krikkert

Vedlikehold er innsats som gjøres for å bringe en gjenstand opp til den standard den tidligere har hatt. Maling og laminatgulv vil normalt være vedlikehold. Å flytte vegger vil normalt ikke være vedlikehold, og dette skal "aktiveres" (det vil si at det kommer til fradrag ved et senere salg). Verdien av eget arbeid er også fradragsberettiget som vedlikehold, men det får ikke økonomisk betydning da den samme verdien også er skattepliktig inntekt (se Skatte-ABC V-3-8.2).

Det som skjer hvis man arbeider mer enn 60 % er at utbetalingen faller bort for den AAP-perioden, med mindre man har "nær ved å komme i fullt arbeid"-vedtak etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd. Hvis man gjør det over flere perioder vil imidlertid også den underliggende AAP-retten ("vedtaket") kunne opphøre fordi vilkårene i folketrygdloven § 11-5 (nedsatt arbeidsevne) eller § 11-6 (ikke lenger behov for bistand) ikke er oppfylt.

Utgangspunktet er at hvis det reises sak om et krav som allerede er rettskraftig avgjort skal avvises av retten av eget tiltak, "om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3", se tvisteloven § 19-15 tredje ledd som gjelder jordskifterettens saker etter henvisning fra jordskifteloven § 6-28. I tillegg kan man reise ny sak hvis en domstol eller en offentlig myndighet har truffet en avgjørelse som "rokker vesentlig ved" det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom. "Tvist om avgjørelsens bindende virkning" betyr et tolkningssøksmål. Den første dommen avgjør at saksøker er eier av en kunstsamling, men det er ikke klart hva som inngår i kunstsamlingen. Et typisk eksempel på et annet særlig forhold er at saksøkte blir frifunnet for betalingsforpliktelsen fordi retten kommer til at kravet ikke er forfalt. Saksøkeren kan da reise sak når kravet er forfalt, selv om saken gjelder samme pengekrav som ble rettskraftig avgjort i den første saken. Et annet og mer praktisk eksempel er at man kan gå til nye søksmål for å avbryte foreldelsesfrister selv om saken er rettskraftig avgjort. Ny sak etter fjerde ledd vil typisk kunne reises hvis en dom forutsetter at det blir gitt en tillatelse, og denne så ikke blir gitt. For å reise ny sak gjelder det ingen spesielle frister, men man må ha rettslig interesse. Dette kan i noen tilfeller være ferskvare.

For jordskifteretten gjelder de samme reglene om rettskraftige avgjørelser som for andre domstoler, se jordskifteloven § 6-28. For å reise ny sak må det ha oppstått nye faktiske omstendigheter (for en grensesak er det typiske eksempelet at grensen går i et elveleie, grensen er koordinatfestet, og så endrer elveleiet seg). I grensesaker skjer det ofte at man krever gjenåpning fordi man oppdager dokumenter man ikke tidligere visste om, vitner som ikke tidligere har uttalt seg, osv. Men dette er ikke nye saker, det er omkamp om eldre saker.

Hvis man forholder seg til lovens ordlyd er det kanskje litt enklere å forstå. "Gjenåpning kan begjæres ... hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen". Begrepet 'nye opplysninger' er juridisk shorthand. Utgangspunktet er altså at det faktiske forholdet må ha vært ukjent, og det må ha vært ukjent for retten. I vurderingen av om en opplysning er "ny" etter § 31-4 bokstav a ser man rett og slett på om retten var kjent med opplysningen da avgjørelsen ble avsagt. Hva partene visste eller burde visst er i denne sammenhengen ikke relevant. Selv om retten har vært kjent med alle de underliggende opplysningene kan en ny analyse av dem likevel være en ukjent opplysning om faktiske forhold, selv om alle de faktiske forhold analysen bygger på er kjent. Nye og grundigere DNA-analyser basert på ny teknologi er et typisk eksempel - her er jo selve prøven et faktisk forhold som var kjent. Dette er imidlertid ganske akademisk å diskutere. Grunnen til at man har "nye opplysninger" som juridisk shorthand er fordi man i sivile saker må kunne vise til at man ikke kunne ha gjort denne opplysningen gjeldende under sakens ordinære behandling før avgjørelsen ble rettskraftig. Eller, sagt på en annen måte, man må ha et godt svar på hvorfor det verktøyet man har brukt nå ikke ble brukt da, og hvis ChatGPT er verktøyet som ble brukt, hvordan en språkmodell egentlig tilfører saken noe den ikke hadde fra før av. Hvis en ukjent person tipser deg om noe du burde gjort gjeldende under saken så er heller ikke det noe grunnlag for gjenåpning.

In order to avoid the requirement of giving notice, the requirements in the Tenancy Act § 2-12 cf. § 5-8 must be satisfied. In short, the landlord must be deficient in fulfilling his duties according to the law and the tenancy agreement, and his deficiency in doing so must be so negligent that it's legally unreasonable to demand that you follow the law and/or contract's rules on notice period. The landlord raising rent is, if done in accordance with the Tenancy Act chapter 4, not a deficiency. He is legally allowed to do that. You're allowed to demand a rent decrease for other deficiencies, but until you do, him demanding legal rent is not a deficiency at all. Keeping the deposit in a private account is a deficiency, but the law provides sufficient remedy in section 3-7, and without further deficiencies, it is not enough. Noise from renovation may be a deficiency. The Tenancy Act § 5-2 requires the landlord to ensure the property has a normal level of public and private order. As to renovations, the landlord is entitled to renovate the non-rented parts of the property without the tenant's consent, § 5-4. Renovating - or changing - the rented parts of the property is only allowed without the tenant's consent if the renovation can be done with only minor inconvenience to the tenant, and only if the tenancy does not lose value. In order for noise inconveniences to be a sufficient deficiency to terminate the agreement without a notice period, however, the inconveniences must be of such a level to make the unit unusable for its purpose. If it's livable for a notice period, the law will not open for skipping the notice period.

At det er nytt er i og for seg ikke noe problem å bevise, datoen på chatloggen beviser når det er skapt. Men at det er en "ny opplysning om faktiske forhold" vil være vanskeligere. En ny analyse av faktiske omstendigheter som var til stede under sakens opprinnelige behandling vil være en ny opplysning om faktiske forhold, se om dette Schei m.fl. Tvistelovens kommentarutgave bind 2 s. 1399. Skoleeksempelet er at et sakkyndig vitne avgir en ny uttalelse selv om de relevante faktiske forhold er like (Rt. 1998 s. 1549). Det er et åpent spørsmål om hvordan en analyse foretatt av ChatGPT vil falle ut i denne vurderingen. ChatGPT kan vanskelig sies å ha noen form for sakkyndighet, og rettsvesenet vil nok ikke anerkjenne en "uttalelse" fra ChatGPT som noen form for sakkyndig erklæring. ChatGPT er en statistisk modell som produserer ord i en forventet rekkefølge - den foretar ingen analytisk undersøkelse av betydningen av det materialet den får servert. For å få gjennomslag for dette må du overbevise retten om at denne ChatGPT-produksjonen er noe mer enn bare det du har spyttet inn. Hvis alt du har gitt ChatGPT er ikke-nye opplysninger så vil ikke ChatGPT i seg selv produsere noe nytt. Avhengig av denne sammenhengens art vil det også bli et problem å komme seg over terskelen i tvisteloven § 31-5 annet ledd: burde du ha gjort denne sammenhengen gjeldende under sakens behandling, ved anke (innen ankefristen på en måned) eller ved begjæring om oppfriskning (innen en måned etter ankefristens utløp). I og med at du antagelig var selvprosederende under den opprinnelige sakens behandling er det her et poeng å påpeke at den som er selvprosederende i praksis blir bedømt som om vedkommende hadde juridisk bistand når det gjelder hva du burde ha gjort, slik at du ikke kan påberope deg at du ikke var oppmerksom på saksforholdet hvis du under sakens behandling burde ha vært det med juridisk bistand (se f.eks. Høyesteretts avgjørelse i en grensegangssak i Rt. 2009 s. 466 og Eidsivating lagmannsrett i LE-2010-89902).

Det er fordi det ikke er noen egentlig "videre i prosessen". Når utleggsforretningen er ferdig er den prosessen ferdig. Å realisere verdiene er en annen, separat prosess.

Du kan ikke bare be om en ny utleggsforretning i den tidligere saken - da måtte du klaget innen klagefristen. Du må sende inn en ny utleggsbegjæring (og det påløper da et nytt rettsgebyr for dette). Du kan sende inn innspill og informasjon til namsmannen om hvordan utleggsforretningen bør gjennomføres. Dette vil bli videresendt saksøkte slik at saksøkte skal få gi sine innspill til dette.

Det er ingenting som vil bli gjort før tirsdag.

En tilståelsesdom kan gjenåpnes på lik linje med andre rettskraftige dommer, men nåløyet er trangt. I praksis må du kunne påvise at dommeren har gjort seg skyldig i straffbart forhold, finne nye bevis, eller klare å argumentere for at "særlige grunner" gjør det tvilsomt om dommen er riktig (og i tillegg at tungtveiende hensyn gjør at skyldspørsmålet blir prøvd på nytt). Det første du bør gjøre er å skaffe politidokumentene. Det gjør du ved å sende en mail til ditt lokale politidistrikt. Som forsvarer får jeg alle dokumentene automatisk tilsendt i Altinn, jeg vet ikke om det også gjøres slik for privatpersoner som ber om innsyn eller om du får dem i posten. Oppgi som begrunnelse at du ønsker å vurdere å begjære saken gjenåpnet, det er ingen grunn til å holde hemmelig hvorfor du ønsker dokumentene (og det kan bidra til at du får kopier med én gang i stedet for å bli bedt om å lese saken på stasjonen). Det neste du bør gjøre er å kontakte advokat. Man kan søke forsvareroppnevning for gjenåpningssaken, og hvis saken er gått som tilståelsessak i første omgang er det et begrenset antall dokumenter å sette seg inn i, så det bør ikke koste allverdens å få et profesjonelt blikk på det. Din største utfordring vil antagelig være at det for ca. 15 år siden var et absolutt krav for tilståelsesdom at du både samtykket i forenklet behandling og at du ga en _uforbeholden tilståelse_ (med mindre det var en sak om ruskjøring eller kjøring uten førerkort). I praksis vil du måtte argumentere med at tilståelsen din var feil.

Så, potensielt eier din far halvparten av eiendommen, og mors andel skal fordeles på deg og din bror, og han bruker dødsboets eiendom som sin private. Dette er en serie potensielle landminer du tar opp, og du bør vurdere å oppsøke advokat.

Det er mat også.

Her trekker du "i utgangspunktet" ganske langt.

Den som har fast bosted har også per definisjon som oftest barnet mest, og i alle fall like mye. Jo mer samvær, jo høyere samværsfradrag, slik at dette med "dobbelt opp av alt" dekkes i stor grad inn av at samværsfradraget øker. Ved samvær i samværsklasse 4 (som vil si 45-50 % samvær) utgjør samværsfradraget 50 % av underholdskostnaden.

Det er ikke alle fasadeendringer som krever byggetillatelse. Normalt kan man installere varmepumpe uten byggetillatelse, men hvis huset er verneverdig eller er omfattet av en kommunal plan som har bestemmelser om utseende kan det kreves byggetillatelse hvis varmepumpen gjør at man bryter med bestemmelser gitt av Riksantikvaren, by-/kommuneantikvaren eller arealplanen.

Kostnaden ved å ha ett barn er per 1.1.2025 minimum ca. 100 000,- kr per år. Barnebidrag utgjør maksimalt etter bidragsforskriften ca. 65 % av disse kostnadene, vanligvis mindre (ved en 70/30-inntektsskjevhet utgjør bidraget ca. 55 % av underholdskostnaden hvis bidragspliktige ikke har samvær, og ca. 40 % hvis bidragspliktige har vanlig samvær). Et barn har kostnader til mat, klær, transport, hygiene og personlig pleie, underholdning, mv. Disse kostnadene bæres i hovedsak av den barnet bor mest hos, og statistisk sett er matkostnaden den høyeste enkeltposten i underholdskostnaden (ca. halvparten). Du skal være rimelig sneversynt for å hevde at samværsforelderen betaler dobbelt opp av mat til barnet for den perioden barnet ikke er der. Barn koster mer enn man får i støtte og bidrag. Langt mer.

Du er enten medlem eller ikke medlem. Det frivillige medlemskapet inntrer ikke før det pliktige medlemskapet opphører (og vice versa).

I Norge har vi lagt til grunn at den som har fast bosted også bærer størsteparten av utgiftene med det å ha barn. Men barnetrygd kommer jo også til fradrag i barnebidraget (bidragsforskriften § 3 femte ledd). Kontantstøtte forutsetter at man ikke har barnehageutgifter, og reduserer gjennom dette barnebidraget. Barnetillegg i forskjellige trygdeytelser øker bidragsmottakers personinntekt og reduserer bidragets størrelse indirekte. Reglene om fastsetting av bidrag er skjematiske og bygger på faste satser som beregnes ut fra hvor høy inntekt man har (eller burde ha), hvor gamle barna er, og hvor mye samvær man har. Har man ett barn i alderen 0-5 år og samvær i to eller flere dager men mindre enn 4 netter per måned får man et samværsfradrag på 317 kr/mnd. Dette er ca. 7 % av de beregnede livsoppholdskostnadene for et barn i denne alderen. Man kan naturligvis forhandle med den annen part om en bedre løsning på barnebidrag, men det har normalt lite for seg.

Frivillig medlemskap i folketrygden har varierende satser mellom 0 % og 26,1 % avhengig av om man er skattepliktig til Norge, om man plikter å betale trygdeavgift, og om man har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift eller ikke.

Det følger av barneloven § 42 at barnet har krav på "omsut og omtanke" fra den som er sammen med barnet, det vil si samværsforelder. Omsorg (omsut) betyr at samværsforelderen plikter å sørge for at barnets fysiske, psykiske, emosjonelle, og andre behov er dekket. Dette må samværsforelder gjøre for egen regning. Dette følger av at samværsforelderen har plikt til å forsørge barnet etter barnelova § 66. For å kreve at noen andre (bostedsforelder) gjør det må man enten ha en bidragsavtale om det eller kreve at NAV fastsetter bidrag. I praksis gjøres det ved at det gjøres en begrensning i bidragsplikten ("samværsfradraget"), man betaler mindre bidrag enn man ellers ville ha gjort fordi man har utgifter under samvær. Noen typer gjenstander er det veldig unaturlig å ha mer enn én av - for eksempel langrennsski - og i slike tilfeller er det vanlig at bostedsforelderen sørger for at barnets eiendeler følger med på samvær hvis det er planlagt en slik aktivitet. Disse utgiftene har man tross alt dekket gjennom bidrag. Men vanlige klær og toalettsaker dekkes av forsørgelsesplikten og er hensyntatt i samværsfradrag. Dette gjelder selv om det ikke er avtalt eller fastsatt noe bidrag. AI er ikke en juridisk rådgiver, men en bablemaskin som forteller deg hva det er sannsynlig at du vil lese.

Ingenting. Trygdekoordineringsreglene for EØS innebærer at vedkommende fortsatt skal være medlem av trygden i det landet hvor sentrum for livsinteresser ligger, og dette vil vanligvis være Norge. Hvis dette hadde vært et land utenfor EØS ville trygdemedlemskapet opphørt. Alderspensjonen ville da blitt omregnet etter en eksportvurdering (eller opphørt hvis trygdetiden var lav nok). Vedkommende må da sørge for medlemskap i trygden i det andre landet - eller søke frivillig medlemskap i folketrygden.

Ransaking skal ikke skje i full offentlighet hvis det finnes alternativer, se straffeprosessloven § 201. Naturligvis er det ydmykende å bli arrestert i full offentlighet - men det er også en av de hverdagslige risikoene som følger med det å bo i et samfunn.

Hva får deg til å tro at det er et sentralt tema? Det at media er veldig opptatt av det?

Etter den gamle folketrygdlovens ordning var regelen bare at arbeidsgiver kunne kreve en skriftlig erklæring fra vedkommende om at "fraværet fra arbeidet skyldes sykdom" (se folketrygdloven § 3-12 nr. 2 tredje ledd og 1978-forskriften om egenmelding § 5). Bestemmelsen om at arbeidsgiver "kan [] bestemme at retten til sykepenger skal falle bort" er ny med 1997-loven, men viderefører gjeldende rett ifølge Sosialdepartementet. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i en ankesak (nr. 18/81) bygget på at for at arbeidsgiver skal kunne nekte å utbetale sykepenger må arbeidstaker være orientert om kravet på forhånd og det må være praktisk mulig for arbeidstaker å oppfylle kravet. I ankenemndssaken 255/2023 (AN-2023-255) var det å levere egenmelding 22. juni for egenmeldt fravær i perioden 11. - 19. februar samme år for sent. Jeg antar at arbeidsgiver kan holde tilbake sykepenger frem til erklæringen er signert. Dette vil være mindre inngripende enn å inndra sykepengene.