krikkert

Det følger av grannelova § 2 at man ikke skal gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva som er mulig å gjøre for å unngå skaden/ulempen.

Hvis det er fastsatt i de originale vedtektene hvordan sameierbrøken er fastsatt, og hans brøk er fastsatt i samsvar med denne, så er det en stiftelsesforutsetning som han skal ha svært, SVÆRT tungtveiende argumenter for å fragå i etterkant.

I utgangspunktet er det den enkelte fagforenings oppgave å ivareta egne medlemmer - fagforeninger plikter ikke å jobbe for andres medlemmer (eller uorganiserte). Arbeidsgiver har en viss likebehandlingsplikt, men hvordan den slår ut kommer an på arten av feilen og hvordan den skal rettes.

Eierseksjonsloven har ingen regler om hvordan sameierbrøken skal fastsettes. Den har regler om at det skal fastsettes en brøk. Utbygger fastsetter brøken på seksjoneringstidspunktet, eierseksjonsloven § 11 første ledd bokstav c, og dette blir lagt til grunn av kommunen i seksjoneringsvedtaket etter § 13. Man kan endre sameierbrøken etter dette tidspunktet. En avgjørelse om å begjære reseksjonering hører under styret etter eierseksjonsloven § 20. Mindre justeringer trenger ikke forelegges årsmøtet, men større justeringer kan kreve årsmøtevedtak med 2/3 (eierseksjonsloven § 49 annet ledd bokstav c) eller enstemmighet (§ 51 bokstav c). En seksjonseier som ved en feil har fått fastsatt en for høy sameierbrøk vil normalt ha krav på å få rettet dette. Det er et utslag av mindretallsvernet i eierseksjonsloven §§ 40 og 58 - flertallet har ikke rett til å opprettholde en urettferdig behandling av mindretallet (ved at mindretallet har større ansvar og høyere felleskostnader enn de reelle forholdene tilsier). Styret vil kunne ha en plikt til å begjære reseksjonering i slike tilfeller. Noe etteroppgjør vil det ikke bli snakk om. Utbygger er selv nærmest til å bære risikoen for at feilen har oppstått.

Villaklausuler, andre strøkservitutter eller lignende kan eksproprieres. De kan også slettes etter samtykke fra den som er berettiget.

Her overser du hele "rimelig grunn"-regelen.

Ut fra hva du beskriver kan hun ikke det nå. Men hvis du over lengre tid ikke kan klare hele stillinge din (flere år) vil deler av den kunne sies opp.

Kommunen er én og samme arbeidsgiver, slik at det å skifte jobb innad i kommunen ikke innebærer noe vern mot at personalmappen din følger med til ny leder. Hvis din leder ønsker å redusere stillingen din må dette enten gjøres frivillig fra din side, eller gjennom at hun sier opp deler av stillingen din. Å si opp deler av en stilling krever saklig grunn og må gjennomføres omtrent på samme måte som å si opp hele stillingen, med innkalling til drøftelsesmøte, forhåndsvarsel, mv.

Regnskapet for 2024 skal reflektere utgiftene borettslaget hadde i 2024. Dette inkluderer 2024-andelen av styrehonoraret som ble vedtatt i generalforsamlingen i 2024, og det kan også inkludere 2024-andelen av styrehonoraret som skal vedtas på generalforsamlingen i 2025. Det viktigste her er at man er konsekvent, altså at man enten utgiftsfører det honoraret som er vedtatt i 2024 i 2024, eller at man periodiserer honorarene månedlig. Velger man sistnevnte metode så må man anslå hva honoraret vil bli for månedene juni-desember slik at regnskapet får med seg de riktige utgiftene. Det at styrehonorar er utgiftsført i regnskapet er altså ikke det samme som at det er utbetalt. Hvis ett eller flere styremedlemmer har mottatt honorar for en periode det ikke er vedtatt godtgjørelse for av generalforsamlingen er dette i strid med burettslagslova § 8-4. I praksis vil det si at borettslaget har ytt styremedlemmet et rente- og avdragsfritt lån. Hvordan dette skal håndteres er opp til generalforsamlingen.

I og med at tvangsmulkt bare kan rettes mot selskapet er tvangsmulktens formål ikke relevant i en erstatningssak mot styret/ledelsen. I en slik sak er det de tre vilkårene for erstatning som er relevant: ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, og årsakssammenheng.

Generalforsamlingen kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen. Dette er en regel som er satt av hensyn til eierne - man skal ikke bli overrumplet, man skal få tid til å forberede seg, og man skal ta en informert beslutning om eventuelt å ikke møte. Den avholdte generalforsamlingen blir ikke ugyldig som følge av at en sak som skulle vært nevnt ikke er nevnt i innkallingen. Her går hensynet til de øvrige andelseierne foran hensynet til den enkelte. I praksis skjer dette ved at generalforsamlingen godkjenner innkallingen. Man kan altså ikke under konstitueringen kreve at saken settes på dagsordenen med mindre alle andelseierne (ikke bare de som er til stede) samtykker. Generalforsamlingen kan vedta at det skal kalles inn til ny generalforsamling for å behandle saken. Det rettskravet en andelseier har er at man kan kreve at styret kaller inn på nytt for å avholde en ny generalforsamling med den utelatte saken. Gjør styret ikke dette kan man kreve at tingretten gjør det etter burettslagslova § 7-6 annet ledd.

Straffeloven § 205 bokstav a fastslår at: "Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget[...] og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til." Kravet for straffbarhet er at man "uberettiget ... ved bruk av teknisk hjelpemiddel ... gjør hemmelig opptak av ... annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til". Først og fremst må opptaket være hemmelig. Dette vilkåret vil være oppfylt så lenge man ikke informerer om at man tar opptak. Det må også være "ved bruk av teknisk hjelpemiddel" - det å stenografere med penn vil ikke fylle vilkårene. Det å lytte gjennom døren vil ikke være forbudt. Dernest må det være snakk om "kommunikasjon mellom andre" (altså en samtale man ikke selv er en del av), eller av "forhandlinger i lukket møte". Et garasjelagsmøte er lukket - kun medlemmer i garasjelaget har adgang. Men for dette alternativet er det tilleggskrav om at du enten ikke deltar i møtet selv, eller at du har sneket til deg tilgang du ikke skulle hatt. Denne bestemmelsen kan ikke brukes mot lovlige møtedeltakere. Siden du har lov til å delta på møtet gjelder altså ikke straffebestemmelsen. Men uavhengig av dette må også opptaket være "uberettiget". Og her er det et poeng at straffeloven § 205 verner "retten til privat kommunikasjon", som overskriften til straffebudet nevner. Kommunikasjonen på møtet i garasjelaget er ikke privat i relasjon til deg.

Tvangsmulkt kan ikke direkte ilegges noen andre enn den som har forpliktelsen som tvangsmulkten skal oppfylle. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 14-1. For et aksjeselskap er det aksjeselskapet som sådan som har forpliktelsen (se Skatteforvaltningshåndboken pkt. 14-1-2-1), ikke selskapets styre personlig. For at Skatteetaten skal kunne reise krav mot styreleder/daglig leder må vilkårene i aksjeloven § 17-1 være oppfylt. Skatteetaten må være påført et økonomisk tap som følge av uaktsomme handlinger (eller unnlatelser) fra vedkommendes side. Det at selskapet er ilagt tvangsmulkt er ikke i seg selv grunnlag for ansvar etter asl. § 17-1. Tvangsmulkten er for Skatteetaten en fortjeneste, ikke et tap. Det som må være ansvarsgrunnlaget vil i så fall være forhold knyttet til det at tvangsmulkten ikke er blitt betalt. Med tanke på at Skatteetaten ikke har særnamsmyndighet for slike krav og dermed må ha gått til forliksrådet eller namsmannen med dem gjør at du antagelig bør oppsøke advokat for å tilbakevise kravet.

Det kan, avhengig av hvor viktig det er for saken.

Før dommen har det forutsetningsvis vært en saksforberedelsesperiode, og denne var vel ikke bare om vinteren.

Det du vet må du si så langt det er relevant for kjøpet av eiendommen. Dette er relevante opplysninger for en kjøper - selv om det ikke får direkte økonomisk betydning for verdien av eiendommen (kjøperne av din eiendom vil formodentlig ikke være forpliktet til å drenere eller bidra til drenering) så er drenering av naboeiendom en intensiv prosess som påvirker din eiendom i en viss periode. Konsekvensen av ikke å opplyse om det er mer usikkert. Jeg tviler på at det vil bli snakk om prisavslag eller heving, i og med at det antagelig vil ha veldig begrenset betydning for en kjøper.

Etter straffeloven § 69 kan man inndra ting som "har vært brukt ved en straffbar handling". "Narkodrivhus" har blitt inndratt etter denne bestemmelsen, så det er ingenting ved bestemmelsen som forhindrer at et hus kunne vært inndratt. Det er litt vanskelig å si at huset "har vært brukt ved en straffbar handling" hvis du truer med å brenne det ned. Å true sitt eget hus med å brenne det ned er ingen straffbar handling, tross alt.

Hvis dette dokumentet ble lagt frem for retten er det ikke en ukjent opplysning og kan ikke danne grunnlag for gjenåpning. Hvis dokumentet ikke ble lagt frem for retten er det en ukjent opplysning. Det kan danne grunnlag for gjenåpning hvis de øvrige vilkårene er oppfylt - herunder at det ikke var klanderverdig å ikke legge frem dokumentet i første omgang. "Jeg forsto ikke betydningen av det og trengte analytisk hjelp" vil ikke være noe godt argument her med mindre du heller ikke hadde forstått det hvis du hadde hatt forsvarlig juridisk bistand. Men dette er ikke en lett oppgave. Man kan litt forenklet si at mye av rettskraftsinstituttets formål er å sørge for at det du driver med nå ikke skal skje - partene har ÉN runde i retten (med ankerett mv) for å avklare situasjonen mellom seg.

Regulering av parkering er en form for ordensregler. Ordensregler kan i et borettslag fastsettes av styret, men i et sameie må de fastsettes av årsmøtet. Hvordan reglene skal håndheves når de er fastsatt - skilting, registrering i parkeringsregisteret, osv. - er opp til styret.

Du kan eventuelt kreve erstatning, men det forutsetter et økonomisk tap - det vil i praksis si at du må ha vært den eneste søkeren de kunne ha tilsatt. Hvis flere søkere fyller de formelle kvalifikasjonskravene for stillingen er det i praksis umulig å dokumentere et økonomisk tap.

Hvis du midlertidig er ute av stand til å reise til arbeid på vanlig måte kan du få reisestønad etter folketrygdloven § 11A-4 tredje ledd for å dekke merkostnadene ved en spesiell reisemåte hvis behovet er midlertidig. Er behovet varig må du søke grunnstønad. Hvis du ikke har noen merkostnader må du finansiere dette selv. Man får ellers ikke reisestøtte til arbeidsgiver når man mottar full lønn fra arbeidsgiver for tiden man er der, folketrygdloven § 11A-4 annet ledd.

Oppgraderinger av det elektriske anlegget for å møte dagens offentligrettslige krav er normalt en påkostning (i alle fall så lenge det eksisterende elektriske anlegget fungerer) etter Høyesteretts dom i Lyse produksjon-saken (HR-2020-2018-A, Utv. 2018 s. 1089).

De viser til det tidligere svaret og gir deg en ytterligere begrunnelse for hvorfor de ikke kommer til å gjøre noe videre med din henvendelse. Du kan be Forsvarsbygg om en utvidet søkerliste samt en rekke ekstra opplysninger om kandidater som ble innstilt / tilsatt.

Det aller enkleste skattemessig sett er pengeøkonomien. En tjeneste er verdt det man avtaler å betale for den, og når man fakturerer det i kroner og øre så er den verdien lett å beregne. Det neste på treet er pengeøkonomi med oppfyllelse i naturalverdier. Her avtaler man fortsatt priser i kroner og øre (faktura på 500 kr), men det aksepteres at oppgjøret skal være f.eks. ti dusin egg. Her antar man at verdien av ti dusin egg er 500 kr. Fortsatt nokså lett å håndtere skattemessig. Så kommer man til bytteøkonomi. Her bruker man ikke pengeverdier som mellomregning, og det er her det blir vanskelig - for hvis man sier at jeg maler huset ditt mot at jeg får en gris blir det vanskelig å beregne. Skal man ta utgangspunkt i gjengs pris for maletjenesten eller gjengs pris for griser? I Norge løses dette ved at næringsdrivende pålegges å verdsette alle sine transaksjoner i norsk valuta (bokføringsloven § 8 ). Så selv om ingen av partene i transaksjonen bruker penger, så skal man beregne transaksjonens verdi i penger.

Man estimerer etter beste evne. Verdien av egeninnsats på egen bolig er ikke skattepliktig. Verdien av egeninnsats på utleiebolig er skattepliktig. Dette gjelder uavhengig av yrke. I tillegg til dette må en selvstendig næringsdrivende beregne uttaksbeskatning hvis han bruker varer og tjenester fra sin egen næringsdrift til andre formål, den regelen er en annen som kommer i tillegg til denne.