Cascada81

Erobre hele Europa, nei, men de er i full gang med å okkupere/erobre deler av Europa, og da de deler de etter egne forgodtbefinnende betegner som russiske interesseområder, eksempelvis fordi deler av befolkningen er russisktalende, fordi området en gang i tiden har tilhørt Sovjetunionen/Russland, eller fordi de rett og slett er naboland (innenfor russisk interessesfære). Det er ikke en fantasi om noe som kommer til å skje en gang i fremtiden. Det skjer nå, i Ukraina, Georgia og Moldova, og Putin tester grenser i etablerte Nato-land. Hadde Ukraina falt på tre dager, hadde han vært godt i gang med påfølgende prosjekter for gjenerobring av "russisk storhet".

Objektivt sett er det aksjemarkedet som gir best avkastning. Må innrømme det sitter langt inne å plassere alt i det amerikanske aksjemarkedet nå om dagen, og er enig i det som beskrives som bobletendenser over her, så ville diversifisert. Kryptoentusiaster vil kanskje argumentere med krypto (særlig Bitcoin) basert på historisk avkastning, men er skeptiker basert på manglende kobling til fundamentale forhold, og kunne aldri kjørt alle egne midler inn i krypto. Jeg vil likevel slå et slag for å investere i egen bolig. Et argument rent finansielt er at man får giret investeringen på en måte man ikke får i aksjemarkedet. Ja, vet at det finnes instrumenter for giring i aksjemarkedet, men er full av margin calls og for de fleste en uakseptabel risiko. I worst case rent markedsmessig, at boligprisene faller, fører ikke til margin calls fra bankene. I praksis blir investeringen bolig giret 60-80 prosent, og den tvungne sparingen ved nedbetaling er gull verd. I tillegg bygger man seg en finansiell buffer ved at man kan låne på boligen ved krise senere, og i noen tilfeller også for investering. Et argument utenom det finansielle er at mange har stor nytte og glede av å eie egen bolig da det fjerner usikkerhet og man kan skape sitt eget. Jeg mener en hytte man bruker ofte også kan være en god investering nettopp av de samme grunnene, selv om det nok objektivt sett er billigere å leie ferieboliger, men betinger selvsagt at man har stor glede av å eie en hytte. Er man god på verdiøkende aktiviteter på egen eiendom, er det egentlig et ekstra argument for å kjøpe/eie. Hybel/sokkel for utleie er også en god investering, fordi avkastningen er skattefri! BSU/egenkapitalsparing før man eier egen bolig, når man eier egen bolig, er det bare å gradvis øke sparing i aksjer/fond, IPS-kvoten først.

Det er denne typen tankegang som i sin tid ledet til Brustadbua. For veldig mange butikker vil det være to på jobb, enten man har Brustadbu eller om man har en vanlig dagligvarebutikk, kanskje supplert med noen selvbetjentkasser. Om man har to på jobb, og de jobber i en butikk på 100 kvadratmeter eller på 1000 kvadratmeter, det går jo på det samme for de som er på jobb. Kanskje det til og med er mindre stressende, fordi man har kundene spredd ut over et større areal, og man slipper å drive med etterfylling i samme grad, fordi en stor butikk gjerne har større lagringsplass i hyllene enn en på 100 kvadratmeter.

For en som er opptatt av næringsutvikling er det litt trist lesing. Tror toget er gått for å skulle bli neste generasjons EA eller Rockstar, hvor også utviklingskostnadene til hver ny tittel er utenfor rekkevidde. Ting som funker, er selskaper av typen Bertheussen IT som har levert resultatmessig i en årrekke nå. Høres kanskje lite ambisiøst ut, men tror det som er realistisk å få til fra Norge, er mobilspill, men har også indiespill som en god outsider, hvor kanskje KI-støtte kan holde utviklingskostnader nede. Bertheussen, men også gamle storheter fra utlandet viser at man kan gjøre mye på en eller få titler innen mobilspill.

Durek kan ikke bli konge, uansett hva som skjer. Prinsesse Märtha Louise har arverett, og hvis hun skulle arve tronen, vil hennes eventuelle ektefelle på det aktuelle tidspunktet bli prinsgemal, og ikke konge. Må si jeg håper på rask avvikling av monarkiet hvis de foran Märtha Louise av en eller annen grunn ikke skulle kunne overta, da prinsesse Märtha Louise ikke virker egnet i det hele tatt.

Det er da mange bedrifter som har bonusordninger eller tilbyr aksjeopsjoner til ansatte. Har man eierandeler i selskapet man jobber i (ser bort fra selskaper med A- og B-aksjer), har man stemmerett på generalforsamlinger og kan påvirke styresammensetning. Bedrifter med styre av en viss størrelse har også ansattrepresentant representert i styret. Revolusjonær kommunisme fungerer ikke. Man kan få en midlertidig omfordeling der og da fra investorer til arbeidere, men ingen hadde giddet å putte penger i å sette opp en produksjonsbedrift i all ettertid. Det nærmeste man kommer til modellen som du beskriver, er kanskje slik kystfiskere fordeler inntektene på en fangstbåt med mannskap, men fortsatt stikker båteier av med langt mer enn hver av de andre, kanskje halvparten av inntektene.

For dagligvarebutikker med brustadbu er det ofte søndagene den beste dagen målt i omsetning, fordi de har åpent når de fleste andre holder stengt. Er enkelte av tilbudene som kuttes før søndagene, typisk i Joker-butikker, så prisene er nok noe høyere i brustadbuene uten et eget "søndags"-tillegg. I tillegg er det enkelte, særlig de som har brustadbu på siden av ordinær butikk, som kjører mer premium-varer og mindre lavpris-EMV i søndagsbutikkene, kanskje dropper 1,5-literne med brus i 4-pk og den typen ting, som gjør at bruttofortjenesten kan økes noe på den omsetningen de har. I tillegg selges det utvilsomt mer søppelmat og mye butikkstekte bakevarer på søndager enn på andre ukedager, varegrupper som gjerne driver opp fortjenesten.

Jeg har selv jobbet både skift og ubeleilig arbeidstid. Personlig opplevde jeg jobbing på ettermiddagene mer "usosialt" enn jobbing på natt eller noen timer på en søndag, da den delen av dagen som var best egnet til å gjøre ting sammen med andre gikk bort i arbeid. Det jeg tror mange reagerer på, er doble standarder og regler som lager latterlige løsninger. Det er ingen logisk grunn til at kiosker og bensinstasjoner skal kunne holde åpent på søndager, og ikke dagligvarebutikker. Det er ikke større belastning for ansatte i dagligvarebutikker å jobbe søndager enn ansatte i kiosker og bensinstasjoner, og det er ikke mer bruk for varene som selges over disk i kiosker og bensinstasjoner enn i dagligvarebutikker, nei, heller tvert imot. Med tilfeldige og latterlige løsninger mener jeg for eksempel ordningen med at "turiststeder" skal kunne ha søndagsåpent, mens andre ikke. Selv bor jeg et sted med omfattende turisme og hvor turistnæringen regnes som en av hovednæringene i kommunen. Likevel ikke butikker over 100 kvm ha søndagsåpent, uten at butikkeierne har noe de skulle ha sagt. Noe mer latterlig enn brustadbua skal man lete lenge etter. Butikker bruker en del av arealet de ellers ville brukt til større butikk for å kunne ha en søndagsåpen "kiosk". Kundene går i lange køer gjennom butikken mellom trange og ofte utplukkede hyller, og ansatte springer som tullinger mellom "hovedbutikk" og "bua", og turister klør seg i hodet når de opplever konseptet. Må være noe å snakke om når de kommer hjem. Enkelte av brustadbuene har beste omsetningsdag på søndagene, selvfølgelig fordi de er uten konkurranse. Helt latterlig. Jeg skjønner selvfølgelig at kjøpmenn og butikkeiere rigger for brustadbu. Inntil nylig var brustadbu også typisk arbeidssted for ansatte med knøttsmå stillinger, fordi UB-tillegg (ekstralønn for ubekvem arbeidstid) ikke ble utbetalt for under 12,5-timers uke, noe som er rettet opp i gjennom avlønning for all UB. Har en ting som er positivt med brustadbua, at den virker å favorisere Bunnpris og Joker på grunn av høyere bruttomarginer, og kan virke utlignende i konkurransen mot de store kjedene, men alt i alt er det bare et tragiskkomisk konsept.

I prinsippet er jeg enig, i praksis er det med kongehuset litt som med vinmonopolet: Selv om jeg i prinsippet er imot, fungerer det så bra i praksis at jeg ikke ønsker det avviklet, i hvert fall ikke nå. En av grunnene, enten man ser på kongehuset eller på vinmonopolet, er at man kan se alternativene utfolde seg i utlandet. Det kan jo også gå bra, men vi vet jo per nå at vi har noe som fungerer og er stabilt. Jeg er også forsiktig optimist når jeg ser førstelinjen med tronarvinger: Både Haakon Magnus og Ingrid Alexandra virker, i hvert fall til det motsatte er bevist, å være oppegående og patriotiske, og vel egnet til å føre kongehusets mandat videre. Jeg tror også kongehuset står for stabilitet og er et viktig symbol for Norge og norsk uavhengighet, og langt på vei forsvarer kostnadene som følger driften. Eneste gangen jeg faktisk kan komme på hvor kongen har utøvd makt, var da han holdt hodet kaldt når regjeringen løpte rundt som hodeløse høns i starten av okkupasjonen under andre verdenskrig. Hadde noe skjedd, gud forby, så Märtha hadde vært i posisjon til faktisk å arve tronen, ville jeg håpet på en snarlig avskaffelse før hun fikk tiltre, rett og slett fordi hun ikke er egnet til embetet. Man kan diskutere Mette-Marits dømmekraft i forhold til assistanse av sønnen, men mener kongen og tronarvingene før Märtha har opptrådd plettfritt, både i forbindelse med Durek og Marius Høiby, både i ord og handling. Er vanskelig å se og si hva de skulle gjort annerledes, og tror ikke andre løsninger ville ført til mindre kritikk eller bedre utfall.

Det er innarbeidet allmenngjorte tariffavtaler i særlig utsatte bransjer som i praksis innebærer minstelønn i disse bransjene. Det kan se ut som at de har glemt de som jobber som bud, men problemet her er jo ikke lønnssatsen isolert sett, men arbeidsstrukturen som er formet som om de er selvstendig næringsdrivende, noe de på sett og vis også er, i det minste på papiret.

Man bør kreve noe mer enn det man håper å realistisk oppnå. Generelt bør man be om prosenttillegg framfor kronetillegg, og i ditt tilfelle en plan for lønnsløft for å komme der du bør ligge. Nå er jo lønna ganske lav i utgangspunktet, særlig for en med mastergrad. Minstelønn for ufaglært renholder over 18 år i privat bedrift er ca 490 000 i året, og du har jo ikke en halv million i studielån, fem års tapt arbeidsinntekt og fem års kompetansebygging på universitet for å vake så vidt over dette, så ville definitivt bedt om mer enn 4-5 prosent. Det som kan hjelpe på, er om man kan vise til en eller annen funksjon man har, for å få godtgjørelse for denne, men vilje til kurs, egenutvikling og ekstra arbeidsoppgaver generelt hjelper på. Er det forhandlinger om en felles lønnspott, er du nødt til å spille inn forslag til prioriteringer som gagner deg, for eksempel lønnsløft med de med høy kompetanse og (relativt sett) lav lønn, for eksempel argumentere for at det gagner rekruttering hvis man raskere kommer opp noen lønnstrinn. Edit: Litt av poenget med et funksjonstillegg i stedet for vanlig tillegg er at det ikke spises opp i de sentrale forhandlingene.

Drivstoffmangelen må jo være et emosjonelt øyeblikk for alle nostalgikerne over der som ønsker Sovjetunionen tilbake!

Utdanning er langt på vei dokumentert kompetanse. Har man noen med høyere grad av utdanning i en stilling som er direkte relatert til utdanningen, er hovedregelen at den ansatte er både bedre kvalifisert og har bedre forutsetninger for å gjøre en bedre jobb. Det finnes selvsagt unntak, og det er vel dette også trådstarter viser til. Det er en interessant observasjon, så spørsmålet mitt er om det er basert på målbare prestasjoner? Noen forhold å ta i betraktning her er at man gjerne har et bias som gjør at man overvurderer egne prestasjoner sammenlignet med andres. Sammenligner man hvor flinke noen er til å jobbe uten å ha målbare prestasjoner, kan man også ende opp med å synse, eller enda verre, ha meninger om noe uten at man kjenner kriteriene for hva som utgjør en "flink ansatt". Med forbehold om at jeg tolker deg riktig: Jeg synes det er interessant at du mener at ansiennitet skal gi høyere lønn, mens dokumentert kompetanse i form av utdanning ikke skal gjøre det. Erfaring fra ansiennitet er ikke målbar, og i mange tilfeller ikke engang relevant fordi den innebærer kompetanse på områder som i dag er utdatert. For å bruke uno-reverse-kortet: Hvis en nyansatt kommer og klager på at han eller hun tjener 150 000 mindre enn deg, til tross for at denne er flinkere i jobben, og ledelsen argumenterer for at du har lengre erfaring og derfor fortjener høyere lønn, tar de da feil? Kanskje du og de nyansatte kan ha en felles interesse på området, betinget at "flinkheten" er målbar. Er bedriftens lønnsomhet sterkt basert på individuelle og målbare prestasjoner, kunne kanskje et bonussystem som belønner de som faktisk produserer og leverer være i alles interesse, i hvert fall alle som faktisk leverer. Nå kjenner jeg ikke din situasjon, bransje eller lignende, eller om det er gjennomtrekk i bedriften du er i, men hvis arbeidsgiver opplever at det er liten risiko for at du skulle slutte, kan de også mangle insentiver for å forsøke holde på deg gjennom konkurransedyktig lønn. Det samme gjelder hvis arbeidsgiver opplever at det er relativt lett å erstatte deg hvis du slutter. Digresjon, men Amazon i USA gjør lite for å holde egne ansatte fornøyde, fordi det er en evig strøm med nye søkere og det er relativt enkelt å erstatte en som slutter. De fleste av disse vil til og med være billigere i drift i en periode. Er du i en høykompetansearbeidsplass men ikke har konkurrenter i nærheten, i en veldig smal bransje eller er i en situasjon som gjør det lite aktuelt å flytte eller gjøre andre endringer for å tilpasse deg en ny arbeidsgiver, kan det også være en grunn til å gamble på at du blir uansett lønnsutvikling. Er det helt uaktuelt å ta utdanningen de betaler så mye ekstra for? Finnes det funksjonstillegg, opprykk/stillinger med lederansvar eller lignende du kunne jobbet mot? Hvis de ellers har grodd fast når det gjelder kompetanse og lønn, er nok det mest effektive å finne et annet sted å jobbe. Å vise til at du ønsker å slutte uten at det er realistisk eller noe du faktisk er villig til, kan fort slå tilbake dersom de syner bløffen, og de kan komme til å prioritere kompetanseutvikling og opprykk til andre ansatte hvis de opplever at du er på tur ut av bedriften.

Du blander to ting her. Det er ikke ulikheten i seg selv som er problemet, men at en uforholdsmessig stor del av befolkningen er fattige relativt sett. Det vil alltid til en viss grad være noe relativ fattigdom, og det handler i liten grad om omfordeling og i større grad om dårlige personlige disponeringer. Det er også to forsterkede myter her: 1) At en såkalt omfordeling fra rike til fattige fører til mindre fattigdom, og 2) at fattige får det bedre/blir rikere dersom man hindrer at rike, relativt eller absolutt, får større formue. På 1) blir jo en absolutt betingelse være at fattige (snakker igjen om relativ fattigdom) kommer seg ut ved omfordeling via skatteseddelen. Det som har vist seg i praksis, er at fattige ikke blir bedre å håndtere penger av å få almisser ved hjelp av trygdesystemet, og at mer penger inn i skattesystemet i praksis fører til mer sløsing. Det er jo bare å se på hvordan vi bruker skatteinngang + oljepenger i Norge. Det som har ført til relativ rikdom i Norge i deler av arbeiderklassen/middelklassen er ikke at Røkke har betalt formueskatt, men heller at verftsarbeiderne hans har hatt og stadig fått bedre arbeidsvilkår og forhold. Lønnsnivå og en sterk fagforening har ført til utfasing av de minst lønnsomme næringene, og man må utvikle nye næringer som har høy lønnsomhet for å kunne opprettholde høye lønninger pluss overskudd til eierne. Hvis man tar bort mulighetene for aktivt eierskap fra Norge, forsvinner dagens og morgendagens Røkke (i overført betydning), og det blir mer kamp om færre attraktive arbeidsplasser, med negativt lønnspress og høyere kapitalavkastningskrav fra norske investorers side, blant annet på grunn av formueskatten. Utenfor oljen er det jo egentlig det vi har sett det siste tiåret.

Nå går det ikke i mye sjokolade her i huset, så når dette går til kryssfinansiering av billigere kjøtt og fisk, er det helt klart noe jeg ikke gråter over. Er jo selvsagt et sykdomstegn for konkurransen at det er marginer på over femti prosent på konsumvarer. Skulle da i det minste tro at nettleverandører eller kjeder som Normal og Europris kunne sko seg på marginer kanskje ned på 20-tallet for de samme varegruppene, men de får kanskje ikke samme betingelsene på innkjøp?

Er enig når det gjelder forbrytelser hvor handlingen tilsier at gjerningsmannen kan være til fare for andre, sonet eller ikke sonet. Problemet med offentliggjøring av alle "fillesaker" er at rettsvernet ikke er det samme for småsaker: De som får forelegg i trafikken får for eksempel ikke oppnevnt advokat eller lest opp rettighetene sine, og det foretas ikke en psykiatrisk utredning av den som nasker eller leverer momsmeldingen for sent. For den delen som feilaktig blir dømt for noe, eller som blir straffet uten at de egentlig har skyld i det, blir det feil med et ekstra lag gapestokk. Rettsvernet for draps- og overgrepsdømte er på et helt annet nivå, og alvoret i saken tilsier at offentligheten, også fremtidige naboer og kolleger, bør kjenne til hvem de er.

Prinsippet med grunnrente er jo veldig selektivt. Det er jo ingen grunnrente for bønder og reineiere som bruker begrensede arealressurser innen sin næring. Jeg vil si det største problemet med innføring av særskatt for havbruksnæringen var at investeringer som allerede var gjort i næringen ble beskattet med grunnrente uten at det er gitt tilsvarende fradrag for investeringene, en asymmetri som bryter med prinsipper for skatt og skattefradrag for investeringer.

Skal ikke gre over alle med en kam, men litt for mange på venstresiden skjønner seg ikke på nasjonal verdiskapning. Er du en god sosialdemokrat, er verdiskapning når boligen går opp i verdi eller når man kan skattelegge formue eller arv. De aller fleste superrike er komfortabel med å betale skatter, men de ønsker forutsigbarhet og en viss mulighet til å drive formuebygging gjennom investeringer, reinvesteringer og grunderskap. De fattige i Norge, og mener da de som lever i relativ fattigdom, har ikke noe valg og må stort sett finne seg i hvordan ting fungerer i Norge. De superrike har faktisk valgmuligheter, som å flytte ut av Norge. Disse kunne valgt et liv i overdådig luksus, men mange av dem, om ikke de fleste, lever på et nivå man kan finne hos et større antall velstående arbeidstakere, noen også enda enklere. Vi trenger de superrike i Norge, ikke på grunn av formuen i seg selv, men fordi de statistisk og historisk sett står for mye av den menneskelige kapitalen som bidrar til etablering av arbeidsplasser og innovasjon. Det som haster med å få på plass er et kompromiss som den moderate venstresiden kan leve med, som også sikrer at de som skaper eller investerer i Norge, har insentiver for å fortsette med det, eller enda bedre, lokke investorer og seriegrundere til landet. Når det kommer til skatteinntekter, er formueskatten er en liten filleskatt som kunne vært fjernet over natten med noen mindre omdisponeringer. Det er denne det meste av klaging omfatter, men også plutselige endringer i skattetrykk, som det oppdrettsnæringen opplevde med innføring av grunnrenteskatt, oppleves som manglende politisk stabilitet. Hvis en investor virkelig lykkes, og man er i Norge, er risikoen for en særskatt for å ta hånd om "superprofitten" absolutt til stede. En ting jeg aldri har skjønt med venstresiden, er oppfatningen av hvor mye økonomisk likhet betyr. De færreste mener at man bør tjene like mye, uavhengig av utdanningsnivå, type arbeid og verdiskapningen av det man gjør. Likevel er det en enighet på venstresiden av at det skal skje en omfattende omfordeling, hvor satt på spissen, de som har lykkes skal betale for den delen av befolkningen som ikke gidder å utdanne seg, ikke gidder å jobbe, de som setter flere barn til verden enn de kan håndtere økonomisk, og helst en god slump til bistand i tillegg. De som har det verst her til lands økonomisk får det ikke bedre av at man vingeklipper de som får til å skape noe for seg selv og andre økonomisk. På kort sikt får man kanskje inn litt mer på skattesiden, men på lang sikt får man resultater som bygger på konsekvenser av politikken som føres, hvor noen av de som bærer mest til bordet uteblir. En liten digresjon for å illustrere venstresidens manglende økonomiforståelse: Arbeiderpartiet og Støre reklamerte med at det ville komme flere rentekutt under arbeiderpartiet. Støre ble tatt i en løgn om at han ikke har lovet skattekutt, til tross for at Arbeiderpartiet gjennom trikkene i Oslo reklamerte for nettopp dette. Jeg skal ikke si noe om høyresiden eller venstresiden er best på rentekutt og rentestyring, men poenget er at renten gjerne er et resultat av den økonomiske situasjonen i landet. Renten settes etter noen konkrete parametre, blant disse temperaturen i økonomien innenlands, hvor formålet blant annet er å holde inflasjonen i sjakk. Skattepolitikk og offentlig forbruk er selvsagt også en del av regnestykket. Poenget mitt er at det virker helt håpløst å vinkle høye renter som noe ensidig negativt, og lave renter som noe ensidig positivt. For alle som eier bolig har det betydning for månedlige boutgifter, men lave renter er jo også ofte et resultat av trøbbel i arbeidsmarkedet og et behov for å simulere økonomien. Tilsvarende er høye renter et tegn på at næringslivet går godt, lønningene øker og det er stor etterspørsel etter arbeidstakere. Boligprisene galopperer jo gjerne også litt raskere med lavere renter. Det må jo være et paradoks at man markedsfører lavere renter som et valgløfte og som noe positivt. Jeg vet nå ikke om velgerne på venstresiden skuer gjennom dette, eller om de virkelig lar seg kjøpe med dette.

De surret rundt de estiske øyene i Finskebukta, men må jo også nevnes at dette omtrent er i skjærgården til hovedstaden. Estland er et lite land, så er jo relativt korte avstander uansett hvordan man vrir og vender på det.

Putin spør hvor grensen går. Ved å skyte ned et eller to fly som krenker grensen, får Putin svar. Han kommer selvsagt til å gå i fistel og komme med sine sedvanlig løgner, men er viktig å vise handlekraft og styrke når man møter denne typen provokasjoner. Russland kan ikke hevne en nedskyting uten å starte en større konflikt, noe de ikke uansett ikke er i stand til å håndtere nå, da de begge hendene inne i vepsebolet Ukraina.

Tyrkia skjøt ned russiske jagerfly som krenket grensene for noen år siden, noe som også er det eneste riktige å gjøre. Putin og resten av kremlingene vil selvsagt gå i fistel, men det vil effektivt stoppe grensekrenkelsene.

Enig med Qualbeen her. Gjort er gjort, og det mest rasjonelle nå er å ha fokus på nedbetaling. Man kan regne på renter og rentesrenter sett opp mot "riktig" pris, men da hadde man ikke hatt råd til å leve. Det er jo også sånn at mange ville ha solgt sin svigermor og venstre arm for å komme seg inn på boligmarkedet, selv med overpris, fordi all historikk tilsier at det er det som lønner seg over tid. Eneste scenario for et tap i nominell verdi er jo dersom man må selge for mindre enn det man selv kjøpte boligen for, men man må jo også ta høyde for verdien av å kunne bo i boligen i mellomtiden heller enn å være i leiemarkedet.

Setter en økende andel av sparing inn på på høyrentekonto i kredittbanken, men reinvesterer alt utbytte i enkeltaksjer og har et relativt lite fast trekk som går til kjøp i et globalt indeksfond. Jeg har ingen helt konkrete planer for "cash"-delen nå, og kan godt være jeg burde spart mer aggressivt i aksjer, så ingen fasit her på hva man bør gjøre. Hvor mye som er lurt å ha stående til en regnværsdag er jo litt ut fra hva man har i inntekt og faste utgifter, men tror noe i spennet fra 50k til 300k plassert på utsiden av lønns- og brukskontoer er fornuftig, selvsagt et sted som har gode renter og uttaksbetingelser. Skal man kjøpe bil eller gjøre oppgraderinger i egen bolig innen overskuelig framtid, bør denne kanskje økes noe ytterligere, så man slipper å ta opp lån.

Det er mer naturlig å sammenligne Gaza med Warszawa-ghettoen under andre verdenskrig fram til deportasjonen. Jødene i Tyskland og tyskokkuperte områder ble beskyldt for terrorisme, og motstand ble ofte gjennomført med kollektive straffemetoder hvor ofrene gjerne var tilfeldig. Fra Wikipedia på engelsk: "The Germans closed the Warsaw Ghetto to the outside world on November 15, 1940. The wall around it was 3 m (9.8 ft) high and topped with barbed wire. Escapees were shot on sight. German policemen from Battalion 61 used to hold victory parties on the days when a large number of prisoners were shot at the ghetto fence. The borders of the ghetto changed and its overall area was gradually reduced, as the captive population was decreased by outbreaks of infectious diseases, mass hunger, and regular executions. (...) This meager food supply by the German authorities usually consisted of dry bread, flour and potatoes of the lowest quality, groats, turnips, and a small monthly supplement of margarine, sugar, and meat. As a result, black market economy thrived, supplying as much as 80% of the ghetto's food." (Wikipedia på engelsk, Warsaw ghetto).

Å forby forretningsmodeller som tilsier sosial dumping, for eksempel forretningsmodeller som krever at den som skal jobbe for dem, må opprette eget foretak. Det kunne kanskje også blitt krav om minstelønn i utsatte yrker, slik man har for renholdere og for tømrere.