Cascada81

Problemet med å koble det til enkeltpersoner/enkeltsaker, er at det faktisk er en mulighet for at personen er syk, selv om det virker beleilig utad. Kan nevne at ifølge helsedirektoratet gir ikke psykiske påkjenninger som skyldes økonomi eller sosiale problemer rett til sykepenger. Det er problematisk å diskutere enkeltpersoner, og det er vanskelig å diskutere uten å bruke eksempler som omhandler offentlige personer/enkeltpersoner.

KI baserer sine beslutninger og sin logikk basert på opplæringen. Den vil jo nødvendigvis også måtte ta beslutninger om eiendomsretten. Ville vi akseptert en form for KI-styrt kommunisme hvis dette var det den kom opp med som best for de fleste? Er du klar for forbud mot kjøtt, søtt, alkohol og tobakk? Det er heller ikke sånn at hundre prosent rasjonell alltid er gunstig. Det er hundre prosent rasjonelt å drepe en som står i donorkø og fordele de fungerende organene på fem-seks andre, da man redder flere mennesker, men alle forstår at hundre prosent rasjonelt ikke alltid er etisk riktig. Det vil også oppstå motsetninger mellom et lands interesse og global interesse. Man risikerer å starte en krig fordi sannsynligheten for en konflikt de neste femti årene har sannsynlighetsovervekt, og man kommer bedre ut av en krig nå.

Fint at du har omsorg for din slektning, men på den annen side er 23-åringer er voksne, myndige personer som må stå for egne avgjørelser og ta konsekvenser av egne valg, selv om disse medfører risiko. Har du forsøkt å snakke henne fra det, har du gjort det du kan, og du har jo ingen rett til å hindre eller nekte henne det. Jeg tror ikke risikoen påvirkes vesentlig av at du blir med henne, så har du reservasjoner mot å reise dit selv, er det jo best å droppe det. Hvor i Nigeria de skal, har jo også mye å si for risikobildet.

Det vil jo lønne seg å jobbe, selv om man også har en annen inntektskilde. Er man Røkke-rik, gir det kanskje ikke mening å jobbe som postmann, men da har man også en del andre muligheter. Skal man leve komfortabelt av avkastningen på et aksjefond uten å tære på beløpet, litt avhengig av forbruk og slik, bør man ha 50-100 millioner investert, så kanskje ikke noe for de fleste av oss. Noe går bort i formueskatt, inflasjon, samt evt skatt for beløpet man tar ut (har man ASK, slipper man skatt så lenge man kun tar ut innskutt beløp), samt man skal tåle at markedet går på en smell hvert 12. år. Nå er ikke penger alt her i livet, men det mange mener med at de ønsker å bli rike, er vanligvis ikke å ha millioner stående på en bankkonto eller i fond og ha tilgjengelig på en regnværsdag. De ønsker gjerne pengene med liten eller ingen innsats og til forbruk. Det er ikke rike menneskers mentalitet. Det finnes big-spenders blant skuespillere og profesjonelle fotballspillere (Mike Tyson eller John Arne Riise), men vanlige folk som har opparbeidet seg en formue på 10-20 millioner eller mer er vanligvis ganske forsiktige med pengene og sløser ikke, og de færreste av disse drømmer om å slutte helt å jobbe, i hvert fall ikke før de nærmer seg en vanlig pensjonsalder. Mange ukeshandler, nekter å kjøpe seg nybil hvert tredje år eller gjør andre ting som virker sært for den som handler dagligvarer på Narvesen og har et par hundre tusen i billån, men det er stort sett det de små tingene som har ført dem dit i utgangspunktet.

Politiet, i hvert fall enkelte i etaten, overdriver eller lyver om målinger på speedometer for å bygge en sak. For speedometermåling uten underbyggende videobevis er det ganske store krav til marginer fra målt hastighet til det som kan komme på forelegget, og det kan i enkeltes øyne rettferdiggjøre en overdrivelse av målingen for å kunne ilegge et forelegg. Det er selvsagt vanskelig for meg å bevise eller dokumentere det, men sakene hvor sjåfør kan bevise at politiet lyver eller tar feil, blir henlagt i det stille og kommer ikke opp for retten. Har et eksempel på hvordan det kan skje, og du kan jo selv gjøre opp din mening om det er riktig at man får forelegg i fra et slik tilfelle, men poenget er at politiet i noen tilfeller velger å lyve eller overdrive en situasjon: Du ligger i 69-ish km/t i en 60-sone på tur til jobb. Ja, det er et lovbrudd og kan bøtelegges. En ærekjær politimann på tur til jobb ligger etter deg i privatbilen sin, kommer ut fra et kryss og følger etter deg en stund for å se om du kanskje kjører enda litt fortere, og stopper deg på til slutt foran parkeringsplassen der du jobber. Politimannen hopper ut av bilen og påstår å ha målt deg i "nærmere 90 km/t", og at du skal være glad for ikke å ha mistet lappen. Han har selvsagt fått ut "rullebladet" på radio i mellomtiden, og har du forelegg fra før av, om så for ti år siden eller mer, drar han opp denne i forsøket på å få fram en tilståelse, og hvis du ikke vedtar, nevner han at han kommer til å bli trodd i retten. Hvorfor overdrive? La oss si politimannen hadde speedometer med normal feilmargin, og målte deg mens speedometerets hans målte 75 km/t. Skal han bruke dette, vet han at det skrelles av så mye som 15 km/t i feilmarginer, og at det ikke kan ilegges forelegg for dette. Siden det er basert på en egenprodusert vitneobservasjon, kan han velge å la deg slippe med tilsnakk/advarsel, men han velger å kjøre løpet ut. Får å rettferdiggjøre et forelegg, overdriver han og sier "nærmere 90 km/t", og du ender opp med et forelegg som om du har kjørt i 74 km/t. Du kan ta saken til retten, men for de fleste er det et risikospill og mye plunder, og man slipper at forelegget registreres på rullebladet ved å vedta det. At politiet ikke har en personlig interesse i en sak, er en sannhet med modifikasjoner. Idet en politibetjent blir motsagt eller opplever å ikke får en umiddelbar tilståelse, går det prestisje i å få en person straffet, og hva som er sant eller ikke, eller hva som faktisk kan bevises eller ikke, blir av i det minste deler av etaten av underordnet betydning. At man i 2025 godtar speedometermåling uten videobevis fra politiets side, eller som i trådstarters tilfelle, et videobevis uten at man kan identifisere riktig kjøretøy med rimelig grad av sikkerhet, er problematisk for rettssikkerheten. For mange er trafikksaker de eneste gangene de er i kontakt med politiet, og det er mørketall både for de tilfellene hvor det godtas et forenklet forelegg man er uenig i for ikke å havne i strafferegisteret, og for offentlighetens del, også for hvor ofte politiet blir "tatt" for å lyve eller å ta feil ved at bevis kommer opp før en henleggelse.

Det er litt off topic, men de burde seriøst ha gjort noe med krav til bevisbyrde for forelegg i trafikksaker. Det går fem sekunder fra man har innvendinger mot måling/metode til det går prestisje i en sak, og man kan i de fleste tilfeller se langt etter politi i operativ tjeneste som innrømmer feil overfor en som er mistenkt. Så mye for tyngde i troverdighet.

Å hindre frie media tilgang, det er som tatt fra læreboken: "The Germans closed the Warsaw Ghetto to the outside world on November 15, 1940. The wall around it was 3 m (9.8 ft) high and topped with barbed wire. Escapees were shot on sight. German policemen from Battalion 61 used to hold victory parties on the days when a large number of prisoners were shot at the ghetto fence. The borders of the ghetto changed and its overall area was gradually reduced, as the captive population was decreased by outbreaks of infectious diseases, mass hunger, and regular executions." (https://en.wikipedia.org/wiki/Warsaw_Ghetto)

Ingenting forsvarer uhyrlighetene som skjedde under andre verdenskrig, og Holocaust og sympati for jødenes situasjon etter andre verdenskrig ble jødenes trumfkort for opprettelsen av en sionistisk stat i Palestina. Forfølgelsen av jøder under andre verdenskrig startet ikke med masseutryddelser i konsentrasjonsleirer. Situasjonen i Gaza har mange paralleller til Warsawa-ghettoen, hvor sult, sykdomsutbrudd og summariske henrettelser tok livet av mange av jødene som var innesperret i en forholdsvis liten del av Warszawa (https://en.wikipedia.org/wiki/Warsaw_Ghetto). Når Israel, hvis opprettelse av en egen sionistisk stat langt på vei er tuftet på argumenter rundt jøders behov for beskyttelse mot forfølgelse, selv velger å begå krigsforbrytelser, etnisk rensing og folkemord mot innbyggerne i Palestina, er det jo noe vesentlig som mangler i jøders kollektive hukommelse. Det endrer ikke historien som har vært, men legger til et mørkt kapittel som kan komme til å endre oppfatningen av jøders historie, Holocaust inkludert, for all ettertid.

Ja, man kan dø i en trafikkulykke, selv om man kjører en splitter ny bil med gode dekk og bruker sikkerhetsbelte, og man kan fint overleve i en trafikkulykke med en gammel bil mens man kjører i fylla, har slitte dekk og ikke bruker sikkerheltsbelte. Verden er ikke alltid rettferdig sånn sett. Statistikk er vanskelige greier, og har gjort at flere investerer i lottokuponger hos Norsk tipping enn i aksjemarkedet, så klandrer deg ikke.

Sparebankens kredittkort er bare plunder, fordi de tar betalt for cashback-funksjonen. Du må bruke kortet så og så mye kun for å dekke opp månedsgebyret for cashback, og har deretter en halv prosent på et lite fillebeløp. Jeg bruker litt tid, men ikke mye, på gjennomgang av faktura og forbruk, samt sjekke at jeg får bonus på bruk. Det er ikke noe poeng i å bruke f.eks. morrow når man ikke lenger tjener opp bonus. Morrow har to prosent på netthandel, så har streaming her, og passer på å alltid ha noe bonusopptjening tilgjengelig for netthandel, da de har to prosent her. Jeg har to regler jeg ikke fraviker: Jeg betaler alltid til forfall, og jeg kjøper aldri mer eller andre produkter fordi jeg har kredittkort. Jeg har ikke finregnet på cashback, men er noen tusenlapper spart i løpet av et år som jeg ellers ikke ville hatt.

Akkurat samme erfaring. For bilforsikring bør man sjekke vilkårene igjen etter to, høyst tre år. Har selv klp, ikke på grunn av jobb eller fagforening, men fordi de var markedets billigste, og de har holdt seg stabile i pris over flere år.

Jeg har mitt eget anekdotiske eksempel: Kjøpte en bil for en del år siden med påmonterte helårsdekk, hadde gått i en annen landsdel med noe annet klima. Jeg tenkte, dette er ikke optimalt, men går sikkert bra. En kald høstdag, da jeg kjørte på tilsynelatende tørr asfalt, kjørte jeg gjennom et område hvor sola ikke treffer like godt, og mistet veigrepet på alle dekkene. Jeg trådde inn clutchen og rattet for harde livet, og greide mirakuløst nok å holde bilen på veien. En 80-sone, og heldigvis alene på veien, men var et par hundre meter uten kontroll. Man kan alltids spørre om jeg kjørte etter forholdende og slik, men var helt normal kjøring på en litt svingete veistrekning. Til tross for noe stram økonomi, var det første jeg gjorde å kjøpe nye dekk. Det gikk jo bra der og da, men var jo også en god porsjon flaks i det hele. Og man trenger heldigvis ikke en stygg ulykke for å lære. Jeg har forresten heller ikke hatt bruk for sikkerhetsbelte de siste 20 årene i betydningen vært involvert i en trafikkulykke, men vil ikke anbefale noen å sitte på eller kjøre bil uten sikkerhetsbelte.

Jeg ser jeg har fått tre prosent for kjøp i juni, men kun én prosent for kjøp i juli. Jeg kan ikke se å ha fått info om endringen. Det er kanskje ikke krav om varsling på samme måte som for endring av renter? Får se, har jo et dilemma om jeg skal beholde kortet eller ikke. Har ikke andre kort som gir bedre betingelser på drivstoff per nå, og Morrow-kortet trenger avveksling da hele bonusen stort sett tappes der.

Vil heller ikke anbefale helårsdekk framfor sommerdekk, og helårsdekk er helt klart farligere på enkelte typer vinterføre enn på normalt sommerføre. Det har jo også litt å si at man er bevisst på hvordan bilen er skodd, og har man bil for lokal småkjøring er det ikke helt krise om man har kjøpt/lånt bil med helårsdekk og det er noen måneder til man forventer frost på veien, men er bare tull å kjøpe helårsdekk hvis man eier en bil og skal ha nye dekk. Å eie to kurante dekksett er en uunngåelig kostnad med å eie bilen, og ville hørt på de som anbefaler å legge noen ekstra hundrelapper hvis man oppnår bedre kvalitet på dekkene. Kostnadene med å komme ut for en ulykke fordi man kjøpte billigste dekk kan bli langt høyere.

Må si, det er jo generøst å tilby eksisterende bank å matche beste tilbud, dog også rasjonelt, da det er plunder og noen ganger kostnader tilknyttet bankbytte. Som hovedbank i over 30 år har de helt sikkert grunnlaget de trenger for å kunne gjøre en god risikoprofil av dere som kunder, så er jo arrogant å ignorere ønsket om markedsrente. Er alltid risiko og merarbeid med nye/unge lånekunder med høy belåningsgrad, så kaktus til SB1 her.

Jeg har ikke vanlig konto eller lån i DnB, men har ene kredittkortet deres, for det gir tre prosent cashback for forbruk inntil 50 000 per år på drivstoff, uansett stasjon. Jeg bruker det utelukkende på drivstoff og verkstedtjenester som gir rabatter. Fungerer blant annet på en mekonomen tilknyttet en bensinstasjon, og også for dekkskifte/dekkjøp/dekkhotell tilknyttet en annen stasjon.

Jeg er litt todelt på det å styre hvilken utdanning folk skal ta, for personlig valgfrihet er viktig for meg. Jeg har likevel landet på at personlig valgfrihet i begrenset grad er påvirket hvis man struper tilgangen til enkelte typer utdanning. Alle kan ikke bli astronaut eller kirurg, selv om de måtte ha et personlig ønske om det. Vi trenger en utdanningsreform. Skal man få ned studenter til yrker hvor det utdannes for mange, må insentiver fjernes både på universiteter og for ekstra studiestøtte til studenter for utdanning i private institusjoner og i utlandet. Man bør også strupe forskningsstøtte og stipendiater i de samme retningene, altså skal man få ned søkere til kjønnsstudier eller kunsthistorie, bør man også strupe på offentlig finansiert forskning på de samme områdene for å ikke opprettholde et kunstig høyt egenprodusert behov for arbeidstakere. Man bør også prioritere flere plasser der hvor det er behov for flere fagpersoner og hvor man har fulle studier. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke oppretter flere studieplasser innen medisin, all den tid det både er behov for flere leger og det er mange med gode karakterer og egnet personlighet som gjerne vil studere medisin. Jeg har hørt argumentet med manglende plasser til turnusleger, men det må da gå an å løse på et vis. Jeg mener de også må gjøre noe med de som blir utdannet til politi. Her har staten stålkontroll på antall studieplasser, og det blir stort sett utdannet samme antall politi. Staten bør garantere jobb til alle som tar utdanning som politi i en periode etter utdanningen fordi minimumsbehovet for operativt politi vil kunne variere noe. Det er ofte for sent å hente ee tilbake når de tar en annen utdanning eller har begynt i privat sektor. En grunn til for at man trenger en utdanningsreform, er rot i utdanningsløp og studieretninger. Vi har for eksempel ambulansesjåfør og paramedic, hvor ene er yrkesskole og andre er bachelor. Trenger man begge? Et annet eksempel er lærerutdanning, hvor det i praksis kan være svært vanskelig å bytte fra et universitet til et annet, eller gjenoppta utdanningen etter et avbrudd på et år eller to. Hvorfor er det ikke i større grad standardisert hvordan lærerutdanningen skal være? De skal jo ut i samme skoler og gjøre samme jobben, enten de er utdannet på NTNU eller i Alta. De greier jo det når det er PPU, men ikke for studenter i et ordinærløp for lærerutdanning.

Er helt enig. Begge partiene ville måtte sluke noen kameler og landet på en felles plattform som fryser ned en del kampsaker i fire år, men man hadde sluppet en del sære kampsaker småpartiene har hatt en lei tendens til å få igjennom. Fortsatt utvinning av olje og gass på norsk sokkel så lenge det er kommersielt gangbart er trolig viktigste sak for fremtidig norsk velferd i tiden som kommer. Her kommer Rødt til kort, fordi de mangler en gangbar plan for hvor erstattende inntekter skal komme fra. Økt skatt av "rike" (formue og økt progressivitet i toppskatt) for å finansiere økt forbruk og uten en videre plan er som å se på "pappas bankkort" som en inntektskilde. Det går bra så lenge det går bra, eventuelt til noen tar kredittkortet og stikker av gårde.

Er det formidlingssalg, eller er det forhandleren som har solgt deg bilen? Det er mer enn bare en teknikalitet, så sjekk annonsen og kjøpekontrakt nøye. Er det en privatperson som er den egentlige selgeren av bilen, spørs det om du kommer så langt med en reklamasjon så lenge denne var uvitende om feilen ved salgstidpunktet. Vi snakker tross alt om en bil som er 13-14 år gammel. Er det en soleklar sak, er det bare så raskt som mulig å få sendt inn saken til forbrukerklagenemnda eller til forliksrådet, men du må vite hvem som er riktig adressat for kravet. Hvis det er selskapet som er selger og de har dårlig økonomi, haster det desto mer. Selskapet vil uansett forsøke å dra dette ut i langdrag i håp om at hele saken koker bort i ingenting. Både forbrukerklagenemnda og forliksrådet er lavterskel å bruke, og du går ikke konkurs om du ikke vinner fram her heller. Jeg vet ikke hva det koster å utbedre manglene, men ville uansett forsøkt meg på en av disse, og akseptert en dom herfra. Og så må folk slutte å bruke bilformidlingsselskaper (aka bilmegling), både til kjøp og salg av biler. Bilforhandlere som kjøper/tar innbytte og selger biler, noe helt annet og helt ok. Bilformidlingsselskaper er bare et unødvendig mellomledd mellom selger og kjøper som skummer fløten uten at de tar ansvar hvis ikke produktet innfrir.

Høyt sykefravær er jo et samfunnsproblem, selv om korttidsfravær primært går fra arbeidsgiverens kasse. Jeg lurer jo litt på hvordan du kan dra konklusjonen om at det er ekstremt få som utnytter systemet og bruker egenmeldinger eller sykemeldinger når de ikke er syke. Sykefraværet er langt høyere enn for noen få år siden, og er også høyere enn det vi finner i våre naboland. Er folk plutselig sykere enn før? Jeg vet ikke hvem "de rike" du sikter til her er. De fleste med høy inntekt betaler langt mer skatt enn de fleste andre, i hvert fall målt nominelt. Har du litt over gjennomsnittet høy arbeidsinntekt, over 780 000 kr i året, har du sannsynligvis også dårligere sykelønnsordning enn om du har en normal eller lav inntekt, fordi du da er blant de som i dag faktisk får et lønnskutt ved langtidsfravær. Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom ubegrunnet sykefravær og hva rike mennesker betaler i skatt, særlig ikke sett opp mot at det "går mer ut over arbeidsgiverne enn velferdsstaten". Hvis man ikke unner eier av bedriften og arbeidsgiver uttelling for investeringer så lenge man selv får lønn etter avtale for å gjøre en jobb, er man utrolig ute og kjører.

Dette er jo bare delvis riktig. Det er kun innehaver og dennes ektefelle som er unntatt arbeidsgiveravgift. Har man andre ansatte, følge de andre pliktene som for et AS for disse, herunder arbeidsgiveravgift.

Kjenner du til at noen har blitt sykemeldt for "flis i fingeren", uten at det er komplikasjoner ut over det? Er man sykemeldt for flis i fingeren, har arbeidsgiver en lovpålagt plikt å tilrettelegge for at arbeidstakeren likevel skal kunne være i jobb, og her må jo legen også kunne bistå. Er helt sikker på at de aller fleste arbeidsplasser har meningsfylt arbeid en med "flis i fingeren" skal kunne gjøre. Det er jo uansett ikke sånn at det ene utelukker det andre. Emnet som diskuteres her, er sykemeldt for å være uthvilt til ferien, og her er jo også legen delvis "skyldig". Ser man problemet i en større kontekst, er det gjerne de samme som bruker egenmeldinger for å kunne "hente seg igjen".

Er du uenig i premisset om at noe må gjøres for å få ned sykefraværet i arbeidslivet, fortrinnsvis det som skyldes andre ting enn sykdom? Ikke noe argument i hele verden for strengere kontroll med sykelønnsordningen vil være bra nok hvis man ikke er enig i premisset. Jeg mener at det ikke er noen prinsipiell forskjell på hvorfor man skal ha penger når man ikke jobber når man er sykemeldt sammenlignet med dersom man går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Med andre ord, det ville ikke vært mer synd i deg enn hvem som helst andre som har stått i samme jobb som deg og blitt uføretrygdet. En som er uføretrygdet må på permanent basis klare seg med mindre enn vedkommende ville gjort i arbeidslivet, så mener det ikke er verre for en som er midlertidig sykemeldt med noen kroner mindre utbetalt i en periode. Ideelt sett bør man få full lønn under sykefravær, men det er en ordning som har vist seg å ikke fungere, fordi for mange utnytter den for å kunne ta seg fri når man ikke har krav på det. Har man en quickfiks på akkurat dette problemet, er jeg helt for full lønn under sykefravær, har man ikke det, mener jeg man må se på alle andre løsninger som vil kunne påvirke fravær, lønnskutt/karensdager inkludert. Ideelt sett burde jo også alle som er uføretrygdede, kunne få like mye utbetalt som om de hadde vært i jobb, for de kan jo gjerne heller ikke noe selv for at de er syke, men det er noe jeg tror alle skjønner ikke ville ha fungert. De er jo også gjerne langt bedre utredet enn hvilken som helst arbeidstaker som mottar full lønn under sykefraværet. Hvorfor man skal tenke så mye annerledes om annet sykefravær fra jobb, handler mer om gammel vane enn om faktisk å finne en løsning på det som er et stort og kostbart problem. Ønsker å være presis her: Problemet er ikke fravær som skyldes arbeidstakere som faktisk har blitt syke, men det er vanskelig å behandle det egentlige problemet uten noen bieffekter. Jeg er heller ikke fiksert på at mitt forslag er eneste riktige. Har man andre løsninger som faktisk løser det som er problemet, er jeg helt for en løsning som fullt ut kompenserer arbeidstakere som faktisk er syke. Jeg ser ikke at dette kan gjøres uten andre invaderende tiltak/inngrep. Kanskje man kunne vært strengere overfor arbeidstakere som har fravær som skyldes enkelte diagnoser som er overrepresenterte? Jeg tror uansett de færreste ønsker hjemmebesøk av legen eller andre tiltak som har som formål å verifisere at de faktisk er syke.

Bra du hadde med blinkeansikt, for kvinner står for nesten dobbelt så stor andel av sykefraværet sammenlignet med med menn, også når man justerer for fravær som skyldes graviditet. (https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/kvinner-har-storre-risiko-for-a-bli-syke) Ser debatten har sporet av, med hvor mange dager man må ha for influensa og om smittefare ved at noen kommer for tidlig tilbake på jobb. Det er jo ikke dette fraværet som er problemet, men de som er borte når de ikke er syke. Jeg har sett trenden over tid, og det handler ikke bare om ferie, men fravær for å "hente seg inn" fordi enkelte ikke greier å si nei til fester, reiser, verv og aktiviteter på fritiden de egentlig ikke har kapasitet til. Har man for mye på hjemmebane, må man prioritere, enten at en eller begge jobber deltid en periode, eller at man leier inn noen til å ta renhold eller oppussing. Man skal ikke bruke sykemelding til dette. Mantraet fra de verste til å utbytte systemene er jo at "man skal jo ha et liv utenom jobben også". Ja, selvsagt skal man det, men så lenge man har en arbeidsplass som har kjøpt og betalt for en tiden til en påskrudd ansatt, har man som ansatt også en plikt til å sørge for at man kan stille uthvilt på jobb til enhver tid som er avtalt. Er man ikke enig i dette premisset, står man jo fritt til å ta ansvar og konsekvenser og avlutte arbeidsforholdet, eventuelt finne en arbeidsgiver som tillater at man flekser mer på tilstedeværelse. Det å være sliten er ikke grunn godkjent til bruk i egenmelding eller sykemelding. Til syvende og sist er det et spørsmål om moral. Det er synd at diskusjonen om karensdager stadig dukker opp, men tror også det er en nødvendig diskusjon. De jeg dessverre tror blir hardest rammet, er som alltid de som står i lavtlønnede sliteryrker. De mest ressurssterke i samfunnet har enten avtale om særlig uavhengig stilling, eller så står de gjerne bedre stilt gjennom tariffavtaler og/eller sterkere individuelle rettigheter. Noe som ofte neglisjeres, er at man gjerne har noe lavere kostnader ved å være hjemme sammenlignet med å reise på jobb. Det kan være transport, lavere kostnader til mat, samt at man i noen tilfeller slipper billigere unna utgifter til barnepass. Et kompromiss til karensdag, kan være en stort kutt første dagen, og avtagende mindre kutt fram til en fast redusert sats, for eksempel 40 prosent av full lønn første dagen, og gradvis høyere lønn de neste tre-fire-fem dagene til det flater ut på for eksempel 70 prosent av full lønn. En annen løsning kan være at arbeidsgiver og staten deler på alt fravær de to første månedene. Slik det er nå, har arbeidsgiver store insentiver på å hindre at sykefraværet strekker seg til to uker, men om det medfører en forverret helsetilstand for den ansatte, sitter staten med denne regningen. Arbeidsgiver har en lovpålagt plikt for oppfølging av langtidssykemeldte, men tilsvarende mindre insentiver for å jobbe for en rask retur for den ansatte ut over praktiske utfordringer tilknyttet bemanning og vikarbehov, og bør aller helst bør etter to uker unngå en alt for tidlig retur dersom det øker sannsynligheten for en ny sykeperiode. Til de som måtte være kategorisk mot karensdager: Til syvende og sist er lønn betaling for utført arbeid, for alle praktiske formål i vårt samfunn, for tid gjort tilgjengelig for arbeidsgiver. Når noen er fraværende, har de ikke utført arbeid. Det er bra man har velferdsordninger, men er jo ikke slik at disse er fortjente goder man må ta som en selvfølge. Der er vi nå: "Ingen" vil røre sykelønnsordningen, og samtidig er det en ikke ubetydelig del av arbeidstakerne som synes det er greit å utnytte ordningen til noen ekstra lønnede fridager.

Hvis det er et argument for å fase ut oljeindustrien, skjønner jeg ikke hvorfor venstresiden stresser med å skulle stenge ned for nye letelisenser. En bedre naturlig måte å fase ut oljeindustrien kan man jo knapt finne enn hvis den over tid faser seg selv ut på grunn av mangel på olje, eventuelt at man lar manglende etterspørsel tar knekken på prisen. Det blir ikke mindre olje i verden av at Norge gjør en solobeslutning om å fase ut olje. Så lenge det er etterspørsel, er de eneste som tjener på at Norge legge ned oljeindustrien, de som selv produserer olje, og da aller helst de med største oljereserver. Brorparten av disse landene er i større eller mindre grad diktaturer, kan nevne noen her: Saudi-Arabia, Venezuela, Russland, Iran og Irak. Det man oppnår ved å fase ut i Norge alene, er at de av disse landene med ledig kapasitet kan øke produksjonen tilsvarende Norges produksjon, uten at det påvirker prisene (ikke at prisene på verdensmarkedet vil påvirkes veldig mye av et eventuelt bortfall av Norges oljeproduksjon), og man oppnår at staten Norge taper inntekter, arbeidsplasser og industrikompetanse i verdenstoppen. Hvis man tror at solobeslutninger ved å sabotere for andres tilgang til olje er veien å gå, kan man jo like gjerne forby Frontline. Det har trolig større effekt på markedenes tilgang til olje, i hvert fall i det korte løp.