krikkert

I praksis betyr det at du enten må sende det i to forskjellige dokumenter eller be om at den stedlig kompetente jordskifteretten for gjenåpningskravet henviser stevningen til stedlig kompetent jordskifterett når gjenåpningskravet er rettskraftig avgjort, jf. jordskifteloven § 6-3 annet ledd (eller begjære overføring etter jordskifteloven § 6-3 tredje ledd jf. domstolloven § 38).

Krav, påstander og påstandsgrunnlag kan være alternative - det vil si at du sier at resultatet for deg blir det samme, og retten kan avgjøre hvilket av dem retten skal bygge på. Man kan også ha prinsipale og subsidiære påstander og påstandsgrunnlag. Dette gir uttrykk for en prioritering - du mener at det prinsipale er best for deg og vil helst ha det, mens subsidiære løsninger er hvis du ikke får aksept for førsteprioriteten. Hvis du prinsipalt krever gjenåpning og subsidiært anlegger ny sak vil ikke det subsidiære saksanlegget behandles før den prinsipale gjenåpningen er avvist eller forkastet. Hvis du ønsker å påberope deg omstridte rettigheter forut for en rettskraftig dom er det reglene om midlertidig forføyning som regulerer dette. Du må da sannsynliggjøre din rett og en sikringsgrunn - i praksis å "avverge en vesentlig skade eller ulempe", tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Det er vanskelig å få forføyning i saker som har et rent økonomisk tilsnitt, fordi et erstatningskrav vanligvis vil kunne reparere skaden.

Jeg sa at de "gjerne" har det. Det betyr ikke alle, og det betyr ikke hele tiden - men det at du leser det slik understreker ironisk nok poenget mitt. Det er en ganske essensiell "hvis" der. Å vinne et erstatningskrav mot staten er ikke en kurant sak. Særlig ikke når det du påberoper deg er rene saksbehandlingsfeil, hvor det økonomiske tapet er det det vil koste å få saken behandlet feilfritt.

Brudd på forvaltningsloven utløser svært, svært sjelden erstatningssøksmål som det er grunn til å føre for retten, fordi de økonomiske tapene er sjelden store nok til å forsvare en rettssak og årsakssammenhengen vanligvis er sårbar. Når det er sagt er det mange advokater som tar saker på prinsipielt grunnlag, men hvis det bare er snakk om å få betalt hvis man vinner bør du ha et krav, altså et økonomisk tap, som er greit nord for 300k. Det koster et sted mellom 40k og 80k å føre en sak for tingretten, og småkravsprosessen gjør at du må ha et økonomisk tap over 200k bare for å slippe å sitte igjen med deler av regningen selv. Noen røde flagg i innlegget ditt som jeg ville stilt spørsmål ved hvis jeg hadde sittet med saksinntak er 1) at det tar deg 26 sider å dokumentere et erstatningskrav for et "klart brudd", 2) du har ASD (personer med ASD er gjerne veldig bokstavelig anlagt, og norsk rett er ikke veldig bokstavelig anlagt - det som i dine øyne fremstår som et klart og åpenbart brudd kan i rettens øyne fremstå som en bagatell som man ikke burde bruke tid på), 3) "gratis seier" (gratis seire trenger man ikke advokat for, fordi hvis de er så åpenbare så innrømmer forvaltningen feilen). Hvis man ser på dette fra et advokatperspektiv så prøver du å selge inn 15-30 timers arbeid med usikker fortjeneste. Det finnes advokater som tar slike oppdrag, men jeg hadde nok sjekket innboforsikringen din for om du har rettshjelpsdekning.

Når en andel er beheftet med pant er det kun den andelen som kan tvangsselges. Men saksøkte eller en annen sameier kan samtykke i at hele eiendommen tvangsselges (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18).

Det tingsrettslige utgangspunktet er at deres pant går foran ditt eventuelle kjøp - tinglysingsloven § 20. Kjøper du tomta av nåværende eiere må du ta den slik den er, med pant og det hele. Alt annet krever enten egen avtale med panthaverne eller lovhjemmel, og den eneste aktuelle lovhjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21 om sletting av dårligere prioriterte heftelser ved tvangssalg. Det er lite realistisk å oppnå avtale med samtlige utleggspanthavere. Da må du komme deg i tvangssalgsposisjon, enten ved å kjøpe en andel i eiendommen (som ikke er overbeheftet) eller ved å kjøpe deg inn i ett av utleggskravene (da gjerne et krav med god prioritet, fordi man får ikke aksept for tvangssalg med mindre alle bedre prioriterte krav får full dekning).

Det som står i folketrygdloven § 22-3 annet ledd er "En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom som nevnt i første ledd, skal også betale feriepenger. Arbeidsgiveren kan kreve å få utbetalt til seg feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på fra trygden for samme tidsrom." Første setning sier at arbeidsgiveren skal betale feriepenger. Andre setning sier at arbeidsgiveren kan kreve å få feriepengene fra trygden, men disse to setningene må leses i sammenheng: det er bare hvis arbeidsgiveren (konkursboet) faktisk utbetaler feriepenger at arbeidsgiveren (konkursboet) har krav på refusjon. Dette følger også av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til bestemmelsen. Arbeidstaker skal ikke ha dobbelt opp med feriepenger. Feriepenger av sykepenger er ikke dekningsberettiget etter lønnsgarantiloven, se lønnsgarantirundskrivet pkt. 2.3.3.2.2, så arbeidstaker får ikke dobbelt opp av feriepenger.

Normalt, ja. Litt avhengig av hvordan eiendomsrettsforholdene er må du enten be tingretten om å pålegge fylkeskommunen å tillate tiltaket eller be statsforvalteren om å ekspropriere ytterligere bruksrettigheter.

Det er en forutsetning for refusjon fra NAV at arbeidsgiveren betaler feriepenger, jf. folketrygdloven § 22-3 annet ledd. Betaler arbeidsgiver ikke feriepenger er vilkårene for refusjon ikke oppfylt, og NAV skal da utbetale til arbeidstaker. At NAV allerede har utbetalt til arbeidsgiver er ikke arbeidstakers problem. Du bør få en bekreftelse fra bostyrer på at utbetalingen fra NAV ikke vil gå ubeskåret til deg. Denne bør du legge ved et kravbrev til NAV om at feriepengene går til deg.

De beskylder ikke deg for å ha gjort noe, legg merke til passivkonstruksjonen - "transfers have been made". Du beskyldes for å ha mottatt penger. Så skal det sies at det i slik språkbruk vanligvis ligger en halv "... og det var du som gjorde det"-anklage, men det er ikke det som står der, og da har man ryggen fri.

Internasjonal privatrett når det gjelder arv går ut på at det er det landet man var varig bosatt i på dødstidspunktet som har rett til å regulere spørsmål om arv (se for norsk retts vedkommende arveloven § 78) og skifte (arveloven § 85). Denne mailen gir ingen grunn til å anmelde noen for falsk anklage. Den ser formell og skummel ut, men det er nok mest fordi du ikke er vant til hvordan advokater - og kanskje særlig utenlandske advokater - formulerer seg. Er det snakk om norske bankkonti? I så fall må du få formuesfullmakt fra spanske skiftemyndigheter eller gå til Oslo tingrett (det forutsetter imidlertid at det ikke skiftes i Spania, se arveloven § 85). Dette kan de få selv.

Varamedlem som fungerer som styrets leder har signaturrett hvis styrets leder har signaturrett.

Ikke sats på å få bygge bolig i LNF-områder.

Det eksisterer ikke by- og herredsretter i dag. By- og herredsrettene ble omdøpt til tingretter under navnereformen for 23 år siden. "Råkjøring, bråk på byen, og tjuveri eller drugs osv" er heller ikke "sivile saker".

Det som er viktig for sikkerhetsklarering er at du er skikket til å ha tillit. Kriminell atferd (lovbrudd), risikoatferd (rus), og normbrytende atferd (ukontrollert forhold til rus) er alle forhold som har betydning for hvilken tillit man kan ha til deg i tillegg til at det har betydning for vandelen din.

Det er teknisk sett relevant i den forstand at du må opplyse om det i papirarbeidet, men én enkeltstående ruskjøringsdom som er 10+ år tilbake i tid sier lite om din sikkerhetsmessige pålitelighet i dag. Det viktige er at du ikke prøver å skjule det eller underdrive betydningen av det.

Generelt vil påtalemyndigheten følge rettens syn på et midlertidig beslag i hovedsaken også, men midlertidige beslag er midlertidige avgjørelser basert på det bevisbildet påtalemyndigheten velger å presentere. Påtalemyndigheten kan velge å presentere et bedre bevisbilde ved en grundigere runde (forelegg, tilståelsesdom, hovedforhandling).

Ved å overføre eiendommen. Man bør sette opp et dokument som viser hva man gjør, hvorfor, og hva man har tenkt.

Det er en rimelighetsgrense, men det er ikke noe spesifikt tall.

Yup.

Hvis hun vanligvis betaler 12k i leie hos deg og må betale 15k i leie for midlertidig bopel vil 3k være merkostnaden. Det er noen begrensninger her (blant annet er du ikke ansvarlig for spesielle og uvanlig høye merutgifter), men det er utgangspunktet.

Arbeidsmiljøloven § 10-4 bestemmer at den alminnelige arbeidstid er ni timer per dag og 40 timer per uke. Arbeid ut over dette regnes som overtid. Når en uke inneholder bevegelige helligdager regnes man ikke for å ha arbeidet på disse dagene med mindre man faktisk har arbeidet. Har du arbeidet 39 timer denne uken er du ikke berettiget til overtidsbetalt.

Det høres mer ut som et ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjenesten å fikse enn en utleier.

Du er ansvarlig for leietakers merkostnader. Det er å strekke erstatningsansvaret ganske langt å legge dette på leietaker (som er en forutsetning for å legge det over på deg), det er vel også litt uklart om det at hun bor der faktisk hindrer dem i å reise.

Enig.