MailMan13

Det er litt variabel kvalitet på en del delekataloger. Til min bil viser Skruvat gjerne deler til både min og en nyere modell samtidig når jeg søker på regnr/chassis-nummer. Tror det er ganske vanlig at systemene deres ikke treffer. Hadde ikke vært komfortabel med å kjøpe noe derfra uten å vite orginalt delenummer, eller spørre dem direkte hva som passer først.

Nei, de kan ikke kreve mer enn pålydende for pantet ved et tvangsalg. Hvis banken har pant for 1 mill kan de få tilbake 1 mill. Om skyldner skylder mer enn pantet er det usikret og må via prosedyrer for innkreving av usikret gjeld. Den delen av gjelden som er usikret kommer da uansettt bak alle som har pant i eiendommen.

Hva er billigvariantene av smør? Smør er smør, og det har vel alltid vært ca 80% fett og resten vann og melkeproteiner. Eller menest det margarin og evt andre ultraprosseserte imitasjon- eller blandingsprodukter her? Steker man biff eller andre større kjøttstykker i panne kan man begynne med å steke i nøytral olje på høy temperatur, så tømme av olje og senke temperaturen og steke ferdig til riktig temperetur i smør. Da slipper man å svi smøret, men får likevel smaksatt med brunet smør. Olje er alltid 100% fett.

Det er ingen grense for hvor mange pant, eller hvor høye beløp man kan pantsette en eiendom for. Men det er alltid en prioritet, og i utgangspunktet er det "førstemann til mølla"-prinsipp for panthaverene. Det er mulig for panthavere som kom inn først å vike prioritet, men det er alltid frivillig for en panthaver å gjøre. Det må i tilfelle meldes inn til kartverket fra den som har det eksisterende pantet. I tilfelle en tvangsinnløsning så vil panthavere få oppfyllt sine heftelser i henhold til prioritet, høyeste prioritet først. Hvis det er pantsatt fordringer for mer en eiendommen blir solgt for vil da noen av panthaverene med lavere prioritet helt eller delvis ikke få innløst sine krav.

De har nok kalibrering, mekanisk eller elektronisk, du ikke har tilgang til der. Den høyeste innstillingen du har tilgang til i menyen er ikke høyere/sterkere enn maksimalt tillatt. Det er begrenset med fast kalibrering som gjøres på verksted. Ingen lykter er 100% like (og tesla er vel ikke kjent for 100% rette karroserier heller...), så det er er alltid en fast justering av et eller annet slag for å hindre at de lyser høyere enn tillatt. En vanlig måte er at man parkerer automatiske justeringen i en serviceposisjon, og så justerer man lysbildet mekanisk til det er korrekt og lovlig. Da er 0-punktet satt riktig, og automatikk og evt. brukerinstillinger justerer innenfor det igjen.

Ganske enkelt å se for seg hvorfor dette skjer. Menneskelig sjåfør har ca 1 sekunds reaksjonsevne når bilen foran begynner å bevege seg igjen, vesentlig mer når man står i kø og tankene rettes mot andre ting enn å kjøre bil. En hendelse som stopper opp 50 biler bakover som blir stående stille tar da minimum ett minutt å løse opp, og det er hvis alle er "på". Sannsynligvis tar det rundt 2minutter før den bakerste bilen av 50 kan komme seg i gang igjen etter en stopp. Derfor det er viktig å være "på" når man kjører i kø. Ikke lage større luke enn nødvendig foran, se mer enn èn bil forover når det stopper oss, så man kan trille i gang samtidig som bilen foran osv...

Fyll 504 hvis boken sier den skal ha det. Vet ikke helt hva evt avgjørende forskjellene er, men ser ut som de som er merket 507 gjerne er merket 504 også. Eksempel Mulig det er bare en oppdatert spesifikasjon for det samme. Ikke uvanlig at en spesifikasjon også inneholder en annen, eller er nær nok til at samme olje støtter flere.

Heller droppe longlife helt, og bytte ihvertfall èn gang i året. Vinterkjøring i kuldegrader er ikke kompatibelt med longlife-intervaller. I tillegg til viskositet skal du nok helst ha noe merket med VW 507 også.

120W er en veldig svak støvsuger, det er ca 10% av en skikelig en som man kobler til med stikkontakt. Sannsynligvis ubrukelig til å støvsuge sand og større partikler. Finn en god ladbar i stedet.

Gravitasjonsbølger observeres regelmessig.

Tommelfingerregel er at deler du kjøper via et verksted koster ca 2-3x det du kan kjøpe delene for selv. En bremseskive fra en kjent OEM-produsent (Brembo, Bosch, NK, Akebono) koster normalt rundt 700,- foran og 400-500 bak. Et sett med bremseklosser til en aksling koster normalt 200-400,-. Trenger man moteringssett med fjærer og detaljer så kan man regne et par hundrelapper til, så er man i ca 3500,- for alle slitedeler. At verkstedet ditt tok 7000,- for de samme delene stemmer nok greit med det man kan forvente. OP har ikke sagt om det er snakk èn eller begge aksler, men prisen indikerer at det ikke er begge.

Finner de ikke feilen bør de bytte hele girkassen på garanti eller la deg heve kjøpet.

Bremseprodusenten i Toyota-konsernet er Akebono. Hvis man vil ha orginale bremser til en japansk-produsert (*) Toyota så er det altså mest sannsynlig Akebono-deler man må kjøpe. For inntil et par år siden var bremsedelene hos biltema merket med "Tilvirket av Akebono" eller tilsvarende. Mulig de har byttet leverandør nå, de har ihvertfall fjernet det merket. * Har man en europeisk-produsert Toyota (En Peugot/Citroen med Toyota-merker på) så stemmer det sikkert ikke.

CO-/kullosvarsler er vel mer eller mindre obligatorisk i alle situasjoner med gass eller spritaparat innendørs. De deler av verden man har innlagt gass hjemme har man gjerne kullosvarsler på samme måte man har brannvarsler.

Nei, Halogen til Halogen. Såvidt jeg husker kunne jeg få venstre for ca 1000,- brukt, mens høyre var rundt 4000,-. Sikkert mye pga av at det var kun èn til salgs på finndel.no på det tidspunktet. Prisene varierer veldig, avhengig av hvor mange som har samme del.

Til mange biler er nye ettermarkedslykter samme pris eller litt mindre enn brukte orginale. For halogenlykter til litt eldre biler vil jeg påstå det er helt kurrant. Nye halogenlykter til en eldre Audi A4 jeg byttet på kostet 2000-3000,- for 15 år gamle orginaler fra høggeren, mens nye fra uorginale kom på 1500,- per stykk. Dog, det er en Subaru, så da er det muligens ikke så mange alternativer.

Hvis det orginale delenummeret er det samme så er det samme del. Det pleier å være oppgitt de fleste steder man kjøper deler. Mest sannsynlig er det samme del til en haug av A4, A5 og A6 av samme årgang, men det ser man på delenummeret.

To-polet støpsel kan du sette på selv. https://www.dsb.no/sikkerhverdag/strom/elektrisk-arbeid-dette-kan-du-gjore-selv/

Nei, jeg setter bare fornuftige forutsetninger og gjør mattematikken riktig. 1.000.000,- til 5% rente og betjeningsevne på 10.000 i mnd. For å finne antall terminer man kan ha på serielånet trekker man ut renter i første termin og deler lånebeløpet på resten: 1000000 / (10000 - 1000000 * 0.05/12) = ca 171 For å finne løpetiden for annuitetslånet løser man formelen for PV av en annuitet med hensyn til n. Det er et grisete utrykk som jeg ikke skriver ned her. Lettest å bruke nper-funksjonen på en finansiell kalkulator: nper(0,05/12, 10000, 1000000) = ca 130 Rentekost for annuitetslånet på 130 mnd blir 10.000 * 130 - 1.000.000 = 300.000. Rentekost for serielånet som må være 171 måneder blir rett rundt 345.000 (summert over betalingsplanen). Gitt samme lånebeløp og betjeningsevne er annuitetslånet billigst. Slik vil det være så lenge renten er positiv (om man bruker riktig mattematikk).

Det er ikke veldig mange individer som har grunn til å sammenligne på denne måten. Muligens bortsett fra pensjonister som er i ferd med å få redusert sin pensjon er det nesten ingen situasjoner der det lønner seg å planlegge med nedtrapping av innbetalingene. Inflasjon alene reduserer verdien av et fast beløp betydelig over bare noen få år. Situasjoner hvor betjeningsevne bortfaller fortere enn inflasjon spiser opp lånet er særdeles sjeldne. De burde også presisere at det er en sammenligningsmetode som med stor sannsynlighet ikke er relevant for leseren.

Det argumentet virker ikke fordi et tilsvarende annuitetslån vil være et annuitetslån som har samme terminbeløp, ikke samme løpetid. Velger man et annuitetslån opg serielån med samme terminbeløp er annuitetslånet alltid billigere, og det er den tilsvarende lånet man bør sammanligne med.. Man må hoppe gjennom ringer, og gjøre unaturlige forutsetninger for å få det motsatte til å bli sant.

At de inneholder gale forutsetninger som at man har råd til et høyere månedsbeløp når man velger serielån, og dermed feilaktig konkluderer med at man betaler mindre renter totalt med serielån.

Det er desverre mye feilinformasjon og overforenkling som holder denne myten i live. Tre eksempler her.

Det er en veldig seiglivet myte der ute om at serielån er billigere enn annuitetslån. Var til og med noe vi lærte på skolen på 90-tallet, mulig det er der det kommer fra. For å få det til å bli sant må man gjøre forutsetninger som ikke er fornuftige, som at man har råd til mye dyrere avdrag om man velger serielån. Endring av løpetid eller ekstra innbetalinger kaster hele sammenligningen ut av vinduet, siden man da kan få lånet til å koste og vare akkurat hvor lenge man vil helt uavhengig av beregningsmodell. Akkurat derfor man bør velge annuitetslån med maksimal nedbetalingstid. Da får man størst handlefrihet til å styre det selv underveis.

Skruvat