krikkert

Møtets start er når møtet åpnes, det vil si når man kan gå inn på møtet og lese sakene. Protokollvitner skal være vitner, ikke dommere. Som vitne signerer man på at det som står i protokollen er det som faktisk skjedde, man signerer ikke på - og tar heller ikke ansvar for - om gjennomføringen av møtet er lovlig eller ulovlig.

Absolutt. Men nå som man har en faktisk bevillingsordning for arbeidsutleieselskaper (fra 2024) vil det å håndheve disse rettighetene kunne føre til at man taper bevillingen sin. Det er altså ikke risikofritt for utleier å ta den kampen heller.

Det er forbudt å begrense innleide arbeidstakeres mulighet til å søke jobb hos innleieren, arbeidsmarkedsloven § 27 første ledd nr. 1.

Leietaker har de rettigheter som følger av husleieloven § 5-7. I dette tilfellet oppfyller du ikke plikten til å "stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen. Dette har du kompensert med avslag i leie etter husleieloven § 2-11. Leietaker vil normalt ikke ha krav på at utleier skaffer erstatningsbolig (for en privat utleier vil dette ligge over det husleieloven § 2-10 gir rett til). Leietaker kan imidlertid ha krav på å få dekket merkostnader til erstatningsbolig - det kommer an på om årsaken til forlengelsen er innenfor din kontroll eller ikke.

Det å dekke driftskostnader til en bil gir deg ingen rett til å eie den. Det er heller ikke åpenbart urimelig å få ta ut en bil på skjevdeling i seg selv - ti års ekteskap er ikke et langt ekteskap.

Gaver og arv fra andre enn ektefellen er mottakerens eiendom, og kan kreves skjevdelt ved skilsmisse (ekteskapsloven § 59). Det vil si at verdien av bilen kan holdes utenfor når felleseiet deres skal deles.

Jeg antar at du kan be en landmåler om en sakkyndig uttalelse. Men de to offisielle instansene for grenser i Norge er jordskifteretten (gjennom grensegangssak etter jordskifteloven) og kommunen som matrikkelmyndighet (grenseklarlegging etter matrikkelloven § 17), men legg merke til at en grenseklarlegging med omtvistede grenser ikke vil bli offisielt anmerket (matrikkelforskriften § 39 - ved omtvistet/usikker grense skal _påstandene_ bli markert i oppmålingsforretningen, men de skal ikke merkes på noen måte som gir dem inntrykk av å være offisielle grenser).

Man plikter å inndrive sine krav etter prinsippene om god inkassoskikk. De samme reglene gjelder for deg som for profesjonelle inkassoselskaper. Det er i strid med inkassoloven - og straffbart - å oppsøke familiemedlemmer eller arbeidsgiver. Man skal også være veldig forsiktig med personlig oppsøk i hjemmet.

Departementet avklarte dette i forbindelse med COVID (brev TUDEP-2021-1846-5). Åttedagers- og tyvedagersfristene skal beregnes ut fra første møtedag ved flerdagsmøter. Hvis ikke kan man havne i en situasjon hvor møtet kan starte før innkallingsfristen er utløpt - si man har to uker på seg til å avgi stemme, da kunne møteinnkallingen lovlig vært sendt ut seks dager inn i møtet. Dette er åpenbart ikke holdbart - styret kan da legge til flere saker etter at noen møtedeltakere har gjennomført avstemningen.

Du kan naturligvis argumentere for de grensene du ønsker å argumentere for. Øvrige grunneiere kan argumentere imot. Får du ikke medhold må du eventuelt be domstolene om en midlertidig avgjørelse i saken.

Dessverre, men ja. Det er med fremtidsfullmakter som med testamenter - når man trenger dem kan de ikke fikses, så det er lurt å gjøre alt 110 % riktig.

Endringer i fullmakten kan for så vidt gjøres uten vitnepåtegning, fordi vitnene bare skal bevitne at det er opprettet en fremtidsfullmakt, de er ikke vitner til innholdet i dokumentet. Men hvis de har sett hele dokumentet vil det kunne reises spørsmål ved når endringen er gjort, om fullmaktsgiver var i stand til å forstå dette, og hvorfor man gjorde en endring i stedet for å utstede et nytt dokument. Dette vil også kunne føre til at statsforvalteren ikke stadfester fremtidsfullmakten.

Det følger av grannelova § 2 at man ikke skal gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva som er mulig å gjøre for å unngå skaden/ulempen.

Hvis det er fastsatt i de originale vedtektene hvordan sameierbrøken er fastsatt, og hans brøk er fastsatt i samsvar med denne, så er det en stiftelsesforutsetning som han skal ha svært, SVÆRT tungtveiende argumenter for å fragå i etterkant.

I utgangspunktet er det den enkelte fagforenings oppgave å ivareta egne medlemmer - fagforeninger plikter ikke å jobbe for andres medlemmer (eller uorganiserte). Arbeidsgiver har en viss likebehandlingsplikt, men hvordan den slår ut kommer an på arten av feilen og hvordan den skal rettes.

Eierseksjonsloven har ingen regler om hvordan sameierbrøken skal fastsettes. Den har regler om at det skal fastsettes en brøk. Utbygger fastsetter brøken på seksjoneringstidspunktet, eierseksjonsloven § 11 første ledd bokstav c, og dette blir lagt til grunn av kommunen i seksjoneringsvedtaket etter § 13. Man kan endre sameierbrøken etter dette tidspunktet. En avgjørelse om å begjære reseksjonering hører under styret etter eierseksjonsloven § 20. Mindre justeringer trenger ikke forelegges årsmøtet, men større justeringer kan kreve årsmøtevedtak med 2/3 (eierseksjonsloven § 49 annet ledd bokstav c) eller enstemmighet (§ 51 bokstav c). En seksjonseier som ved en feil har fått fastsatt en for høy sameierbrøk vil normalt ha krav på å få rettet dette. Det er et utslag av mindretallsvernet i eierseksjonsloven §§ 40 og 58 - flertallet har ikke rett til å opprettholde en urettferdig behandling av mindretallet (ved at mindretallet har større ansvar og høyere felleskostnader enn de reelle forholdene tilsier). Styret vil kunne ha en plikt til å begjære reseksjonering i slike tilfeller. Noe etteroppgjør vil det ikke bli snakk om. Utbygger er selv nærmest til å bære risikoen for at feilen har oppstått.

Villaklausuler, andre strøkservitutter eller lignende kan eksproprieres. De kan også slettes etter samtykke fra den som er berettiget.

Her overser du hele "rimelig grunn"-regelen.

Ut fra hva du beskriver kan hun ikke det nå. Men hvis du over lengre tid ikke kan klare hele stillinge din (flere år) vil deler av den kunne sies opp.

Kommunen er én og samme arbeidsgiver, slik at det å skifte jobb innad i kommunen ikke innebærer noe vern mot at personalmappen din følger med til ny leder. Hvis din leder ønsker å redusere stillingen din må dette enten gjøres frivillig fra din side, eller gjennom at hun sier opp deler av stillingen din. Å si opp deler av en stilling krever saklig grunn og må gjennomføres omtrent på samme måte som å si opp hele stillingen, med innkalling til drøftelsesmøte, forhåndsvarsel, mv.

Regnskapet for 2024 skal reflektere utgiftene borettslaget hadde i 2024. Dette inkluderer 2024-andelen av styrehonoraret som ble vedtatt i generalforsamlingen i 2024, og det kan også inkludere 2024-andelen av styrehonoraret som skal vedtas på generalforsamlingen i 2025. Det viktigste her er at man er konsekvent, altså at man enten utgiftsfører det honoraret som er vedtatt i 2024 i 2024, eller at man periodiserer honorarene månedlig. Velger man sistnevnte metode så må man anslå hva honoraret vil bli for månedene juni-desember slik at regnskapet får med seg de riktige utgiftene. Det at styrehonorar er utgiftsført i regnskapet er altså ikke det samme som at det er utbetalt. Hvis ett eller flere styremedlemmer har mottatt honorar for en periode det ikke er vedtatt godtgjørelse for av generalforsamlingen er dette i strid med burettslagslova § 8-4. I praksis vil det si at borettslaget har ytt styremedlemmet et rente- og avdragsfritt lån. Hvordan dette skal håndteres er opp til generalforsamlingen.

I og med at tvangsmulkt bare kan rettes mot selskapet er tvangsmulktens formål ikke relevant i en erstatningssak mot styret/ledelsen. I en slik sak er det de tre vilkårene for erstatning som er relevant: ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, og årsakssammenheng.

Generalforsamlingen kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen. Dette er en regel som er satt av hensyn til eierne - man skal ikke bli overrumplet, man skal få tid til å forberede seg, og man skal ta en informert beslutning om eventuelt å ikke møte. Den avholdte generalforsamlingen blir ikke ugyldig som følge av at en sak som skulle vært nevnt ikke er nevnt i innkallingen. Her går hensynet til de øvrige andelseierne foran hensynet til den enkelte. I praksis skjer dette ved at generalforsamlingen godkjenner innkallingen. Man kan altså ikke under konstitueringen kreve at saken settes på dagsordenen med mindre alle andelseierne (ikke bare de som er til stede) samtykker. Generalforsamlingen kan vedta at det skal kalles inn til ny generalforsamling for å behandle saken. Det rettskravet en andelseier har er at man kan kreve at styret kaller inn på nytt for å avholde en ny generalforsamling med den utelatte saken. Gjør styret ikke dette kan man kreve at tingretten gjør det etter burettslagslova § 7-6 annet ledd.

Straffeloven § 205 bokstav a fastslår at: "Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget[...] og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til." Kravet for straffbarhet er at man "uberettiget ... ved bruk av teknisk hjelpemiddel ... gjør hemmelig opptak av ... annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til". Først og fremst må opptaket være hemmelig. Dette vilkåret vil være oppfylt så lenge man ikke informerer om at man tar opptak. Det må også være "ved bruk av teknisk hjelpemiddel" - det å stenografere med penn vil ikke fylle vilkårene. Det å lytte gjennom døren vil ikke være forbudt. Dernest må det være snakk om "kommunikasjon mellom andre" (altså en samtale man ikke selv er en del av), eller av "forhandlinger i lukket møte". Et garasjelagsmøte er lukket - kun medlemmer i garasjelaget har adgang. Men for dette alternativet er det tilleggskrav om at du enten ikke deltar i møtet selv, eller at du har sneket til deg tilgang du ikke skulle hatt. Denne bestemmelsen kan ikke brukes mot lovlige møtedeltakere. Siden du har lov til å delta på møtet gjelder altså ikke straffebestemmelsen. Men uavhengig av dette må også opptaket være "uberettiget". Og her er det et poeng at straffeloven § 205 verner "retten til privat kommunikasjon", som overskriften til straffebudet nevner. Kommunikasjonen på møtet i garasjelaget er ikke privat i relasjon til deg.

Tvangsmulkt kan ikke direkte ilegges noen andre enn den som har forpliktelsen som tvangsmulkten skal oppfylle. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 14-1. For et aksjeselskap er det aksjeselskapet som sådan som har forpliktelsen (se Skatteforvaltningshåndboken pkt. 14-1-2-1), ikke selskapets styre personlig. For at Skatteetaten skal kunne reise krav mot styreleder/daglig leder må vilkårene i aksjeloven § 17-1 være oppfylt. Skatteetaten må være påført et økonomisk tap som følge av uaktsomme handlinger (eller unnlatelser) fra vedkommendes side. Det at selskapet er ilagt tvangsmulkt er ikke i seg selv grunnlag for ansvar etter asl. § 17-1. Tvangsmulkten er for Skatteetaten en fortjeneste, ikke et tap. Det som må være ansvarsgrunnlaget vil i så fall være forhold knyttet til det at tvangsmulkten ikke er blitt betalt. Med tanke på at Skatteetaten ikke har særnamsmyndighet for slike krav og dermed må ha gått til forliksrådet eller namsmannen med dem gjør at du antagelig bør oppsøke advokat for å tilbakevise kravet.