Cascada81

Kredittbanken, tidligere kjent som Sparebank1 Kreditt (server Sparebank1-gruppen med kredittkorttjenester) endret for en tid tilbake betingelsene forcashback på kredittkort fra 1 prosent til 0,5 prosent, og de økte samtidig månedsgebyret fra 10 til 15 kroner for å ha cashback aktivert. Det er i tillegg til det tak på hvor mye cashback du kan opptjene. De skrev i sin halvårsrapport for 2023: "Kundene våre bruker kredittkortene sine smart gjennom trygg handel og rettidig betaling." De viser også til at halvårsresultatene hadde falt fra 42 mill i pluss til 41 mill i minus, så det er helt klart en sammenheng mellom lavere inntjening og dårligere fordeler for kundene, i det minste for noen av kredittilbyderne. Man er ikke så mye man kan gjøre med alle tilbudene som ikke er der, selv om det unektelig er irriterende at fordeler som har vært, forsvinner. Det man kan gjøre, er å bruke forbrukermakten, si opp kredittkort så snart fordelene som forsvarer bruk bortfaller, samt flytte bruken over til tilbydere med beste betingelser.

Jeg er helt enig her. Jeg mener det ikke er et prinsipielt problem at politiet har tilgang til våpen til definert bruk, men ser heller ikke noen grunn til at de skal gå eller stå med ladegrep i enhver situasjon. I store deler av Norge er det reelle problemet fravær av politi, også ved definert behov. I Finnmark, Nordland og deler av Innlandet kan politiet trenge to-tre timer for å nå stedet de er ønsket. Går og kjører de med ladegrep mellom oppdragene på vidda, er de trolig til større fare for seg selv enn for tunge kriminelle når de reiser mellom oppdragene.

Den nye gjeldsordningsloven gjør det lettere å få gjeldsordning enn tidligere, og flere kan få gjeldsordning, så "wish granted". To viktige endringer er at man ikke lenger trenger å forsøke å få til en privat ordning med skyldnere før man blir vurdert til gjeldsordning, samt at det skal være både mulig og lettere å få gjeldsordning selv om man har hatt det tidligere. Synes mange legger et vel stort ansvar for folks pengeproblemer over på bankene. Låntakere har jo også et personlig ansvar for å ikke ta opp mer gjeld enn de kan håndtere, og mange er altfor sene med å ta grep og oppsøke økonomisk rådgiving ved endringer i livssituasjon eller andre forhold som påvirker evne til økonomihåndtering. Bankene taper penger, så med mindre de har nytt godt av en langvarig høsting av høye renteinntekter er lånekunder som ikke gjør opp for seg, dårlig nytt for bankene.

Det er jo ikke det at man på generelt grunnlag ikke skal kunne diskutere nivå for lederlønninger i offentlig forvaltning, men det er helt urimelig å sammenligne lederlønninger til de som jobber i NAV med satsene for trygdeytelser. Det er jo ingen som spør om hvorfor en kirurg tjener såpass mye mer enn en pasient, og de fleste forstår at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og tjenesten som leveres. Dyktige ledere i offentlig forvaltning kan utgjøre store forskjeller på gjennomføringskraft av reformer og nødvendige endringer. Hvor mye en ansatt leder med millionlønn kunne ha klart seg med under andre omstendigheter er jo helt irrelevant, og man får jo gjerne det man betaler for på arbeidsmarkedet. Hvis lønningene for de viktigste posisjonene ligger for lavt, "kan man jo bare ansette noen nye", men på veien dit mister man gjerne kompetanse.

Jeg lar deg ikke slippe unna så lett. Mener du slaveri er greit? Det er jo det Paulus forfekter i brevet til Filemon, hvor Paulus forsvarer Filemons eiendomsrett over Onesimus, en annen kristen. Paulus hadde myndighet til å bestemme at mannen skulle være kvinnens overhode, at kvinner skulle tie i forsamlinger og erklære at som menn som lå med menn ikke skulle arve Guds rike. Jeg antar at han også hadde myndighet til å erklære slaveri som noe som ikke kristne skulle befatte seg med, om viljen hadde vært der. Å holde slaver er jo ikke spesielt positivt hvis man tenker nestekjærlighet, med mindre man kan erklære at slavene ikke er ens neste, da.

Ny gjeldsordningslov åpner opp for ny gjeldsordning, selv om man har fått innvilget gjeldsordning tidligere. Det er et punkt i gjeldsordningsloven om at gjeldsordning ikke skal gis hvis det virker støtende på skyldnere eller samfunnet for øvrig. Det gjør at det eksempelvis kan være vanskeligere å få gjeldsordning hvis lånet er tatt opp med hensikt å få gjeldsordning, og for den saks skyld for nyere kredittlån. Man kan jo stille spørsmål til rettferdigheten til at noen som har festet eller sløst bort penger skal få disse ettergitt, men når skyldnere er kredittbanker, ligger jo også mye av forpliktelsen til kredittvurdering hos disse. Både banker og kredittselskap kan tape penger. Nå har banker gjerne flere ben å stå på, men noe av inntektene til en bank kommer fra å låne ut penger med høyere renter enn det man selv betaler. Tapene er typisk når en skyldner ikke kan gjøre opp for seg. Disse tapene framgår typisk som avskrivinger på regnskap, og er jo noe de tar høyde for i daglig drift. Man kan jo være imot at bankene skal tjene penger, men det er jo også frivillig å inngå en kundeavtale med en bank (er et unntak, i de tilfellene banker og inkassoselskap kjøper opp andres gjeld). Et konkret tilfelle på en kredittvirksomhet som taper penger, er Sparebank1 (nylig fusjonert inn i Kredittbanken), som over tid har tapt mye penger på utlån/kredittkunder (https://kredittbanken.no/dokumenter). Selv om eierne fortsatt tjener penger innen andre forretningsområder, viser det at man kan tape penger på driften på ulike måter. Har flere kredittkort selv, og sparer en del penger på fornuftig bruk av kredittkort, blant annet ved bruk av cashback ved kjøp av varer og tjenester. Jeg har forståelse for at noen har brent seg, og for mange vil det å ikke eie et kredittkort være et bra råd. Jeg har to klare kriterier for når det er greit, og til og med kanskje lurt, å eie og bruke kredittkort: At man har tilstrekkelig orden i økonomien til at man alltid får betalt hele regningen innen forfall, og at man har tilstrekkelig økonomisk disiplin til at man ikke handler varer eller tjenester man ellers ikke ville handlet. Det kan være gode grunner til at man trenger kreditt nærmest på dagen, også uten at man er blakk eller har handlet uvørent økonomisk. Hvis man har en tendens til impulsive handlinger, finnes det andre mekanismer for å hindre en selv i å oppta nye kredittlån.

Kristendommen har da ikke monopol på verdier. Man finner jo prinsipper som nestekjærlighet i andre religioner som er eldre enn kristendommen. Jeg kan heller ikke si jeg er imponert over rollen kristendommen har spilt gjennom århundrene, med inkvisisjon, korstog, tvangskristning og heksebrenning, etterfulgt av misjon og kolonialisme. Kristendommen har med rette blitt synonymt med vold og undertrykkelser i deler av verden. Er det samme Paulus som anerkjente og aksepterte at Onesimus var sin medkristne venn Filemons slave og personlige eiendel? (Filemon 8-14, https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011?book=PHM&slang=bokmal78) Jeg vet ikke hva du legger i "før i tiden", men lenge ble landets innbyggere straffet for ikke å stille i kirken på søndager: "Hvo som ikke holder Søndage og andre paabudne Hellig- og Bede-Dage hellige, og ikke findis i Kirken, naar Guds Tieniste samme Tider forrettis, skal bøde hver Gang for Helligbrøde tre Lod Sølv". (https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1687-04-15-16870415/KAPITTEL_b6#KAPITTEL_b6)

Geir Pollestad og Senterpartiet er mest opptatt av å spore av debatten for i det minste deler av årsaken til at vi har (nesten) verdens dyreste mat. De er ikke interessert i å finne ut av hvordan proteksjonistisk politikk og subsidier påvirker matprisen. Hadde man visst merkostnaden dette gir, hadde det i det minste gitt vanlige folk en mulighet til å gjøre seg opp en mening om norsk landbrukspolitikk. Jeg er ikke interessert i prisene for et år siden. De kan jeg uansett ikke gjøre noe med. Jeg er interessert i å kunne handle til overkommelige priser nå, samt ha et utvalg på normal standard sammenlignet med hva man finner i et hvilket som helst annet europeisk land. Forslag om åpenhet om fortjenestefordelingen i de ulike leddene kunne gitt et visst innsyn og gjort det lettere å plassere ansvar for høye priser der det hører hjemme, men tror ikke det løser alt i forhold til prisnivå uten politisk vilje til å endre inngrodde strukturer. Er helt for forsyningssikkerhet, men må da være andre måter å løse det på enn verdens dyreste landbruk.

Det er ikke lærerne som bestemmer fagsammensetning og hva det skal undervises i, men politikerne gjennom Utdanningsdirektoratet. Disse utformer læreplaner som lærerne er pliktige til å følge i årsplaner og undervisning. Lærerne kan til en viss grad bestemme hvordan undervisningen skal legges opp, men undervisningen må fortsatt være i henhold til læreplanen i det enkelte fag. Lærerorganisasjonene kan komme med innspill på åpne høringer, men det kan jo også du og jeg. Det betyr jo ikke at de/vi bestemmer noe i den sammenhengen. Den jevne lærer bestemmer lite eller ingenting av alt du ramser opp.

Noen som vet konkret hvilket anlegg det er snakk om?

Det er generelt vanskelig å fengsle personer under 18 år (aka "barn"). Er forøvrig helt enig med trådstarter: Når det er snakk om alvorlige forbrytelser, gjør man disse en bjørnetjeneste ved ikke å reagere sporenstreks. Man kunne nøyd seg med å la mindreårige slippe noen av de langvarige konsekvensene for å bli tatt for småting, men alle i tenårene, ferdigutviklet frontallapp eller ikke, vet jo at det ikke er innafor å banke eller rane tilfeldige andre, eller det som verre er.

SpaceX er vel ikke børsnotert? Man kan selvsagt dumpe aksjene da også, men er ikke en børsverdi som sådan som påvirkes av det.

Hvis Putin oppfatter det som Vestens holdninger, kan du være sikker på at han utnytter det til det fulle: Det blir jo ikke atomkrig, fordi alle andre innrømmelser fra Vestens side er noe de foretrekker framfor atomkrig. Skal de baltiske landene ha full effekt a en atomparaply, bør de selv kunne avgjøre om kjernefysiske våpen blir brukt. Det er ved reell trussel om gjengjeldelse atomvåpen ikke blir brukt.

2. Du taper ikke noe på å flytte kontoen over til Nordnet, men det er en viktig ting å være obs på: Under flytteprosessen kan du ikke kjøpe/selge noe på aksjesparekonten som flyttes (så ja, du kan tape på de låste investeringene, men ikke flyttingen i seg selv). Flytteprosessen kan ta flere uker, i noen tilfeller måneder, og det er ofte somling fra banken man forlater som er årsaken. Jeg har hørt om tilfeller på opp mot seks måneder, men flyttetid på rundt en måned er nok langt vanligere. Har du volatile investeringer eller står i fare for å ha behov for uttak underveis, er det viktig å sikre seg på forhånd, for eksempel selge deg ned hvis det er posisjoner man ikke vet om man helt sikkert vil sitte i de neste par månedene. Du kan også overføre penger til Nordnet hvis du har rom for skattefritt uttak, eventuelt overføre det skattefri uttaket til en sparekonto til flyttingen er gjennomført. Da disponerer du i det minste disse pengene mens flyttingen pågår. Du gjør selvsagt ikke uttak av ASKen du forlater ut over det du kan gjøre skattefritt. 1. Det må du finne ut selv, er ikke noe fasit her. Hvis du tenker at det er greit å beholde investeringene du har på første ASK-en er det jo greit å bare la den stå. Du kan flytte/merge den med ASK'en i Nordnet senere om du ønsker.

Hvis poenget er at Ukraina har blitt utsatt for et svik, først og fremst fra Russland, men også dersom støtte uteblir fra USA, så støttes denne. USA er part i Budapest-memorandumet, og har følgelig et ansvar for å støtte Ukraina så lenge uavhengigheten står på spill. Premisset, at krigen ville vært unngått dersom Ukraina fortsatt hadde hatt atomvåpen, er i beste fall uklart. Hvis premisset stemmer, trenger ikke Europa å bekymre seg så lenge Frankrike og Storbritannia garanterer for at angrep vil bli besvart med kjernefysisk gjengjeldelse. Det man frykter er jo vel så mye en krig mot Russland med konvensjonelle våpen. Å si at det ikke ville ha blitt krig i det hele tatt, er under like uklare forutsetninger som å påstå at det er bra at Ukraina har gitt bort atomvåpnene, for ellers ville det ha vært atomkrig.

Jeg bryr meg ikke så mye om hoppsporten, men mener det er flaut for idrettsnasjonen Norge at vi igjen blir tatt for fusk. Olympiatoppen og særforbundene har sikret seg det som ligner et markedsmonopol med begrunnelse i nasjonale interesser for idrettsutvikling (i motsetning til den enkelte utøverens interesser). Er det slik de forvalter det??

Jeg lurte på det samme. Det er ikke trekkprosenten som endrer seg, fordi man forventer høyere inntekstgrunnlag for skatt? Jeg har aldri hørt om egen skattesats for trygdede, men er mye jeg ikke vet om verken trygd eller skatt.

Du får rabatter på Vinmonopolet hvis du bruker Morrow Banks kredittkort!

Hele premisset med tråden er at man kan bruke kredittkort for å oppnå rabatter og andre fordeler. Hvis man ikke har god økonomistyring, bør man ikke eie kredittkort i det hele tatt. Har man god økonomistyring, kan man oppnå fordeler ved å bruke kredittkort framfor debetkort for betaling, og man bør absolutt bruke kredittkort alle steder hvor man kan oppnå fordeler. Hvis jeg handler varer på Rema 1000 for 100 kr og betaler med debetkort, oppnår jeg i beste fall 0 kr i rabatter. Hvis banken har gebyrer for transaksjoner, er gevinsten ved å bruke debetkort negativ. Hvis jeg handler varer på Rema 1000 for 100 kr og betaler med Morrow Bank sitt kort, og jeg ikke har makset cashback-fordelen med kortet, vil jeg få cashback for 1 kr for transaksjonen. Hvis man IKKE har god økonomistyring, ender man opp med å måtte betale renter for beløpet man har handlet for, kanskje også uten å ha oppnår fordelen. Konklusjonen er at det lønner seg å bruke kredittkort på Rema 1000 med cashback, sammenlignet med å bruke debetkort, med forutsettingen at man har god økonomistyring. Ingen trolling, ren logikk!

Man kan jo også bruke de overskytende pengene til ekstraordinære avdrag. Da reduserer man gjelden, og opprettholder man størrelsen på avdragene, reduseres også tiden for avdrag.

Spørsmålet er jo heller hvorfor produktet ikke er listet til 986 kroner i nettbutikken.

Sånn, der har jeg limt inn hele innlegget. Jeg ser ikke hvilket poeng som forsvant. Det er jo ingen grunn til å bruke debetkort hvis du har god økonomisk styring. Du får jo en prosent hvis du bruker Morrow-kortet, og 0,5 prosent med Norwegian-kortet med cashback aktivert. Disse er gratis å eie og gratis å bruke så lenge man betaler til forfall. Poenget er, bruker man debit-kort på Rema, får man null i cashback. Bruker man Morrow-kortet, får man 1 prosent, opp til grensene i Morrows cahback-program.

Det er jo ingen grunn til å bruke debetkort hvis du har god økonomisk styring. Du får jo en prosent hvis du bruker Morrow-kortet, og 0,5 prosent med Norwegian-kortet med cashback aktivert. Disse er gratis å eie og gratis å bruke så lenge man betaler til forfall.

Trump trenger ikke å trekke USA ut av NATO, det holder å si at USA ikke vil stille opp for NATO-medlemmer som blir angrepet, slik han langt på vei har antydet. USAs rolle i NATO mister effekten hvis det ikke foreligger en klar oppfatning hos en aggressor om at USA kommer til å gripe inn hvis aggresjon rammer et NATO-land.

Er det snakk om å øke belåningen, eller bare ikke betale annet enn renter en periode? Det er mye uavklart akkurat nå, også om man ønsker å investere globalt. Selv har jeg ikke solgt meg ned i aksjemarkedet og setter inn litt månedlig i globale fond samt reinvesterer utbytte, men prioriterer ellers nedbetaling av lån, samt bygger opp ekstra buffer som kontantinnskudd framfor ytterligere økt eksponering mot aksjemarkedet. Det er ikke et investeringsråd, og statistisk sett skal det lønne seg å ha pengene i for eksempel globalt indeksfond framfor betale ned lån. En mellomting er jo å redusere avdragene og spare noe i aksjer/fond for resten. Er du usikker og ønsker handlingsrom, er rentekostnaden liten hvis man setter sparing inn på høyrentekonto hos en av kredittbankene (renter ca fem prosent noen steder) i stede for å betale ned på lånet.