krikkert

En oppsigelse regnes for å ha sin virkning når den er kommet frem til arbeidsgiver, selv om arbeidsgiver ikke har hatt mulighet til å lese den. En oppsigelse sendt og mottatt søndag 31. desember 2023 utløser oppsigelsesfrist som løper til 31. januar 2023, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 første og fjerde ledd. Denne regelen er lik for arbeidsgiver og arbeidstaker. Også oppsigelse fra arbeidsgiver "skal anses for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstaker", jf. arbeidsmiljøloven § 15-4 annet ledd. En oppsigelse som ikke er levert personlig eller sendt i rekommandert brev blir ikke ugyldig, men arbeidsgiver får bevisbyrden for at oppsigelsen er kommet frem, Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 69. Så joda, arbeidsgiver kan sende oppsigelse per mail helgen før en ny måned for å få oppsigelsen i riktig måned, men bærer da risikoen for at oppsigelsen kommer frem i tide. Sender man oppsigelsen på arbeidstakers jobbmail fredag klokken 18, så er det langt fra gitt at den regnes for å ha kommet frem før mandag morgen kl. 8.

Uenighet rundt hvilken festeavgift som er lovlig løses ved skjønn etter tomtefestelova § 43. Skjønn er dyrt - ikke bare betaler du rettsgebyret (5R, ca. 6000 kr) per dag (rettsgebyrloven § 11), du betaler også for skjønnsmedlemmene (rettsgebyrloven § 2), vanligvis 2 eiendomsmeglere eller personer med lignende kompetanse. Et lite skjønn tar sjelden mindre enn to rettsdager, så bare rettsgebyrer og sideomkostninger kommer raskt opp i 30-50k. I tillegg til dette kommer eventuell advokatbistand, sakkyndige vitner, osv.

For at boet skal skiftes offentlig uten at noen må betale forskudd må det finnes kontantverdier på mer enn ca. 50k i boet (litt forskjell fra tingrett til tingrett). Hvis boet er insolvent er reglene at begravelsesomkostninger (regn med 50k-ish), skifteomkostninger (regn med 50k til), og andre massekrav (_boets_ husleie er et massekrav, _avdødes_ husleie er ikke) dekkes først (dekningsloven § 9-2). Deretter dekkes skattekrav (dekningsloven § 9-4). Når disse er dekket dekkes alle øvrige kreditorer med lik innbyrdes prioritet (dvs. at den som har 20 % av den samlede gjeld får 20 % av verdiene utbetalt). Situasjonen med strømmåler er som med leien: der ingen verdier finnes kan en kreditor ingenting få.

En veldig vanlig etikkoppgave for jusstudenter er noe à la "Du er politifullmektig, og det er sent på vakt. Det er tid til å gjennomføre ett avhør før vakten er ferdig, men du har to mistenkte. Den ene er en hardbarka fyr som har vært borti varetekten før, den andre er en førstegangsovertreder som ikke har tidligere kjennskap til politiet. Hvem løslater du og hvem lar du sitte over natta?"

Fra et straffeprosessuelt perspektiv har du betydelig mye mer å tape enn å vinne på å forklare deg for politiet når du er mistenkt. Folk som er uskyldige har noe å frykte, primært folk som sier "folk som er uskyldige har ingenting å frykte". Aller først: Det er fullstendig idioti å hevde at man "i alle tilfeller" blir innkalt som vitne "med mindre politiet sikter deg for noe". Hvis etterforskningen er rettet mot deg så er du ikke vitne, du er mistenkt, og du blir avhørt som mistenkt. Dette inkluderer at du skal bli informert om retten til ikke å forklare deg (påtaleinstruksen § 8-1). Ved å forklare deg gir du politiet sammenligningsgrunnlag for senere politiforklaringer og rettslige forklaringer. Alt av hull, ting som ikke henger sammen, og intern motstrid vil bli tatt opp. Det er også veldig lett å si at "den som er uskyldig bør samarbeide", fordi det forutsetter at den enkelte har noen form for forutsetninger for å ta stilling til både om noe straffbart har skjedd, og om vedkommende er skyldig. Det er de færreste som har denne typen detaljkunnskap og forutsetninger innen strafferetten til å kunne være sikker på det i egen sak. Hvis straffebudet har uaktsomhet som skyldkrav så er ikke egen skyld noe den enkelte kan vite. Selv om straffebudet har forsett som skyldkrav betyr dette at påtalemyndigheten må føre bevis om dine mentale prosesser på gjerningstidspunktet. Det finnes to kilder for slike bevis: hva du gjorde, og hva du tenkte. Den ene kilden kan de bare få tilgang til ved at du snakker med dem. Når du først har gjort det så fanger bordet, se første punkt over. Politiets generelle rolle er å verne samfunnet. Men det er ikke den rollen vi snakker om her. Situasjonen vi snakker om her er når politiet har rollen hvor de mener at samfunnet skal vernes mot deg.

Ingen har den oppgaven uten videre. Hvis det er midler i boet vil det høre under en bostyrer å kartlegge boets verdier, men en bostyrer blir ikke oppnevnt med mindre tingretten allerede vet at boet har midler.

Når noen dør går alle rettigheter og plikter over på dødsboet. Husleieloven § 9-10 bestemmer at utleieren og dødsboet har rett til å si opp leieavtalen med lovens ordinære frist (tre måneder), selv om avtalen egentlig har lengre oppsigelsesfrist, er tidsbestemt, eller ikke kan sies opp. Med mindre leietaker har økonomiske verdier er det ingen som er forpliktet til å rydde dødsboet. Det er bare hvis leietakeren har verdier nok til at begravelsesomkostninger og kostnadene ved offentlig skifte kan dekkes av dødsboet at tingretten plikter å oppnevne en bostyrer som kan engasjere noen til å rydde for dødsboet. Det lureste for deg er nok å si opp leieavtalen og samtidig få bekreftet fra tingretten at arvingene ikke har tatt over til privat skifte og at det ikke vil bli oppnevnt bostyrer. Da vil husrommet regnes som tilbakelevert etter husleieloven § 10-2 første ledd tredje punktum. Om dødsboets etterlatte eiendeler, se husleieloven § 10-4.

En mistenkt og siktet har rett til å la seg bistå av en forsvarer, se straffeprosessloven § 94 og påtaleinstruksen § 8-1. Men retten til forsvarer betalt av det offentlige inntrer under hovedforhandling (straffeprosessloven § 96), ved bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen (§ 97), hvis han blir varetektsfengslet (§ 98), og i alvorlige tilståelsessaker som går uten hovedforhandling (§ 99). For å få forsvarer i andre situasjoner enn dette må "særlige grunner" tale for det, som oftest at siktede har et særskilt behov for forsvarer (§ 100 annet ledd). Dersom man ikke blir varetektsfengslet får man i praksis ikke forsvarer før etterforskningen er ferdig og saken er sendt tingretten.

Tidligere tråder om samme hagestue er "Ny hagestue i Sameiet", "Reseksjonering/hagestue", og "Inhabilitet sameiemøter". Gjenbruk gjerne dine egne tidligere tråder når du har flere spørsmål om samme tema. Felleskostnader utmåles på bakgrunn av eierbrøk. For at hagestuearealet skal regnes inn i eierbrøken må sameiet reseksjoneres slik at hagestuene slutter å være fellesarealer og blir en del av den enkelte seksjon. Det er svært vanlig å gjøre dette, fordi eierseksjonsloven i utgangspunktet gir alle seksjonseierne rett til å bruke fellesareal (eierseksjonsloven § 25 første ledd), og det at én eller flere seksjonseiere bygger hagestuer på fellesarealer for sin egen bruk er i strid med dette prinsippet. Da er man i en situasjon som må løses på én av tre måter: - Arealet må tilbakeføres til felles bruk (eierseksjonsloven § 25 første ledd) - Arealet må reseksjoneres slik at det blir en del av den enkelte seksjon - Det må vedtektsfestes en enerett til arealene, som maksimalt kan vare i 30 år (eierseksjonsloven § 25 femte ledd) Legg merke til at både reseksjonering og enerett krever reguleringsmessig lovlighet etter eierseksjonsloven § 7 annet ledd, slik at hvis byggetillatelse eller reguleringsplan forhindrer det å legge fellesarealer til enkeltseksjoner så har man bare alternativet tilbakeføring til felles bruk. Jeg viser ellers til det jeg skrev i tråden "Reseksjonering/hagestue" - det gir lite mening for sameiet å kreve dette, fordi et sameie skal gå i null. Med mindre sameiet får økte kostnader så vil det å kreve inn mer àkonto bare føre til tilbakebetalinger. (Men i den andre tråden nevnte du at forretningsfører er Bate. Bate er et boligbyggelag, og boligbyggelag er ikke alltid like flinke på at eierseksjonssameier ikke er det samme som borettslag.)

Når det gjelder regelverket om bostøtte stiller bustøttelova § 5 krav til boligen. Boligen må være godkjent som bolig, det vil si helårsbolig. Fritidsbolig eller bygninger som er godkjent for andre formål må godkjennes som helårsbolig etter plan- og bygningsloven for å utløse rett til bostøtte. Boligen må være en selvstendig bolig med egen inngang. Den må ha eget bad, toalett, og matlagningsfasiliteter, og oppfylle behovet for døgnhvile. Dette er objektive krav. Hva du har trodd om boligen, og om du er i god tro, er ikke relevant. Det er ikke adgang til å gi dispensasjon fra kravet om at boligen må være godkjent som bolig. Å ta en kamp med kommunen på dette punktet er nytteløst. Skattelovens regler om beskatning av gevinst ved salg av helårsbolig/fritidsbolig er ikke relevante. Normalt vil det imidlertid utgjøre en mangel at eiendommen ikke er regulert til helårsbolig. Dette er en opplysningssvikt etter husleieloven §§ 2-3 og 2-4, og kan også være en rådighetsmangel etter § 2-17. Begge tilfeller utløser rett til redusert husleie etter husleieloven § 2-11 frem til utleier retter mangelen etter § 2-10. Utleiers manglende overholdelse av lovgivningen påfører deg et økonomisk tap i form av tapte sosialøkonomiske rettigheter. Rent objektivt sett tar utleier da også en antagelig ulovlig høy leie, da markedsleienivå forutsetter at leieboligen er godkjent for den utleide bruk. Din øvrige situasjon er det veldig lite å gjøre med. Du har flyttet i henhold til oppsigelsen, og da regnes den som godtatt (husleieloven § 9-7 tredje ledd). Dette er vel svigermors svakeste punkt - det er langt fra gitt at salg er lovlig oppsigelsesgrunn (ei heller er det gitt at hun hadde lov til å selge etter avtalen dere imellom).

Åndsverkloven § 81 bestemmer at "den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrer [åndsverkloven]", eller som medvirker til det, skal betale rimelig vederlag (eller erstatning, eller vinningsvederlag). Overtredelser i god tro kan også rammes. Generelt sett er det ikke uaktsomt å eie et nettforum, eller å tilby muligheten til å laste opp bilder. Eieren av et nettforum kan derfor ikke holdes ansvarlig som overtreder eller medvirker. Bestemmelsen i fjerde ledd om den som bryter åndsverksloven i god tro gjelder bare for den som laster opp bildet, ikke for medvirkere. Man kan få et medvirkningsansvar hvis man ikke gjør noe med overtredelsen etter å ha blitt gjort oppmerksom på den. Dette er grunnen til at "DMCA Takedown"-krav brukes i stor utstrekning på det amerikanske internett.

Ja, definisjonen "oppførselen til sine støttespillere" dekker absolutt alle verdens partier fordi alle partier har støttespillere og alle støttespillere har en oppførsel. Det er derfor man har de to alternative avgrensningene "søker å svekke eller eliminere den frie demokratiske grunnleggende orden" eller "sette eksistensen til Forbundsrepublikken Tyskland i fare".

Arveloven § 30:

Arveloven § 119 gjelder arvingenes oppgaver ved gjennomføringen av et privat skifte. Et uskifte er nettopp det, uskifte - skiftet utsettes til lengstlevendes død. Derfor er også arveloven § 97 om uskifteattest plassert i kapittel 14, som heter "Bo som ikke skal skiftes". Etter arveloven § 22 kan lengstlevende så lenge han eller hun lever rå som en eier over alt som tilhører uskifteformuen. Dette er lovens hovedregel - arvingene har ingenting med formuen å gjøre, for de har ikke arvet noe ennå. Så har loven noen unntak, blant annet: Lengstlevende kan ikke gi bort uforholdsmessig store gaver (det vil som regel si mer enn 10-30 % av dødsboets netto formue, HR-2022-2157-A) Lengstlevende kan ikke gi arveoppgjør til noen og ikke til de andre Lengstlevende kan ikke gifte seg Lengstlevende kan ikke ha samboer i mer enn to år Lengstlevende kan ikke rå over formuen på klanderverdig måte, slik at den står i fare for å bli vesentlig redusert. Det din mor har fått beskjed om er antagelig nest siste strekpunkt der. Det begynner å nærme seg to år, og etter to års samboerskap kan barna kreve uskifteboet skiftet. Hvis det skiftes mens lengstlevende lever, så kan arvingene ha krav på "ekstraarv" hvis lengstlevende har misbrukt uskifteboet - i praksis må lengstlevende da finne seg i å arve mindre.

De fleste kaskoforsikringer fastsetter oppgjør ved totalskade til markedsverdi på skadedagen av et kjøretøy i samme stand av tilsvarende merke, type, og årgang. Dette kan være større eller mindre enn restlån. Når det gjelder forholdet til banken bestemmer panteloven § 1-9 første ledd bokstav e at hvis pantet (bilen) blir totalskadet og pantesikkerheten da blir vesentlig mindre, kan banken kreve at lånet blir innfridd etter varsel med rimelig frist (tilsvarende regel følger av finansavtaleloven § 3-51 første ledd bokstav d). Men frem til banken eventuelt gjør dette, så løper lånet videre på samme rente- og avdragsvilkår.

Hevd av fast eiendom krever 20 års god tro. Det er en god stund igjen før borettslaget er vernet. Frem til det skjer er det opp til eieren om vedkommende vil tillate at det bygges på hans tomt.

Det er riktig at feil forekommer i matrikkelen. Det er også riktig at om alle involverte parter er villige til å lyve så kan man slippe unna med en godt koordinert løgn.

Nei.

Mer eller mindre, ja.

Hvis man skal dele en skogeiendom kreves tillatelse fra det offentlige, jordlova § 12. Forskriftshjemmelen om at grensejustering ikke krever tillatelse i tilfeller bestemt av departementet er ikke brukt. Situasjonen per i dag er altså at hvis en skogeiendom skal deles, så må man ha delingstillatelse. Dette gjelder uavhengig av om delingen er et salg, en arealoverføring, eller en grensejustering. Legg her merke til at hvis man krever grensejustering er det et krav etter matrikkelforskriften § 34 at man legger ved erklæring fra kommunen om at grensejusteringen ikke utløser plikt til å søke om delingstillatelse. Videre kan en grensejustering ikke medføre økning eller reduksjon av areal med mer enn 5 % og aldri mer enn 500 kvadratmeter. Det er riktig at noe skurrer.

Går saken til jordskifteretten vil den formelle grunneieren bli involvert i prosessen, fordi en dom må være bindende for den som har grunnbokshjemmel for å kunne tinglyses på eiendommen (tinglysingsloven § 13 fjerde ledd). Hvor involvert man blir avhenger av hvilket standpunkt man tar til saken. Erstatningsansvar følger faktisk eierskap, ikke hva som er registrert i grunnboka.

En bakgrunnssjekk hjemles normalt i GDPR artikkel 6 nr. 2 bokstav b, c, eller f, og er derfor uavhengig av samtykke. Å trekke samtykket vil derfor heller ikke være grunnlag for sletting etter artikkel 17. Et slettekrav må derfor kategoriseres under artikkel 17 nr. 1 bokstav a, at personopplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn eller behandlet for. I tillegg kreves det at behandlingen ikke er nødvendig å opprettholde for å forsvare rettskrav (nr. 3 bokstav e). Dersom bakgrunnssjekken fører til at man ikke får stillingen vil man ofte kunne hevde at frem til foreldelsesfristen er utløpt (eller til den registrerte ikke lenger har rettslig interesse i saken) er det nødvendig å beholde resultatene. Denne bestemmelsen, og den tilsvarende bestemmelsen om særlige kategorier personopplysninger i artikkel 9 nr. 2 bokstav f, er veldig aktuelle i ansettelsesforhold fordi disse oftere får rettslig etterspill enn andre typer kontraktsforhold. Kommentarutgaven til sistnevnte bestemmelse sier at hvis det bare er en teoretisk mulighet for at personopplysningene vil være relevante for en rettstvist, så er det ikke nødvendig å beholde dem. Man kan altså ikke sitte og ruge på resultatene av bakgrunnssjekken fordi det er kjekt å ha eller fordi man har lyst, eller fordi det kan være praktisk å slippe å gjøre alt arbeidet på nytt hvis samme kandidat skal sjekkes senere.

For at selger skal være ansvarsfri må hofteleddsdysplasien ha oppstått etter overtakelse (i praksis seks måneder etter overtakelse, hvis selger er næringsdrivende (det er mange oppdrettere som ikke innser at de er det)). Hofteleddsdysplasi har genetiske og miljømessige komponenter. Hvis valpen ikke har vært utsatt for overanstrengelser i kjøpers eiertid så vil man gjerne lande på at dette enten er en latent feil eller en miljøsvikt, i begge tilfeller en mangel som var til stede ved overtakelsestidspunktet og dermed er selgers ansvar. Agrias definisjon av skjulte feil er ikke lik (forbruker)kjøpslovens regler om selgers mangelsansvar.

Hvordan man fikk materialet påvirker ikke lovligheten av det. Om du lastet det ned fra internett eller fra hagekameraet ditt - materialet er det materialet er.

Hvem som er rettslig ansvarlig avhenger av kontekst. I grensetvist er det grunneierne som er parter. Det vil si din slektning og naboen. Dere har ingen underliggende rett til å rå over området, fordi dere ikke eier det. I spørsmål som knytter seg til grunnboka, det vil si alle spørsmål som påvirker registreringer om eiendommen, så er det dere som er part. I praksis betyr det at dokumenter som angår matrikkelen og tinglysingen så er deres signatur nødvendig for at dokumentene skal matrikkelføres/tinglyses. Det betyr ikke at dere har noen rett til å bestemme noe. Naboen må forholde seg til eieren av området, og kan ikke forholde seg til dere før det blir snakk om å rekvirere oppmålingsforretning, ta ut stevning, eller tinglyse endringer. Legg merke til at å dele en eiendom ofte er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Overfor kommunen vil både selger og kjøper kunne være ansvarlige.