All aktivitet

Jeg antar at posisjonsdata i det tyske systemet slettes i det øyeblikket man går av bussen. Dvs. kun dato, beløp og kundenummer/konto består i busstjenestens logg/konto, på samme måte som f.eks dato, beløp og mitt kontonummer registreres dagligvarebutikkens driftskonto når jeg har kjøpt noe der. Hvis det løses slik så ser jeg ikke helt personvernproblemet. Det har vært flere episoder her i området med forsinkede busser og folk som har måttet løse to billetter for å komme dit de hadde planlagt å gjøre med én billett. Jeg leste noe offentlig krangel om refusjoner i lokalavisa om dette. Det tyske systemet går ikke på tid så det samme kan ikke skje der. Det registrerer når GPS på telefonen matcher med GPS til bussen og starter reisen da. Så slutter reisen når disse ikke matcher igjen. Så la oss si man aktiverer reise og blir stående igjen på holdeplassen av en eller annen grunn. Kanskje det er fullt. Da faktureres man ingenting fordi start og slutt på reise er identisk. Inntil man eventuelt går på neste buss og faktureres for den reisen. Hvis marginalprisen er høyere enn kostprisen så stemmer det. Hvis ikke så er de en (liten) ekstra kostnad i drivstoff og slitasje og potensielt tapt salg av seteplass til noen andre. Samt at busstjenestene skaleres jo etter antall reisende. Så hvis f.eks 20% av de reisende like gjerne kunne gått eller syklet og dette fører til 20% flere bussavganger så blir det en merkostnad på både lønnsutgifter og mye annet. Å kjøre buss er jo hverken utslippsfritt, uten asfaltslitasje osv, så disse 20%-ene er en belastning akkurat som å kjøre 20% unødvendige turer med bilen f.eks pga latskap når man skal en tur i butikken som ligger i gåavstand eller sykkelavstand. Enig. Det er litt smertelig å tenke på CO2-utslipp, veislitasje og fylkeskommunal finansiering når man ser en buss med 0-4 passasjerer og tenker at de i teorien kunne ha delt en taxi i stedet for. Eller kjørt bil selv og spart seg sjåførkostnaden. Det er slike turer som f.eks regulære avganger hvert kvarter fram til midnatt og de første avgangene kl 06 og andre lavtrafikktidspunkt som opprettholdes bare fordi bussen skal komme med regulære mellomrom. Å doble bussparken ved å kjøpe inn f.eks 16-setere og vekskle mellom disse og de vanlige 12-15 meter lange bussene er jo heller ikke god ressursbruk. Det blir dobbelt så mye å parkere, mer logistikk, flere kjøretøy å vedlikeholde osv. Det samme gjelder de snirklete veiene de rutene går for å plukke opp flest mulig passasjerer. Hadde man kunne hoppe over omveier til tomme busstopp så kunne man spart både drivstoff og tid, men krav til regularitet og at det ikke finnes noen "jeg er her"-knapp på busstoppet gjør det umulig. Det finnes noe sånt for enkelte ankomststeder for hurtigbåter og ferger langs kysten, men jeg ser ikke for meg at det kan overføres til buss. I det hele tatt, slike hensyn som regularitet senker gjennomsnittlig effektivitet. Det gir egentlig ganske skuffende passasjertall over hele døgnet og hele rutene, og dermed svært mye dårligere drivstoffeffektivitet enn teoretiske fantasitall om alltid nøyaktig fulle busser. Kampanjen 1 buss = 50 biler tar jo f.eks utgangspunkt i høyst teoretiske og spissformulerte passasjertall (1 per bil, 50 per buss) og ignorerer f.eks at selve kjøretøyet bruker mer drivstoff per mil enn en bil. Samt forskjellen i asfaltslitasje, veistøv, veivalg, realistiske passasjertall osv.

Ja en av de to er det nok. Det er en safety feature. Senk farta! 😉

Erling er en skikkelig honningklump. I retten sa han "Jeg er skyldig, straff meg!" 😂

Kaller meg og mange for syvsovere. 🥴🥴 Selv om jeg derimot, har vært våken hele natten og spilt Code Vein II. 🙃🎮

Tror du overvurderer voldsomt hvor mange ekstra passasjerer dette skaper. Disse ekstra passasjerene har kun en kostnad dersom det er så mange at en ekstra buss må settes inn. Jeg føler meg veldig trygg på at månedskortet konverterer minst like mange bilførere til å bli busspassasjer, så netto er det ganske klart samfunnsøkonomisk.

Du er klar over at Xbox har to håndholdte maskiner laget i samarbeid med Asus?

2030 er passelig. Da er forskjellen enda mer merkbar, og studioene kan heller satse på optimalisering i mellomtiden.

Det har vært pc hardware i konsoller siden PS4, hvorfor tror du det finnes måter å installere linux på en PS5 som kjører Steam, det med stor suksess også

For å støtte steam så blir det snakk om en datamaskin, ikke en konsoll. Altså vil den være designet med pc hardware. Altså vil den bli langt dyrere enn det vi har sett med konsoller til nå.

Vindkraft kan også være en fordel for vannkraftverk. Om det blåser mye en periode kan det presse strømprisen kraftig ned og gjøre det lønnsomt å bygge om kraftverk til pumpekraft så de kan fylle magasinene på den måten. Dermed kan de selge mer når det er vindstille og strømprisen er høyere. For å si det på en annen måte; en strømpris som varierer fra 20 til 140 øre over en dag eller en uke er mer lønnsom for vannkraftverkene enn en jevn pris på 80 øre.

Det har ingenting med steam støtte å gjøre, det har med hw prisene og datasentre som kjøper opp alt.

Akkurat der kan det jo hende at forfatter, eller kilden til forfatter, har sett en video hvor disse klippene og kartet har blitt samlet til én.

https://united24media.com/war-in-ukraine/ukraines-starlink-drones-are-crippling-russian-logistics-in-crimea-now-they-need-to-fly-into-russia-21822 https://united24media.com/world/massive-drone-barrage-hits-russia-as-smoke-rises-from-one-of-its-largest-explosives-plants-21823 https://united24media.com/war-in-ukraine/russias-massive-235-million-ton-ufa-refining-hub-comes-under-ukrainian-drone-attack-21828

Enig i det. Hvertfall for oss småsparere.

2017: Nye Tesla Roadster annonseres .. 2018: Nye Tesla Roadster skal komme .. 2019: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2020: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2021: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2022: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2023: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2024: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2025: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. Nå er det visst den sesongen igjen: 2026: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. while elon = still on crack: copy ("New roadster coming soon") paste ("New roadster coming soon") elon = still on crack

Ja, det tror jeg også, at reaksjonen egentlig ville sett temmelig lik ut uavhengig av ordvalg. Jeg tror Snikpellik er inne på noe, samtidig som jeg tror det er en hel samling av faktorer, at det er vanskelig å peke på en årsak, utover at helsetjenesten blir dyr av å være så fragmentert og privatisert. Utfordringen med privatisering er hvis pengene forsvinner ut av systemet og ned i private lommer, om det er forsikringer som tjener på sykehuset eller vice versa, når det er private firmaer som mottar statlige penger fra fks. Medicare, er kanskje incentivene for å holde kostnadene nede ikke tilsvarende som hvis helsetjenesten også var statlig. Pengene man bruker på helsetjenester lekker ut langs veien i tilegg til til det man betaler for tjenesten og personellet (som muligens også er overpriset). Carter foreslo en prisregulering mot slutten av 70-tallet, men den ble nedstemt i kongressen. [...]President Carter’s proposed hospital cost-containment legislation was defeated with a promise from industry leaders that a "Voluntary Effort" would be sufficient to stem inflationary increases in hospital spending. Dette forslaget om en voluntary effort av sykehusene selv, kan være blant hovedårsaken til grafens knekk. For kan du tro det? Etter en performativ oppvisning mens folk (og kongressen) fremdeles fulgte med, holdt Sykehusene løfte sitt og lykkes med en prisregulering i 1978, for så å aldri gjøre det igjen. [...]The failure of the Voluntary Effort set the stage for enactment of the 1982 Tax Equity and Fiscal Responsibility Act (TEFRA) that established a limit on the rate of increase in Medicare hospital payment rates based on a hospital market basket price index, plus 1 percent for new technology and services. The TEFRA legislation in turn paved the way for enactment of the Medicare hospital prospective payment system based on Diagnosis Related Groups (DRGs). Beginning in October 1, 1983, hospitals were paid a prospectively determined payment rate for each hospital patient, rather than its own costs. Payment rates were to increase each year at the rate of increase in the hospital market basket price index plus 1 percentage point. The legislation created the Prospective Payment Assessment Commission (now called the Medicare Payment Advisory Commission) to oversee the system and make recommendations to Congress. During periods when Congress has acted to limit increases in hospital payment rates, Medicare spending has slowed relative to private sector spending. Med forbehold om at dette stoffet oppleves litt utilgjengelig, det er mulig jeg tar feil. Hovedpoenget mitt var vel bare å vise til en generell utvikling, selv om det skjer Reformer og budsjett-endringer hele tiden (som vi ikke hører om, for det er kjedelig) ifølge viftekopp. At det ikke er rart om folk i USA kjenner seg desillusjonerte og motløse i møte med helsetjenesten. Uten at det betyr ingen demonstrerer for bedre helsetjenester, for det skjer regelmessig. The Commonwealth Fund foreslår tre skritt for å forbedre helsetjenesten: [...]While the United States spends more on health care than any other high-income country, the nation often performs worse on measures of health and health care. For the U.S., a first step to improvement is ensuring that everyone has access to affordable care. Not only is the U.S. the only country we studied that does not have universal health coverage, but its health system can seem designed to discourage people from using services. Affordability remains the top reason why some Americans do not sign up for health coverage, while high out-of-pocket costs lead nearly half of working-age adults to skip or delay getting needed care. The Inflation Reduction Act, which will help reduce the high cost of certain drugs and cap out-of-pocket costs for older Americans, is a step in the right direction. But it will take much more to make health care as easy to access as it is in other high-income countries. A second step is containing costs. Other countries have achieved better health outcomes while spending much less on health care overall. In the U.S., high prices for health services continue to be the primary driver of this elevated spending. U.S. policymakers and health systems could look to some of the approaches taken by other nations to contain overall health spending, including health care and administrative costs. A third step is better prevention and management of chronic conditions. Critical to this is developing the capacity to offer comprehensive, continuous, well-coordinated care. Decades of underinvestment, along with an inadequate supply of health care providers, have limited many Americans’ access to effective primary care. The findings of our international comparison demonstrate the importance of a health care system that supports chronic disease prevention and management, the early diagnosis and treatment of medical problems, affordable access to health care coverage, and cost containment — among the key functions of a high-performing system. Other countries have found ways to do these things well; the U.S. can as well.

Artikkelen virker veldig KI-generert. Den snakker om kun 1 video og forklarer den som om den inneholder først en sekvens der Jason spiller basketball og så setter seg i en bil for å råne. Dette er feil. Det er jo faktisk snakk om to forskjellige videoer som ikke nødvendigvis er relatert til hverandre. Dessuten er kartet som er lekket ikke en del av noen video, men et selvstendig bilde urelatert til videoklippene.

Om neste Xbox skal støtte steam (altså at det er en Windows datamaskin, slik Asus sine Xbox håndholdte) så blir nok prisen noe høyere... Man kan jo se hvordan det ble med steam machine.

Er eigentleg litt skeptisk til at bussreiser skal sporast og loggast for å kunne rekne ut rett pris på billetten. Sjølv ved å legge opp til hyppig sletting av posisjonsdata så må dataene nødvendgvis lagrast over eit vist tidsrom dersom det oppstår feil og liknande. Det sagt så synes eg at prising basert på kor langt du har køyrt framstår som meir rimeleg enn dagens løysing der du kjøper ein sone-billett som varer i 60 minutt uavhengig av omstendigheitene. Typisk problemstilling er at du må aktivere billetten før bussen kjem, så er bussen forsinka, blir ståande fast i trafikken, eller andre ting som skjer og som gjer at du innimellom må kjøpe ny billett undervegs for ei reise der det normalt sett er nok med ein billett. Forutsatt at vi ikkje snakker om ekspress-buss eller liknande så synes eg at det er god ressursutnytting om folk blir flinkare til å bruke bussen sjølv om dei berre skal to stopp ned i gata. Disse passasjerane bidreg til å finansiere heile kollektivordninga, som igjen fører til at busstilbodet kan bli betre med t.d. hyppigare avgangar. For dei som har behov for å kome seg raskt fram og som ergrar seg over at bussen gjennom sentrum utan å bruke tid på å stoppe på alle stoppestadane, så vil også hyppigare bruk av eksisterande busskapasitet gjere det mogleg å sette opp dedikerte bussar som køyrer frå bygrense til bygrense med berre eit stopp midt i sentrum. Det store problemet med kollektivtilbodet dei fleste stadar er at folk ikkje benytter tilbodet godt nok. Det er mange rutebussar som køyrer rundt heilt tomme. I dag er det ofte nødvendig å oppretthalde disse ulønnsomme rutene fordi det å kutte i rutetilbodet gjer det enda mindre attraktivt å reise kollektivt. Det samfunnsøkonomiske spørsmålet er meir om det er verdt å fortsette å bruke pengar på eit kollektivtilbod som det er for få som bruker?

Du betaler jo også VELDIG mye mer skatt for en lønn på, si, 8-900000 enn en på 400000. Det er ikke urimelig hvis det ender opp med at du får mer i uføretrygd enn en lavtlønnet får i lønn - når du da sannsynligvis har betalt mer i skatt enn en lavtlønnet har i lønn. Men jeg syns vi skal respektere fattigdomsgrenser, og når satser ligger på rundt 20000 i måneden er det veldig lite å faktisk leve av. Du eksisterer mer enn du lever - især om du går på midlertidige stønader hvor du ikke engang kan låne på f.eks. huset for å spe på. Det er jo også eksepsjonelt klønete når f.eks. minstesats AAP er så lav som den er og du skal avklare arbeidsevnen til en person. Du kan ikke først putte en person i en så trang økonomisk skvis at de tappes for energi fordi de tenker på penger konstant og føler livet har stoppet helt opp, og så tro at du har gjort dem en tjeneste og liksom skal hjelpe dem i jobb. Om noen hadde hatt nytte av å ha litt ekstra å rutte med, er det vel slike - så de kunne møtt opp uthvilte og med overskudd hvis NAV klarte få dem på en arbeidstrening e.l.

Vinter og høy hastighet, så er elbiler ikke noe særlig godt valg fortsatt. I hvertfall ikke nedover i europa. Teslabjørn tester forbruk i 120 km/t som også er ganske sedat hastighet i de fleste europeiske land. Det er ikke mange el-biler som klarer over 30 mil på vinteren på motorvei imellom ladingene. Det tar 2t 30 minutter å kjøre 300km i 120 km/t Kolonne M her angir hvor langt man praktisk kommer imellom hver gang man må lade. Det er fortsatt for dårlig i mine øyne for den jevne europeer som ofte kjører imellom byer i landet sitt. I hvert fall med tanke på at bilene i denne listen koster opp mot 100' Euro. https://docs.google.com/spreadsheets/d/1V6ucyFGKWuSQzvI8lMzvvWJHrBS82echMVJH37kwgjE/edit?pli=1&gid=735351678#gid=735351678

Enig Vel, vi har fortsatt ikke flyttbare lav verdiskapnings-jobber og stort mangfold av yrker, så det skal være helt greit å finne seg jobb selv om det f.eks er få skomakere og syer-jobber i landet. Høy verdiskapning trenger ikke å bety akademiske jobber. Nei faktisk ikke. Det er viktigere å holde dette innenfor vår trygge og varige militære og økonomiske allianse. Eksempel: Hvis 1 eplebonde i Hardanger produserer 10 tonn per ansatte, så kan fort Italienere og Slovaker med halve eller kvarte inntekta produsere 3 ganger så mye. Da har man fort en helt annen og bedre verdiskapning per ansatt enn å gjøre samme jobb i Norge. Når alliansen er både sterk og varig så er det bedre å gjøre det sånn, en å sløse med våre dyrebare menneskelige ressurser i Norge på lav produktivitet bare fordi vi ikke stoler på våre allierte. For ordens skyld: Det gir ingen mening å invitere de til Hardanger for å ta over med "lav lønn" fordi levekostnadene er mye høyere og produktiviteten mye lavere, sammenlignet med om de gjør samme jobb hjemme. Jeg kan også legge til at klimaregnskapet er bedre lengre sør i Europa pga høyere produktivitet per areal, samt at det brukes mye mindre sprøytemidler der nede på grunn av bedre klimatiske forhold for epler. Norske epler er tungt behandlet fordi man jobber beinhardt mot naturen, i motsetning til f.eks Slovakia eller Italia. Fredstids markedsfordeling er noe helt annet enn krise-selvberging. Vi spiser definitivt ikke det samme i krise og krig som vi gjør i fredstid. Den såkalte selvforsyningsgraden er et fredstids-begrep som handler om markedsandeler og økonomi, ikke om å klare oss gjennom kriser og krig. Hvis sistnevnte var viktig så ville vi prioritert veldig annerledes. Landbruket kjører beinhardt på narrativer om at vi vil stå helt alene i krig og kriser, som før NATO eksisterte. De står også beinhardt på påstander om at selvforsyningsgrad sier noe om evner i krig og kriser. Det er kun en grunn til at de pusher disse narrativene: Penger - fra statskassa.

Overtok nettopp ny gammel bolig som var dårlig vasket. Her var dog megler klar på dette under overtakelsen, og det ble bemerket i protokoll at det ikke var godt nok. Selger fikk da selskapet som hadde vasket til å komme tilbake, men det var fortsatt ikke godt nok. Etter dette tok vi saken i egne hender og engasjerte min faste vaskehjelp til å vaske ned de viktigste tingene (bad, kjøkken osv). Vi sendte så faktura til selger. Vi var nok heldige med selger som opplyste at de betalte faktura innen forfall(ca 10 000) og at de skal prøve å få det igjen i fra sitt selskap som ble brukt. Dette kunne nok blitt en større tvist, men vi slapp billig unna.

Det samme gjelder jo for neste gen Xbox. Hvilke spill har de som kan rettferdiggjøre et kjøp? ES6? Venter til de viser frem hva de har på lager, men virker veldig som både PS og Xbox ikke vil ha meg som kunde lengre. De kjører alt for hardt på Hollywood spill jeg bare ikke bryr meg om. PS dropper vel VR og til PS6 (de kan gjerne overraske meg med PSVR3 da). Så for holde meg til backlog og eventuelt en ny gaming PC om noen år. Egentlig droppet jeg Xbox etter One allerede. De hadde bare ikke spillene. Og jeg er blitt mer kresen enn før.