krikkert

Hvis tapet er dekket av forsikring kan du kreve at leietaker benytter forsikringen sin først, jf. skadeserstatningsloven § 4-2. Du kan altså kreve å få bekreftet at leietaker ikke har forsikring som dekker det eller at forsikringen har avslått å dekke det. Hvis det er tilfelle har leietaker krav på å få erstattet tap som følge av mangelen, det vil si mat som blir ødelagt, jf. husleieloven § 5-7 og 2-13/2-14. Leietaker har tapsbegrensningsplikt etter § 2-14 fjerde ledd. Det vil si at leietaker må som et minimum prioritere å konsumere, tilberede, og fryse ned mat.

Forvaltningsloven § 6 annet ledd legger ikke opp til at hvis det er konflikt mellom parten og saksbehandler blir saksbehandler inhabil. Det er kun "skarpe og direkte motsetningsforhold", altså et rett frem personlig fiendskap, som utløser inhabilitet (se om dette Prop. 79 L (2024-2025) pkt. 11.3.4.3 hvor departementet foreslår å videreføre dagens regler i ny forvaltningslov). Årsaken til dette er nokså naturlig. For det første vil en løsning hvor konflikt er lik inhabilitet skape incentiver for en part til å skape konflikt, og det er ikke forenlig med en noenlunde effektiv forvaltning. For det andre vil en slik løsning innebære at det ikke vil være mulig å treffe en rekke negative vedtak i det hele tatt fordi vedtakene nesten alltid innebærer en konflikt med parten. Inndragning av førerkort, tilbakekall av skjenkebevilling, pålegg om å betale barnebidrag, tilbakebetalingskrav av trygdeytelser, krav om tilleggsskatt - alle disse vedtakene vil bli umulig å fatte hvis terskelen for inhabilitet skulle vært så lav.

Det er ikke det som utløser inhabilitet i forvaltningslovens forstand. Det at parten ikke har tillit til saksbehandleren er hverken strafferettslig eller sivilrettslig lovbrudd.

Nei. Det gjør den ikke. Forvaltningslovens definisjon slik den er forstått av domstolene gjennom de siste 50 år dekker ikke dine innvendinger mot saksbehandlerne i dine saker slik disse innvendingene er beskrevet i denne tråden.

Du kan godt mene at forvaltningslovens definisjon av hva som utløser inhabilitet er mangelfull. Men når domstolene skal ta stilling til om inhabilitet er til stede vil de bruke forvaltningslovens definisjon.

Inhabilitet inntrer når man har en tilknytning til parten som gjør at vi som samfunn og parten ikke kan ha tillit til at tjenestemannen treffer en korrekt og upartisk avgjørelse, se forvaltningsloven § 6. Det vanligste grunnlaget for inhabilitet er hvis det foreligger "særegne forhold" som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. Det skal legges vekt på om avgjørelsen innebærer en særlig fordel eller tap/ulempe for ham eller noen som står ham nær. "Inhabil" blir kastet rundt over en lav sko fordi man er uenig i avgjørelsen. Det er ikke det habilitet handler om. Habile saksbehandlere kan treffe avgjørelser som er lovstridige. Inhabile saksbehandlere kan treffe avgjørelser som er lovlige og rettmessige. I forvaltningspraksis har man antatt at et særlig nært vennskap eller et særlig kraftig uvennskap kan være grunnlag for inhabilitet. Men det er mer teoretisk. Der saksbehandler kun omgås parten i anledning saken og ikke har noe tidligere kjennskap til parten vil det i praksis være umulig å konstatere at saksbehandler er inhabil. Det at saksbehandler har truffet en beslutning parten er uenig i er ikke grunnlag for senere inhabilitet (men her er det et unntak for dommere; en dommer som har varetektsfengslet en part og gitt uttrykk for mening om skyldspørsmålet kan være inhabil i den senere hovedforhandlingen om straffekravet). Men det er veldig vanlig å hevde det.

Hypotetisk sett straffeloven §§ 171 og 173 om tjenestefeil eller misbruk av offentlig myndighet. I praksis ingen av delene. Det er ikke straffbart å åpne skikkethetssak på et grunnlag som viser seg å være ugyldig. Ingen. Ingen av eksemplene utgjør "organisert mobbing og urettferdig behandling". Ingen. Ingen.

Det er to spørsmål her. Det ene spørsmålet er hva som faktisk er lov. Det er regulert av vegtrafikkloven § 23b ("departementet kan gi nærmere bestemmelser om forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren") og forskrift om bruk av mobiltelefon i bil. Det er forbudt å betjene mobiltelefonens funksjoner under kjøring. Det er tillatt å "starte opp, gjennomføre, og avslutte en samtale" så lenge mobiltelefonen er "håndfri eller er plassert i en holder". Når mobiltelefonen er plassert i BH-en din er den håndfri. Det er dermed ikke ulovlig å gjennomføre en samtale med mobilen i BH-en. Det er imidlertid ikke lovlig å starte opp eller avslutte samtalen på denne måten. Det andre, og viktigere, spørsmålet er om du vil bli trodd på historien du forteller. Politiet vil ilegge bøter basert på hva de mener de kan bevise, og "jeg har ikke rørt mobilen mens jeg kjørte" er en lite sannsynlig historie. Bot for bruk av mobiltelefon er et forenklet forelegg, noe som innebærer at det effektivt sett er en bachelorutdannet polititjenestemann som vurderer om historien din er troverdig nok til at du skal slippe bot. Summa summarum: det du beskriver er i og for seg lovlig, men du vil antagelig bli ilagt en bot likevel, og må forvente å bestride forelegget og bruke en runde i tingretten på å bli frifunnet.

Det er ikke forvaltningsrettslig kontroll (herunder etter plan- og bygningsloven) burettslagslova § 4-2 sikter til. Denne bestemmelsen sikter til at stat, fylkeskommune, eller kommune må "lede og kontrollere" selskapet i selskapsrettslig forstand, og "kontrollere" betyr her at stat, fylkeskommune, eller kommune må ha aksjemajoritet eller på annen måte bestemmende innflytelse i selskapets øverste organ. Også selskaper med samarbeidsavtale om å skaffe boliger til vanskeligstilte kan eie andeler for å leie ut, se § 4-2 nr. 1 alternativ 6. Kreditorer kan overta andeler for utleie etter annet ledd. I tillegg kan borettslaget selv leie ut leiligheter som ikke er knyttet til en andel.

Forsikringsselskapets saksbehandling skal være forsvarlig. Men når det er snakk om små lekkasjer (kjent mengde, kjent årsak, rettet årsak) er det ikke nødvendigvis uforsvarlig å ikke gjøre fysiske fuktmålinger.

Det er domsslutningen (tvisteloven § 19-6 syvende ledd) som er det som avgjør rettstvisten mellom partene og som har rettskraft. Begrunnelsen (tvisteloven § 19-6 fjerde og femte ledd) er et tolkningsmoment når man skal tolke domsslutningen, men ikke mer enn det. La oss for eksempel si at domsslutningen er "Peder Ås frifinnes." Da må man gå til premissene for å finne ut av hvilket krav det er Peder Ås er frifunnet for, han er ikke frifunnet for alt.

I praksis, ja. Bobestyrer besitter mye dokumentasjon, slik at en anmeldelse fra bobestyrer vil føre til mindre å gjøre for politiet for å etterforske saken. Men i teorien er det ikke et krav om at noen skal anmelde noe for at politiet skal beslutte etterforskning.

"Sannsynligvis". Ikke "alltid".

Det at noen andre også har brutt vegtrafikkloven § 3 betyr ikke at du ikke har brutt den. Det kan bety det, men det er ingen automatikk i det. Kravet for midlertidig inndragning er også bare at det er sannsynlig at loven er brutt og at bruddet kan føre til inndragning av førerkort, og denne vurderingen skal gjøres ut fra tjenestemannens kunnskap på stedet. Det at førerkortet blir inndratt på stedet betyr ikke at det vil bli resultatet etter at påtalejuristen har sett på saken, eller etter at retten har behandlet saken. Det er en nokså foreløpig vurdering.

Har du kjørt på noen har du sannsynligvis brutt vegtrafikkloven § 3. Det gir grunn til inndragning av førerkort.

I og med at man bare får én sjanse/runde i domstolene bør man ta med seg det man har, og det man burde ha hatt.

Et sameie vil normalt ikke kunne finansielt struktureres slik, fordi man vil ikke kunne få lånefinansiert 30 millioner kroner med sikkerhet i åtte enheter. Åtte enheter har en pantesikring for felleskostnader på 16G (2G per enhet), så litt over 2 millioner kroner. Hvis sameiet likevel hadde fått 30 millioner i lån og hadde misligholdt lånet, hadde seksjonseierne hatt et proratarisk ansvar etter eierseksjonsloven § 30. Hvis man for enkelhets skyld antar at alle åtte enheter har lik brøk betyr det at den enkelte kunne betalt seg fri ved å innbetale 1/8 av utestående (ca. 3 750 000). Seksjonseierne i et sameie har ikke solidaransvar overfor utenforstående kreditorer.

Et sameie kan ikke gå konkurs. Sameierne kan gå konkurs. Den prinsipielle forskjellen mellom borettslag og sameie i dag er hvem som eier eiendommen. I et borettslag er det borettslaget, en egen juridisk person som andelseierne i prinsippet ikke hefter for gjelden i, som eier eiendommen. Andelseierne eier en andel i borettslaget. Eierskap til denne andelen gir bruksrett til en bolig i borettslaget. I et seksjonert sameie eier sameierne sin egen boenhet (seksjonen), og de eier bygningen i fellesskap. Sameiets gjeld er sameiernes gjeld. Dette blir nokså sammensauset for mange fordi en rekke regler - viktigst skattereglene og reglene om långivning - sier at den enkelte andelseier skal godskrives fellesinntekt, fellesfradrag, fellesformue, og fellesgjeld, også i borettslag.

Rettsmiddelet mot dommer i forliksrådet er stevning etter tvisteloven § 6-14, ikke anke etter kapittel 29. For å ta ut stevning må du ha rettslig interesse i stevningen etter tvisteloven § 1-3. Generelt sett vil den som ikke har fått medhold i et krav ha rettslig interesse i å få overprøvd dette. Den som har fått medhold i kravet men som ikke liker begrunnelsen vil sjelden ha rettslig interesse i å få overprøvd begrunnelsen. Dette er mer eksplisitt regulert i ankereglene (se tvisteloven § 29-8), men Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 474 presiserer at det samme følger av reglene om rettslig interesse. Hvis du har fremmet flere krav (f.eks. jeg vil heve kjøpet, hvis ikke vil jeg ha prisavslag, hvis ikke vil jeg ha omlevering, hvis ikke vil jeg ha retting) kan du anke over at retten ikke ga deg det du ønsket mest (du fikk omlevering, du kan anke for å få heving). Hvis du har fremmet ett krav (f.eks. "jeg er eier av dette området") på flere grunnlag (avtale, hevd, alders tids bruk), så kan du ikke anke over at retten valgte ett av grunnlagene du påberopte deg, så lenge du har fått medhold i kravet ditt. Under behandlingen i forliksrådet kan man trekke krav, men dette kravet vil da ikke bli regnet som "behandlet i forliksrådet" etter tvisteloven § 6-2 om hvilke forutsetninger som må være til stede før man kan ta ut søksmål for tingretten. I motsetning til for tingretten kan man trekke et krav fra forliksrådet uten at man oppgir kravet (se tvisteloven § 18-4), men merk at sakskostnader tilkjent motparten må bli betalt før man får anlegge ny sak om kravet.

Det avhenger av områdets reguleringsstatus og hva hytten opprinnelig er godkjent som. Mange hytter er i bunn og grunn helårsboliger, de er søkt om og godkjent oppført som slike, og den eneste forskjellen er i hvilken bruk de har. For disse er det i utgangspunktet bare å melde fra til kommunen at man flytte dit og heretter skal ha helårs renovasjon og lignende. Noen hytter er bygget i LNF-områder eller har lignende begrensninger på bruken. For disse må man søke om bruksendring, muligens dispensasjon fra kommuneplanverket. Kommunens plan- og bygningsetat kan hjelpe deg med å nøste i dette.

Offentlig veg blir normalt ekspropriert, det vil si at det offentlige eier vegen. Privatpersonen beholder normalt en servitutt, en særrett til å beholde kabelen. Vegeier kan kreve at servitutten blir "omskipa", det vil si flyttet på, etter servituttlova § 5. Men da må veieieren bære kostnadene selv. Hvis privatpersonen ikke har noen servitutt, så har ikke vegvesenet noen plikt til å respektere kabelen. En servitutt kan imidlertid oppstå på flere måter - som restrettighet etter ekspropriasjon, som avtalt rett, eller via hevd. Dette er klassisk advokatmat.

Det er teknisk sett andelen man eier i borettslaget som er pantsatt (panteloven § 4-3a), og denne andelen påvirkes ikke av at borettslaget går konkurs. Men pantesikkerheten blir naturligvis vesentlig forminsket, i og med at andelen ikke lenger er salgbar siden den ikke lenger er knyttet til en borett, kun en leierett. Da kan banken bringe boliglånet til øyeblikkelig forfall (panteloven § 1-9 og finansavtaleloven § 3-51).

Lovdata har lansert en liten sak nå. Ikke brukt den selv ennå, men ser spennende ut.

Ved nærmere ettertanke skulle denne tråden ikke vært stengt. Normalt aksepterer vi ikke at trådstartere forsøker å utestenge moderatorer fra tråder, men det var en overreaksjon å stenge tråden. Moderatoravgjørelser skal ikke kommenteres videre i tråden, men kan tas via direktemelding med moderator eller på Tilbakemeldinger-forumet.

Kravbrev først, fulgt opp av en relativt rask forliksklage for å sikre mot foreldelse (ti år på lån men tre år på andre krav, betalingen kan være en innrømmelse av kravet som gir nye tre års foreldelsesfrist).