krikkert

De opphøyde punktene gir informasjon om hvilket kort det er.

Det kan være forhold på motpartens side, som ikke nødvendigvis angår saken. Det finnes personer - kanskje særlig selvprosederende - som har så stor tro på sin egen sak at de ikke forstår hvordan noen kan tro på motparten. De forstår ikke resonnementet i avgjørelsen og mener at resultatet må være galt uansett fordi de ikke har vunnet. De kan gå til retten for å kjøpe tid. Det kan være faktorer som går på risiko for rykte og renommé, kanskje særlig hvis du er typen som henger på "Svindlere i Norge"-grupper. Motparten kan mene at fakta er misforstått. Det skjer, og det er større sjanse for at det skjer ved rent skriftlig behandling enn ved muntlig behandling. Man kan også mene at misforståelsen er relevant for utfallet uten at den faktisk er det. Noen ganger går man også til retten for å komme i en meklingsposisjon, ikke nødvendigvis fordi man er sikker på å vinne. Men det fremstår som mindre aktuelt i en sak med så små verdier. I denne kategorien kan man kanskje også plassere den som går til retten fordi man er uenig i begrunnelsen. Man kunne nok levd med resultatet, men FKU-avgjørelsens begrunnelse etterlater inntrykk av at man har gjort noe med viten og vilje når man selv mener man ikke har gjort det. Tapsrisikoen i tingretten er ikke nødvendigvis veldig høy. Småkravsprosess med tvistesum <10k koster 3,5R (ikke 5) og ansvaret for motpartens sakskostnader er normalt begrenset til 2500,- kr.

Folkens, nå er denne tråden gått langt ut over det trådstarter spurte om.

Hovedtariffavtalen i staten § 23 åpner ikke for at ytelser etter gruppelivsordningen kan disponeres over testamentarisk. Det er kun persongruppene nevnt i bokstav a til d, det vil si ektefelle/samboer, barn, og andre personer du i det vesentligste har forsørget, som kan motta slik erstatning.

Ingenting. Det er ingen offentlig tilsynsordning for å sørge for at husleieloven følges. Det er opp til den enkelte leietaker.

Et bilverksted må ha godkjenning fra Statens vegvesen etter vegtrafikkloven § 19b. Et verksted som driver slik at man til stadighet havner i konflikt med naboene har større sannsynlighet for å ha uorden i andre ting også, og kan dermed risikere å bli møtt med sanksjoner fra vegvesenet. Helligdagsfredloven § 3 fastslår at på søndager og andre helligdager skal det ikke støyes utilbørlig. Straffeloven § 181 bestemmer at ingen skal forstyrre omgivelsenes nattero (vanligvis 23:00 - 06:00) ved utilbørlig adferd. Dine lokale kommunale politivedtekter kan også ha relevante bestemmelser om dette.

E-post eller SMS er det ikke avklart i rettspraksis om oppfyller lovens skriftlighetskriterium. Det vil antagelig heller ikke bli avklart, fordi det som oftest er enklere og billigere for en utleier å gjennomføre en ny oppsigelse enn å ta en tvist.

1) Nei, dette er ikke en alvorlig feil. 2) Fordi revisor kan gi en godkjent revisjonsberetning så lenge regnskapet ikke inneholder "vesentlig feilinformasjon", revisorloven § 9-1. Ikke alle feil er vesentlige. 3) Nei. Revisor arbeider for generalforsamlingen, det er derfor revisjonsberetningen skal legges frem for generalforsamlingen. Eventuelle spørsmål om revisors forbehold kan stilles direkte til revisor, ettersom revisor normalt har møteplikt i generalforsamling når det er avgitt en "uren" beretning, se burettslagslova § 9-6. 4) Nei. 5) Det er utidig å kalle inn til generalforsamling før man i det hele tatt vet når revisjonsberetningen vil bli avlagt, ettersom burettslagslova § 9-5 bestemmer at styret skal ha beretningen i hende to uker før den ordinære generalforsamlingen, slik at den kan sendes ut til andelseierne åtte dager før generalforsamlingen.

Å holde tilbake opplysninger kan naturligvis føre til tap av rettigheter i forskjellige sammenhenger. Den som holder tilbake en kvittering for at ens gjeld er betalt vil naturligvis kunne bli dømt til å betale gjelden, og når dommen er rettskraftig kan man ikke lenger vifte med kvitteringen. Dette er rettskraftsvirkningen. En part som har et dokument og ikke legger det frem kan også bli møtt med at retten legger negative effekter til grunn for parten (som f.eks. at det legges til grunn at dokumentets innhold er i partens disfavør; negativ bevispresumsjon) eller at parten nektes å legge det frem (prosessuell preklusjon). Ut over dette kjenner jeg ikke til at bevisst tilbakeholdelse av opplysninger i seg selv fører til tap av materielle rettigheter. Det er andre rettsregler - passivitet, hevd, alders tids bruk, godtroerverv - som fører til tapet av rettigheten. Her er det ofte et spørsmål om god tro hos motparten, og jeg kan forestille meg situasjoner hvor det at en part har et relevant dokument og nekter å dele det kan opprettholde en god tro hos motparten som det ellers ikke var grunnlag for.

Mindreårige barn som ble forsørget da arvelater døde har førsterett på en rimelig sum til å sikre livsopphold og utdanning, jf. arveloven § 56. Dette går foran både ektefellearv og pliktdelsarv. Hva som er en rimelig sum kommer an på barnets alder, hva barnet vil få i arv, og hva forelderen eventuelt har bidratt med til andre av sine barn. Det sistnevnte momentet vektlegges tyngst.

Det holder med én tråd om samme emne. Du har nettopp fått ett emne stengt.

Nei. Det er det ikke. Vi har det. Den prosessen kalles straffeprosess, og innebærer at når dom er falt er case closed.

Dersom vedtektene krever et visst antall varamedlemmer, og fratreden gjør at antallet går under dette, må styret ta nødvendige grep for å rette opp i dette. Hvis det er kort tid igjen til ordinær generalforsamling kan man vente til denne, men hvis det er lengre tid igjen, eller det erfaringsmessig er høyt fravær (og dermed hyppig innkalling av varamedlemmer), kan styret være forpliktet til å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling.

Jeg antar at hatkriminalitet er en del av saken fordi påtalemyndigheten har påstått at straffeloven § 77 (i) kommer til anvendelse: Det er påtalemyndigheten som må føre bevis for at dette er sant, og "default-holdningen" til forsvarere er - og skal være - at klienten er uskyldig og skal anses på mildeste måte. Det kreves at lovbruddet "har bakgrunn i" bl.a. hudfarge. Det betyr blant annet (litt forenklet sagt) at hvis forbrytelsen hadde blitt begått på tilnærmet samme måte uansett, så gjelder ikke denne bestemmelsen. I tillegg legger OP til grunn påtalemyndighetens faktaforståelse som bevist. En del av forsvarerens jobb er å pirke hull i hva påtalemyndigheten mener er sant. For egen del sover jeg svært godt om natten.

På den tiden dette skjedde (siden du sier det er uaktuelt med barnebidrag antar jeg det er mer enn 28 år siden) fastslo straffeloven 1902 § 192 at "den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang [...] straffes for voldtekt". Terskelen for å skaffe seg utuktig omgang ved vold er ikke veldig høy, men det er ofte beskrevet som at gjerningspersonen må ha "overvunnet en alvorlig ment motstand". Siden du ikke gjorde motstand vil ikke dette ha vært voldtekt. Etter den nye voldtektsbestemmelsen fra 2025 er dette gråsonevoldtekt. Kriteriet for voldtekt etter ny lov er at du "verken i ord eller handling har samtykket til det". Med egne ord skriver du at du du ble "kanskje mot alle odds, ganske horny av dette så jeg hadde ikke problemer med å gi henne denne kravstore bestillingen". Da har du i handling samtykket til seksuell omgang. Samtykket ditt omfattet ikke ejakulasjon inni henne, og dette aspektet av handlingen utgjør da voldtekt.

Dommere har alltid rett per definisjon fordi den vesentligste delen av rettsvesenets raison d'etre er å løse tvister. Som samfunn godtar vi at i en rekke tilfeller er det viktigere at den sivile tvisten er og forblir løst enn at løsningen er den riktige. Med fremveksten av "profesjonelle kranglefanter" som bare får bedre systemstøtte er dette desto viktigere.

Nei, fordi for at det skal være bedrageri må det være motparten du styrker/utnytter en villfarelse hos. I en sivil rettssak der saken føres frem til dom fordi motparten har inntatt motsatt standpunkt som deg villeder du ikke motparten ved å underslå bevis. Du villeder retten. Ikke i det hele tatt.

Utgangspunktet er at når bedriften kjøper inn eller refunderer for varer så skal kvitteringen være spesifisert nok til at man vet hva som er kjøpt. Dette følger av bokføringsforskriften § 5-5-1. Så gjelder det noen unntak (i bokføringsforskriften §§ 5-9 og 5-10). For reise- og oppholdsutgifter holder det at reiseregningen med vedlegg oppfyller kravene til reiseregninger i skattebetalingsforskriften. For mat- og bevertningsutgifter skal enten kvitteringen eller reiseregningen angi formålet (hvorfor man spiser på arbeidsgivers regning) og hvem som spiser, og det må naturligvis også fremgå at det er en bevertningsutgift. Hvis det bare fremkommer at det er kjøpt "diverse" for 200,- kr i en krimskramsbutikk hadde ikke jeg godtatt det som en matkvittering. Men jeg hadde godtatt "diverse" for 200,- kr når det står food truck på kvitteringen.

Hovedregelen er at skadefølgen må forventes å ha en varighet på minst ti år for at man skal ha rett til menerstatning etter forskriften § 3. Er forventet varighet under ti år kreves det at skaden er særlig stor, se forskriften § 6. Hvis menerstatning innvilges så beregnes og utbetales det til statistisk forventet levealder uavhengig av om forventet varighet er ti år eller mindre, dette følger av forskriften § 5. Det gis ikke tidsbegrenset menerstatning.

Det er lov for en bedrift å stille strengere krav enn bokføringsregelverket gjør.

Konsekvensene for å bomme er at du må betale riktig skatt. Du kan også bli ilagt tilleggsskatt - for å unngå dette er det lurt å legge ved et vedlegg til skattemeldingen der man forklarer hvordan man er kommet frem til inngangsverdien.

Hvis det er gått 11 måneder og ikke tatt ut tiltale ennå så er vi absolutt inne på området straffreduksjon for lang liggetid. Cirka 100 bilder og 30 videoer skulle etter Praktisk strafferett ligge på en rundt 120 dagers fengsel. Forutsatt en fullstendig tilståelse og lang liggetid lander man vel kanskje på en 90 dager hvorav 30 dager betinget. Men dette blir finger-i-lufta-synsing.

Denne historien gjelder nok skattefri utleie heller enn skattefritt salg. Ved nærståendes bruk av bolig regnes det ikke som skattepliktige leieinntekter dersom den nærstående dekker kun direkte kostnader ved boligen.

Inngangsverdien er summen av de utgiftene man har hatt for å sette opp boligen. Eget arbeid er også en utgift i denne sammenhengen (se Skatte-ABC pkt. B-10-8.2). Man må vurdere et antall timer og multiplisere med en anslått timelønn (vanligvis tilsvarende ufaglært arbeid i relevant håndverkerbransje). Verdien av vennetjenester og dugnadsarbeid skal også legges inn. Ofte, og kanskje særlig på bygda, vil dette kunne føre til at boliger selges for et skattemessig tap. Da vil Skatteetaten være interessert i tallene du har lagt opp og vurdere grundigere hvor høyt du har verdsatt arbeidet ditt (se Skatte-ABC pkt. I-3-2.3.3).

Det følger av vegtrafikkloven § 24 at den som skal føre motorvogn må ha førerrett og ha ervervet førerkort der dette kreves. Moped klasse M er førerkortpliktig motorvogn og tapes sammen med alle andre rettigheter hvis førerretten tapes etter vegtrafikkloven § 33. Før moped ble førerkortpliktig motorvogn mistet man bare retten til å kjøre moped hvis det ble truffet særskilt vedtak om det etter vegtrafikkloven § 35. Dette var det ingen automatikk i at skjedde. Men det skjedde, så dette med "jeg har lov til å kjøre moped likevel" har nok vært en ganske optimistisk tankegang hos de det gjaldt, kanskje kombinert med at det var vanskeligere å sjekke i trafikkontroll om noen faktisk var ilagt mopedforbud.