastrofe for Israel. Irans geografi gagner Irans forsvar, og angrepene fra Israel og USA framstår som uten legitimitet for den iranske befolkningen. USA tapte i Vietnam og i Afghanistan, sistnevnte etter 20 år med krig. Krigen går ut over Irans sivilbefolkning, men er nesten ikke mulig å vinne denne typen kriger, selv med overveldende asymmetri i maktforholdet. Iran er heller ikke svakere stilt enn Afghanistan.

Konflikter som dette blir gjerne uten vinnere. Trump tror han kan gjennomføre et begrenset angrep uten gjengjeldelse, ref meldingen han la ut etter angrepet. Det store usikkerhetsmomentet er hvorvidt Iran kommer til å hevne seg på USA direkte, eller om de satser alt på Israel. Iran har bedt om hastemøte i FN, og kjører foreløpig en linje med at det er en forsvarskrig, hvor Israel og USA opererer i strid med folkeretten, en linje Norge på sett og vis offisielt har bekreftet ved å fordømme de israelske angrepene på Iran. Israel har kjernefysiske våpen, men Iran har trolig kapasitet til å sette sammen skitne bomber ved behov for større grad av symmetri. Israel er ikke større enn at to-tre større bomber kan gjøre enorm skade for befolkning og økonomi. Jeg tror ikke det er plan A for Iran, men desperasjon kan få helt uante konsekvenser. Det er et land med nesten hundre millioner innbyggere og trolig stor etterretningskapasitet. Fremtredende politikere i USA diskuterer lovendringer for å endre presidentens makt til å starte kriger uten kongressens samtykke, og angrepet er kritisert og diskutert internt i USA.

Omfattende handelsavtaler er helt klart mye bedre enn almissepreget nødhjelp.

Kina trenger ikke gå aktivt inn. Det holder at de forsyner Iran med våpen og utstyr, samt opprettholder handelsforbindelsene. Målet er å lage en hengemyr for USA, ikke en åpen konflikt hvor de selv taper soldater. Europa kommer heller ikke til å snu ryggen til Kina av den grunn, og det kan tenkes USA ikke har råd til det heller. Kina sitter tross alt fortsatt på nesten all raffineringskapasitet for sjeldne jordmetaller, og kan i realiteten kvele all produksjon av avanserte våpensystemer ved å strupe eksporten.

Det kan selvsagt bety at Trump har tenkt å angripe, men kan også være et forhandlingsutspill for å presse Iran diplomatisk. Problemet med sistnevnte er at det er vanskelig å få Iran tilbake til forhandlingsbordet etter Israels angrep midt i forrige runde. Trump har sagt at han skal bestemme seg i løpet av to uker. Hvis han bestemmer seg for å angripe, skjer det trolig før de to ukene har gått for å bevare overraskelsesmomentet.

Har gjort en foreløpig analyse. Det er noen som enten har gått i en felle eller kommer til å gå i en felle i denne konflikten. Det virker som at Irans totale kapasitet er sterkt undervurdert, og at tro på egne kapasiteter er noe overvurdert. Jeg kan ikke se noe annen mulighet enn at Israel har satset alt på at USA kommer på banen i konflikten. Selv om samtalene mellom USA og Iran ikke var de mest produktive, torpederte de i praksis alle muligheter for en diplomatisk løsning. Nå virker det også som at Israels rakettforsvar heller ikke beskytter like bra som de i det minste selv har sett for seg, og det gir jo også USA en hodepine hvis de vurderer fullskala krig med Iran: Det er all grunn til å anta at heller ikke amerikanske baser, og tenkelig også amerikanske hangarskip, ikke er trygge innenfor rekkevidden av Irans missiler. USA har ikke tatt en beslutning, og per nå er det Israel som har svarteper, hvis det er lov å si. Israel er i tillegg i ferd med å gå tom for luftforsvar. Skal USA inn i krigen, trenger de også å tenke på egen kapasitet for luftforsvar. Jeg tviler på at andre enn USA har noen som helst interesse for å gå inn i konflikten, og Europa er opptatte med eget forsvar og styrkingen av Ukrainas muligheter for et bedre utfall. Blir USA dratt med i konflikten, er det en hengemyr verre enn både den andre Irak-krigen og Afghanistan-krigen. Iran har ingen reelle muligheter for å forsvare luftherredømme, men er det noe konflikter etter andre verdenskrig har lært oss, er det at man ikke kan vinne fra luften alene. Iran er trolig også mindre sensitive for egne tap, og ser på dette som en forsvarskrig, kanskje til og med en eksistensiell en, og kostnaden for en total seier til USA vil trolig overstige hva de er villige til å ofre. Allerede nå er det manglende oppslutning for å slutte seg til konflikten i den amerikanske befolkningen. Den store fellen er også muligheten for støtte fra Russland eller Kina, for eksempel tilgang til utstyr og etterretning, bare for å vanne hengemyra litt ekstra. Det kan bli en krig som ikke kan vinnes militært, og som i tillegg kan bli svært kostbar. Trump må også betale en pris for et løftebrudd han trolig ikke vil ha på seg, og han ender da også opp med betydelig mindre handlingsrom, eksempelvis i forsvaret av Taiwan. For USA er det et dilemma, fordi manglende støtte av Israel også koster. Ut over forbindelsene til USA, er Israel i noe grad politisk isolert, til tross for stilltiende aksept fra blant annet Tyskland. Trump virker ikke å skremme Iran i særlig grad, selv om Iran ikke ser ut til å ville initiere en fullskala krig med USA. USAs svake politiske ledelse, den svakeste i historisk tid, er et kjempeproblem for Trump. De har en forsvarsminister som tilsynelatende ikke er med på de store beslutningene, og på et politisk plan virker ikke USA på noe plan klar for en regional krig. Israels problemer i Iran-konflikten er langt på vei selvpåført, og det kan også bli en vei ut for Trump. Hva etterspillet etter en fullskala krig med Iran skulle bli, virker uklart. Verken Irak, Syria eller Afghanistan har utviklet seg til noe man har ønsket.

Serbia under Slobodan Milošević i 1999. Det vil si, regimet kollapset ikke umiddelbart, men Milošević var ferdig i løpet av et års tid, og ble arrestert umiddelbart etter dette.

Det finnes sikkert slike tilfeller, men tror dessverre de er unntaket. Har selv jobbet et sted hvor vi ble lovet lønn "i himmelen", og var der alt for lenge. Beste karrieretrekk for min del var å bytte arbeidsplass, og hadde nesten doblet lønnen på få år hos ny arbeidsgiver. Skal man lykkes med Avatars strategi bør det være grunn til å tro at resultatene på et eller annet tidspunkt vil snu oppover, man bør ha en avtale som gir rett til opsjoner eller andeler av firmaet og man bør kunne påvirke utfallet ved egen innsats. Trådstarter er de facto leder, og kunne kanskje vært i en posisjon til å forhandle en avtale som gir en eller annen bonus ved å bidra med å snu trenden. Selv resultatbasert bonus kan være vanskelig å få realisert, særlig hvis man ikke selv har kontroll med kontantstrømmene. Det er mange måter å gjemme unna kapitalen før den havner som et realiserbart overskudd.

Det er jo minst to gode grunner til å bytte jobb her: At bedriften ikke går godt, noe som blant annet skaper usikkerhet om fremtiden og mest sannsynlig vil være en hemmer for lønnsvekst. At man allerede nå henger etter i lønn er et annet minus. Vil si at man blir pålagt arbeidsoppgaver uten at kompensasjon justeres, er et stort minus i seg selv. Argumenter for å bli er at man ikke får bedre lønnet arbeid et annet sted, eller dersom nåværende arbeidsplass skulle ha andre fordeler som veier opp for lavere lønn, for eksempel stor grad av fleksibilitet eller ordninger for lønnet videreutdanning. Vil bare påpeke her at mange arbeidsplasser har begge deler, altså adekvate lønnsforhold og andre goder, så trenger ikke være en motsetning her. Ville ikke gått ut med at jeg letet etter annet arbeid, men heller bare vært aktiv på søkemarkedet og sett hva jeg kunne fått til. To egenskaper alle arbeidsgiver ser etter, er lojalitet og stabilitet. Ser ut som du har begge disse intakt. Utfordre deg selv, og se om noen er villige til å tilby deg mer for en bedre hverdag. Har du et jobbtilbud for hånden, kan du jo velge selv om du vil utfordre nåværende arbeidsgiver, eller om du vil prøve noe annet, kanskje som ikke spiser opp alle ettermiddagene.

Konkurransen er jo noe begrenset for operatører for telenett, men vil si den er bra i leddet mellom nett og forbruker. Har selv chili mobil, og ser helst at de hadde fått drevet med sitt videre. Kommer ikke til å bytte om de blir kjøpt opp, men vil være snar med å bytte så snart vilkår eller priser endres av betydning.

Noen som kan oppsummere? Hvor troverdig er det eventuelt?

Det er jo en logisk brist i at to land som besitter kjernefysiske våpen skal bestemme at et tredje land ikke skal ha det. Når et av disse i tillegg angriper Iran mens det andre landet driver forhandlinger om atomanriking, ja da er det forståelig at det er vanskelig å få til diplomatiske løsninger, og også desto mer rimelig å betegne det Iran gjør, som selvforsvar i henhold til folkeretten. I den grad Iran har vært usikker på hvorvidt de trenger kjernefysiske våpen eller ikke, er de nok mindre usikre på det etter Israels uprovoserte angrep. Det som burde bekymre Israel, er at de vanskelig kan kritisere andre for raketter som treffer boligblokker, når de selv har drevet terrorbombing av boligblokker og sykehus i Gaza i halvannet år. Også Saudi-Arabia, som lenge har vært betraktet som Irans store rival i Midt-Østen, har åpent gått ut og tatt avstand fra Israels angrep. Det er jo lov til å håpe på en diplomatisk løsning, men må jo komme noe mer forpliktende med tanke på sikkerhetsgarantier først. Hjelper jo lite med en avtale med USA, når USA samtidig bevæpner Israel. Iran har stagnert økonomisk, og det som kan tale for en avtale, er at fram til Israels angrep var det mye som gikk i retning av forbedrede diplomatiske forbindelser mellom USA og Iran.

Det er vel definisjonen på etnisk rensning, men det er jo så. Israel er jo for så vidt allerede anklaget for folkemord allerede.