krikkert

Når du er sykemeldt er du ikke reell arbeidssøker, fordi du ikke er i stand til å arbeide. Hadde du vært i stand til å arbeide hadde du ikke vært sykemeldt.

Det er et alminnelig organisasjonsrettslig prinsipp at et organ (som et styre, eller for så vidt en generalforsamling) kan vedta regler for gjennomføringen av organets møter (kalles gjerne en (styre)instruks etter begrepet brukt i aksjeloven § 6-23). Slike regler kan blant annet gå ut på å forby lydopptak.

Styret kan forby lydopptak av et styremøte. Dette følger av styrets rett til å fastsette regler om hvordan styremøter skal foregå. Styret kan imidlertid ikke forby lydopptak av andre møter. Hvis det er et møte i et annet organ, for eksempel årsmøte eller generalforsamling, kan organet selv forby lydopptak. Lydopptak for seg selv for å huske hva som ble sagt i et møte man deltar i som privatperson regnes som et personlig formål etter personopplysningslovgivningen.

Utgangspunktet etter lovendringene i arbeidsmiljøloven er at dette er et arbeidsforhold med mindre du kan dokumentere at han er selvstendig næringsdrivende (og nei, det at han har et ENK er ikke nok). Vedkommende har da en oppsigelsestid på én måned.

Realismen i historien er ikke tema i dette forumet. Slutt.

Nesten alt straffansvar foreldes, ja.

Utgangspunktet er at skjerming gis i tilknytning til en konkret aksje. På ASK gis skjermingsfradraget basert på innestående på konto, noe som vil si at du også får skjermingsfradrag for kontanter som ikke er brukt til å kjøpe aksjer ennå. Regelen er slik for at du ikke skal kunne skaffe deg økt skjermingsgrunnlag ved å sette penger på konto 31.12 og ta dem ut igjen 1.1.

Dette er da bare tull. Les historie.

Ting som ikke tilhører dødsboet har ikke dødsboet noe med. Ting som tilhører dødsboet kan man ikke bare ta for seg av, selv om det ikke har noen økonomisk verdi. Konsekvensen av at dødsboet ikke blir skiftet er imidlertid at eiendelene etterhvert tilfaller utleier eller i praksis blir eierløse ("abandonert"), slik at så lenge det man forsyner seg med ikke har noen økonomisk verdi for noen så får det ingen konsekvenser. Hvis man tar ting av økonomisk verdi kan man imidlertid bli møtt med regninger fra dødsboets kreditorer. Hvor ofte dette skjer i praksis er jeg ikke sikker på.

Folketrygdloven § 8-9 første ledd: Tilsvarende gjelder for AAP (folketrygdloven § 11-3 første ledd). Det er altså ikke forbudt å oppholde seg i utlandet - men det er forbudt å oppholde seg i noen deler av utlandet, nemlig de landene vi ikke har trygdeavtale med.

Dette er ikke det samme som "berettiget harme"-regelen. Den aktuelle straffebestemmelsen er straffeloven § 271 annet ledd: Bokstav a kalles retorsjonsbestemmelsen - den sier at hvis du fikk deg en smekk, så kan du slippe straff selv om du slo først. Tankegangen er at du allerede har fått igjen (og potensielt hardere - kroppsskade er potensielt ganske grove saker), og det er ikke nødvendig å straffe deg noe mer. Bokstav b er provokasjonsbestemmelsen. Den sier at hvis du ble provosert av at du ble fysisk eller psykisk krenket, og derfor tar igjen, så kan retten la deg slippe straff. Det er en "kan"-bestemmelse. Ingen har rettskrav på å slippe straff, og - viktigst - handlingen din blir ikke lovlig, den blir bare straffri. Du vil fortsatt være erstatningsansvarlig for skadene du gjør, for eksempel. Bestemmelsen gjelder også bare for kroppskrenkelser, som er de minst alvorlige voldsbestemmelsene. Den gjelder ikke for kroppsskade. Eksempler på den nedre grensen for kroppskrenkelser er det å spytte på noen, å lure i noen alkohol. Oppover er grensen kroopsskade (altså at noen blir skadet) - her regner man mindre blåmerker, små kutt i leppa, og en løs (men ikke utslått) tann som kroppskrenkelse. For blødende sår trekker man grensen mellom om såret kan stripses eller gror av seg selv (krenkelse) eller må sys (skade).

Det kan ikke reises sak om foreldreansvar, daglig omsorg, eller samvær i Norge når barnet har sin faste bopel i Thailand, se barnelova § 82. Det må i så fall reises sak i Thailand. Det kan gis fri rettshjelp til dette, men vilkårene er strenge, se rettshjelpsloven § 12, og man må som hovedregel ha forsøkt muligheter i det aktuelle landet først. På dette forumet vil du antagelig ikke kunne få hjelp til thailandske regler om forholdet mellom barn og foreldre.

Håndverkeren kan sende kravet til inkasso - det betyr i seg selv bare at de overlater den videre oppfølgingen til et inkassoselskap - men du kan ikke belastes med kostnadene til utenrettslig inkasso. Den relevante delen av inkassoloven er § 12 tredje ledd (man plikter ikke kjøre løpet med purring-inkassovarsel-betalingsoppfordring hvis skyldneren har bestridt kravet) og § 17 annet ledd (kan ikke kreve erstatning for kostnader hvis skyldneren hadde rimelige innsigelser).

Samtidig: hvis det hadde blitt sex uavhengig av om du spanderte eller ikke, så er ikke lovens krav om årsakssammenheng oppfylt. Lovkommentaren legger også til at hvis hovedformålet med spanderingen er et annet enn seksuell omgang, så går man klar av bestemmelsen. Hvis man f.eks. spanderer weekendtur til Paris på en eskortepike fordi man er ensom og ønsker selskap på en opplevelsestur, så faller det utenfor forbudet, selv om man har seksuell omgang under oppholdet. Nå begynner du å nærme deg poenget, men spørsmålet er ikke "hvordan kan pornografi lages lovlig", men "kan pornografi lages lovlig". Svaret er antagelig nei. For at det skulle gått klar av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester må seksuell omgang og vederlag være fullstendig uavhengig av hverandre, og det er i praksis ikke mulig å oppnå.

Du forutsetter at noe er det ene eller det andre. Det stemmer ikke. Overlat "teknisk sett" til de som kan teknikken. For det første kan en handling rammes av flere straffebud og at noe ikke rammes av ett straffebud er ikke et argument for at det heller ikke rammes av et annet. Ran er for eksempel (straffeloven § 327) definert som tyveri ved hjelp av vold eller trusler. Du kan ikke argumentere for at et tyveri er lovlig fordi du ikke brukte vold og det derfor ikke var et ran. Det er fortsatt et tyveri, og tyveri er fortsatt straffbart. For det andre definerer straffeloven § 316 kjøp av seksuelle tjenester som det å "skaffe[] seg eller en annen seksuell omgang ved å yte eller avtale vederlag". Formålet ditt med å betale er ikke relevant etter bestemmelsen (det kan i høyden være relevant for spørsmålet om du hadde forsett), spørsmålet er om det var vederlaget som førte til (var hovedårsaken til) at du eller noen andre fikk seksuell omgang. Litmustesten her er: Hadde det blitt sex på deg om du ikke hadde betalt henne? ... Nei.

Pornografibestemmelsene i straffeloven §§ 317 og 318 har ikke til hensikt å ramme produksjonen av pornografi, men distribusjonen av det. Poenget med bestemmelsen er at man ikke ønsker fri utbredelse av visse typer pornografi i samfunnet. Det er derfor heller ikke all pornografi som rammes - "skildringer av alminnelig seksuell aktivitet mellom voksne" er ikke pornografi etter bestemmelsen, Rt. 2005 s. 1628 og Ot.prp.nr. 22 (2007-2008) pkt. 7.24.1.5, selv om KrF forsøkte å få også dette forbudt i den nye straffeloven (i tillegg til et totalt produksjonsforbud). Den generelle OnlyFans-produsent, uten at jeg har gjort noen grundige undersøkelser (eller undersøkelser i det hele tatt) vil antagelig ikke produsere innhold som rammes av straffelovens pornografibestemmelse i det hele tatt. Men å påstå at man burde ha lov til å kjøpe sex fordi det er lov å produsere porno er ikke en holdbar argumentasjon. Man kan argumentere med at fordi en handling ikke er omfattet av en annen straffebestemmelse så har lovgiver ment at den ikke burde være straffbar, men da skal du ha veldig gode holdepunkter for det.

Tyveri blir ikke mindre tyveri av at du filmer deg selv mens du stjeler. Hvorfor skulle sexkjøp bli mindre sexkjøp av at du filmer akten?

Det er ingen egen juridisk metode for å tolke elektroforskrifter, og hverken domstolene eller forvaltningen viser noen spesiell tilbakeholdenhet ved å tolke forskrifter på spesielle fagområder.

Riktig fakturagebyr er da 9 kr eks mva. Jeg vil ikke tro at PowerOffice regnes som en underleverandør i denne sammenhengen. Her tenker man på outsourcing til typ Klarna/PayEx/EasyPark/OnePark o.l. hvor underleverandøren tar seg av hele fakturaoppfølgingen. Hvis man selv utsteder og følger opp fakturaene så er porto for å sende faktura per post en faktisk kostnad selv om Posten har et fortjenesteelement på portoen og selv om Posten er en "underleverandør" i ordets rette forstand.

Fra finansavtaleloven § 2-4: Dette er faktiske kostnader for leverandøren.

Sexkjøpsloven er kanskje moralsk eller politisk kontroversiell, men juridisk er den ikke spesielt kontroversiell. Innlegget flyttes derfor til et mer egnet underforum.

Utleier kan fremme de krav utleier måtte ønske. Du har ikke krav på at utleier står ved et tilbud du ikke har akseptert.

I rettsferiene løper ikke frister "for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser", domstolloven § 140 annet ledd (men merk at en domstol kan fastsette at en frist skal løpe i rettsferien). Fristfravær er regulert i tvisteloven § 16-7. Dette gjelder betaling av rettsgebyr og sideutgifter (men dette er i praksis aldri aktuelt; disse fristene fastsettes til en spesifikk forfallsdag og da gjelder ingen egentlig frist), sikkerhetsstillelse for sakskostnader, skriftlig tilsvar i søksmål (men ikke anketilsvar), anke og andre rettsmidler, og "prosedyreinnleggene" i skriftlige ankesaker. "Andre rettsmidler" er f.eks. begjæring om oppfriskning, begjæring om gjenåpning, og stevning over forliksrådets avgjørelser. Så generelt sett løper ikke fristen for anke eller begjære gjenåpning i rettsferien. Men andre frister gjør det - for eksempel den maksimale tiårsfristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd.

Du glemmer et viktig poeng, og det er at Skatteetaten ikke er bundet av hva faktisk avtalt husleie er. Som jeg skrev i det første avsnittet mitt.

Man vil normalt få et pålegg om stans. Dette er en forskrift fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven, fastsatt for å "ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i virksomheter som er omfattet av forskriften", og bestemmelsen som definerer bilpleie sier rett ut "I denne forskriften menes med ... bilpleie:". Hvorvidt noe er bilpleie etter denne forskriften har derfor ikke betydning for hvorvidt noe er bilpleie etter andre forskrifter. Forurensningsforskriften kapittel 15 som regulerer utslipp av oljeholdig avløpsvann har ikke begrepet "bilpleie" i det hele tatt - bestemmelsene i kapittelet gjelder bensinstasjoner, vaskehaller, motorverksteder, bussterminaler, verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner, og skinnegående materiell, og anlegg for understellsbehandling som har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.