MailMan13

Gitt antall journalister som trodde de skulle produsere databrikker, så er det kanskje lurt å beholde litt presisjon i terminologien. En rørleggerforretning er jo ikke en rørfabrikk selv om de produserer nødvendige rør-relaterte tjenester.

Et hvilket som helst apparat eller gjenstand som OP har noe personlig assosiasjon med vil jo være det beste. Hadde jeg hatt det som skal til av motivasjon og ferdigheter: En Tanberg eller Radionette-radio/reciever. For bonuspoeng, med fungerende orginal elektornikk med lydkortet tilkoblet en av inngangene til forsterkeren, fortrinnsvis FM radio. Må nok gjøres med ihvertfall ITX, om ikke NUC-komponenter. Om man også kan bruke kanalsøkeren til noe så er det innertier.

Husk alltid at det er S'en i IoT som står for sikkerhet.

Ja, all AI tar mye feil hele tiden. Det er derfor viktig å ikke la seg blende av hvor imponerende det er, og tro at det som kommer ut er bra og riktig. Om man benytter det til ting hvor man forventer at ting er riktig må man konstant mate inn de riktige opplysningene selv, og korrigere feilene som blir introdusert underveis.

Er nok ikke det. Bare noen tiår som hobbymekaniker av nødvendighet i noen tiår.

Personlig anektdote: Til nå er det litt motsatt som skjer. Når jeg ser jeg min egen bil som jeg kjøpte sensommeren 2022 så blir de avertert for omtrent samme pris nå som den gang. Selv om de er 3 år eldre med 30000-50000km mer kjørelengde. Det gir ihvertfall en liten indikasjon på at etterspørselen etter diesel og bensinbiler av den typen faller saktere enn tilbudsiden. Gulvet for verdien av en fossilbil er ikke hva den er verdt i Norge, men hva den er verdt i Europa. Det var ikke lenge siden mange nyere bruktbiler ble eksportert til kontinentet. Det snudde litt da reglene for tilbakeføring av engangsavgift ble endret, men er ikke endret mer enn at det blir lønnsomt igjen hvis markedet her hjemme får en liten sving nedover. Forventer man at etterspørselen etter nyere brukte fossilbiler i resten av Europa skal forsvinne samtidig? Iom at ICE biler fremdeles ikke faller nevneverdig her nå, så er det enda en del år til det samme skjer på kontinentet.

Jeg mente din argumentasjon var tvilsom. Det er relevant for din diskusjon. Og ja, jeg mener påstanden om at disse reperasjonene er langt enklere er feil eller misvisende. F.eks om man må gjøre motorbytte på en Audi E-tron utenfor garanti (de spiser motoren av og til pga intern kjølevæskelekasje) så er det fort ihvertfall 10 arbeidstimer og 70-100 tusenlapper i deler.

Din påstand var Å bytte en ipad, elmotor eller batteri er langt enklere en den normale registerkjede skiftet osv. For ikke å snakke om andre interne deler av en ICE bil . Hvor ofte det må gjøres er en annen diskusjon som ikker er så interessant siden det kun blir med anektoder uansett.

Hva koster det å bytte en "ipad", motor eller batteri i en Tesla? ca 15-30' som et registerkjede i en gammeldags bil?

Dette er samme svakhet med automatiske firehjulstrekksystemer, som nesten alle har nå. Tilkobling av firehjulstrekk en del av antispinnsystemet. Disse systemene må la hovedhjulene slippe og jobbe litt for at systemet skal få nok sensordata til å vite noe om festet og sende krefter til alle hjul. Samme gjelder de analoge deltidssystemene, f-eks Honda CR-V sitt hydrauliske system så er det slik at om bakhjulene begynner å gå i samme hastighet som forhjulene så forsvinner det hydrauliske trykket som kobler inn bakakselen. Så med det systemet så må bilen spinne på forhjulene for at det skal gå krefter til bakakselen i det heletatt. Og antispinn med sånne løsninger må rett og slett slippe opp og for å la det spinne litt for å få kreftene fordelt.

Jeg har ikke tenkt å laste ned filer med ukjent filendelser fra ukjente på internett. Men for millimeter-kverulering som vi driver med nå er nok ikke slike forklaringer presise nok uansett. Jeg er komfortbel med at du er uenig, jeg ser faktisk ikke noe annet utfall. Du må gjerne anse det som at låsing over tilstrekkelig kort tid ikke er låsing. Man kan helt fint gå gjennom livet med en slik oppfatning.

Da er vi tilbake til første innlegget til både meg og Gavekort. For systemet skal vite at bremsetrykket på et hjul må pulses må det ha oppstått en hastighetsforskjell eller en brå hastighetsreduksjon på et av hjulene. Dette er det eneste systemet kan "se" med tikgjengelige sensorer. Hvorvidt du kaller dette en låsing eller ikke høres ut som noe du er villig til å krangle om. Derfor var jeg forsiktig i min første post at jeg vil jeg definere et hjul som roterer saktere enn bilens hastighet, som låst.

Riktig "en som påstår å vite"... Forhjulene vil normalt låses først under normale omstendigheter, det er riktig. Men ABS fungerer på alle hjul. Hvor mye opplåsing som tillates vil variere med hastighet, rotasjon og hvilket hjul som låses. Men det fungerer definitivt på alle fire. Det som finnes av mulige inputs er er som sagt hastighetssensor per hjul, en rotasjonsensor (et aksellerometer) og en rattposisjonssensor. ABS/TC/ESP, som egentlig er samme system, forsøker å få bilen til å kjøre der rattet peker og stoppe/aksellerere så godt som mulig innenfor forhåndsprogrammerte tabeller bassert på disse. Hvis du mener noe annet som skjer, så så hadde det vært intressant om du kunne forklare litt mer om hvilke sensorer og mekanismer som er involvert i det. Det finnes f.eks meg bekjent ikke noe "underlagsfuktsensor" på noen bil jeg er kjent med. Edit; Du fikk meg til å lese historien her. Jeg var ikke klar over det, men det viser seg at de første ABS-systemene på begynnelsen 70-tallet fungerte bare på bakhjulene. Det gir mening siden en opplåsing bak gir fare for skrens og er en større risiko enn låsing foran som stort sett gir understyring og lenger bremselengde. Systemene vi er kjent i dag med startet på Mercedes S-klasse på slutten av 70-tallet, det fungerer på alle fire hjul.

ABS virker på alle hjul. ABS "tenker" på hvordan den skal opptre ved å se på og sammenligne hastighet på hvert hjul, og avlaste bremsekraften dersom noen av de roterer for sakte ift de andre under bremsing. Hvilke sensorer mener du gir bilen informasjon om at det er tørt føre?

Det må være hastighetsforskjell mellom hjulene til før det er noe avvik som kan kompenseres for (*). Jeg vil si at et hjul som roterer saktere enn hastigheten til bilen, per definisjon, er låst. Hvis ikke er noen hastighetsavvik mellom hjulene er det heller ingen sensorer (*) som kan si noe annet enn at veigrepet er tilstrekkelig. * Nyere biler har også rotasjonssensor og rattposisjonssensor, men hvis man forenkler scenariet til bremsing i rett linje med rattet sentrert er de ikke relevante.

Om man stiller opp sakene sine slik at rotasjonsaksen til panelet er parallell med jordens nord-sør akse, så vil den rotere perfekt rundt ekvatorplanet med èn servo. Kalles gjerne en "Barn door tracker" av de som liker å ta bilder av nattehimmelen. Mange som DYI'er det. Dette kan fint være en litt større versjon av det. Man mister høydejustering for årstidene da. Plasserer man seg på midten er man +/- 11.5 grader av på de værste dagene, men det er fremdeles virkningsgrad på cos(11.5) = 0.9799 => ca 98%

Rundt 20% kanskje? For nøyaktig verdi må man finne vinkelen mot solen som en funksjon av tiden og så integrere cosinus av det over perioden med sollys. Forenklet hoderegning-calculus: Hvis man anslår vinkelen til det faste panelet er rundt 60° utenfor aksen i ytterkantene av perioden solen er tilgjengelig vil virkningsgraden være cos(60°)=50% i ytterkanten og rundt 100% midt på dagen (om det er optimalt plassert). Gjør man en forenkling og tar snittet så får man 75%. Vinklene er valgt fordi de ser plausible ut for meg, og jeg vet hva cos(60) er. Det er nok underestimert siden sinus-kurven er flat på toppen, altså, cosinus er nærmere 1 for et bredt område på midten, mens den er brattere rundt 60°. Jeg ville nok stukket fingeren i været og sagt nærmere 80% virkningsgrad av et fast, men optimalt plassert, panel. Faktiske vinkler vil være avhenig av hvor langt nord man er og når på året selvfølgelig. Er man midt på sommeren og solen går opp og ned i havet vil man ha større fordel av at de følger solen.

Nei. Det er litt tynnere luft når det er varmt, men det utgjør veldig marginale forskjeller. Jf. dine tidligere tråder er dette et psykologisk fenomen.

Jeg har lesst postene dine og du skriver ingenting av signifikans. Jeg har lest linkene dine, og di sier ingenting om at kalkulatorene som skatteetaten bruker er feil. En del innslagspunkter er litt lavere enn de ellers ville vært, til tross for det betaler man mindre skatt på en gjennomsnittsinntekt enn før. Jeg ser en Høyrepolitiker, gjennom en tabloidavis, kaller det for en "skattesmell". Det blir drøyt, men uansett irrelevant for det som ble påstått siden alle satsene for 2021 og 2025 er kjent nå. Hva med å vise det eksempelet?

Posten du siterte hadde lenke til Skatteetatens kalkulator. Der kan du legge inn inntektsår og få ut tallene for med gjennomsnitttslønn som beskrevet, og få samme resultat. I stedetfor beskylder du den for å lyve?

Kalkulatoren til Skatteetaten lyger?

Inflasjon spiser opp lånet til folk. Er man i en situasjon med lån man såvidt klarer å betjene er en sånn periode vi har hatt nå med litt høyere inflasjon og lønninger som har holdt følge ganske veldig gunstilg på *litt* lenger sikt. Verdien på lånet faller i takt med alt annet blir dyrere, og man sitter igjen med en større andel av av inntekten som ikke går til å betjene gjeld. Boomer-generasjonen som kjøpte/bygde husene sine på 60-70 tallet var plutselig effektivt gjeldsfrie etter ikke veldig mange år. Selv om, eller egentlig fordi, inflasjon og rentesatser var betydelig høyere enn i noen tidsrom siden.

Hvis man ikke kjører nok til at man klarer å bruke opp vanlige sommer og vinterdekk før de blir dårlige, så er det muiligens "veien å gå". Hvis man stadig må bytte dekk med god slitebane fordi de blir 7+ år gamle før de er utslitt så kan det være moderne helårsdekk kan fungere. Man bør være klar over at man har litt mindre veigrep under alle forhold med slike dekk, selv om de ikke er katastrofalt dårlige under noen forhold. Dårligere grep på det værste på vinteren er èn ting, men det er flere som dreper seg på sommeren i godvær. Verdt en tanke. Det er ingen som dør av å skli av veien på holkeføre, så hvorfor er det bekymringen? Sikkert mange meninger om det.

Nå er det vel "nesten ingenting" (*) som har Brembo orginalt heller, det er ettermarkeds-deler uansett, så man må vite hva man kjøper. Finnes mye ettermarkdes bremser som er bedre og dårligere enn orginalt. Spesient i kategorien "performance" hvor man kan betale i dyre dommer for M-Sport eller whaterver "orginalt", eller plukke av 1000 forrskjellige bedre og dårligere varianter som har til felles at de koster mindre enn "orginalt". Betyr vel sånn ca 0 med mindre man bør et eller annet sted i nærheten av "ringen". * Ja, jeg vet det er motorsykler og sikkert en og annel bil som kansjke har de orginalt De er unntakene.

Denso er eid av Toytoa-konsernet og leverer orginaldeler til Toyota og Suraru. Denso ER orginal-alternativet til Toyota der det er relevant. Går man på Toyota og kjøper disse delene er det forhåpentligvis det man får, men hvis forhandleren man er hos er et MECA-verksted er det muligens ikke det garantert der heller. "orginaldeler" er et litt bevegelig begrep i blant. På samme måte lager Bosch deler som mange tyske merker bruker orginalt. F.eks elektronikk og tenningskomponenter i nesten alle tyske bilmerker er laget av Bosch. Mulig det var uklart i innlegget du siterte, men poenget mitt var ihvertfall at man slipper billigere for orginamdeler, dvs samme del fra samme produsent som lager dem for fabrikken, om man har en bil som ikke har Denso-deler orginalt.