Gå til innhold

Metallica - Death Magnetic: hva mener du?


Marbash

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Haha, siden når har Metallica hatt noe med Dr.Phil å gjøre? HAHAHA

 

Det veit bare Dr. Phil :!:

 

Han et vel faktisk Phil et eller annet han hjernekrymperen i Some kind of monster, så Dr. Phil blir jo riktig, men likevel fryktelig feil...

 

 

Jada, han het riktignok Phil Towle :p Men det ble veldig galt og morsomt her :p

Lenke til kommentar
Han et vel faktisk Phil et eller annet han hjernekrymperen i Some kind of monster, så Dr. Phil blir jo riktig, men likevel fryktelig feil...

 

Ja, det kan vel være det han mener...?! Var jeg ikke klar over sånn i farta!

 

Tviler jeg på, han mente helt sikkert Dr. Phil for å være morsom. Tviler på at han er klar over at han i SKOM heter Phil :)

Lenke til kommentar

JAMES HETFIELDS GUIDE TIL «DEATH MAGNETIC»

 

That Was Just Your Life

 

De fleste av albumene våre, som «Ride The Lightning» og «Master Of Puppets», har hatt en intro som setter stemningen på albumet. Jeg synes dette er en skummel intro som munner ut i et kult riff.

 

The End Of The Line

 

Basslinjen viser at Rob i aller høyeste grad er med i Metallica. Han er en fantastisk tilvekst til bandet, og jeg kan fortsatt ikke tro at han spiller med oss.

 

Broken, Beat & Scarred

 

Vi kranglet en del om tittelen på denne låten. Jeg følte at den var for lang, men Lars ville ha den. Låten er spretten bra live.

 

The Day That Never Comes

 

Den var en av tre ballader som vi jobbet med til dette albumet. Den begynner rolig, og så eksploderer den. Vi har spilt den live et par ganger allerede, og det føles veldig godt.

 

All Nightmare Long

 

Dette var i utgangspunktet ikke en av mine favoritter. Den var så sammensatt, med mange forskjellige tempoer. Men jo mer jeg hørte på den, synes jeg det fungerte. Refrenget er veldig bra.

 

Cyanide

 

Alle fire i bandet tok en kveld på byen. Vi gikk på konsert på The Fillmore, og så The Cult, som vi også har turnert med tidligere. Etterpå gikk vi hjem og skrev denne sangen, inspirert av kvelden vår ute.

 

Unforgiven III

 

Den måtte jeg slåss for å få med på platen. For meg gir det mening å ha den med, og jeg synes det er den beste av Unforgiven-sangene. Jeg elsker at det er en tråd som binder inn alle tingene våre.

 

The Judas Kiss

 

Den var inspirert av en konsert der vi spilte en nedstemt versjon av Nazareths «Please Don't Judas Me». Ordet «Judas» hørtes kult ut når du sang det, så vi bygde en sang rundt det.

 

Suicide & Redemption

 

Det å ha en instrumental var veldig viktig for oss. Noen av riffene som var sterke nok til å stå på egen hånd, ble samlet til en liten klubb - og plutselig var de en egen sang. Det var en intens reise. Jeg liker den godt, men vi får se om det blir en livesang.

 

My Apocalypse

 

Jeg synes det er bra å ende med et smell. I midten er det et skikkelig old school-riff. Der og da er det 1983. Det er Kirk sitt riff. Aggressivitet og farten er god. Det føltes som å ta på seg gamle støvler, og det føltes godt.

 

Fra vg.no

Endret av TurboHolte
Lenke til kommentar
Da har dagbladet anmeldt plata, må si jeg er imponert over hvor "imponert" Torgrim Øyre er over nyplata! Men herregud, hver sin smak ekke det. Men føler på en måte at han ikke heeelt veit hvordan man anmelder en plate?! Er det bare meg som syns det eller?

 

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/09/13/...ments_container

 

Er hvertfall ikke mange som deler hans synspunkter i kommentarene under anmeldelsen... :!:

 

Nei, det der var en heller dårlig anmeldelse! Dagbladet kan hoppe i havet!

Lenke til kommentar

Har hørt igjennom alt til og med Judas Kiss.

 

Det plata mangler er et refreng som setter seg i hjernebarken.

 

Ellers er gitarene HEFTIGE! Mange beinharde riff som får håret til å fly.

 

Liker The End of the Line veldig godt når den tar av, og alt har holdt høy kvalitet fram til nå. Hadde de bare hatt refrengene som man husker for alltid, sånn som Seek & Destroy of Master of Puppets, for eksempel.

Introen på That Was Just Your Life er ekstremt bra! Åpner plata på en fantastisk måte.

 

Unforgiven III var litt tam for min del. For all del, vakkert, og soloen løfter sangen, men det tar alt for lang tid før rockefoten begynner å gå. Den kunne vært litt kortere.

 

Holder seg mellom en svak og en solid 9, avhenger av hvordan det går med Suicide & Redemption.

 

En av de beste skivene hittil i år, det er klart.

Lenke til kommentar
Har hørt igjennom alt til og med Judas Kiss.

 

Det plata mangler er et refreng som setter seg i hjernebarken.

 

Ellers er gitarene HEFTIGE! Mange beinharde riff som får håret til å fly.

 

Liker The End of the Line veldig godt når den tar av, og alt har holdt høy kvalitet fram til nå. Hadde de bare hatt refrengene som man husker for alltid, sånn som Seek & Destroy of Master of Puppets, for eksempel.

Introen på That Was Just Your Life er ekstremt bra! Åpner plata på en fantastisk måte.

 

Unforgiven III var litt tam for min del. For all del, vakkert, og soloen løfter sangen, men det tar alt for lang tid før rockefoten begynner å gå. Den kunne vært litt kortere.

 

Holder seg mellom en svak og en solid 9, avhenger av hvordan det går med Suicide & Redemption.

 

En av de beste skivene hittil i år, det er klart.

Enig i at The Unforgiven III var litt skuff.

Men All Nightmare Long har et helt syns diggbart refreng!

Klarer ikke å slutte å nynne på det!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...