krikkert

Det kan, avhengig av hvor viktig det er for saken.

Før dommen har det forutsetningsvis vært en saksforberedelsesperiode, og denne var vel ikke bare om vinteren.

Det du vet må du si så langt det er relevant for kjøpet av eiendommen. Dette er relevante opplysninger for en kjøper - selv om det ikke får direkte økonomisk betydning for verdien av eiendommen (kjøperne av din eiendom vil formodentlig ikke være forpliktet til å drenere eller bidra til drenering) så er drenering av naboeiendom en intensiv prosess som påvirker din eiendom i en viss periode. Konsekvensen av ikke å opplyse om det er mer usikkert. Jeg tviler på at det vil bli snakk om prisavslag eller heving, i og med at det antagelig vil ha veldig begrenset betydning for en kjøper.

Etter straffeloven § 69 kan man inndra ting som "har vært brukt ved en straffbar handling". "Narkodrivhus" har blitt inndratt etter denne bestemmelsen, så det er ingenting ved bestemmelsen som forhindrer at et hus kunne vært inndratt. Det er litt vanskelig å si at huset "har vært brukt ved en straffbar handling" hvis du truer med å brenne det ned. Å true sitt eget hus med å brenne det ned er ingen straffbar handling, tross alt.

Hvis dette dokumentet ble lagt frem for retten er det ikke en ukjent opplysning og kan ikke danne grunnlag for gjenåpning. Hvis dokumentet ikke ble lagt frem for retten er det en ukjent opplysning. Det kan danne grunnlag for gjenåpning hvis de øvrige vilkårene er oppfylt - herunder at det ikke var klanderverdig å ikke legge frem dokumentet i første omgang. "Jeg forsto ikke betydningen av det og trengte analytisk hjelp" vil ikke være noe godt argument her med mindre du heller ikke hadde forstått det hvis du hadde hatt forsvarlig juridisk bistand. Men dette er ikke en lett oppgave. Man kan litt forenklet si at mye av rettskraftsinstituttets formål er å sørge for at det du driver med nå ikke skal skje - partene har ÉN runde i retten (med ankerett mv) for å avklare situasjonen mellom seg.

Regulering av parkering er en form for ordensregler. Ordensregler kan i et borettslag fastsettes av styret, men i et sameie må de fastsettes av årsmøtet. Hvordan reglene skal håndheves når de er fastsatt - skilting, registrering i parkeringsregisteret, osv. - er opp til styret.

Du kan eventuelt kreve erstatning, men det forutsetter et økonomisk tap - det vil i praksis si at du må ha vært den eneste søkeren de kunne ha tilsatt. Hvis flere søkere fyller de formelle kvalifikasjonskravene for stillingen er det i praksis umulig å dokumentere et økonomisk tap.

Hvis du midlertidig er ute av stand til å reise til arbeid på vanlig måte kan du få reisestønad etter folketrygdloven § 11A-4 tredje ledd for å dekke merkostnadene ved en spesiell reisemåte hvis behovet er midlertidig. Er behovet varig må du søke grunnstønad. Hvis du ikke har noen merkostnader må du finansiere dette selv. Man får ellers ikke reisestøtte til arbeidsgiver når man mottar full lønn fra arbeidsgiver for tiden man er der, folketrygdloven § 11A-4 annet ledd.

Oppgraderinger av det elektriske anlegget for å møte dagens offentligrettslige krav er normalt en påkostning (i alle fall så lenge det eksisterende elektriske anlegget fungerer) etter Høyesteretts dom i Lyse produksjon-saken (HR-2020-2018-A, Utv. 2018 s. 1089).

De viser til det tidligere svaret og gir deg en ytterligere begrunnelse for hvorfor de ikke kommer til å gjøre noe videre med din henvendelse. Du kan be Forsvarsbygg om en utvidet søkerliste samt en rekke ekstra opplysninger om kandidater som ble innstilt / tilsatt.

Det aller enkleste skattemessig sett er pengeøkonomien. En tjeneste er verdt det man avtaler å betale for den, og når man fakturerer det i kroner og øre så er den verdien lett å beregne. Det neste på treet er pengeøkonomi med oppfyllelse i naturalverdier. Her avtaler man fortsatt priser i kroner og øre (faktura på 500 kr), men det aksepteres at oppgjøret skal være f.eks. ti dusin egg. Her antar man at verdien av ti dusin egg er 500 kr. Fortsatt nokså lett å håndtere skattemessig. Så kommer man til bytteøkonomi. Her bruker man ikke pengeverdier som mellomregning, og det er her det blir vanskelig - for hvis man sier at jeg maler huset ditt mot at jeg får en gris blir det vanskelig å beregne. Skal man ta utgangspunkt i gjengs pris for maletjenesten eller gjengs pris for griser? I Norge løses dette ved at næringsdrivende pålegges å verdsette alle sine transaksjoner i norsk valuta (bokføringsloven § 8 ). Så selv om ingen av partene i transaksjonen bruker penger, så skal man beregne transaksjonens verdi i penger.

Man estimerer etter beste evne. Verdien av egeninnsats på egen bolig er ikke skattepliktig. Verdien av egeninnsats på utleiebolig er skattepliktig. Dette gjelder uavhengig av yrke. I tillegg til dette må en selvstendig næringsdrivende beregne uttaksbeskatning hvis han bruker varer og tjenester fra sin egen næringsdrift til andre formål, den regelen er en annen som kommer i tillegg til denne.

Ja, og det som går til vedlikehold kan fradragsføres (og inntektsføres). I praksis vurderer man lav, middels, høy standard når man skal vurdere om utskifting er vedlikehold eller påkostning. Hvis 2" var middels standard på 80-tallet og 8-10" er middels standard i dag, så vil hele utskiftingskostnaden være vedlikehold -- men det forutsetter at det ikke er tilført ny funksjonalitet. Normalt vil en økning av veggens tykkelse innebære at man tilfører huset ny funksjonalitet i form av bedre isolasjon. Da er det bare fradragsrett for "tenkt vedlikehold", det vil si hva det ville kostet å skifte ut veggen som den er, og merkostnadene knyttet til å legge til ny funksjonalitet må aktiveres som påkostninger.

Det er ikke slik vedlikeholdsbegrepet fungerer. Vedlikehold er alt som tar boligen tilbake til en tidligere standard den har hatt, uavhengig av om den standarden er i din eiertid eller ikke. Dette er svært eksplisitt uttalt i Skatte-ABC V-3-4:

Vedlikehold er innsats som gjøres for å bringe en gjenstand opp til den standard den tidligere har hatt. Maling og laminatgulv vil normalt være vedlikehold. Å flytte vegger vil normalt ikke være vedlikehold, og dette skal "aktiveres" (det vil si at det kommer til fradrag ved et senere salg). Verdien av eget arbeid er også fradragsberettiget som vedlikehold, men det får ikke økonomisk betydning da den samme verdien også er skattepliktig inntekt (se Skatte-ABC V-3-8.2).

Det som skjer hvis man arbeider mer enn 60 % er at utbetalingen faller bort for den AAP-perioden, med mindre man har "nær ved å komme i fullt arbeid"-vedtak etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd. Hvis man gjør det over flere perioder vil imidlertid også den underliggende AAP-retten ("vedtaket") kunne opphøre fordi vilkårene i folketrygdloven § 11-5 (nedsatt arbeidsevne) eller § 11-6 (ikke lenger behov for bistand) ikke er oppfylt.

Utgangspunktet er at hvis det reises sak om et krav som allerede er rettskraftig avgjort skal avvises av retten av eget tiltak, "om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3", se tvisteloven § 19-15 tredje ledd som gjelder jordskifterettens saker etter henvisning fra jordskifteloven § 6-28. I tillegg kan man reise ny sak hvis en domstol eller en offentlig myndighet har truffet en avgjørelse som "rokker vesentlig ved" det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom. "Tvist om avgjørelsens bindende virkning" betyr et tolkningssøksmål. Den første dommen avgjør at saksøker er eier av en kunstsamling, men det er ikke klart hva som inngår i kunstsamlingen. Et typisk eksempel på et annet særlig forhold er at saksøkte blir frifunnet for betalingsforpliktelsen fordi retten kommer til at kravet ikke er forfalt. Saksøkeren kan da reise sak når kravet er forfalt, selv om saken gjelder samme pengekrav som ble rettskraftig avgjort i den første saken. Et annet og mer praktisk eksempel er at man kan gå til nye søksmål for å avbryte foreldelsesfrister selv om saken er rettskraftig avgjort. Ny sak etter fjerde ledd vil typisk kunne reises hvis en dom forutsetter at det blir gitt en tillatelse, og denne så ikke blir gitt. For å reise ny sak gjelder det ingen spesielle frister, men man må ha rettslig interesse. Dette kan i noen tilfeller være ferskvare.

For jordskifteretten gjelder de samme reglene om rettskraftige avgjørelser som for andre domstoler, se jordskifteloven § 6-28. For å reise ny sak må det ha oppstått nye faktiske omstendigheter (for en grensesak er det typiske eksempelet at grensen går i et elveleie, grensen er koordinatfestet, og så endrer elveleiet seg). I grensesaker skjer det ofte at man krever gjenåpning fordi man oppdager dokumenter man ikke tidligere visste om, vitner som ikke tidligere har uttalt seg, osv. Men dette er ikke nye saker, det er omkamp om eldre saker.

Hvis man forholder seg til lovens ordlyd er det kanskje litt enklere å forstå. "Gjenåpning kan begjæres ... hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen". Begrepet 'nye opplysninger' er juridisk shorthand. Utgangspunktet er altså at det faktiske forholdet må ha vært ukjent, og det må ha vært ukjent for retten. I vurderingen av om en opplysning er "ny" etter § 31-4 bokstav a ser man rett og slett på om retten var kjent med opplysningen da avgjørelsen ble avsagt. Hva partene visste eller burde visst er i denne sammenhengen ikke relevant. Selv om retten har vært kjent med alle de underliggende opplysningene kan en ny analyse av dem likevel være en ukjent opplysning om faktiske forhold, selv om alle de faktiske forhold analysen bygger på er kjent. Nye og grundigere DNA-analyser basert på ny teknologi er et typisk eksempel - her er jo selve prøven et faktisk forhold som var kjent. Dette er imidlertid ganske akademisk å diskutere. Grunnen til at man har "nye opplysninger" som juridisk shorthand er fordi man i sivile saker må kunne vise til at man ikke kunne ha gjort denne opplysningen gjeldende under sakens ordinære behandling før avgjørelsen ble rettskraftig. Eller, sagt på en annen måte, man må ha et godt svar på hvorfor det verktøyet man har brukt nå ikke ble brukt da, og hvis ChatGPT er verktøyet som ble brukt, hvordan en språkmodell egentlig tilfører saken noe den ikke hadde fra før av. Hvis en ukjent person tipser deg om noe du burde gjort gjeldende under saken så er heller ikke det noe grunnlag for gjenåpning.

In order to avoid the requirement of giving notice, the requirements in the Tenancy Act § 2-12 cf. § 5-8 must be satisfied. In short, the landlord must be deficient in fulfilling his duties according to the law and the tenancy agreement, and his deficiency in doing so must be so negligent that it's legally unreasonable to demand that you follow the law and/or contract's rules on notice period. The landlord raising rent is, if done in accordance with the Tenancy Act chapter 4, not a deficiency. He is legally allowed to do that. You're allowed to demand a rent decrease for other deficiencies, but until you do, him demanding legal rent is not a deficiency at all. Keeping the deposit in a private account is a deficiency, but the law provides sufficient remedy in section 3-7, and without further deficiencies, it is not enough. Noise from renovation may be a deficiency. The Tenancy Act § 5-2 requires the landlord to ensure the property has a normal level of public and private order. As to renovations, the landlord is entitled to renovate the non-rented parts of the property without the tenant's consent, § 5-4. Renovating - or changing - the rented parts of the property is only allowed without the tenant's consent if the renovation can be done with only minor inconvenience to the tenant, and only if the tenancy does not lose value. In order for noise inconveniences to be a sufficient deficiency to terminate the agreement without a notice period, however, the inconveniences must be of such a level to make the unit unusable for its purpose. If it's livable for a notice period, the law will not open for skipping the notice period.

At det er nytt er i og for seg ikke noe problem å bevise, datoen på chatloggen beviser når det er skapt. Men at det er en "ny opplysning om faktiske forhold" vil være vanskeligere. En ny analyse av faktiske omstendigheter som var til stede under sakens opprinnelige behandling vil være en ny opplysning om faktiske forhold, se om dette Schei m.fl. Tvistelovens kommentarutgave bind 2 s. 1399. Skoleeksempelet er at et sakkyndig vitne avgir en ny uttalelse selv om de relevante faktiske forhold er like (Rt. 1998 s. 1549). Det er et åpent spørsmål om hvordan en analyse foretatt av ChatGPT vil falle ut i denne vurderingen. ChatGPT kan vanskelig sies å ha noen form for sakkyndighet, og rettsvesenet vil nok ikke anerkjenne en "uttalelse" fra ChatGPT som noen form for sakkyndig erklæring. ChatGPT er en statistisk modell som produserer ord i en forventet rekkefølge - den foretar ingen analytisk undersøkelse av betydningen av det materialet den får servert. For å få gjennomslag for dette må du overbevise retten om at denne ChatGPT-produksjonen er noe mer enn bare det du har spyttet inn. Hvis alt du har gitt ChatGPT er ikke-nye opplysninger så vil ikke ChatGPT i seg selv produsere noe nytt. Avhengig av denne sammenhengens art vil det også bli et problem å komme seg over terskelen i tvisteloven § 31-5 annet ledd: burde du ha gjort denne sammenhengen gjeldende under sakens behandling, ved anke (innen ankefristen på en måned) eller ved begjæring om oppfriskning (innen en måned etter ankefristens utløp). I og med at du antagelig var selvprosederende under den opprinnelige sakens behandling er det her et poeng å påpeke at den som er selvprosederende i praksis blir bedømt som om vedkommende hadde juridisk bistand når det gjelder hva du burde ha gjort, slik at du ikke kan påberope deg at du ikke var oppmerksom på saksforholdet hvis du under sakens behandling burde ha vært det med juridisk bistand (se f.eks. Høyesteretts avgjørelse i en grensegangssak i Rt. 2009 s. 466 og Eidsivating lagmannsrett i LE-2010-89902).

Det er fordi det ikke er noen egentlig "videre i prosessen". Når utleggsforretningen er ferdig er den prosessen ferdig. Å realisere verdiene er en annen, separat prosess.

Du kan ikke bare be om en ny utleggsforretning i den tidligere saken - da måtte du klaget innen klagefristen. Du må sende inn en ny utleggsbegjæring (og det påløper da et nytt rettsgebyr for dette). Du kan sende inn innspill og informasjon til namsmannen om hvordan utleggsforretningen bør gjennomføres. Dette vil bli videresendt saksøkte slik at saksøkte skal få gi sine innspill til dette.

Det er ingenting som vil bli gjort før tirsdag.

En tilståelsesdom kan gjenåpnes på lik linje med andre rettskraftige dommer, men nåløyet er trangt. I praksis må du kunne påvise at dommeren har gjort seg skyldig i straffbart forhold, finne nye bevis, eller klare å argumentere for at "særlige grunner" gjør det tvilsomt om dommen er riktig (og i tillegg at tungtveiende hensyn gjør at skyldspørsmålet blir prøvd på nytt). Det første du bør gjøre er å skaffe politidokumentene. Det gjør du ved å sende en mail til ditt lokale politidistrikt. Som forsvarer får jeg alle dokumentene automatisk tilsendt i Altinn, jeg vet ikke om det også gjøres slik for privatpersoner som ber om innsyn eller om du får dem i posten. Oppgi som begrunnelse at du ønsker å vurdere å begjære saken gjenåpnet, det er ingen grunn til å holde hemmelig hvorfor du ønsker dokumentene (og det kan bidra til at du får kopier med én gang i stedet for å bli bedt om å lese saken på stasjonen). Det neste du bør gjøre er å kontakte advokat. Man kan søke forsvareroppnevning for gjenåpningssaken, og hvis saken er gått som tilståelsessak i første omgang er det et begrenset antall dokumenter å sette seg inn i, så det bør ikke koste allverdens å få et profesjonelt blikk på det. Din største utfordring vil antagelig være at det for ca. 15 år siden var et absolutt krav for tilståelsesdom at du både samtykket i forenklet behandling og at du ga en _uforbeholden tilståelse_ (med mindre det var en sak om ruskjøring eller kjøring uten førerkort). I praksis vil du måtte argumentere med at tilståelsen din var feil.