krikkert

Hvis du har gjort noe straffbart, så er det du som er strafferettslig ansvarlig for det du har gjort. Hvilke roller du har og hvilke roller du opptrådte i da du gjorde det betyr ikke at det strafferettslige ansvaret havner noe annet sted enn hos deg. Hvis du har opptrådt på vegne av et foretak - som et borettslag - kan foretaket straffes i stedet for eller i tillegg til deg, men hovedregelen i Norge er at straffeforfølgning skjer mot fysiske personer. Privatrettslig er saken en annen. En styreleder vil normalt anses å kunne personifisere borettslaget, slik at styreleders handlinger i rollen som styreleder er å anse som borettslagets egne handlinger med tanke på erstatningsansvar. Hvis det først er gjort noe som utløser erstatningsansvar vil man kunne holde både styreleder og laget erstatningsansvarlige. Å beslaglegge og låse inn andres eiendom er i utgangspunktet tyveri. Problemet med styrelederens vinkling her - at Ryde m.fl. ikke har tillatelse til å drive sin virksomhet på borettslagets arealer - er at det ikke er Ryde som parkerer elsyklene. Mest sannsynlig er det borettslagets egne beboere og deres gjester, og disse har faktisk lov til å gjøre det etter borettslagslovens regler om bruksrett over fellesarealer. Å la dem bli stående over tid kan være rettsstridig, men her er det snakk om cirka et halvt år fra konflikten startet og frem til nå. Det er ikke et tidsforløp som nødvendigvis går i borettslagets favør. Styreleder avslører også andre motiver enn bare opprydding når han sier at han låser dem inn fordi hvis han ikke låser dem inn kommer Ryde bare og henter dem. Rettsmiddelet mot feilparkering er ikke å låse inn bilen frem til du får diverse løfter du ikke har krav på å få. Det kalles utpressing.

Det er markedet som setter prisen - hva kjøperne er villig til å by. Meglere og takstmenn kan anslå hva markedet kanskje er villig til å by, men i realiteten handler dette om hvem som har best forutsetninger for å gjette. Akkurat der holder jeg en knapp på megler.

For å ilegge en skatt eller avgift må man ha hjemmel i lov. Lovene som regulerer vann-, avløps- og renovasjonsavgifter (vass- og avløpsanleggslova § 3 og forurensningslova § 34, henholdsvis) stiller ikke krav om at noen skal bo på eiendommen. For å ilegge renovasjonsgebyr må imidlertid eiendommen være i en eller annen form for bruk som tilsier at den produserer husholdningsavfall. Dette ble avklart i SIMAS-tvisten som Sivilombudet avgjorde i 2022 (SOM-2022-1321). Mange kommuner krever at boligen skal være revet eller at vann og avløp skal være plombert for å få fritak fra renovasjonsavgift. Etter SIMAS-avgjørelsen er dette unødvendig, det er tilstrekkelig å dokumentere at boligen ikke er i bruk (hverken som helårs- eller fritidsbolig).

Hvis du trenger opp mot 60 sider for å vinne i HTU så har du en dårlig sak. Gode saker vinnes på fire sider, dårlige saker tapes på fire hundre. Du kan ha kjempefine og gode argumenter for at f.eks. foreldelsesfristen ikke gjelder i din sak, men det er ikke rasistisk hvis retten/utvalget er uenig med deg - og i norske domstoler er det ikke slik at motparten/innklagede/saksøkte trenger å ha rett for å vinne, det holder at du/klager/saksøker tar feil. Ut over dette må man faktisk lese utvalgsavgjørelsen for å vurdere om den er riktig, om den er feil, og om den er påvirket av utenforliggende hensyn som rasisme.

Det er ikke unormalt i offentlig sektor at sluttoppgjøret kommer inntil to måneder etter siste arbeidsdag (det vil si 11. oktober). Ferieloven sier bare at du skal ha feriepenger på siste ordinære lønningsdato eventuelt ved "det avsluttende lønnsoppgjør", ikke noe om når det lønnsoppgjøret skal skje. Tariffavtaler har noen ganger regulert dette nærmere, men Spekter-tariffen har ikke det.

Send en mail til Se&Hør og spør?

En velger kan forhåndsstemme i alle kommuner. På valgdagen/valgtinget kan en velger bare forhåndsstemme i egen kommune, men kan stemme i alle valgkretsene i den kommunen. Regelen du siterer gjelder velgere som stemmer i en annen valgkrets i kommunen enn den valgkretsen de tilhører. Den kan ikke påberopes for å få stemme i en annen kommune.

For at domstolene skal anerkjenne en avtale om bindingstid må den være gjensidig, den må være balansert, og den kan ikke ha for lang varighet (i meglerdommen fra 2006 aksepterte Høyesterett 4 år, men det ble ansett som "nær grensen" for hva som i det hele tatt kunne avtales og kun godtatt fordi begge parter var profesjonelle, arbeidstaker hadde eierinteresser, og begge parter hadde hatt advokatbistand under forhandlingene). En avtale om bindingstid mot hjemmekontor er mer eller mindre å si "jeg blir i denne jobben så lenge jeg får beholde hjemmekontorløsningen min". Du tilbyr ikke arbeidsgiver noe mer enn de allerede har.

Påstanden skal angi klart og entydig det utfallet du ønsker at saken skal få. Det er vanlig å operere med prinsipale og subsidære påstander, så man kan ha en liste med prinsipale påstander og en liste med subsidiære (og en liste med atter subsidiære osv).

Utgangspunktet er at man ikke har lov til å leie ut en andelsleilighet man ikke bor i uten styrets samtykke, burettslagslova § 5-3. Har man bodd i leiligheten i mer enn ett av de to siste år har man rett til å leie ut i inntil tre år etter burettslagslova § 5-5. Nektelse her kan bare skje hvis leietakerens forhold gir saklig grunn til det. Sykdom gir ellers bare rett til å leie ut (etter § 5-6) hvis det er midlertidig. Den som har flyttet varig til sykehjem kan ikke påberope seg denne bestemmelsen.

Man plikter ikke å bruke egen forsikring når skaden er voldt i næringsvirksomhet, som her, se skadeserstatningsloven § 4-2. Hvem som er erstatningsansvarlig er et spørsmål om hvem som har vært uaktsom. Avinor eier bygget, for at Avinor skal være erstatningsansvarlige må det være noe uaktsomt de har gjort knyttet til sin eierposisjon, typisk mangelfullt vedlikehold. Apcoa driver virksomhet i bygget, og kan bli erstatningsansvarlige for feil knyttet til driften. I denne situasjonen synes jeg det er naturlig å si at begge er erstatningsansvarlige. Da velger du selv om du vil gå på én eller begge eller ingen, skadeserstatningsloven § 5-3.

Man kan transportere lik over landegrensene, ja. Gravferdsbyråer har rutiner for dette.

Finansavtaleloven § 2-4 fastslår at "Dersom gebyret [for bruk av et bestemt betalingsinstrument eller betalingsmiddel] også omfatter utstedelse og eventuelt sending av regning til forbrukeren, kan denne delen av gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen". Et "miljøgebyr" er et gebyr knyttet til det å bruke et betalingsmiddel. Dette gebyret kan ikke overstige den faktiske kostnaden ved å produsere og sende papirfaktura, og den er ikke 50 kr.

Barns og foreldres ansvar for skole-iPad følger av skadeserstatningsloven §§ 1-1 og 1-2, som sitert over, for så vidt også av NL § 5-8-1 som bestemmer at enhver er ansvarlig uavhengig av egen skyld for å erstatte tapt gods som han har lånt. Gratisprinsippet i grunnskolen betyr ikke at disse reglene ikke gjelder.

Skolen har det.

Tvangsmulkt har et annet rettslig grunlag enn erstatningskrav.

Fradømmelse av stortingsvervet.

Det finnes ingenting som heter forkjørsrett. Andre mennesker har vikeplikt, og i en situasjon hvor alle andre trafikanter har vikeplikt omtales dette gjerne som at man har forkjørsrett, men dette er ikke et egentlig begrep.

Det kan være at ansvarsforsikringen ikke dekker kravet - det kan f.eks. være fordi skaden er på egne eiendeler (bilansvarslova § 5 annet ledd), skadelidtes egen skyld i skaden (§ 7), eller sammenstøtsregelen (§ 8). I så fall må den skadelidte bilens kaskoforsikring benyttes, men det er fortsatt bare én forsikringssak, fordi ansvarsforsikringen på den skadevoldende bilen ikke benyttes. For å få dekket skader på den skadevoldende bilen må denne bilens kaskoforsikring benyttes, i alle tilfeller. I dette tilfellet vil man utløse to egenandeler, fordi det er to separate forsikringstilfeller (selv om de utløses av samme skade).

Normalt ikke. Hvis skaden dekkes av det påkjørende kjøretøyets ansvarsforsikring så er det kun dette kjøretøyets forsikring som påvirkes - det skadede kjøretøyet utbedres etter dekning av denne forsikringen, og det vil da ikke være behov for å bruke kaskoforsikringen for det skadede kjøretøyet.

Det finnes ingenting som heter forkjørsrett.

Det kreves ikke sikkerhetsklarering i det hele tatt for regjeringens medlemmer (herunder Kongen), og dommerne i Høyesterett, og stortingsrepresentanter, se sikkerhetsloven § 1-4 annet ledd. De er klarert i kraft av å være Kongen, medlemmer av statsrådet, stortingsrepresentanter, og dommere. Siden Kongen også er øverste utøvende makt (se Grunnloven § 3) og statsministeren har rett til all informasjon staten besitter (se Regjeringsinstruksen § 1 nr. 1), finnes det ikke informasjon statsministeren ikke kan få. Stortinget er litt mer komplisert, men en stortingsrepresentant kan ikke nektes adgang til informasjon fordi han ikke er klarert eller autorisert. Noe annet ville også vært merkelig. Det er prinsipielt veldig galt at klareringsmyndighetene, som er underlagt Kongen, skal hindre Kongen i å utnevne en statsråd. Enda verre at klareringsmyndighetene skulle hindre en stortingsrepresentant i å utøve sitt verv. For domstolene er det bare Høyesterett som har slikt vern. Igjen er dette fordi Kongen ikke skal kunne hindre Høyesterett i å gjøre jobben sin. For andre domstoler er det litt strengere regler. Lagdommere og tingrettsdommere kan for eksempel ikke avgjøre saker de ikke kan klareres for (domstolloven §§ 12 og 21), men det er førstelagmannen som klarerer dommere i lagsognet for å unngå utilbørlig påvirkning fra den utøvende makt (klareringsforskriften § 41). Meddommere kan for eksempel nektes å delta i saker de ikke kan klareres/autoriseres for informasjon i (domstolloven § 91).

Hvis saken er godt skåret til, langt fra umulig.

Lovens hovedregel er at når to stykker eier noe sammen så eier de like mye med mindre noe annet kan bevises. Det å ha valgt meglers standardløsning om 50/50 er et svakt bevis. Men vil du tjene nok på det til å oppveie mellom 30k og 90k i advokatkostnader?

Det å erkjenne straffeskyld er en spesifikk handling som er separat fra å innrømme at man har begått en handling. Man har tre grader av dette, som straffeprosessloven § 233 viser: "Innrømmer mistenkte å ha foretatt den handling undersøkelsen gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik pådømmelse." - En innrømmelse - En erkjennelse av straffeskyld - En tilståelse En innrømmelse (det var jeg som slo) betyr bare at man er nærmere å klarlegge hva som faktisk skjedde. En erkjennelse av straffeskyld betyr at du får presentert situasjonen og straffebudene og du er enig i at du er skyldig. En (uforbeholden) tilståelse er den mest komplette varianten. En tilståelse går ut på at du gir en fullstendig forklaring som ikke har noen betingelser og som fullt ut dekker siktelsen/tiltalen. Hvis du sier "det var jeg som slo, men han fortjente det", så erkjenner du ikke straffeskyld. Du mener at du ikke skal straffes. Hvorfor du mener du ikke skal straffes (altså holdbarheten av argumentene dine) er ikke relevante, men det finnes flere bestemmelser i straffeloven som gir adgang til både å sette ned og å la falle bort straff i "han fortjente det"-situasjoner.