Cascada81

Hydrogen kunne vært stort, men ble gjort en strategisk tabbe a politikere og miljøvernere ved at man hengte seg opp i om det var "grønn", "blå" eller "brun" hydrogen, altså basert på produksjonsmetoden. Hadde man fått opp volumet tilstrekkelig, kunne man på et senere tidspunkt fokusert på hvordan hydrogenet blir fremstilt. Hvis du tenker at det er å skyve problemene foran seg, er det langt på vei slik bransjen for elektriske biler fungerer: De selger elektriske biler også der det ikke gir mening miljømessig, for eksempel hvor energimiksen består av kull og gass. I Norge gir elektriske biler mening, ikke minst miljømessig, fordi vi har høy grad av fornybar energi i energimiksen, men tror hydrogenbiler ville vært bedre erstatning for de som i dag foretrekker forbrenningsmotorer, samt for alle som bor i land som ikke har høy grad av fornybar energi i energimiksen. Hydrogenproduksjon kunne gitt mening for å løst utfordringene med vindkraft. I dag er områder som bruker mye vindkraft, avhengige av andre energikilder når det ikke blåser, og det er i praksis en begrensning for hvor stor andel vindkraft som gir mening. En annen ting med vindkraft er at man gjerne har høyest produksjon når prisene er lavest. Blåser det i Danmark, blåser det gjerne andre kystnære områder i hele Nord-Europa samtidig, og energiselskapene ender opp med å gi bort energien, noen ganger også med tap. Det er helt riktig at dersom man bevarer vannmengden i magasinet, er energilagringen hundre prosent effektiv, så lenge vannmagasinet ikke flyter over da.

Det trenger ikke være ulovlig for å være usmakelig. Er jo mange straffedømte der ute som skylder penger.

Slik jeg ser det er det ikke startprisen som er problemet her, men at de gir rabatt tilsvarende startprisen til alle andre enn de som velger å betale med faktura. Den praktiske effekten av det er at de som velger å betale via faktura, får en merkostnad eksakt lik den som tidligere het "fakturagebyr". Nå vet ikke jeg om akkurat dette selskapet har hatt et fakturagebyr på akkurat samme beløpet, men er svært vanskelig å se det som noe annet enn en måte å ta inn ekstra penger på de som velger å gjøre opp via faktura.

Så det var noen som ble lotto-millionær denne dagen

Han spurte tidligere i dag om ca 170 000, er nå økt til mer enn 750 000. Vet ikke hvorfor det er skrevet i tredjeperson, da det ser ut til at han selv er adressat bak innsamlingsaksjonen. Det ironiske er at hvis Sørensen er så dårlig økonomisk stilt som han selv framstiller det som, er innbetalingene rene bidrag til Kongsberg-gruppen: Det bremser eller stopper kanskje rentespiralen, men er ikke så lett for kreditor på annen måte å kreve inn penger fra en som ikke har.

Jeg registrerer Norsk Tipping flere ganger er bøtelagt. Hva skjer i praksis da? Blir det delt ut mindre tippemidler? Er det færre bonuser på toppledelsen? Har det noen praktiske konsekvenser for Norsk Tipping?

UNUM vil vel argumentere for at alle kunder ilegges en startavgift på 39 kroner. De gir rabatt til medlemmer av "kundeklubben" eller betaler på forhånd på annen måte. Det er jo åpenbart en annen måte å fakturere alle som betaler via faktura, enten elektronisk eller manuelt. Spørsmålet er om de slipper unna med det, siden alle kunder i teorien betaler startgebyret. Det som kan gjøre det krevende å vurdere er fordi det også berører spørsmålet om selskapet har mulighet til å gi rabatter til kundegrupper. Jeg tror ikke de slipper unna med det her, fordi omgåelsen av fakturagebyr er for åpenbar, i og med at de som forhåndsbetaler via automat også får "rabatten", aka slipper gebyret.

Er mot monopol hvis man først skal tillate pengespill, men er naivt å tro at alt er bedre i utlandet. I Storbritannia skylder flere av selskapene ganske konsekvent på feilsatte odds når spillere treffer blink og skal hanke inn gevinsten. I noen tilfeller blir de tilbudt en brøkdel, og trues med utestengelse hvis de klager inn eller forfølger saken videre. Er langt på vei enig. Det er jo en del som synes poker og andre spill som delvis baserer seg på ferdigheter er gøy å drive med da, så blir jo en avveiing mellom voksne menneskers rett til å bestemme over seg selv, sin økonomi og sine idiotiske handlinger. Tippemonopolet er jo til dels begrunnet med idrett og kulturs behov for inntekter. Setter man noen hundrelapper i uka på fondssparing i stedet for tipping vil man sannsynligvis ende opp som millionær i løpet av et par tre tiår, men det argumentet kan jo brukes om det meste. Det er jo heller ikke slik at alle som ikke røyker eller snuser har blitt rike på pengene de ikke har brukt.

Er mest spent på hvilken straff påtalemyndighetene legger opp til. https://www.vg.no/rampelys/i/73amOv/politiet-om-hoeiby-saken-innkaller-til-pressekonferanse Litt av en liste. Voldtekt alene skal jo ligge på 4-6 år. Tre voldtekter, fire tilfeller med seksuelt krenkende atferd og vold i nære relasjoner. Snakker vi krav om forvaring her? Er jo åpenbart en som er farlig for omgivelsene sine.

Det er jo vanskelig å gå inn i et forhold når man tenker sånn. Trådstarter har en leilighet utenom som vedkommende tar med seg inn i forholdet, og sitter jo godt i det uansett hva som skjer framover. Er ellers enig: Lei ut den lille leiligheten, og kjøp noe sammen med kjæresten. Er lurt å makse når man skal kjøpe noe. Går renta opp, skyldes det vanligvis inflasjon og gode tider, og det kan være tøft nok det, men det pleier å komme gode lønnsøkninger etter dette.

Er det som beskrevet her? https://bjornafjorden.kommune.no/veg-vatn-avlop-og-boss/parkering/parkering-i-os-sentrum/ og her? https://www.horisont.no/parkering/ Ser jo unektelig ut som en omgåelse av regelverket. Er jo bare kreativt pakket inn, hvor man får "startavgiften" som avslag på pris, eller kundefordel, hvis man forhåndsbetaler. Alle andre alternativer enn å få tilsendt faktura eller betale faktura på nett medfører refusjon av startavgift.

Hva synes vi om 5-prosentsmålet? https://www.nrk.no/urix/natos-5-prosentmal-bekymrer_-_-vil-ikke-bli-brukt-fornuftig-1.17469528 Jeg er helt for styrket forsvar, men er noe som skurrer når styrkingen skal måles i prosent av BNP, eller? Jeg ser en fordel med at skatteparadis som Luxembourg blir hardere rammet (tenkte å ha med Irland og Sveits her, men de sniker seg unna dugnaden, som vanlig). Jeg ser en rekke problematiske sider, og flere spørsmål som må avklares rundt formål. Regner med USA og andre store eksportører av forsvarsmateriell ser litt butikk her, men blind bruk av penger høres jo også ut som at det er duket for økt korrupsjon og sløsing, samt sterkere insentiver for å bruke mer på lønn til personell og mindre til importert materiell. Det er jo også insentiver for å bruke penger på egenprodusert materiell, helt uavhengig av om det er det som gir best forsvarsevne. Og siden landbruksgiganten Norge har erklært at innenlands matproduksjon er beredskap, ja, da inngår vel landbrukssubsidiene inn i 1,5-prosenten som er satt av til beredskap? Det må da være andre måter å gjøre det på, som gir mer bæng for bucks? Spesialiseering innen våpengrener og samproduksjon på tvers av grenser for å få opp volum per enhet og for å få ned prisen per produserte enhet?

Jeg må bare legge til denne: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/aksjonistene-i-repparfjorden-har-igjen-tatt-seg-inn-i-gruveomradet-nussir-1.17467591 Legg merke til hva Ulstein, styremedlem i NU, sier: "Det er ingen presedens for at man kan saksøke folk som driver med sivil ulydighet. Om de hadde tenkt å gjøre det, så er det på deres kappe, men vi har ingen tro på at det kommer til å gå noe sted." Tenker det er rom for å sende ut flere millionregninger, så man får fram budskapet.

Hvis oppretting av skadene er gjort på en uforholdsmessig dyr måte, er det ikke helt urimelig med lavere erstatning. Om noen drar nøkkelen langs lakken på en bil, og bileier velger å skrote bilen og kjøpe en ny framfor omlakkering, er det jo ikke gitt at bileier kan kreve dette dekket. Tror heller ikke det har så mye å si i praksis. De har ikke formue, og det blir vanskelig nok å inndrive 1,2 millioner pluss forsinkelsesrente på 12,5 prosent. Jeg ser noen har kritisert materialvalg. Dette er jo helt irrelevant. Hvis jeg velger å kjøpe en unødvendig dyr bil eller å ha store ruter på huset framfor små, er jo det mitt valg, og hvis noen med vilje og viten velger å ødelegge det ene eller det andre, er det jo ikke urimelig at eier får sine kostnader dekket. Synes domen virker fornuftig: De må gjerne bruke ytringsfriheten, men det koster skjorta hvis man bruker den til skade for andre.

Du mistet poenget: Ingen er erfarne når de tar lappen, men en som har hatt lappen og kjørt i noen år med bil med automatgir, har gode forutsetninger for raskt å lære seg bruk av bil med manuell giring uten at det går ut over sikkerheten, etter min mening uten at man nødvendigvis må innom en kjøreskole først. Er man vant med å kjøre yaris på bondelandet og så skal kjøre caravelle i byen, er jo det også en overgang, og man bør sette seg inn i forskjellene her. Jeg mener det samme kunne vært gjeldende for automatgir vs manuell giring.

Blir vel solgt til markedspris. Det er jo slett ikke gitt at de som bor der nå, har råd til å kjøpe seg inn til markedspris. Om noen fortsatt sitter med lån på innskudd i forbindelse med kjøp av andel, er det godt tenkelig at de nå sitter med negativ egenkapital.

Er helt enig. Etter første bilen jeg kjøpte med automatgir var det ingen vei tilbake, ikke fordi jeg ikke kunne gire manuelt eller på grunn av latskap. Første gang jeg forsøkte automatgir var på utenlandsferie, og var noen minutter med innkjøring, så satt det. Jeg kan ikke se at det skulle være mye annerledes andre veien. Ja, man må øve litt på å ta løs/slippe kløtsjen og slik, og det er endrede prosedyrer hvis man mister veigrepet, men kan ikke se at forskjellene skulle forsvare krav om ekstra opplæring, særlig ikke for en erfaren sjåfør.

Her er det to områder som er viktige å skille: De som angår deg, og de som ikke gjør det. Arbeidsavtalen din og arbeidsgivers styringsrett regulerer hva du skal gjøre og når du skal jobbe. Hvis sjefen gjør private gjøremål eller disponerer tiden dårlig på jobb, mens du får betalt for jobben du er ansatt til å gjøre, har du ikke noe du har noe med hva sjefen driver med. Hvis sjefen din kontakter deg på fritiden med ting som er jobbrelaterte, ikke minst om de med fordel kan ordnes i felles arbeidstid, bør du si fra til sjefen at du ikke ønsker jobbrelaterte telefoner på fritiden. En annen mulighet er å organisere seg. Får man tariffavtale, har man blant annet rett til høyere lønn eller fri på enkelte av de bevegelige røddagene. Du skriver ikke noe om eierstrukturen i bedriften. Eier hun bedriften, er det veldig lite som kan gjøres for å "endre" henne. Er det andre som eier bedriften, kan man kontakte distriktssjef eller eier direkte. Det kan imidlertid slå ut begge veier, og ofte støtter eier eller ledelse lenger opp i hierarkiet daglig leder hvis alt annet går bra. Hvis du har andre muligheter for jobb, anbefaler jeg heller å bytte jobb framfor å forsøke å endre på ting der du er. Butikk, ikke minst små, franchisedrevne butikker er ofte nesten helt nederst på stigen for lønn, arbeidstider og arbeidsforhold, så er lite å tape på å gå ut og se om det er noe annet der ute man kunne tenkt seg å prøve.

Hva er poenget med en våpenhvile "om 12 timer", framfor en med umiddelbar virkning? Å ha våpenhvilen i framtiden inviterer jo begge parter til et forsøk på å få siste stikk før våpenhvilen trer i kraft. Irans tit-for-tat er forresten mest effektive langsiktige strategi innen spillteori, men krever selvsagt kredibilitet bak trusselen om gjengjeldelse.

Ikke er det frukt, og ikke er det sjampanje. Skjønner godt at franske vinprodusenter ønsker å beskytte merkevaren.

Samarbeid med foreldre vil ofte påvirkes uavhengig av om man varsler på forhånd eller ikke. Jeg er helt enig i at skolen ikke bør gå bak ryggen på foresatte ved melding av bekymring til barnevernet med mindre man utsetter barnet for fare eller uforholdsmessige belastninger. Det er uprofesjonelt, men ikke ulovlig å gjøre det, men siden meldeplikten er individuell, vil ikke ledelsen ved skolen nødvendigvis ha full kontroll dersom en ansatt velger å melde til barnevernet på egenhånd. Hvis skolen sier nei til å melde en sak og den ansatte fortsatt mener at meldeplikten er utløst, skal denne melde saken til barnevernet uavhengig av hva skolen foretar seg. Saker som skal til BUP og PPT er jo vanligvis ikke meldepliktige med mindre det er grunn til å tro at barnet ikke får nødvendig helsehjelp. Nei, selvsagt skal man ikke melde inn ikke-saker, og er man usikker, kan man drøfte saken anonymt med barnevernet før man melder den inn. Om en ikke-sak likevel blir meldt inn, og barnevernet bruker mye ressurser på en ikke-sak framfor en rask henleggelse, må jo barnevernet stå inne for det. Barnevernet må jo også selv gjøre en vurdering av hva som skal følges opp, og hvordan det skal følges opp, og det er jo grunn til å anta at de også gjør denne filtreringen, da 7500 saker fra 20 000 innmeldte bekymringsmeldinger fra skolen fra 2013 til 2021 raskt ble raskt lagt bort. Ca en million barn gikk på norske skoler i denne perioden, og halvparten av sakene førte jo tross alt til videre undersøkelser. Det eneste tilfellet jeg kjenner til hvor myndighetene har gitt en slik beklagelse, var da Kjersti Toppe gikk ut og beklaget at skolevegring og annet fravær som ikke utløste meldeplikt, ble meldt inn nærmest på systemnivå. Det var det også all grunn til å beklage, som minister, ikke minst fordi oppfølgingen av barna var for dårlig i mange av kommunene. (https://www.dagsavisen.no/nyheter/beklager-til-foreldre-som-er-meldt-til-barnevernet-uten-grunn-det-de-har-blitt-utsatt-for-har-vaert-en-stor-feil/7357443). Det finnes sikkert unntak, men Toppes unnskyldning betyr jo ikke at skoleansatte går bak ryggen til foresatte og melder inn bagateller. Jeg må si, jeg er mer bekymret for de sakene som ikke meldes inn, som Christoffer-saken, enn saker som barnevernet kan sjekke ut av systemet med en telefon eller et kort møte med foresatte.

Er det svindel, er det stor sannsynlighet for at pengene helt eller delvis er tapt, men hvis din morfar handlet i tro om at det dreide seg om en faktisk investering, er det gode muligheter for å kunne fradragsføre det, https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/investeringssvindel/ . Skattefradraget omfatter også "eventuelle kostnader i en rettsak", men er uklart om Skatteetaten gir grønt lys for å fradragsføre alle typer juridiske kostnader knyttet til kravet. Jeg ville ha forhørt meg med en advokat uansett, da en forutsetning for fradrag for investeringssvindel er at det er gjort et faktisk forsøk på inndriving av kravet/ minimering av tap.

Lofoten produserer varene sine litt rundt omkring. Makrellen er fra Møre-traktene, og tror lodderognen er fra Danmark, hvis jeg ikke tar helt feil. Det er synd av to årsaker: De har premium-kvalitet på de røkte produktene, som er tørrsaltet, så er vel "enn så lenge". Utvidelsen av sortimentet vanner ut merkevaren for det de opprinnelig var kjent for. Det er også synd for merkevaren Lofoten, og da mener jeg ikke fiskefabrikken, men for det geografiske Lofoten, kjent for minst tusen år med fiske, videreforedling og eksport. Det skulle ikke vært lov å sette Lofoten-merket på og så produsere varene et annet sted. Det er som å produsere Cognac i Kina...

Jeg ender fort opp med å diskutere med juristen i stede for deg, men tar tak i det første først: Selvsagt vil det være tilfeller hvor det meldes fra uten at det foreligger omsorgssvikt eller annet gyldig grunnlag. Er det åpenbart på feil grunnlag, for eksempel at det foreligger en uenighet om gjennomføring av individuelt tilpasset opplæring, må det stå på barnevernets regning hvis de bruker mye ressurser på det framfor en rask henleggelse. Det er kvantifiseringen du kommer med, jeg har problemer med: Du viser til at mer enn 50 prosent av sakene henlegges, og fremstiller det som en høy andel. Det er jeg ikke enig i. Juristen du viser til, har kun anekdotiske eksempler å vise til. Du kan ikke koble andel henleggelser med eksemplene fra juristen, fordi det er det ikke holdepunkter for å gjøre. Krav til bevis er strenge også for overtakelse av omsorg mot foresattes vilje. Det sagt, det er flere problematiske framstillinger fra Ohnstad. Kan ta med et par eksempler, det ene viser et punkt hvor hun tolker loven annerledes enn henholdsvis utdanningsdirektoratet, statsforvalter og helsedirektoratet: "Avsender er ikke innforstått med at vilkåret kun omfatter atferd av samfunnsmessig synlig art som gir grunnlag for plassering i atferdsinstitusjon: alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller annen utpreget normløs atferd av samme alvorlighetsgrad, som for eksempel prostitusjon. Avsender mistenker ikke omsorgssvikt, eller har ikke tatt stilling til hvorvidt barnets normale problematferd kan skyldes alvorlig omsorgssvikt." Det er ikke krav om at det skal foreligge omsorgssvikt, at avsender skal vurdere om det foreligger omsorgssvikt, eller at forholdet skal være av en slik alvorlighetsgrad om at det gir et selvstendig grunnlag for opphold på atferdsinstitusjon. For å balansere det: "Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av barnevernloven § 6-4, som er gjengitt nedenfor." (https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bld/bro/2006/0003/ddd/pdfv/270272-web_opplysn.pdf) Og fra Helsedirektoratet: "Terskelen for når helsepersonell får plikt til å melde fra til barneverntjenesten av eget tiltak er ikke endret. Helsepersonellet får fortsatt denne plikten når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist alvorlige atferdsvansker." (https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsepersonelloven/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF/_/attachment/inline/16c7f2f2-1095-4fde-907e-004fcc57c9e2:8b91262574097bf95758109f69793caf9409a2a2/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF) Altså, ingen krav til kobling mellom atferdsvansker og omsorgssvikt. Angående punktet om at melder angivelig skal ta stilling til hvorvidt problematferd skyldes omsorgssvikt: "Deretter er det barneverntjenesten som skal gjennomføre de undersøkelsene som er nødvendige for å avklare nærmere barnets situasjon og behov. Skulle det i ettertid vise seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, eller at den begrunnede bekymringen senere blir avkreftet, har helsepersonellet ikke brutt taushetsplikten." (https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsepersonelloven/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF/_/attachment/inline/16c7f2f2-1095-4fde-907e-004fcc57c9e2:8b91262574097bf95758109f69793caf9409a2a2/Tydeligere lovverk om opplysningsplikt til barnevernet 2018.PDF) Melder trenger kun ha "grunn til å tro" at et av vilkårene er oppfylt. I min verden ligger "grunn til å tro" en plass mellom vag mistanke og sannsynlighetsovervekt. At da et sted rundt 50 prosent av meldingene til barnevernet blir henlagt, høres helt riktig ut. Ohnstad skriver også at: "I flere tilfeller unnlater avsender i tillegg å redegjøre for hjemmelsgrunnlaget og hensikten med meldingen overfor barnevernet, som dermed går inn i hjemmet og foretar en full omsorgsundersøkelse." Her må jeg minne på om at meldeplikten til barnevernet gjelder alle skoleansatte. Dette inkluderer vaktmesteren, renholderne, lærlingen på 18 år og de ufaglærte assistentene. De nevnte yrkesgruppene er så og si aldri jurister. Å stille krav til disse om at "hjemmelsgrunnlag og hensikt" skal legges ved enhver bekymringsmelding er å skyte langt over mål. Se for deg at man skal anmelde en kriminell handling til politiet, og så blir melder eller politi kritisert når etterforskingen settes i gang fordi hjemmelsgrunnlag og hensikt ikke er meldt inn av melder. Ohnstad kobler også avsenders melding (på svakt/sviktende grunnlag) med en handling fra barnevernet, "en full omsorgsundersøkelse". Barnevernet er den profesjonelle part her, også om det er en lærer eller annen skoleansatt som melder en sak. Enhver handling med sviktende begrunnelse må legges til barnevernet, og ikke til melder. Om jeg anmelder noen for et sykkeltyveri, er det grenser for hvilke inngripende handlinger politiet kan bruke i etterforskningen. Om noen melder inn en sak eller bekymring, er det barnevernets ansvar å gjøre vurdering om omsorgsundersøkelse er nødvendig eller ikke, og eventuelt innhente mer informasjon fra melder.

Er åpenbart at du ikke vet hva du snakker om. Synes du kanskje også det anmeldes for mange voldtekter, fordi 80 prosent av anmeldte voldtekter henlegges? Ansatte ved skolen har en utvidet og lovpålagt plikt til å melde saker til barnevernet for en rekke forhold, også der det ikke er like åpenbart at det foregår omsorgssvikt eller at det er til barnets beste å bo et annet sted enn hos foresatte (se for eksempel opplæringslovens §24-3c). I mange tilfeller er skoleansatte de eneste utenfor husets vegger som ser eller vet hva som skjer, eller er bekymret av andre årsaker. Skolens ansatte får også i begrenset grad tilbakemeldinger om barnevernets handlinger i saken, og har også begrensede muligheter til å korrigere egne rutiner for rapportering til barnevernet. På grunn av den utvidede varslingsplikten er det lagt opp til at det vil bli meldt inn flere bekymringer enn det som faktisk fører til vedtak, og i mange av tilfellene må skolen melde inn flere bekymringer før barnevernet har tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn.