krikkert

Det er ikke forvaltningsrettslig kontroll (herunder etter plan- og bygningsloven) burettslagslova § 4-2 sikter til. Denne bestemmelsen sikter til at stat, fylkeskommune, eller kommune må "lede og kontrollere" selskapet i selskapsrettslig forstand, og "kontrollere" betyr her at stat, fylkeskommune, eller kommune må ha aksjemajoritet eller på annen måte bestemmende innflytelse i selskapets øverste organ. Også selskaper med samarbeidsavtale om å skaffe boliger til vanskeligstilte kan eie andeler for å leie ut, se § 4-2 nr. 1 alternativ 6. Kreditorer kan overta andeler for utleie etter annet ledd. I tillegg kan borettslaget selv leie ut leiligheter som ikke er knyttet til en andel.

Forsikringsselskapets saksbehandling skal være forsvarlig. Men når det er snakk om små lekkasjer (kjent mengde, kjent årsak, rettet årsak) er det ikke nødvendigvis uforsvarlig å ikke gjøre fysiske fuktmålinger.

Det er domsslutningen (tvisteloven § 19-6 syvende ledd) som er det som avgjør rettstvisten mellom partene og som har rettskraft. Begrunnelsen (tvisteloven § 19-6 fjerde og femte ledd) er et tolkningsmoment når man skal tolke domsslutningen, men ikke mer enn det. La oss for eksempel si at domsslutningen er "Peder Ås frifinnes." Da må man gå til premissene for å finne ut av hvilket krav det er Peder Ås er frifunnet for, han er ikke frifunnet for alt.

I praksis, ja. Bobestyrer besitter mye dokumentasjon, slik at en anmeldelse fra bobestyrer vil føre til mindre å gjøre for politiet for å etterforske saken. Men i teorien er det ikke et krav om at noen skal anmelde noe for at politiet skal beslutte etterforskning.

"Sannsynligvis". Ikke "alltid".

Det at noen andre også har brutt vegtrafikkloven § 3 betyr ikke at du ikke har brutt den. Det kan bety det, men det er ingen automatikk i det. Kravet for midlertidig inndragning er også bare at det er sannsynlig at loven er brutt og at bruddet kan føre til inndragning av førerkort, og denne vurderingen skal gjøres ut fra tjenestemannens kunnskap på stedet. Det at førerkortet blir inndratt på stedet betyr ikke at det vil bli resultatet etter at påtalejuristen har sett på saken, eller etter at retten har behandlet saken. Det er en nokså foreløpig vurdering.

Har du kjørt på noen har du sannsynligvis brutt vegtrafikkloven § 3. Det gir grunn til inndragning av førerkort.

I og med at man bare får én sjanse/runde i domstolene bør man ta med seg det man har, og det man burde ha hatt.

Et sameie vil normalt ikke kunne finansielt struktureres slik, fordi man vil ikke kunne få lånefinansiert 30 millioner kroner med sikkerhet i åtte enheter. Åtte enheter har en pantesikring for felleskostnader på 16G (2G per enhet), så litt over 2 millioner kroner. Hvis sameiet likevel hadde fått 30 millioner i lån og hadde misligholdt lånet, hadde seksjonseierne hatt et proratarisk ansvar etter eierseksjonsloven § 30. Hvis man for enkelhets skyld antar at alle åtte enheter har lik brøk betyr det at den enkelte kunne betalt seg fri ved å innbetale 1/8 av utestående (ca. 3 750 000). Seksjonseierne i et sameie har ikke solidaransvar overfor utenforstående kreditorer.

Et sameie kan ikke gå konkurs. Sameierne kan gå konkurs. Den prinsipielle forskjellen mellom borettslag og sameie i dag er hvem som eier eiendommen. I et borettslag er det borettslaget, en egen juridisk person som andelseierne i prinsippet ikke hefter for gjelden i, som eier eiendommen. Andelseierne eier en andel i borettslaget. Eierskap til denne andelen gir bruksrett til en bolig i borettslaget. I et seksjonert sameie eier sameierne sin egen boenhet (seksjonen), og de eier bygningen i fellesskap. Sameiets gjeld er sameiernes gjeld. Dette blir nokså sammensauset for mange fordi en rekke regler - viktigst skattereglene og reglene om långivning - sier at den enkelte andelseier skal godskrives fellesinntekt, fellesfradrag, fellesformue, og fellesgjeld, også i borettslag.

Rettsmiddelet mot dommer i forliksrådet er stevning etter tvisteloven § 6-14, ikke anke etter kapittel 29. For å ta ut stevning må du ha rettslig interesse i stevningen etter tvisteloven § 1-3. Generelt sett vil den som ikke har fått medhold i et krav ha rettslig interesse i å få overprøvd dette. Den som har fått medhold i kravet men som ikke liker begrunnelsen vil sjelden ha rettslig interesse i å få overprøvd begrunnelsen. Dette er mer eksplisitt regulert i ankereglene (se tvisteloven § 29-8), men Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 474 presiserer at det samme følger av reglene om rettslig interesse. Hvis du har fremmet flere krav (f.eks. jeg vil heve kjøpet, hvis ikke vil jeg ha prisavslag, hvis ikke vil jeg ha omlevering, hvis ikke vil jeg ha retting) kan du anke over at retten ikke ga deg det du ønsket mest (du fikk omlevering, du kan anke for å få heving). Hvis du har fremmet ett krav (f.eks. "jeg er eier av dette området") på flere grunnlag (avtale, hevd, alders tids bruk), så kan du ikke anke over at retten valgte ett av grunnlagene du påberopte deg, så lenge du har fått medhold i kravet ditt. Under behandlingen i forliksrådet kan man trekke krav, men dette kravet vil da ikke bli regnet som "behandlet i forliksrådet" etter tvisteloven § 6-2 om hvilke forutsetninger som må være til stede før man kan ta ut søksmål for tingretten. I motsetning til for tingretten kan man trekke et krav fra forliksrådet uten at man oppgir kravet (se tvisteloven § 18-4), men merk at sakskostnader tilkjent motparten må bli betalt før man får anlegge ny sak om kravet.

Det avhenger av områdets reguleringsstatus og hva hytten opprinnelig er godkjent som. Mange hytter er i bunn og grunn helårsboliger, de er søkt om og godkjent oppført som slike, og den eneste forskjellen er i hvilken bruk de har. For disse er det i utgangspunktet bare å melde fra til kommunen at man flytte dit og heretter skal ha helårs renovasjon og lignende. Noen hytter er bygget i LNF-områder eller har lignende begrensninger på bruken. For disse må man søke om bruksendring, muligens dispensasjon fra kommuneplanverket. Kommunens plan- og bygningsetat kan hjelpe deg med å nøste i dette.

Offentlig veg blir normalt ekspropriert, det vil si at det offentlige eier vegen. Privatpersonen beholder normalt en servitutt, en særrett til å beholde kabelen. Vegeier kan kreve at servitutten blir "omskipa", det vil si flyttet på, etter servituttlova § 5. Men da må veieieren bære kostnadene selv. Hvis privatpersonen ikke har noen servitutt, så har ikke vegvesenet noen plikt til å respektere kabelen. En servitutt kan imidlertid oppstå på flere måter - som restrettighet etter ekspropriasjon, som avtalt rett, eller via hevd. Dette er klassisk advokatmat.

Det er teknisk sett andelen man eier i borettslaget som er pantsatt (panteloven § 4-3a), og denne andelen påvirkes ikke av at borettslaget går konkurs. Men pantesikkerheten blir naturligvis vesentlig forminsket, i og med at andelen ikke lenger er salgbar siden den ikke lenger er knyttet til en borett, kun en leierett. Da kan banken bringe boliglånet til øyeblikkelig forfall (panteloven § 1-9 og finansavtaleloven § 3-51).

Lovdata har lansert en liten sak nå. Ikke brukt den selv ennå, men ser spennende ut.

Ved nærmere ettertanke skulle denne tråden ikke vært stengt. Normalt aksepterer vi ikke at trådstartere forsøker å utestenge moderatorer fra tråder, men det var en overreaksjon å stenge tråden. Moderatoravgjørelser skal ikke kommenteres videre i tråden, men kan tas via direktemelding med moderator eller på Tilbakemeldinger-forumet.

Kravbrev først, fulgt opp av en relativt rask forliksklage for å sikre mot foreldelse (ti år på lån men tre år på andre krav, betalingen kan være en innrømmelse av kravet som gir nye tre års foreldelsesfrist).

Rettskraft er i utgangspunktet evigvarende, og vil i utgangspunktet gå foran tidligere tinglyste forhold.

For å forhindre at tråden spores av fortsetter den ikke videre herfra.

I praksis betyr det at du enten må sende det i to forskjellige dokumenter eller be om at den stedlig kompetente jordskifteretten for gjenåpningskravet henviser stevningen til stedlig kompetent jordskifterett når gjenåpningskravet er rettskraftig avgjort, jf. jordskifteloven § 6-3 annet ledd (eller begjære overføring etter jordskifteloven § 6-3 tredje ledd jf. domstolloven § 38).

Krav, påstander og påstandsgrunnlag kan være alternative - det vil si at du sier at resultatet for deg blir det samme, og retten kan avgjøre hvilket av dem retten skal bygge på. Man kan også ha prinsipale og subsidiære påstander og påstandsgrunnlag. Dette gir uttrykk for en prioritering - du mener at det prinsipale er best for deg og vil helst ha det, mens subsidiære løsninger er hvis du ikke får aksept for førsteprioriteten. Hvis du prinsipalt krever gjenåpning og subsidiært anlegger ny sak vil ikke det subsidiære saksanlegget behandles før den prinsipale gjenåpningen er avvist eller forkastet. Hvis du ønsker å påberope deg omstridte rettigheter forut for en rettskraftig dom er det reglene om midlertidig forføyning som regulerer dette. Du må da sannsynliggjøre din rett og en sikringsgrunn - i praksis å "avverge en vesentlig skade eller ulempe", tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b. Det er vanskelig å få forføyning i saker som har et rent økonomisk tilsnitt, fordi et erstatningskrav vanligvis vil kunne reparere skaden.

Jeg sa at de "gjerne" har det. Det betyr ikke alle, og det betyr ikke hele tiden - men det at du leser det slik understreker ironisk nok poenget mitt. Det er en ganske essensiell "hvis" der. Å vinne et erstatningskrav mot staten er ikke en kurant sak. Særlig ikke når det du påberoper deg er rene saksbehandlingsfeil, hvor det økonomiske tapet er det det vil koste å få saken behandlet feilfritt.

Brudd på forvaltningsloven utløser svært, svært sjelden erstatningssøksmål som det er grunn til å føre for retten, fordi de økonomiske tapene er sjelden store nok til å forsvare en rettssak og årsakssammenhengen vanligvis er sårbar. Når det er sagt er det mange advokater som tar saker på prinsipielt grunnlag, men hvis det bare er snakk om å få betalt hvis man vinner bør du ha et krav, altså et økonomisk tap, som er greit nord for 300k. Det koster et sted mellom 40k og 80k å føre en sak for tingretten, og småkravsprosessen gjør at du må ha et økonomisk tap over 200k bare for å slippe å sitte igjen med deler av regningen selv. Noen røde flagg i innlegget ditt som jeg ville stilt spørsmål ved hvis jeg hadde sittet med saksinntak er 1) at det tar deg 26 sider å dokumentere et erstatningskrav for et "klart brudd", 2) du har ASD (personer med ASD er gjerne veldig bokstavelig anlagt, og norsk rett er ikke veldig bokstavelig anlagt - det som i dine øyne fremstår som et klart og åpenbart brudd kan i rettens øyne fremstå som en bagatell som man ikke burde bruke tid på), 3) "gratis seier" (gratis seire trenger man ikke advokat for, fordi hvis de er så åpenbare så innrømmer forvaltningen feilen). Hvis man ser på dette fra et advokatperspektiv så prøver du å selge inn 15-30 timers arbeid med usikker fortjeneste. Det finnes advokater som tar slike oppdrag, men jeg hadde nok sjekket innboforsikringen din for om du har rettshjelpsdekning.

Når en andel er beheftet med pant er det kun den andelen som kan tvangsselges. Men saksøkte eller en annen sameier kan samtykke i at hele eiendommen tvangsselges (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18).

Det tingsrettslige utgangspunktet er at deres pant går foran ditt eventuelle kjøp - tinglysingsloven § 20. Kjøper du tomta av nåværende eiere må du ta den slik den er, med pant og det hele. Alt annet krever enten egen avtale med panthaverne eller lovhjemmel, og den eneste aktuelle lovhjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21 om sletting av dårligere prioriterte heftelser ved tvangssalg. Det er lite realistisk å oppnå avtale med samtlige utleggspanthavere. Da må du komme deg i tvangssalgsposisjon, enten ved å kjøpe en andel i eiendommen (som ikke er overbeheftet) eller ved å kjøpe deg inn i ett av utleggskravene (da gjerne et krav med god prioritet, fordi man får ikke aksept for tvangssalg med mindre alle bedre prioriterte krav får full dekning).